Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

«Steinkorskomitéen». Fra venstre: Johan I. Østbø, Lars Lunde, Håkon Haus (formann), Sigvald Austbø,
Per Dyrseth og Arne Almås.
Også Stavanger Aftenblad hadde en artikkel
om korset i 1908 hvor det ble antydet at et par
år etter året 1838 ble det «omstyrtet, og i faldet
blev det knekket lige under armene».
– Hva med lokale «autoriteter»? spør vi
– Jo, det var noen av dem også som var
interessert i dette. I 1937 hadde daværende
museumsdirektør Jan Petersen vært på Husebø
for å ordne med sammensetningen av en
bautastein som var delt i to og der hadde han
sammen med to andre funnet fram til nedre
del av et gammelt steinkors. Det ble da lovet
at «der skulle bli sett efter også den øvre del».
Det står ingenting om når eller hvem noen
skulle «se etter den». Men i 1973 skriver også
biskop Fridtjof Birkeli, som mente at det var
inngangshellen til låven på Husebø som ikke
hadde noe med det savnede steinkorset å gjøre.
Han mente at det etter all sannsynlighet var
en gammel gravhelle. Denne hellen ble lagt
opp ved siden av låvebrua på gården, forteller
Østbø. Vi undersøkte steinen videre og det viste
seg at det virkelig var nedre del av steinkorset.
Men hvor var den øverste delen?
Så viser det seg altså, etter grundige under søkelser
i låven, at historielaget var nærmere løsningen
enn de selv hadde håpet på. Arkeologene hadde
nok engang fastslått at den store hella, var en
del av korset. – Og dette ga oss fornyet mot og
optimisme til å fortsette arbeidet. Det fantes to
alternativer, forteller Østbø. – Inne i høyrommet
i loven og ute i bakken rundt låven . Golvet i
11