FORORD

More documents

Recommendations

Info

for å oppnå samme dekning. I tillegg må kjernenettet oppdateres gradvis for å kunne håndtere høyere belastning. Kjernenettet er delt opp i et linjesvitsjet og et pakkesvitsjet domene. Den linjesvitsjede trafikken baseres på den opprinnelige GSM nettstrukturen og går mellom RNC i aksessnettet og MSC/VLR. Etter hvert har GSM kjernenettet blitt utvidet med tanke på GPRS og det er denne påbygningen som tar seg av pakkesvitsjingen. Denne går mellom RNC i aksessnettet og SGSN og GGSN i kjernenettet. Trafikken i kjernenettet er basert på ATM (asynchronous transfer mode) der AAL2 tar seg av linjesvitsjing og AAL5 håndterer den pakkesvitsjede trafikken. For en nærmere beskrivelse av ATM og de tilhørende AAL refereres det til [31] . Arkitekturen i UMTS kan bli gjenstand for mindre endringer og tilpasninger ved eventuell innføring av nye tjenester og funksjonalitet. 3.8.1.2 Radioaksessnettet For UMTS er det utviklet et nytt radioaksessnett UTRAN (UMTS Terrestrial Radio Access Network). Dette baserer seg på WCDMA teknologien. WCDMA - Wideband code division multiple access I WCDMA blir ikke den enkelte bruker tildelt en gitt reservert datamengde men har full tilgang til all tilgjengelig båndbredde og tilgang til transmisjonsmediet hele tiden. Oppnådd kapasitet er dermed avhengig av hvor mye kapasitet som til enhver tid er ledig i nettet. Dette gir en mer fleksibel, dynamisk og effektiv utnyttelse av nettet enn dagens TDMA teknologi. For å skille de ulike kanalene fra hverandre brukes det en spredekode som: • ”Sprer” et nyttesignal med liten båndbredde til et signal med større båndbredde. • Oppnå mindre konsentrasjon av effekt. For mer detaljert informasjon om WCDMA teknologien anbefales [32]. UTRAN grensesnittets viktigste funksjoner kan videre oppsummeres opp slik [33]: • Tilgangskontroll for brukerutstyr og nye radioforbindelser. • Systemstyring ved trafikk nær metning og ved overbelastningsfunksjoner. • Kringkasting av systeminformasjon. • Tildeling av midlertidige kjennetegn, som brukes i stedet for de permanent tildelte ID-nr. • Kryptering og dekryptering. • Kartlegging av radiotransmisjonsforhold, synkronisering og dopplerforskyvning. • Beslutninger og gjennomføring av handover. AMK og multimedia 38
3.8.2 Kapasitet Økt overføringskapasitet er hovedmotivasjonen bak innføring av 3G mobiltelefoni. Praktisk datarate varierer etter geografisk avstand til basestasjon og antall brukere i den aktuelle cellen. En oversikt over teoretisk makimale datarater ved de respektive cellestørrelser og terminalens bevegelseshastighet er med utgangspunkt i [34] gitt i figur 20. Celletype Overføringshastighet Bevegelseshastighet Celleradius Global 16 Kbps 500 km/t ”global” Rural outdoor 144 Kbps 150 km/t 4 km Suburban outdoor 384 Kbps 100 km/t 0,5 km Indoor 2 Mbps 3 km/t 0,1 km Figur 20 UMTS cellestørrelser med tilhørende teoretiske datarater (reformatert) Som en ser av tabellen har en synkende hastighet ved økende avstand til basestasjon. Den største avstanden mellom basestasjonene vil en finne ute i distriktene. I akuttmedisinsk sammenheng vil det grunnleggende behovet for kommunikasjon alltid være til stede uansett hvor skadestedet er men i sentrale strøk vil tiden det tar å få pasienten inn til sykehus være liten. I distriktene derimot vil transporttiden