Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

• Akuttbehandling
En publikasjon fra 2003 fastslår at behovet for tannbehandling i narkose i Norge antagelig er mye
større enn tilbudet. En del fylkeskommuner har jobbet med å bedre tilbudet de senere år, men tilbudet
er antagelig fortsatt underdimensjonert (Raadal, 2003).
2. Hvordan er tilbudet om orale helsetjenester ved sykehus
i Norge i dag?
Det finnes i dag et tilbud om orale helsetjenester ved flere norske sykehus, men tilbudet er lite
organisert og strukturert.
Det foreligger lite informasjon om hva slags behandling som tilbys ved de forskjellige sykehusene.
Det er sterk indikasjon for at flere grupper ikke får et godt nok tilbud i dag, og at det er et behov for å
bygge ut tilbudet ved sykehusene både med ressurser og kompetanse. Det synes også å være et behov
for å lage en struktur for pasientforløp og samarbeid både med Tannhelsetjenesten og andre deler av
helsetjenesten.
2.1 Spørreundersøkelse til landets sykehus og fylkestannleger
På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Eeva Widstøm i 2007-2008 en spørreundersøkelse
rettet til landets fylkestannleger og landets sykehus for å kartlegge forekomst og behov for
tannhelsetjenester i sykehus. Dette resulterte i to rapporter:
1. Hvordan fungerer spesialisttannhelsetjenesten, sykehustannhelsetjenesten og det akutte
tannhelsetilbudet ut fra fylkestannlegens synspunkt (2008)
2. Behovet for tannhelsetjenester ved sykehus. Rapport fra spørreundersøkelse (2008)
Av 44 sykehus som svarte på henvendelse fra forfatterne hadde 13 ansatt tannlege eller
tannlegespesialist. I tillegg kjøpte fire av sykehusene tjenester fra privatpraktiserende tannleger. Flere
sykehus hadde imidlertid oppdrag for Den offentlige tannhelsetjenesten (Dot), spesielt i forbindelse
med tannbehandling i generell anestesi. I disse tilfellene kommer tannleger ansatt av Dot til aktuelle
sykehus og gjennomfører tannbehandling ved hjelp av anestesipersonell ansatt i sykehuset.
Elleve av 17 fylkestannleger mente tjenestetilbudet på sykehus var underdimensjonert, mens 4 mente
tilbudet var tilfredsstillende. Også mange av sykehusene (57 % av de som responderte) mente tilbudet
var for lite, og 22 sykehus mente det var behov for egne, spesialutdannede sykehustannleger. Tretten
sykehus svarte ikke på spørsmålet om dette eller mente de ikke kunne ta stilling, mens ni sykehus ikke
så behov for egne sykehustannleger. Det er også publisert en artikkel om denne undersøkelsen
(Widström et al, 2009) hvor det fastslås at det er problemer med organisering av de mest krevende
oralmedisinske og odontologiske tilbudet og mange pasienter med alvorlige tilstander sannsynligvis
ikke får det tannhelsetilbudet de trenger. Det fremkom også at det med unntak av et fåtall sykehus var
åpenbart at sykehusene ikke fungerte som en siste henvisningsinstans for pasienter det er vanskelig å
behandle andre steder. Det savnes hensiktsmessig organisasjon, personalressurser og finansiering for å
kunne inkludere orale helsetjenester til sykehusenes helsetilbud. Det finnes lite informasjon om hvor
den mest krevende tannbehandlingen tas hånd om i de ulike regioner.
2.2 Kjevekirurgi og oral kirurgi/oral medisin
Det odontologiske tilbudet som er best utbygget og integrert i norske sykehus i dag er kjevekirurgi og
oral kirurgi /oral medisin. Kjevekirurgi er en medisinsk spesialitet, men man må også ha
tannlegeutdannelse for å bli kjevekirurg. De arbeider med større kirurgi i ansikt og kjever. En
spesialist i oral kirurgi og oral medisin er tannlege med fem års videreutdanning. De arbeider med
dentoalveolær kirurgi, kjeveleddsproblematikk, utredning av slimhinnelidelser, smerter fra
kjeve/ansikt med mer. Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall antallet kjevekirurger og oral
8