Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen

Liv Flesland og Jane Mounteney
stiftelsen bergensklinikkene
FØRE Var
RUSTRENDER I BERGEN 02/08 01/08
HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008
Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol
Bruken av kokain er stabilisert,
men tilgjengeligheten er fortsatt økende
Fortsatt svak økning i bruk av heroin
Stabile brukstrender for de fleste
andre rusmidler

Forord
Det er til dels stor oppmerksomhet knyttet til
utviklingen av rusmiddelbruken i det norske samfunnet.
Ikke minst skyldes det de store helsemessige
og sosiale konsekvensene endringer i rusmiddelbruken
får både på kort og lang sikt, i lokalsamfunn,
i regioner og nasjonalt. Det er derfor av stor betydning
å kunne få frem mest mulig sikre signaler for hvilken
utvikling som er på gang, for at dette fortest mulig
kan tas med i planlegging og nyttes som virkemiddel
for å hindre en uønsket utvikling. Samordning av
ulike tiltak, endret politikk, samt utvikling av tidlige
intervensjoner, forebygging og behandling, kan møte
tidlige varslede trender og sørge for at menneskelige
og økonomiske konsekvenser blir mindre enn
de ellers ville blitt.
Stiftelsen Bergensklinikkene er glad for at vi de siste
seks årene gjennom halvårlige Føre Var-rapporter har
kunnet vise frem trender for rusutviklingen i Bergensområdet.
Den foreliggende Føre Var-rapporten har fokus på
utviklingen av rustrender de siste seks månedene,
vår til høst 2008. Blant befolkningen som helhet, viser
rapporten en fortsatt økning både i tilgjengelighet
og bruk av alkohol. Kokain som har vært på fremmarsj,
viser fortsatt økt tilgjengelighet, mens bruken
denne perioden er registrert som stabil. I tillegg er det
fortsatt registrert en svak økning i bruk av heroin.
Både det faktum at kokain ser ut til å ha befestet seg
som et mye brukt rusmiddel lokalt, samt at heroinbruken
fortsatt øker, stiller oss overfor betydelige
utfordringer. Hvordan skal vi lokalt bruke slike funn
på en offensiv og god måte?
Inkludert i denne Føre Var-rapporten er resultatene
av Bergensklinikkenes Ungdomsundersøkelse 2008
om rusvaner blant ungdomsskoleelever i Bergen.
Her er det fortsatt mye positivt å melde, slik det
også var ved forrige undersøkelse i 2006. Ungdomsskoleelevers
rusmiddelbruk viser ingen dramatikk.
Debutalderen på alkohol er stabil, det er færre
ungdommer som drikker ofte og færre som har vært
tydelig beruset. Bruken av cannabis går tilbake og
relativt få oppgir å ha brukt narkotika. Det nye i 2008
er at antall skoler som deltar i undersøkelsen er doblet,
noe som gir et enda mer pålitelig datamateriale.
Denne rapporten er en av flere kunnskapskilder som
vi ønsker skal bli tatt i bruk av fagfolk, beslutningstakere
og andre interesserte som et grunnlagsdokument
for kvalitet på tiltak og innsatser. Vi håper at
rapporten vil skape debatt og engasjement, og takker
alle som har gitt bidrag og som vil bidra videre ved å
ta kunnskapen i bruk.
November 2008
Stiftelsen Bergensklinikkene
Erling Pedersen
Adm. direktør
1
føre var
02-2008

Innhold
Føre var – høst 2008 > 4
Hovedfunn – vår til høst 2008 > 6
Kommentar > 8
Russpesifikke funn > 9
Alkohol > 9
Hallusinogene rusmidler > 12
Cannabis > 12
LSD > 13
Fleinsopp > 13
Sentralstimulerende rusmidler > 14
Amfetamin > 14
Kokain > 15
Ecstasy > 16
Opioider > 17
Heroin > 17
Metadon > 18
Subutex > 19
Suboxone > 20
Temgesic > 20
Dolcontin > 20
Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21
Anabole steroider > 21
GHB > 22
Rohypnol > 23
Xanor > 23
Valium > 24
Konsekvenser av rusmiddelbruk > 25
Spesialfokus: Ungdom og rusmidler 2008 > 28
Spesialfokus: Unge med tilknytning til tunge rusmiljø i Bergen sentrum > 30
Appendiks 1 – Analysetabeller > 33
Appendiks 2 – Metodiske begrensninger – sekundærdata > 37
Appendiks 3 – Datakilder som brukes i Føre Var > 38
Litteratur > 40
3
føre var
02-2008