være mye lenger og det er nettopp da mange av de medisinske multimedietjenestene er mest nødvendige, da de kan bidra til at prehospital behandling kan komme i gang på et tidligere tidspunkt. Eksempler på dette kan være en interaktiv spesialistkonsultasjon for diverse prosedyrer der tid er en viktig faktor. I distriktene kan en til gjengjeld anta i de fleste tilfeller at det er noe mindre kamp om eksisterende nettverkskapasitet. Realistiske teoretiske tall for datarater i de fleste praktiske tilfeller kan dermed anslås til å bli ca 384 Kbps i byer og tettbygde strøk og 144 Kbps i de fleste andre områder. Slik situasjonen er i dag er ligger det også begrensninger til 384 Kbps i UMTS brukerterminalene som utviklingsmessig fortsatt er i en tidlig fase, men en stadig terminalutvikling gjør at dette ikke vil være noen hindring. Med bakgrunn i krav til forsinkelse, variasjon i forsinkelse (jitter) og toleranse med tanke på transmisjonsfeil er det definert fire ulike trafikklasser for UMTS nettverkstjenester. AMK og multimedia 39
Page 1 and 2: FORORD Arbeidet med denne oppgaven
Page 3 and 4: 4.2.4 Forberedelse av personell fø
Page 5 and 6: FORKORTELSER 3G ………………
Page 7 and 8: SAMMENDRAG Sikre effektive og bruke
Page 9 and 10: 1.2 Definisjoner I det følgende av
Page 11 and 12: 1.4 Avgrensninger Oppgavens fokus e
Page 13 and 14: I figur 1 og figur 2 begge fra [3]
Page 15 and 16: Figur 3 Digitale kart over Osloomr
Page 17 and 18: I tillegg til radio benyttes også
Page 19 and 20: 2.2 Den akuttmedisinske redningskje
Page 21 and 22: 2.2.2 Primærhelsetjenesten rykker
Page 23 and 24: Et annet viktig krav er sikker kryp
Page 25 and 26: dekker flest av basiskravene som st
Page 27 and 28: løpet av 2004, men det er da vikti
Page 29 and 30: Figur 11 Tjenesteutvikling Som en f
Page 31 and 32: Figur 12 IMS arkitekturen, viktigst
Page 33 and 34: 3.7.1 H.323 Signaling Protocol H.32
Page 35 and 36: Figur 16 Brukerregistrering i SIP S
Page 37: Systemer som implementeres i dag vi
Page 41 and 42: 3.9 IMT2000 3GPP2 - CDMA2000 CDMA20
Page 43 and 44: 3.9.2 CDMA2000 1xEV-DO (Data-Only)
Page 45 and 46: 3.10 Kapasitetsoversikt mobile tekn
Page 47 and 48: • AMIS • Digitalt kartverk med
Page 49 and 50: 4.2.3 Skadestedsoversikt I en tidli
Page 51 and 52: data om den enkelte pasient, dette
Page 53 and 54: 5. AKTUELLE TJENESTER OG FUNKSJONAL
Page 55 and 56: Figur 29 OMA PoC arkitektur Ytelsen
Page 57 and 58: Figur 30 Digitalt foto tatt med mob
Page 59 and 60: Figur 32: MMS arkitektur elementer
Page 61 and 62: LCS klienten vil være en server ei
Page 63 and 64: for fri sikt til GPS satellitter. P
Page 65 and 66: 5.2 Ressursreservering og prioriter
Page 67 and 68: diskusjonen om hvem som skal kunne
Page 69 and 70: En lege som skal vurdere EKG bilden
Page 71 and 72: 6. Tekniske og kvalitative krav For
Page 73 and 74: klare seg med en total datamengde p
Page 75 and 76: 7.1 Løsningsalternativer valg av i
Page 77 and 78: nødnett i blant annet Storbritanni
Page 79 and 80: Ambulanse Andre nødetater Lyd Teks
Page 81 and 82: Figur 44 UMTS protokollstakk user p
Page 83 and 84: Et litt mer praktisk eksempel på n
Page 85 and 86: 8 DISKUSJON I det følgende vil det
Page 87 and 88: REFERANSER 1 http://www.nodnett.dep
Page 89:
66 Telemedisin i TETRA - NST rappor
show all

FORORD

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?