Sluttrapport Bedre vurderingspraksis - Udir.no

Totalt budsjett for utprøvingen har vært på kr 10 millioner årlig. Alle skoleeiere har fått
en mindre sum i stimuleringsmidler per lærested. De fleste har benyttet disse til frikjøp
av lokal prosjektleder og lærere, reiser til samlinger og kompetansebygging. Direktoratet
har arrangert fem oppstartsamlinger, tre skoleeiersamlinger, to samlinger for
kompetansemiljøene, en erfaringsdelingssamling midtveis og en sluttsamling. I tillegg til
følgeevalueringen, er det gjennomført to kartlegginger i løpet av utprøvingen.
6.1 Modellene i utprøvingen
Skolene har prøvd ut fire ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse:
A: Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på høy og lav måloppnåelse
på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet
B: Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy
måloppnåelse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet
C: Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy og lav
måloppnåelse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet
D: Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag
knyttet til karakterskalaen. Kjennetegnene utvikles på årstrinn med
karakter og med utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene i
forskriften. Det skal utvikles kjennetegn felles for karakterene 6 og 5, felles
for karakterene 4 og 3 og for karakteren 2.
De ferdigstilte eksemplene på kjennetegn i modell B og C ble utarbeidet av
Utdanningsdirektoratet i samarbeid med faggrupper bestående av lærere og fagpersoner
fra universiteter og høyskoler.
På barnetrinnet prøvde noen skoler ut ferdigstilte eksempler på nasjonale kjennetegn
(modell B og C), mens andre utviklet kjennetegn selv (modell A). Bakgrunnen for dette
var å få erfaringer med hvordan skolene opplevde henholdsvis å bruke eksempler på
nasjonale kjennetegn som utgangspunkt for vurderingsarbeidet, og å utarbeide
kjennetegn uten nasjonale beskrivelser å støtte seg til.
Noen skoler prøvde ut kjennetegn på høy og lav måloppnåelse (C), mens andre prøvde
ut bare for høy måloppnåelse (B). Bakgrunnen for dette var å få erfaringer med hvordan
disse ulike modellene fungerte som utgangspunkt for vurderingsarbeidet. Det var også
en ambisjon å vurdere om modellen med kjennetegn kun på høy måloppnåelse kunne
bidra til å gi et tydelig signal om hva et høy ambisjonsnivå innebærer. I tillegg skulle det
vurderes om det er hensiktsmessig å lage beskrivelser på flere nivåer på barnetrinnet, i
og med at det ikke gis karakterer på disse trinnene.
I modell D (ungdomstrinn og videregående opplæring) skulle lærestedene utvikle
kjennetegn med utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene i karakterskalaen.
Dette fordi kjennetegnene på disse trinnene er knyttet til sluttvurdering ved at de
formuleres etter endt opplæring på 10. trinn og Vg1 og Vg2. Karakternivåene ble slått
sammen slik at beskrivelsene ikke skulle legge uhensiktsmessig detaljerte føringer for
sluttvurderingen. Det ble også tillagt vekt at vurderingsveiledningene til sentralt gitt
eksamen inneholder kjennetegn på måloppnåelse som er formulert felles for karakterene
6 og 5, 4 og 3 og alene for karakteren 2. Fordi karakternivå 1 definerer ikke bestått nivå
i videregående og ikke på ungdomstrinnet, og modell D var felles for ungdomstrinn og
videregående, skulle det ikke formuleres kjennetegn for karakteren 1.
6.2 Prinsipper for utforming av nasjonale kjennetegn på måloppnåelse
Prinsippene som lå til grunn for arbeidet med kjennetegn i utprøvingen var at
kjennetegnene skal utvikles/er utviklet:
med utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag (LK06)
11