Føre Var – Høst 2008
4
Hva er Føre Var?
Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter
Rus, region Vest - Bergen, har siden våren 2002 drevet
Føre Var - et system for overvåkning av rustrender. Føre
Var har målsetting om å identifisere, overvåke og rapportere
om trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler
i Bergen. I denne utgaven ser vi tilbake på seks år med
rapportering (2002 – 2008), samt på tendenser de siste
seks måneder (april – september 2008), og beskriver
trender for rusmiddelbruk i Bergen gjennom disse årene
Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og
enkeltpersoner i Bergen. Dette gjør det mulig å innhente
lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn
av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter,
hovedrapport og resyme’, som distribueres til politikere,
fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interesserte
i eller jobber med rusproblematikk.
Hvorfor Føre Var?
Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen
ved ulike instanser og hos enkeltpersoner i
Bergen, men den er ofte «låst» og lite organisert. Føre Var
tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som
etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte
funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste
nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner
gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte
tiltak.
Framgangsmåte
Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative
rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av
rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er:
• 34 statistiske kilder som inkluderer salgstall for
alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og
statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg.
• 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms-
og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader.
• Spørreskjema fra nøkkelinformanter og kjentmenn.
Nøkkelinformanter og kjentmenn
Denne gangen har 32 anonyme nøkkelinformanter
bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap
om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene
består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er
tett på ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer,
studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene
rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver
sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i
året. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det generelle
samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. I tillegg
har 14 kjentmenn bidratt ved å besvare et spørreskjema.
Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere
eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune.
Dette er personer som observerer og har kjennskap til
rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever.
Spesialfokus
Den 12. utgaven av Føre Var inneholder to spesialfokus.
Det ene er en oppsummering av den siste ungdomsskoleundersøkelsen
i Bergen, Ungdom og rusmidler
2008, gjennomført av Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene. Det andre
spesialfokuset er et sammendrag av Utekontakten i
Bergen sin rapport om hurtigkartlegging (HKH) av unge
i alderen 16 til 22 år med omfattende rusmiddelbruk.
Manual – «Føre Var:
Kartlegging av rustrender»
I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var:
Kartlegging av rustrender», tilrettelagt for fagpersoner
som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale
rustrender. Kompetansesenter Rus, region Vest–Bergen,
tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon
om dette, kontakt jmou@bergensklinikkene.no.

Aktuelt om datakilder høsten 2008
For første gang har vi data på total alkoholomsetning ved
salgs og skjenkesteder i Bergen, registrert ved Kontor for
skjenkesaker, Bergen kommune. Ringnes AS er ikke kilde
i denne gangen.
5
føre var
02-2008
Bildet av rustrender i Bergen, presentert i denne rapporten,
baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor.
Nøkkelinformanter
Sekundærdata
Føre Var
Nov. 2008
Spesialfokus:
• Ungdomsundersøkelsen i Bergen
• HKH: Ung tung rus i Bergen
Media
Kjentmenn

Hovedfunn vår til høst 2008
6
Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol
Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende
Fortsatt svak økning i bruk av heroin
Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler
Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol
• Over en periode på seks år har Føre Var identifisert
en økende trend for alkohol i Bergen.
• Perioden vår til høst 2008 bekrefter bildet,
med økning i bruk og tilgjengelighet.
• Salget av alkohol har økt, når denne perioden sammenlignes
med tilsvarende periode for ett år siden.
• Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag,
men økning i beslaglagt mengde alkohol.
• Kjentmennene rapporterte en liten økning i tilgjengelighet,
mens nøkkelinformantene rapporterte gradvis
økning i bruk av alkohol.
• Alkohol var det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen
og i det generelle samfunn, og det nest
mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø.
• Alkohol ga flest helse- og/eller sosiale problemer og
aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske
problemer ble oftest rapportert.
• Hordaland politidistrikt registrerte 857 personer i
drukkenskapsarresten og 333 anmeldelser for kjøring
i påvirket tilstand, som er et stabilt antall sammenlignet
med halvåret før.
Bruken av kokain er stabilisert,
men tilgjengeligheten er fortsatt økende
• Fra 2004 har det vært en økende trend for kokain,
og den siste halvårsperioden bekrefter trenden med
fortsatt økning.
• Tolletaten og politiet hadde økning i beslag siste
halvår.
• Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet
av nøkkelinformantene fra utelivsarenaen.
• Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men
kokain ble også injisert og røykt.
• Prisen varierte fra 600-1200 kroner/gram.
• «Cola» og «coke» var de mest brukte slenguttrykkene.
• Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol, og ble
rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen.
• Nøkkelinformantene relaterte problemer som
aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain.
• Det var økning i omtale av kokain på nettsidene til
Bergensavisen og Bergens Tidende.
• RUStelefonen fikk flere spørsmål om alkohol i denne
perioden.
• Ungdomsundersøkelsen i Bergen 2008 viser nedgang
i alkoholbruk og stabil debutalder blant elever på åttende
og tiende klassetrinn.

