Sluttrapport Bedre vurderingspraksis - Udir.no

Læreplanverket angir målene for opplæringen, mens bestemmelsene i lov og forskrift
beskriver de prinsippene systemet bygger på og gir føringer for vurderingspraksisen i
grunnopplæringen. Forskriften fastslår at når det gjelder vurdering i fag, har vi et såkalt
målrelatert vurderingsprinsipp i norsk grunnopplæring. Det innebærer at forhold som går
utover de rent faglige, ikke skal ha betydning for vurderingsresultatet.
Manglene i dagens system for vurdering er blant annet beskrevet i St.meld. nr. 16
(2006–2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring som peker på at ”…i
norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene
og redusert deres faglige utviklingsmuligheter. (…) Vurdering, tilbakemelding og
målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter
departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Alle elever,
lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon om og vurdering av sin
læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klar forståelse av de
forventningene som stilles, og gis muligheter til å bli bevisst og utvikle sine egne
ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn”.
Påstandene i stortingsmeldingen viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen i
norsk grunnopplæring ikke er god nok med tanke på at vurdering skal være et verktøy
for læring og utvikling. Flere forskere har i sine studier pekt på at det ofte legges vekt på
andre forhold enn de rent faglige når norske elever vurderes i fag. 3 Det tyder på at det
er en utfordring å realisere en målrelatert vurdering i grunnopplæringen.
Et helhetlig system for vurdering handler derfor etter direktoratets oppfatning først og
fremst om at de sentrale prinsippene i forskriften realiseres i grunnopplæringen, blant
annet:
prinsippet om en målrelatert vurdering
prinsippet om at alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på
informasjon om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen
prinsippet om at vurdering er et redskap for læring og utvikling
prinsippet om at alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på å få
vite hva som er målene med opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen
av hans/hennes kompetanse
prinsippet om at tilbakemeldinger underveis skal oppleves motiverende og
læringsfremmende
prinsippet om at elever, læringer, lærekandidater og voksne skal delta aktivt i
eget lærings- og vurderingsarbeid
Prinsippet om en målrelatert vurderingspraksis handler om at elevene og lærlingene skal
få faglig relevante tilbakemeldinger som baseres på kompetansemålene i læreplanen, og
ikke på andre hensyn. 4 Rettferdig vurdering har flere dimensjoner; Det handler om at det
skal være mest mulig like krav for å oppnå ulike karakterer fra skole til skole. Videre skal
vurdering skje med utgangspunkt i det samme grunnlaget. Og ikke minst skal elever og
lærlinger få tilbakemeldinger i forhold til sine ulike læringsbehov, slik at hver elev og
lærling stimuleres til høyest mulig måloppnåelse ut fra sine forutsetninger. Slik er
vurdering et sentralt element for å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring.
Informasjon om hva elever og lærlinger mestrer i forhold til målene for opplæringen, gis
blant annet i forbindelse med sluttvurdering, dvs. standpunktvurdering, eksamen, fagog
svenneprøve og kompetanseprøve. Sluttvurdering skjer etter endt opplæring på 10.
trinn og etter endt opplæring i fag i videregående opplæring. All annen vurdering som
ellers skjer i opplæringen har til hensikt å fremme læring. Dette betyr at alle vurderinger
underveis, også informasjon fra prøver og kartlegginger, har til hensikt å tilrettelegge for
3 Se blant andre Haugstveit, Sjølie og Øygarden ”Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” (2006) og Dale
og Wærness ”Vurdering og læring i en elevaktiv skole” (2006)
4 Av hensyn til lesevennlighet benyttes begrepene elever og lærlinger heretter i rapporten. Begrepene omfatter
også lærekandidater og voksne deltakere.
5