Sluttrapport Bedre vurderingspraksis - Udir.no

Noen argumenterer imidlertid for at veiledende kjennetegn ikke vil sikre rettferdighet i
samme grad som bindende. Imidlertid vil direktoratet understreke at nasjonale
kjennetegn alene ikke kan sikre rettferdig vurdering. Minst like viktig for rettferdig
vurdering er at skolene utvikler en tolkningsfellesskap rundt vurdering, at lærere og
elever utvikler større bevissthet om vurderingsgrunnlaget og at vurdering baseres på
kompetansemålene i stedet for på andre forhold. Anbefalinger fra følgeevalueringen
underbygger dette argumentet, ved å vise til at en mer enhetlig vurderingskultur krever
utvikling av tolkningsfellesskap gjennom veiledning, praktisering og samarbeid på lokalt
nivå.
Dersom det innføres bindende nasjonale kjennetegn, dvs. som del av læreplanen som
forskrift, vil dette innebære at vurderingsgrunnlaget i forskriften må utvides til å omfatte
kjennetegn på måloppnåelse, i tillegg til kompetansemålene. Nasjonale kjennetegn som
har status som veiledende, vil ikke være en del av læreplanforskriften. Dermed vil dette
heller ikke medføre at grunnlaget for vurdering i fag, slik det er beskrevet i forskriften,
må endres.
Direktoratets erfaring fra implementeringen av LK06, som også understrekes i
følgeevalueringen, er at det er en utfordring å formidle hva et målrelatert
vurderingsprinsipp innebærer, spesielt på barnetrinnet. En konsekvens av å endre
vurderingsgrunnlaget, kan være at dette kan virke forvirrende. I tillegg er det en
utfordring å formidle forskjellen på mål og kjennetegn dersom begge er del av
vurderingsgrunnlaget. F.eks. vil det være uheldig dersom kjennetegnene forstås som en
prioritering av det viktigste innholdet i kompetansemålene.
I Sverige er betygskriteriene bindende. 18 Imidlertid utgjør kriteriene på laveste nivå der
en grense som gir juridisk grunnlag for rett til spesialundervisning. Kjennetegn på
måloppnåelse i Norge er derimot ikke knyttet til en slik minstekravsfunksjon, men skal
være en støtte i vurderingsarbeidet.
På grunnlag av utprøvingen vet vi ikke nok om hvordan nasjonale kjennetegn brukes i
praksis (jf. sluttrapport fra følgeevaluering). Nasjonale kjennetegn som evt. utformes i
fag som foreslås senere i rapporten, vil ikke være prøvd ut på forhånd. Direktoratets
vurdering er at nasjonale kjennetegn bør være veiledende, slik at de kan justeres ved
behov. På den måten kan vi tilby sektoren en støtte til kravet i forskriftens § 3-1, fjerde
ledd og samtidig støtte opp om videre læring og utvikling på alle nivåer i
utdanningssektoren i tiden fremover. 19
6.5.4 Modell for nasjonale kjennetegn
I utprøvingen er det prøvd ut modeller som inneholder kjennetegn for ulik måloppnåelse,
jf. oppdraget om å prøve ut modeller for å beskrive kvalitet på måloppnåelse. Forskning
og dokumentasjon fra andre land viser at det finnes alternative måter å gi støtte til å
vurdere måloppnåelse på.
En alternativ modell kan være å utvikle nivåuavhengige kriterier som beskriver
dimensjoner som skal vektlegges i vurderingen, i stedet for hva som kjennetegner
måloppnåelse på bestemte nivåer. Noen skoler i utprøvingen har gitt eksempler på
hvordan dette kan løses, f.eks. i norskfaget.
Et tredje alternativ er å utvikle generelle beskrivelser av hva som kjennetegner
progresjonen i et fag, det vil si hvordan elevens kompetanse utvikler seg langs ulike
18 I det nylig igangsatte læreplanarbeidet i Sverige er begrepet betygskriterier erstattet med ”kunnskapskrav”,
jf. ”Uppdrag at utarbeta nya kursplaner och kunskapskrav för grundskolan och motsvarande skolformer m.m.”,
U2009/312/S
19 Direktoratet har anbefalt overfor Kunnskapsdepartementet i brev av 8.5.2009 vedr. endringer i forskrift til
opplæringsloven at det skal være kjent og tilgjengelig for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er
målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse.
19