Gimle skole til topps! Brannvesenet 100 år Allsidig ... - Byline

20
Abdiraman går i første klasse på Os skole. Han synes det er kjempespennende å være med på juleforberedelsene på skolen. Her legger han siste hånd på en tegning
av juletre og julenisse.
Juleforberedelser for alle
Vi husker det alle sammen, enten vi er store
eller små; juleforberedelsene på skolen. Ukene
før jul går i stor utstrekning med til å forberede
seg på julehøytideligheten. Da lager ungene
julekurver, tegner juletre og julenisse. Og de
synger julesanger. Noen har også julekalender
i klasserommet. Etnisk bakgrunn spiller ingen
verdens rolle her på Os skole.
Tekst og foto: Øyvind Ottersen
Halden i dag er ikke som Halden
for noen tiår siden. I dag har vi et
flerkulturelt samfunn, og med en
dose norske fordommer i bakhodet
antar vi at det kan by på noen
utfordringer. I det minste når det
kommer til juletradisjoner. Men om
noen skulle tro at tradisjonelle juleforberedelser
skaper problemer på
Os skole, se da tar de feil.
– Vi gjør stort sett det vi alltid
har gjort. Men juleforberedelsene
har nok i våre dager mer preg av
kultur enn religion. Opplæringsloven
ble endret i 2008, og da ble
den kristne formålsparagrafen tatt
bort. Det er ikke noe kontroversielt
forbundet med å dyppe lys, tegne
juletre og julenisse. Eller å spise
julegrøt og åpne adventskalender.
Men kirkebesøk og gudstjeneste,
det er frivillig å være med på, sier
assisterende rektor Marit Louka på
Os skole.
– Vi lager ikke julekrybbe selv,
men i noen klasserom setter vi den
opp. Jeg har ikke fått noen negative
tilbakemeldinger på det, sier hun.
– Er det blitt slik at vi gir slipp
på noen av våre gamle tradisjoner
for å tilpasse oss en ny flerkulturell
hverdag?
– Nei, jeg føler det ikke slik. Julefeiringen
er litt annerledes nå enn
før. Det er religionsfrihet, og det er
irrelevant hva folk tror. Men jul er
en del av vår kultur, og våre utenlandske
familier og elever er glade
for å lære om tradisjonene i Norge.
Jeg vet om flere familier som pynter
til jul, gir hverandre presanger og
deltar i det aller meste av vår måte
å feire på. Selv om de praktiserer en
annen religion, sier Marit Louka.
Nesten fifty-fifty
Os skole har 270 elever. Av disse har
125 utenlandsk opprinnelse. Det
gir en prosent på nesten femti. De
fleste utenlandske elevene kommer
fra ikke-kristne land, eller fra katolske
land.
– Med en slik representasjon av
ikke-kristne elever skulle man kanskje
tro at dere har noen utfordringer
her på Os skole?
– Utfordringer har alle, men ingen
negative knyttet til julen, slik
spørsmålsstillingen kanskje kan antyde,
sier May Lisbeth Ringsell, koordinator
for minoritetsspråklige
elever ved skolen.
– Det er mange grunner til at
juleforberedelsene hos oss bare er
hyggelige og ikke noe problem.
Marit har forklart noe av det. Andre
årsaker er at vi fra skolens side
velger ganske nøytrale aktiviteter.
Dessuten er flere av foreldrene til
de utenlandske elevene med i FAU.
Det er det svært glade for, og vi får
god kontakt. Foreldrene er fornøyde
med den informasjonen de
får. Og barna er på mange måter
«fargeblinde». Verken de norske
eller de utenlandske barna er opptatt
av hudfarge og nasjonalitet. For
dem er det venner og skolekamerater
alt sammen. Det er vi voksne
som har med oss noen små eller
store fordommer.
– Men juleevangelium, julenisse
og mye av det andre vi omgir oss
med forbindes med den kristne
julen. Den har for eksempel muslimer
lite til felles med?
– Ja, men det du nevner har vel så
mye med kultur å gjøre. Våre elever
har i disse dager juletradisjoner
rundt seg på alle kanter; i gatene, i