Her kan du lese hele saken i BT - KoRus Bergen

Bergens Tidende fredag 31. mai 2013
| sport
31
EKSPERTENE GIR RÅD OM:
Fysisk aktivitet Guri Brekke
Langrenn og kondisjon Kristen Skjeldal
Alpint og trening Andrine Flemmen
Ernæring
Mette Helvik Morken
Guri
Guri
berre livet
tilbodet ved LAR-huset i Indre Arna som fantastisk for dei som vil vidare i livet. I tet ligg miljøterapeut Jan Runar Trandal, etter han følgjer
Meiner andre kan læra av Arna-prosjektet
Det dei har fått til, kan tene
som eksempel for andre senter,
meiner ekspert.
– Eg trur overføringspotensialet
er stort. I Arna har dei vore
flinke både på idé og gjennomføring.
Det er fantastisk og så
langt eg veit, ganske eineståande,
det dei har fått til. Eg er stolt
over å ha fått sjansen til å jobbe
saman med dei.
Det seier Monika Kvalavåg,
spesialrådgjevar ved avdeling
for rusmedisin i Helse Bergen.
Ho har følgt prosjektet sidan
oppstarten for halvanna år
sidan. Ein gong i veka har ho
besøkt LAR Arna for å følge prosessen.
– Dei tilsette ved LAR Arna er
utruleg offensive og fagleg dyktige,
også i det medmenneskelege,
i evna til å sjå og høyre pasientane.
Dei er proaktive og gjer
eit stykke arbeid som eg håpar
lar seg dokumentere i form av
ein forskingsrapport, seier Kvalavåg.
Verknaden fysisk aktivitet har
for rusavhengige kjem tydeleg
fram i fleire forskingsrapportar.
Til dømes i ei doktorgradsavhandling
som vart utgitt av
Asgeir Mamen ved Universitetet
i Bergen i 2011. Der kom det
fram at narkomane kan klare å
gjennomføre trening over lang
tid dersom dei har ein partner,
og at utviklinga i fysisk form
samsvarar med nedgang i mentale
problem.
– Vi har dokumentert at fysisk
aktivitet er ein viktig strategi for
å koma seg ut av rus, og både
for å førebyggja og handtera
psykiske problem, sa helseminister
Jonas Gahr Støre tidlegare
i veka.
Kvalavåg meiner måten LAR
Arna gjer fysisk aktivitet tilgjengeleg
på, er beundringsverdig.
– Resultata dei har oppnådd,
er gode, betre enn mange andre
stader. Fysisk aktivitet som
metode er kjent. Men her skjer
det poliklinisk, det vil seie at
brukarane kan kome på dagtid
og nyte godt av tilbodet.
Dei opplever større meistringskjensle,
rusar seg mindre, og vi
oppnår det som er sjølve grunntanken
innanfor rusomsorg:
Rehabilitering til samfunnet,
seier Kvalavåg.
Ho peikar på at medisinering
berre utgjer 5–10 prosent av rusbehandlinga.
Trening hjelper
mot rusproblemer
– Kan fysisk aktivitet behandle rusmisbruk eller
rusavhengighet?
– Det finnes noe dokumentasjon på at strukturert fysisk aktivitet
kan anbefales for å dempe ubehag ved abstinenser. Det er
imidlertid flere studier som viser at tilbakefallsfrekvensen er
lavere hos personer som deltar i regelmessig fysisk trening.
Fysisk aktivitet er et viktig supplement til annen behandling.
– Hvorfor er det viktig å ha fysisk trening med i
behandlingen?
– Personer med ruslidelser har en betydelig overhyppighet
av angst og depresjonslidelser. Det er mulig at fysisk aktivitet
dels kan ha en beroligende og angstdempende effekt som
tilsvarer den rusfremkallende, dels kan trening
Fysisk
aktivitet kan
ha en positiv
effekt på
angst
være en aktivitet som kan erstatte noe av
tomrommet etter rusmidler.
– Hvilken effekt har fysisk aktivitet på
angst?
– Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt
på angst ved at man lærer å fortolke de
kroppslige angstsymptomene som mindre
skremmende. Trening kan muligens også
fungere som en distraksjon, d.v.s. at virkningen
skjer ved at man ved aktivitet får tankene
vekk fra angst og bekymringer. Det finnes også en hypotese
om at fysisk aktivitet fører til økt utskilling av betaendorfiner
som kan ha en beroligende effekt.
– Hvilke effekt har fysisk aktivitet på depresjoner?
– Effektene av fysisk aktivitet godt dokumentert ved milde til
moderate depresjoner. Noen studier viser at fysisk aktivitet
kan medføre like stor reduksjon i depressive symptomer
som etablerte behandlingsmetoder, slik som antidepressive
medikamenter. Ved depresjon er atferden preget av passivitet,
tilbaketrukkethet og isolasjon. Fysisk aktivitet innebærer
endring av atferd og har vist seg å fremme positive tanker,
øke troen på å takle egne problemer, gi økt selvtillit og evne
til selvkontroll.
– Hvilke psykologiske virkninger kan man oppnå av å være
fysisk aktiv?
– Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet er
livsutfoldelse og glede, økt velvære etter aktivitet, overskudd
og energi, bedre søvnkvalitet, mindre stress-symptomer, økt
optimisme og mer pågangsmot, bedre selvfølelse og forhold
til egen kropp.
– Andre forhold som kan være viktige i denne
sammenhengen?
– Det kan være viktig å etablere et sosialt nettverk utenfor
deres vanlige miljø. Organisert trening sammen med andre
kan være en inngangsport til å komme lettere i kontakt med
nye mennesker.
UKENSSPREKING
navn: Janeke Vatne (66)
yrke: Pensjonist, fremdeles aktiv i Human-Etisk forbund
– Er du sprek?
– Ja, gitt alderen så føler jeg meg rimelig
sprek.
– Hvilke aktiviteter bedriver du?
– Jeg trener fast tre ganger i uken sammen med tidligere
arbeidskamerater i Bergen kommune i Sentralbadet. Da
går jeg i hvert fall to dager på aerobic og en dag på pilates.
Idrettslaget arrangerer òg trappeløpet, hvor vi løper fra første
til fjortende etasje. Det har jeg gjort mange ganger. Så er
jeg flittig turgåer. Jeg har gått 7-fjellsturen og 4-fjellsturen ti
ganger hver. I år kom jeg ikke så langt, men jeg går rett som
det er opp Stoltzen. Det er en god økt. I tillegg sykler jeg en
del. Jeg gjør blant annet innkjøp i nærbutikk med sykkel.
– Hva liker du best?
– Aerobic. Da får jeg god aktivitet på kort tid. Hvis du har
mange gjøremål, er en time med aerobic effektiv trening
med god musikk. Å trene i en gymsal sammen med mange
jeg kjenner, er givende.
– Hvorfor er du i aktivitet?
– Jeg har trent siden jeg var ung og har alltid hatt stor glede
av det. Jeg hadde en periode jeg var litt nedkjørt og da gikk
jeg for første gang 7-fjellsturen. Deretter ble det ti strake. Det
ga meg en psykisk positivitet som jeg er evig takknemlig for. I
tillegg gir trening meg et fysisk gode.