7
føre var
02-2008
Fortsatt svak økning i bruk av heroin
Stabile brukstrender for de fleste andre
rusmidler
• Trenden for heroin var stabil fram til 2007,
men har det siste året vært økende.
• Vår til høst 2008 var det en svak økning i bruk av
heroin.
• Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag
av heroin og Bergen fengsel hadde økning i antall
urinprøver som var positive på opiater.
• Stiftelsen Bergensklinikkene hadde flere pasienter
som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet
før innleggelse.
• Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning
i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet.
• Heroin var det mest brukte rusmiddelet i gruppen
risiko-/etablert miljø, og ble oftest injisert.
• Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil
over tid, cirka 250 kroner.
• De mest brukte slenguttrykkene var «dop»
og «smekk».
• Heroin ble ofte kombinert med benzodiazepiner og
amfetamin.
• Psykiske vansker, dårlig sosial fungering og
kriminalitet ble knyttet til bruk av heroin.
• Bergensavisen, RUStelefonen og Norshroom hadde
økning i omtale og spørsmål om heroin.

kommentar
8 Mye av det som rapporteres i den 12. utgaven av
Føre Var, er en videreføring av tidligere identifiserte
trender. Det er gledelig at vi også denne gang kan
rapportere stabile brukstrender for mange av
rusmidlene som kartlegges, men utviklingen
er bekymringsfull for noen rusmidler.
Trenden for alkohol er fortsatt økende, og informantene
rapporterer denne gangen om økt tilgjengelighet –
på tross av sommerens reguleringer i skjenketidene.
Det er interessant å registrere informantenes ulike
forklarte konsekvenser av dette – at tidligere stenging
har ført til mindre konsum, men også at den nedkortete
skjenketiden gjør at det drikkes fortere og mer den
siste timen før kranene stenges. Viktig er det vel og
å se konsumet i sammenheng med en sjeldent varm
og solrik sommer, som sannsynligvis var med på å
prege byens uteservering. Godt er det da å registrere
at årets ungdomsundersøkelse viser en stabil debutalder,
og at det generelle bildet av rusvanene til ungdomsskoleelever
i Bergen er dempet alkoholbruk og
mindre problemer, enn ved tidligere undersøkelser.
Kokaintrenden er fortsatt økende. Interessant er det
denne gangen å registrere at det er tilgjengelighet
som har økt mest, mens bruken var mer stabil.
Noe av forklaringen kan ligge i signalene vi fikk fra
informanter sist, om en dalende interesse for kokain
i enkelte trendsettermiljøer. En annen forklaring
kan være at amfetamin brukes i stedet for kokain,
i miljøer som har mindre penger mellom hendene.
Våre informanter sier denne gangen at kokain
omsettes mer åpenlyst enn før og er blitt vanligere
å bruke.
i omgangskretsen. Heroin er et rusmiddel som gir
problemer i forhold til helse og sosialt liv, og ofte
brukes i kombinasjon med andre rusmidler, enten
for å forsterke rusen eller for å dempe abstinenssymptomer.
Perioden har ellers vært preget av medias fokus
på byens etablerte rusmiljø. Særlig forsommerens
oppslag om bystyrets planer om å flytte rusmiljøet
ut av Nygårdsparken skapte debatt på flere arenaer.
Byen beskrives å ha et stort og tungt rusmiljø.
Beskrivelsen av rusmiljøet er nyansert og tydeliggjort
i Utekontaktens kartlegging av ungdom med
omfattende rusmiddelbruk. Et klart funn her er
at målgruppen kjennetegnes ved en rask utvikling
mot et omfattende blandingsmisbruk.
Statistikken over hepatitt C-smittede viser en
økning, men pga nye rapporteringsrutiner kan ikke
den isolert gi svar på om det er flere nysmittede.
Interessant er det likevel å se dette tallet i lys av
økningen av sprøyteutstyr som er delt ut i perioden, og
at flere rusmidler enn før oftest inntas med sprøyte.
Sett i sammenheng, er det kanskje grunn til å bekymre
seg over smittesituasjonen i byen? Er det tid for en
ny forsterket innsats rettet mot informasjon,
vaksinering og behandling av hepatittsykdom
blant de injiserende brukerne?
Nye data fra Europa tyder på at bruken av heroin er
økende, og EU’s narkotikabyrå EMCDDA melder en
bekymring i forhold til den økende mengden som er
tilgjengelig på verdensmarkedet. Bruken av heroin
i Bergen ser ut til å ha økt noe det siste halvåret.
De fleste av nøkkelinformantene fra risikomiljø og
etablerte brukermiljø rapporterte at heroin ble brukt

RUSSPESIFIKKE FUNN
Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler
inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert
til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex® 1 , Suboxone®,
Temgesic® og Dolcontin®. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om
anabole steroider, Rohypnol®, Xanor®, Valium® og GHB.
9
føre var
02-2008
For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2008, samt mer
detaljer fra den siste halvårsperioden, som dekker tidsrommet 1. april til 30. september 2008.
Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halvårsperioden,
som var 1. oktober 2007 til 31. mars 2008. Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av
sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år (vår mot
vår og høst mot høst). Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for
andre tertial (mai–august 2008) sammenlignes i denne rapporten med data fra første tertial
(januar–april 2008).
Tabell 1: Alkohol /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert 2
Skår
Bruk + 19
Tilgjengelighet + 9
Interesse + 3
Aggregert differanse 3 + 31
alkohol
Over en periode på seks år, har Føre Var identifisert en økende trend
for tilgjengelighet og bruk av alkohol i Bergen (figur 1, under).
Perioden vår til høst 2008 bekrefter bildet av langtidstrenden – en
økende tendens i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Oppsummeringstabellen
(aggregert differanse) viser at det i denne perioden er bruk
av alkohol som øker mest, mens tilgjengelighet har en litt mindre
økning (tabell 1).
Figur 1: Alkohol /Langtidstrender okt. 2002 – sep. 2008
150
aggregert differanse
120
90
60
30
0
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
1 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med ® første gang de nevnes i rapporten.
2 Viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang
(se appendiks 1 side 33).
3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i tabell 28 i perioden april–september 08.

