FORORD

Et litt mer praktisk eksempel på noen av de aktører og den funksjonalitet som vil
være involvert i en typisk brukssituasjon vises i figur 48. For mer detaljert innformasjon
om disse henvises det til tidligere kapitler.
Figur 48 Praktisk scenario AMK situasjon
Ved et innkommende anrop kan en benytte seg av nettverksinitiert LCS funksjonalitet for
å bestemme innringers posisjon. Tilsvarende kan en holde oversikt over tilgjengelige
ressurser som ambulanser og personell. Denne informasjonen benyttes sammen med
digitale kart for navigering til åsted.
Innringer kan bidra i den forberedende fase med situasjonsstatus i form av tale, bilder og
video.
Ved ankomst på åstedet starter identifisering og registrering av pasienter. Her kan en
benytte et elektronisk pasientmerkingssystem (EPM) og dette kan koordineres opp mot
en elektronisk pasientjournal (EPJ) for sykehistorikk.
Intern kommunikasjon på åstedet og inn mot AMK sentral kan baseres på
multimediekompatible terminaler (UE). Da kan en ta utgangspunkt i en IM klient med
PoC funksjonalitet. En slik klient vil være et godt utgangspunkt for
gruppekommunikasjon og enkel administrasjon av brukergrupper. Videre vil den også
kunne fungere som en logg for viktige hendelser, slik at nyankommet personell lett kan
oppdatere seg i den spesifikke situasjonen.
Multimediekonferanser vil kunne settes opp vha den samme klienten og en kan da
benytte beskrevne protokoller som H.323, H324M og SIP. Dette gir mulighet for alt fra
enkel tekst og bildeoverføring til interaktive videokonferanser.
Når det gjelder signalering, flykontroll og multimediesesjoner kan en benytte seg
av standardiserte protokollsamlinger støttet av underliggende systemer.
IP basert trafikk gir også mulighet til å benytte en velkjente sikkerhets-, prioriterings- og
ressursreserveringsmekanismer. Samtaler kan for eksempel settes opp over sikre VPN
forbindelser.
AMK og multimedia 83