Problemløsing - Abelkonkurransen
Problemløsing - Abelkonkurransen
Problemløsing - Abelkonkurransen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
p n modulo q. Siden p og q er relativt primiske er eneste mulighet for å få p n ≡ 0 mod q<br />
at p = 0, men da blir x = 0 som ikke gir noe nullpunkt.<br />
28. Vi kan anta at g og h har heltallige koeffisienter og at høyeste grads koeffisient<br />
er 1 for begge. Vi kan videre anta at g har grad mindre eller lik graden til h. Siden<br />
g(a i )h(a i ) = f(a i ) = 1 må g(a i ) = ±1 dette gir at g(x) 2 − 1 må være lik null for x = a i .<br />
Siden vi da får at graden til g(x) 2 − 1 blir mindre eller lik graden til f(x) − 1 og har<br />
samme n nullpunkter som f — a i — må f(x) − 1 = g(x) 2 − 1. Hvis vi ordner a i ’ene slik<br />
at g(a i ) = 1 for i = 1, . . . , m = n/2 og g(a i ) = −1 for i = m + 1, . . . , n = 2n, så vil vi<br />
få g(x) − 1 = ∏ m<br />
i=1 (x − a i) og g(x) + 1 = ∏ 2m<br />
i=m+1 (x − a i). Dersom i ≤ m < j må vi ha<br />
|a i − a j | = 1 eller 2, ellers får vi ikke g(a j ) − 1 = ∏ m<br />
k=1 (a j − a k ) = −2. Når n > 5 (siden<br />
m ≥ 3 må faktisk n ≥ 6) kan vi ikke finne a 1 , . . . , a 2m slik at |a i − a j | ≤ 2 for i ≤ m < j.<br />
29. La<br />
p(x) =<br />
70∏<br />
i=1<br />
(x − i) ·<br />
( 70 ∑<br />
i=1<br />
)<br />
i<br />
x − i − 5 .<br />
4<br />
Da blir p(x) et polynom. Ved x = i vil funksjonen 1/(x − i) være uendelig: positiv på<br />
oversiden og negativ på nedsiden. Det vil da finnes ett punkt mellom i og i + 1 der<br />
vi har likhet i ligningen og hvor derfor p(x) = 0. Lengden av dette intervallet hvor<br />
ulikheten holder er da x − i. For hver verdi av i får vi et slikt lite interval av lengde<br />
x i − i der x i er nullpunktet. Vi har da at p(x) = A ∏ 70<br />
i=1 (x − x i) = A(x 70 + a 1 x 69 + · · · )<br />
der a 1 = − ∑ 70<br />
i=1 x i. Vi får at A = −5/4 og at a 1 = 4473. Den totale lengden blir da<br />
a 1 − sum 70<br />
i=1 i = 1988.<br />
30. Dersom vi setter p(x) = ∏ N<br />
i=0 (x − x i) får vi at<br />
p ′′ (x) = 2<br />
∑<br />
0≤i,j≤N<br />
i≠j<br />
∏<br />
0≤k≤N<br />
k≠i,j<br />
(x − x k ).<br />
Dette fører til at<br />
2 ∏ 0≤i≤N<br />
i≠j<br />
p ′′ (x j )<br />
(x j − x i ) = ∑<br />
0≤i≤N<br />
i≠j<br />
1<br />
x j − x i<br />
hvilket er lik null for j = 1, 2, . . . , N − 1 og dermed p ′′ (x j ) = 0. Dette gir p ′′ (x) =<br />
k ∏ j=1,2,...,N−1 (x−x j) der k er en konstant. Dermed blir k·p(x) = p ′′ (x)·x·(x−1). Dette<br />
bestemmer p(x) entydig: skriv ut p(x) = ∑ a i x i og bruk at p ′′ (x) = ∑ a i i(i − 1)x i−2 .<br />
Vi har at dersom x i gir en løsning vil også y i = 1 − x N−i gi en løsning. Men siden p er<br />
entydig bestemt må da x i = y i , hvilket gir x i + x N−i = 1.<br />
31. Siden 2 n + 1 er odde kan ikke n være et partall. Hvis p er en primfaktor i n så<br />
har vi at 2 p ≡ −1 mod p hvis og bare hvis 2 n ≡ −1 mod p fordi n/p er odde og derfor<br />
(−1) n/p = −1. Hvis n 2 | 2 n +1, så må også p | 2 n +1. Fermats teorem sier at 2 p ≡ 2 mod p<br />
og derfor blir 2 n + 1 ≡ 3 mod p. Eneste mulighet for at 2 n + 1 ≡ 0 mod p er derfor hvis<br />
p = 3. Vi må derfor sjekke n = 3 m .<br />
36