10
Alkohol ble brukt i omgangskretsen til 30 av totalt 32 nøkkelinformanter, og et
flertall oppga at alkohol var det rusmiddelet de brukte mest. Fordelt på de tre
hovedarenaene, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på
utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det nest mest brukte i
risikomiljø/etablert rusmiljø. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i
bruk (tabell 2) og ingen endring i tilgjengelighet på alkohol.
Tabell 2: ALKOHOL /nøkkelinformanter – brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning 2 0 0 2
Gradvis økning 2 3 5 10
Ingen endring 5 6 6 17
Gradvis nedgang 1 0 0 1
Ikke observert 0 1 1 2
Total 10 10 12 32
Når en ser spesifikt på de ulike alkoholsortene, ble det rapportert en økning i bruk
av øl og vin, ingen endring for cider, rusbrus og brennevin og gradvis nedgang for
hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol var det rusmiddelet
som ga mest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader,
overdose og økonomiske problemer ble beskrevet.
Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom.
Det var ingen endring i bruk, men gradvis økning i tilgjengelighet. Sortert
etter alkoholtype, rapporterte de ingen endring i bruk av øl, cider, vin, brennevin og
hjemmebrent, mens det var gradvis nedgang for rusbrus. Over halvparten av kjentmennene
hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av
rusmidler, og de fleste av dem var alkoholrelaterte. Fravær eller skulk ble hyppigst
beskrevet, mens utestengning fra eget miljø var nest hyppigst nevnte problem.
Når det gjelder rusmidler som ble brukt i kombinasjon med hverandre, rapporterte
halvparten av kjentmennene at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis. Det
var flere som kjente til kombinasjonsbruk denne gangen enn hva det var forrige
periode. Rusrelaterte funn på skolen var oftest tomme bokser/flasker.
Salget av alkohol har økt, når en sammenligner denne perioden med tilsvarende
periode for ett år siden. I tabell 3 vises totalsalget for de fire alkoholkildene på
halvårsbasis. Hansa Borg bryggerier ASA hadde en økning på åtte prosent i totalsalg
av alkoholholdige drikker. Ved å splitte salget opp i ulike varetyper, vises et
Tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall – oktober 2002 til september 2008
Salg
målt i liter
April –
sept 02
April
– sept 03
April
– sept 04
April
– sept 05
April
– sept 06
April
– sept 07
% økning
April alkoholsalg
– sept 08 siste år
Vinmonopolet 2 054 601 2 142 428 2 069 327 2 139 689 2 239 274 2 256 460 2 305 702 2 %
Vectura 72 657 72 732 79 259 93 017 80 717 77 528 93 592 24 %
Hansa Borg 5 837 751 5 799 967 4 854 811 4 992 151 5 546 225 5 762 001 6 210 833 8 %
Coop 1 115 276 1 239 992 1 963 738 1 105 379 1 047 448 966 702 1 065 200 10 %

mer nyansert bilde. Tre av fire alkoholsorter hadde økning, med henholdsvis syv
prosent for øl, 21 prosent for cider og 26 prosent for svakvin. Salget av rusbrus
var stabilt (+ 2 %), som var en endring fra den nedadgående tendensen en har
registrert de siste årene. Vinmonopolet i Bergen hadde ingen endring av totalsalget
i perioden. Spesifisert etter alkoholtype, var det økning i salg av øl og lettvin, stabilt
salg av svakvin og brennevin og nedgang i salg av sterkvin. Totalsalget til Vectura
økte med 24 prosent. Fordelt etter alkoholtype, økte salget av brennevin med
30 prosent, sterkvin økte med 25 prosent, svakvin økte med 15 prosent og alkoholsvake
varer økte med 79 prosent. Coop Hordaland hadde en økning i totalsalget
på ti prosent. Salget av rusbrus økte med 14 prosent, cider hadde en økning på
47 prosent og øl hadde en økning på syv prosent, sammenlignet med samme
periode for ett år siden.
11
føre var
02-2008
Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt
mengde alkohol. Det ble gjort noen få beslag av alkohol på personer med postadresse
i Bergen 4 , som ga økning i beslaglagt mengde. Bergen fengsel hadde ingen
endring i antall og mengde beslag, når andre tertial sammenlignes med første
tertial 2008, og det var ingen positive urinprøver på alkohol i den perioden.
Politiet i Bergen registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten det siste
halvåret. Det var et stabilt antall, sammenlignet med perioden oktober 2007 til
mars 2008. 333 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, som var en
økning på fem anmeldelser, sammenlignet med forrige periode.
Det var ingen endring i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene
som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse.
LMS 5 sin hjelpetelefon hadde ingen endring i antall spørsmål om alkohol, sammenlignet
med forrige halvår, mens RUStelefonen hadde en økning. Det var en nedgang
i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergens Tidende og ingen endring hos
Bergensavisen. I løpet av perioden hadde Bergens Tidende flere innlegg som
fokuserte på økt alkoholkonsum, eksempelvis med overskriftene: «Vi drikker mer»
(23.07.), «Flere vinflasker i bagasjen» (08.07.) og «Vi drakk 250.000 halvlitere i
helgen» (13.08.). Norshrooms nettforum hadde økning i omtale av alkohol.
4
Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i Bergen.
5
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk.

