Retningslinjer_MS_IS_1905 - Helse Bergen

somhet for natalizumab. For ytterligere detaljer
vises det til Preparatomtale, Statens legemiddelverk
(http://www.legemiddelverket.no/).
7.2.1.5. Effekter
Registreringsstudiene for natalizumab har vist
en relativ reduksjon i attakkraten på i underkant
av 70% og redusert MR-sykdomsaktivitet med
omlag 90% avhengig av MR parameter, samt
redusert utvikling av permanent funksjonssvikt
på 40-50% (Polman 2006).
7.2.1.6. Interaksjoner
Natalizumab skal ikke gis samtidig med andre
immunmodulerende eller immunosuppressive
midler, inkludert interferon beta og glatirameracetat.
For ytterligere detaljer vises det til Preparatomtale,
Statens legemiddelverk (http://www.
legemiddelverket.no/).
7.2.1.7. Bivirkninger
Behandlingen tolereres vanligvis godt og det er
minimalt med bivirkninger. Noen pasienter rapporterer
tørre slimhinner og hodepine. Det er
rapportert om allergisk utslett og risiko for anafylaktoide
reaksjoner, spesielt ved 2.-3. infusjon,
men sjelden etter lengre tids (ett år) behandling.
Det er økt risiko for utvikling av opportunistiske
infeksjoner og særlig progressiv mulitifokal leukoencephalopati
(PML) (Clifford 2010). Pasienter
skal informeres grundig om symptomer og tegn
på slike infeksjoner før oppstart av behandling.
Risiko øker med varighet av behandling, og
anslås til om lag 0,15% ved 24-36 måneders
behandling (se European Medicines Agency
(EMA); http://www.ema.europa.eu/humandocs/
PDFs/EPAR/tysabri/Tysabri_A20-29_Q&A.pdf ).
Kontinuerlig overvåkning med tanke på PMLutvikling
skal gjennomføres etter anbefalt prosedyre
(Figur 7.2 – 7.4) (Kappos 2007).
For ytterligere detaljer vises det til Preparatomtale,
Statens legemiddelverk (http://www.
legemiddelverket.no/).
7.2.1.8. Nøytraliserende antistoffer
Natalizumab kan indusere immunrespons mot
selve preparatet med produksjon av nøytraliserende
antistoffer (NAb) som kan hemme
effekten av behandlingen. Pasienter som danner
antistoffer (6%; Polman 2006, Calabresi 2007)
vil vanligvis gjøre dette innen 12 måned ers
behandling. Ved NAb dannelse ses også hyppigere
allergiske bivirkninger av behandlingen.
Det anbefales screening av NAb etter 6 og 12
måneders behandling og ved tegn til terapisvikt
eller allergiske bivirkninger. Blodprøver for
testing av NAb sendes til Nevro-Revma-Lab.,
Haukeland Universitetssykehus (http://www.
helse-bergen.no/omoss/avdelinger/ms/Sider/
analyse-for-nab.aspx).
Ved positiv prøve skal denne bekreftes ved ny
analyse etter 2 - 3 måneder. Ved klar terapisvikt
og bivirkninger skal behandling seponeres
umiddelbart og særlig ved bekreftet positiv
prøve. Dersom vedvarende positiv prøve ved ny
analyse skal behandlingen avsluttes.
7.2.1.9. Screening for JC-virus
PML er forårsaket av JC-virus (JCV). Primærinfeksjonen
med JCV er vanligvis asymptomatisk i
barnealder, og man antar at 50-60% av en typisk
MS populasjon er JCV positiv som tegn på tidligere
gjennomgått infeksjon. Hos pasienter som
har fått PML under natalizumab-behandling, hvor
blodprøver fra tiden før PML-utvikling var tilgjengelig
for analyser, har vist at alle (100%) var JCV
positiv før sykdomsutvikling. Også alle PML tilfellene
som ellers er testet (etter PML-utvikling) har
vært JCV positiv (Gorelik 2010).
Testing av JCV status (Gorelik 2010) er nå
tilgjengelig i Norge, og dette kan bidra til risikostratifisering
av pasienter som skal starte
behandling og pasienter som eventuelt er under
behandling. Foreløpig må det sendes prøver til
Unilabs (Danmark), men det planlegges å tilby
denne analysen ved Nevro-Revma-Lab.,
Haukeland Universitetssykehus (http://www.
helse-bergen.no/omoss/avdelinger/ms/Sider/
analyse-for-nab.aspx).
36
PML risiko-stratifisering
Risikoen for PML-utvikling påvirkes av JCV-status,
varighet av natalizumab-behandling og om pasienten
tidligere har mottatt immunsuppressiv
behandling.
Den generelle risikoen (uten stratifisering) for
utvikling av PML under natalizumab-behandling er