Sluttrapport Bedre vurderingspraksis - Udir.no

Resultatene fra følgeevalueringen fra UiO viser at omtrent halvparten av lærerne i
utprøvingen svarer at de har hatt kontakt med et eksternt fagmiljø (kompetansemiljø)
som et ledd i skolens kompetanseutvikling i vurdering. Veiledningen har i første rekke
dreid seg om vurdering generelt og har i noe mindre grad vært rettet mot utvikling og
bruk av kjennetegn i praksis. Av de som har mottatt veiledning, svarer omtrent 2/3 av
lærerne at de er ”svært fornøyd”/”fornøyd” med tilbudet. Flere skoleeiere ga uttrykk for
at det har vært vanskelig å finne et fagmiljø som har tilstrekkelig kompetanse innen
vurdering, noe som stemmer godt med de signalene direktoratet fikk på
skoleeierbesøkene året før.
I skoleeierrapportene i mai 2009 fremgår det også at de skoleeierne som fikk en avtale
med UH/LU er stort sett fornøyd med samarbeidet og mener det var lærerikt. Noen
skoleeiere rapporterer i sine sluttrapporter at samarbeidet med UH/LU har spilt en
avgjørende rolle for lærernes faglige og pedagogiske utvikling i prosjektperioden.
Kompetansemiljøene på sin side sier i nettverksmøter at det har vært lærerikt å
samarbeide med skoleeiere og praktiserende lærere om vurdering. Flere
lærerutdanninger har etablert egne grupper som skal kvalifisere seg særskilt på
vurdering slik at det kan komme lærerstudentene til gode og slik at de står godt rustet til
å ta på seg oppdrag fra skoleeiere i fremtiden. Noen melder om at det kan synes som om
enkelte skoleeiere i utprøvingen ikke har tillit til vurderingskompetansen i UH/LU, og at
de derfor har vegret seg for å inngå samarbeidsavtaler. Samtidig melder de fleste UH/LU
om økt etterspørsel etter veiledning/opplegg for kompetanseutvikling i vurdering fra
skoleeiere utenfor utprøvingen. UH/LU melder at det bør vurderes nøye hvordan et slikt
samarbeid skal legges opp i en eventuell fremtidig satsing, det gjelder blant annet modell
for finansiering.
Skoleeierne/skolene og UH/LU valgte ulike modeller for samarbeid. Den modellen som
skolene synes å være mest fornøyd med innebar 3-5 samlinger/veiledning med hele
lærerkollegiet og forpliktende jobbing med egen praksis mellom samlingene. Dette ble
kombinert med tolkningsfellesskap og nettverk for erfaringsdeling og utveksling av ideer.
Erfaringene fra kompetansebyggingen i vurdering i utprøvingen korresponderer godt med
de rådene som gis til nasjonale myndigheter i kunnskapsoversikten ”Hvordan jobbe med
kompetanseheving i vurdering blant lærere?” som direktoratet har utarbeidet på
bakgrunn av internasjonal forskning. Der pekes det på at det må jobbes over tid, både
med praksis og holdninger hos lærerne. Lærerne må få prøve seg frem og prøve ut
direkte i eget klasserom. Lærerne trenger et sett med konkrete eksempler som de kan
prøve ut og som kan bidra til at de føler seg tryggere. Det er viktig å ta hensyn til deres
personlige erfaringer og preferanser og konteksten de opererer i. Tolkningsfellesskap og
læringsfellesskap pekes på som vesentlige faktorer for å utvikle en bedre
vurderingspraksis.
Representantene fra universiteter og høgskoler som inngikk samarbeid om
kompetansebygging med skoleeiere og skoler i utprøvingen, deltok i et eget nettverk
som utvekslet erfaringer og bygget kompetanse underveis. Kompetansemiljøene hadde
to selvstendige samlinger i tillegg til at de ble invitert til alle store samlinger i
utprøvingen. Nettverket ble koordinert av representanter fra NELVU.
Som del av arbeidet med oppdragsbrevet, gjennomførte NELVU-koordinatorene på
Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Vestfold en kartlegging av kompetansebygging i
vurdering i lærerutdanningen for direktoratet.
5 høyskoler og 3 universitet ble forespurt om å delta i kartleggingen, og det ble
gjennomført intervjuer med disse i perioden november 2008 til februar 2009. Oppdraget
var å kartlegge hva som foregår av kompetansebygging i vurdering i lærerutdanningene,
27