Hallusinogene rusmidler
(cannabis, LSD, fleinsopp)
12
Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk.
Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet, og kan framkalle
sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har
hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles
syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt
(www.fhi.no) og kommer dermed inn under denne gruppen.
De rapporterte trendene for cannabis har variert fra en seksmåneders periode til en annen,
men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning i bruk og tilgjengelighet. Langtidstrenden
for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt i Bergen, har vært relativt stabil.
Figur 2: hallusinogene rusmidler / langtidstrender
60
aggregert differanse
50
40
30
20
10
0
Fleinsopp
Cannabis
-10
-20
LSD
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
Tabell 4: cannabis /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk – 3
Tilgjengelighet – 9
Interesse + 5
Aggregert differanse – 7
Cannabis 6
Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men stabil tendens i bruk av cannabis
den siste halvårsperioden (tabell 4). Det var 29 nøkkelinformanter som kjente
til bruk av cannabis i denne perioden, og samlet rapporterte de ingen endring i
tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble nest mest brukt på
alle tre arenaer, og ga nest mest helse- og/eller sosiale problemer. Depresjon ble
oftest nevnt som problem i tilknytning til bruk av cannabis. Gateprisen på cannabis
har vært stabil gjennom flere perioder, cirka 100-150 kroner/gram. Vanligste
inntaksmåte var røyking. Informantene oppga mange slenguttrykk, og de mest
brukte var som sist: «G», «rev», «fjodde» og «bom». Nøkkelinformantene rapporterte
videre at cannabis -generelt omsettes og brukes mer synlig utenfor utesteder i
byen, og også denne gangen var det en endring mot flere yngre cannabisbrukere.
11 av 14 kjentmenn rapporterte at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i
Bergen, og var det nest mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. De rapporterte
6
Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det
aktive virkestoffet er THC (www.fhi.no).

ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet de siste seks månedene.
Av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av
cannabis, var fravær og skulk oftest nevnt. Om lag en tredjedel av kjentmennene
rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til røyking av cannabis på eller
rundt skoleområdet. Halvparten av kjentmennene rapporterte at cannabis ble
brukt i kombinasjon med alkohol.
13
føre var
02-2008
Data fra Kripos viste ingen endring i antall beslag og beslaglagt mengde cannabis i
denne perioden, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en liten nedgang i antall
og økning i beslaglagt mengde. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall, men
nedgang i mengde beslag. Andre tollregioner hadde økning i antall beslag, men
ingen endring i mengde. Bergen fengsel hadde nedgang i antall og mengde beslag,
og i antall urinprøver som var positive på THC.
Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikken viste økning i antall pasienter
som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse.
RUStelefonen og LMS hadde økning i antall spørsmål om cannabis. Bergens
Tidende hadde ingen endring og Bergensavisen hadde økning i omtale av cannabis.
Det var ingen endring i antall treff på nettsiden til Norshroom.
Tabell 7: LSD /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet + 4
Interesse + 1
LSD 7
For inneværende periode var det ingen endring i tilgjengelighet og bruk av LSD.
Kripos og Hordaland politidistrikt hadde som sist et par beslag av LSD, og økning
i mengde som ble beslaglagt. Under en tredjedel av nøkkelinformantene kjente
til bruk av LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Bergens
Tidende hadde nedgang, mens Bergensavisen hadde en liten økning i omtale av
LSD i perioden. Norshroom sin nettside hadde økning i antall treff på LSD.
Aggregert differanse + 5
Tabell 8: fleinsopp /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet – 8
Interesse + 2
Fleinsopp
Det var heller ikke i denne perioden noen endring i tilgjengelighet og bruk av
fleinsopp. Kripos rapporterte ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag.
Norshroom hadde økning i antall treff på nettsiden, mens Rustelefonen og avisene
i Bergen hadde lite omtale av fleinsopp. Nøkkelinformantene rapporterte ingen
endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp det siste halvåret.
Aggregert differanse – 6
7
LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.

14
Sentralstimulerende rusmidler
(amfetamin, kokain, ecstasy)
Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke
søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no).
I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy.
Fra 2004 har kokain derimot hatt en økende trend. Amfetamin hadde en økning fra 2004 til
2007, men har hatt en mer stabil trend det siste året. Tilgjengelighet og bruk av ecstasy hadde
en nedadgående trend i 2005 og 2006, men har igjen stabilisert seg de to siste årene.
Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / langtidstrender
100
Kokain
aggregert differanse
80
60
40
20
0
-20
Amfetamin
-40
-60
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
Ecstasy
høst
08
Tabell 7: amfetamin /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet – 1
Interesse + 6
Aggregert differanse + 5
Amfetamin
Det har vært en stabil trend for amfetamin det siste halvåret (tabell 7).
Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde et stabilt antall beslag av
amfetamin. Det var økning i mengde tollbeslag og nedgang i politibeslag lokalt.
Kripos 8 hadde derimot en svak økning i antall, men ingen endring i mengde beslag
av amfetamin. Bergen fengsel hadde nedgang i antall positive urinprøver. Det
var også nedgang i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga
amfetamin som mest brukte rusmiddel før innleggelse.
Det var circa to tredjedeler av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til
amfetamin, og de rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet.
Amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen generelle
samfunn, mens det var det fjerde mest brukte på utelivsarenaen og i gruppen
risiko-/etablert miljø. I den sistnevnte gruppen rapporterte alle informantene at
amfetamin var blitt brukt i omgangskretsen. Noen få av nøkkelinformantene
rapporterte at kvaliteten på amfetamin var blitt «dårligere» siste halvår. Injeksjon
var den vanligste inntaksmåten i det tunge miljøet, mens sniffing var vanligst blant
utelivsinformantene. Amfetamin tas også som tabletter, som var den tredje mest
brukte inntaksmåten. Prisen på amfetamin ble oppgitt til å være circa 200 kroner
8
Variasjonen hos politikildene kan være et resultat i etterslep av analyser hos Kripos av innsendt materiale fra Hordaland politidistrikt.

for en brukerdose (0,25 g) og 400-600 kroner for ett gram. «Speed», «fart» og
«joggesko» var de oftest rapporterte slenguttrykkene. Av helse-/sosiale problemer
som informantene relaterte til amfetaminbruk, ble angst og endret personlighet
oftest rapportert.
Det var noen få av kjentmennene som kjente til at amfetamin var blitt bruk blant
ungdomsskoleelever det siste halvåret, og de rapporterte en liten økning i bruk,
men ingen endring i tilgjengelighet.
15
føre var
02-2008
LMS og RUStelefonen hadde begge økning i antall henvendelser om amfetamin.
Antallet treff på Bergens Tidenes og Bergensavisens og Norshrooms nettsider var
stabilt.
Tabell 8: kokain /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet + 15
Interesse + 2
Aggregert differanse + 17
Kokain
I denne perioden viser tendensen nok en gang økning av kokain. Oppsummeringstabellen
(tabell 8) nyanserer bildet, og viser størst økning i tilgjengelighet, mens
bruk og interesse var mer stabilt.
Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av kokain
de siste seks månedene. Halvparten av informantene rapporterte at kokain var
blitt brukt i deres omgangskrets, og det var flest fra utelivsarenaen. Kokain ble
rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av informantene fra utelivsarenaen
og det femte mest brukte i gruppen generelle samfunn. I gruppen risiko-/
etablerte miljø er det sjeldnere brukt. Tabell 9 viser hvordan informantene fordelte
seg på brukstrender.
Tabell 9: kokain /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Gradvis økning 1 4 3 8
Ingen endring 6 2 4 12
Gradvis nedgang 1 0 0 1
Ikke observert 2 4 5 11
Total 10 10 12 32
Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt.
Prisen på kokain varierte en del, fra circa 600-1200 kroner/gram. «Cola» og «coke»
var de oftest brukte slenguttrykkene. Kokain ble rapportert å være mer akseptert
brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk
og neseblødning til bruk av kokain, og det brukes ofte i kombinasjon med alkohol.

16
Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde
beslag siste halvår. Kripos hadde økning i antall beslag, men nedgang i mengde.
Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste at det var ingen pasienter
innlagt i denne perioden som hadde oppgitt kokain som det mest brukte rusmiddelet
før innleggelse.
RUStelefonen hadde ingen endring i antall innringninger om kokain. Det var
økning i antall treff på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende.
24. september hadde Bergens Tidende en notis fra en rettssak der det kom fram at
kokain og amfetamin ble bestilt via e-post. Interessen for kokain på Norshroom sin
nettprat var mindre.
Ecstasy 9
Tabell 10: ecstasy /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet – 4
Interesse + 1
Aggregert differanse – 3
Det har vært en nedadgående trend for ecstasy gjennom de siste tre årene, men de
to siste periodene har den stabilisert seg (tabell 10).
Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall beslag, men økning i beslaglagt
mengde ecstasy. Dette begrunnes med ett stort enkeltbeslag. Kripos hadde nedgang
både i antall og mengde beslag.
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy,
og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte
inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter. Cirkaprisen var den samme som
sist, circa 150-200 kroner for en tablett. «E’er» og «knips» var de oftest brukte
sleng-uttrykkene. Uttrykk som «fraværende» ble brukt om problemer tilknyttet
ecstasybruk.
Bergensavisen hadde nedgang, mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av
ecstasy den siste perioden. Norshroom hadde nedgang i nettprat. LMS og
RUStelefonen hadde økning i antall samtaler om ecstasy.
9
Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSD-rus.
Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.

Opioider (heroin, metadon, Subutex,
Suboxone, Temgesic, Dolcontin)
Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er
kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin,
og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene kan
misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet (www.fhi.no). Opioider som Subutex, Suboxone
og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg
sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg)
er det egnet til substitusjonsbehandling, ved at buprenorfin blokkerer for virkningen av bl.a.
morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets
anbefalinger 10 . Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler.
Med unntak av Subutex, viste femårstrenden for bruk av opioider i Bergen en relativt stabil
situasjon fram til 2007. Subutex hadde derimot en jevnt økende trend fram til sommeren
2007. Suboxone viste en økning den første perioden Føre Var registrerte medikamentet våren
2007, men har siden hatt en stabil trend. Tilgangen på Temgesic i det illegale markedet økte i
2003 – 2004, deretter var det en nedgang fram til 2007, som ser ut til å ha flatet ut det siste
halvåret. Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har siden hatt en økende trend.
17
føre var
02-2008
Figur 4: opioider / langtidstrender
120 Subutex
aggregert differanse
100
80
60
40
20
0
Temgesic
Heroin
-20
-40
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
Metadon
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
Subuxone
høst
06
vår
07
høst
07
Dolcontin
vår
08
høst
08
Tabell 11: heroin /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk + 8
Tilgjengelighet + 4
Interesse + 7
Aggregert differanse + 19
Heroin
For inneværende periode har det vært økning for
heroin. Oppsummeringstabellen (tabell 11) viser en
økende tendens i bruk og interesse, mens tilgjengelighet
har vært mer stabil. Halvparten av nøkkelinformantene
kjente til bruk av heroin. Fra gruppen risiko-/etablert
miljø rapporterte de fleste at heroin var blitt brukt
i omgangskretsen, og var fortsatt det mest brukte
10
Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i subtistusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile
rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne beholde Subutex.

18
rusmiddelet på denne arenaen. Fra gruppen generelle samfunn kjente circa halvparten
av nøkkelinformantene til bruk av heroin, mens det fra utelivsarenaen var
et fåtall. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk (tabell 12)
og ingen endring i tilgjengelighet.
Tabell 12: heroin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning 0 0 2 2
Gradvis økning 0 1 2 3
Ingen endring 2 3 6 11
Ikke observert 8 6 2 16
Total 10 10 12 32
Det var ingen forandring i inntaksmåter, og heroin ble oftest injisert. Røyking var
nest mest og sniffing tredje mest brukte inntaksmåte. Prisen på en brukerdose
heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, og ble oppgitt til å være cirka 250 kroner.
Prisen for ett gram varierte, fra 1200 til 2000 kroner. Det var noen få nøkkelinformanter
som hadde kjennskap til kvaliteten på heroin, som ble rapportert å
være svingende, men også at den var blitt mindre ren. De oftest nevnte slenguttrykkene
for heroin var «dop» og «smekk». Heroin ble rapportert å være det
rusmiddelet som ga tredje mest helse- og/eller sosiale problemer. Nedsatt sosial
fungering, kriminalitet og psykiske vansker ble oftest nevnt. Heroin ble brukt i
kombinasjon med andre rusmidler, og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner,
men ble også ofte kombinert med amfetamin.
Kripos rapporterte en svak økning i antall beslag og sterk økning i mengde.
Hordaland politidistrikt og tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og
mengde beslag av heroin, mens andre tollregioner hadde et stabilt antall og økning i
mengde beslag. I Bergen fengsel var det økning i antall urinprøver som var positive
på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall
pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse.
Det var ingen endring i hvor ofte Bergens Tidende omtalte heroin siste halvår,
mens Bergensavisen hadde økning. RUStelefonen hadde økning i antall spørsmål
til deres hjelpetelefon, mens LMS ikke hadde noen endring. Nettpraten til Norshroom
hadde økning i antall treff på heroin.
Tabell 13: metadon /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet – 5
Interesse + 3
Aggregert differanse – 2
Metadon
Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende
egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd,
og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres (www.shdir.no). Metadon
blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Bergen.
Det var en stabil tendens i tilgjengelighet og misbruk av metadon den siste halvårsperioden
(tabell 13).

Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av
metadon. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til illegal bruk,
og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Metadon ble vanligvis drukket,
men injeksjon ble også nevnt som inntaksmåte av et fåtall informanter. Prisen på
metadon var cirka 500 kroner/flaske (ca 90 mg), en liten økning fra sist.
Hordaland politidistrikt hadde ingen beslag av metadon, mens Kripos hadde økning
i antall og mengde beslag i rapporteringsperioden. LMS hadde økning, mens
RUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til
Norshroom hadde en liten økning i antall treff. Bergensavisen hadde ingen endring,
mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av metadon.
19
føre var
02-2008
Tabell 14: subutex /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk + 3
Tilgjengelighet + 11
Interesse + 6
Aggregert differanse + 20
Subutex
Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen.
Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng
med medisinsk, psykologisk og sosial behandling (www.felleskatalogen.no).
Subutex har denne gangen en økende tendens. Oppsummeringstabellen (tabell 14)
viser at bruk og interesse er relativt stabil, mens tilgjengeligheten har økt.
Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen fengsel hadde
nedgang i antall positive urinprøver på buprenorfin 11 fra andre til tredje tertial.
Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex. Nøkkelinformantene
rapporterte også denne gangen en gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 15) og
bruk av Subutex. De fleste av informantene som kjente til Subutex, kom fra
gruppen risiko-/etablert miljø.
Tabell 15: Subutex /nøkkelinformanter – endring i tilgjengelighet etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning 0 1 0 1
Gradvis økning 0 0 5 5
Ingen endring 0 1 4 5
Gradvis nedgang 0 0 1 1
Vet ikke 10 8 2 20
Total 10 10 12 32
Nøkkelinformantene i gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte, som sist, at
Subutex var det femte mest brukte rusmiddelet. Injisering var fortsatt den vanligste
inntaksmåten, og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under
tungen. Subutex ble også sniffet. Gateprisen på Subutex var omtrent som ved forrige
rapportering, 350-400 kroner for en 8 mg tablett. ”Sub” var det eneste slenguttrykket
som ble rapportert.
Bergens Tidende og Bergensavisen hadde økning i antall ganger det ble skrevet
om Subutex. RUStelefonen hadde økning i antall innringninger med spørsmål om
Subutex.
11
Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene.

20
Tabell 16: subuxone /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk – 3
Tilgjengelighet 0
Interesse 0
Aggregert differanse – 3
Suboxone
Suboxone er et preparat med samme virkestoff som Subutex, men det inneholder
også nalokson, som gjør det vanskeligere å misbruke. Det har vært en stabil
tendens for Suboxone den siste perioden. Tabell 16 viser fordelingen i bruk,
tilgjenglighet og interesse. Vitusapotek Nordstjernen rapporterte gradvis nedgang i
salg av Suboxone.
Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Suboxone
i inneværende periode. Det var få informanter som kjente til illegal bruk, og de var
alle fra gruppen risiko-/etablert miljø. Inntaksmåten for Suboxone var like ofte
injisering som tablett lagt under tungen. Dette er en endring fra sist, da tablett
var mest vanlig. Gateprisen på Suboxone var circa 200 kroner for en tablett på 8 mg.
Ingen av mediekildene eller hjelpetelefonene hadde treff på Suboxone i
inneværende periode.
Tabell 17: temgesic /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk + 3
Tilgjengelighet + 8
Interesse 0
Aggregert differanse + 11
Temgesic
Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin. Temgesic brukes ved
behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft (www.felleskatalogen.no). Det
har ikke vært noen endring i bruk, men svak økning i tilgjengelighet på Temgesic
i perioden april til september 2008 (tabell 17).
Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Temgesic. Vitusapotek Nordstjernen
rapporterte økning i salg av Temgesic. Bergen fengsel hadde nedgang i
positive urinprøver på buprenorfin 12 .
Omtrent en fjerdedel av nøkkelinformantene kjente til Temgesic, og rapporterte
ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Alle observasjonene var fra gruppen
risiko-/etablert miljø. Mest brukte inntaksmåte for Temgesic var injeksjon og nest
mest brukte var inntak av tabletter. Dette var en endring fra sist, da tablettinntak
var vanligst. Sniffing ble også rapportert som inntaksmåte i noen få tilfeller.
Slenguttrykk var ”temmere” og ”temmiser”. Gateprisen på Temgesic var som før,
cirka 50 kroner for en tablett på 0,4 mg. Hjelpetelefonene hadde ingen samtaler og
de øvrige mediekildene hadde ikke data på Temgesic.
Tabell 18: dolcontin /
differanse april – sept. 2008
spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet + 5
Interesse 0
Aggregert differanse + 5
Dolcontin
Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke
smerter, spesielt kreftsmerter. I den siste perioden har det vært en stabil trend for
Dolcontin (tabell 18).
Kripos hadde en svak økning i mengde, men ingen endring i antall beslag av
Dolcontin. Det var ingen endring i salg av Dolcontin hos Vitusapotek Nordstjernen.
Nøkkelinformantene rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i
bruk av Dolcontin de siste seks månedene. Inntak av Dolcontin i tablettform var
vanligste inntaksmåte. Cirkaprisen ble rapportert å være 100-200 kroner for en
tablett på 100 mg, som var en liten nedgang fra sist. ”Dolkis” og ”dolkiser” var slenguttrykk
som ble nevnt for dette preparatet. Det har ikke vært registrert omtale av
Dolcontin hos hjelpetelefoner, nettsteder eller mediekilder.
12
Som kan være både Temgesic, Subutex og Suboxone.

Andre medikamenter og syntetiske stoffer
(anabole steroider, GHB, Rohypnol, Xanor, Valium)
aggregert differanse
aggregert differanse
80
70
60
50
40
30
20
10
0
40
20
0
-20
-40
-60
-80
Figur 5: anabole steroider og ghb / langtidstrender
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
Figur 6: benzodiazepiner / langtidstrender
vår
07
høst
07
Steroider
Xanor
GHB
vår
08
Valium
høst
08
Trenden for anabole steroider har generelt
vært økende fra 2002 til 2008, men med
periodevis stabilitet i tidsrommene 2004 til
2005 og siste halvår 2006 til første halvår
2008. For GHB har trenden vært forholdsvis
stabil gjennom hele perioden fra 2002 til
2008 (figur 5).
Tilgjengelighet og bruk av Rohypnol nådde
en topp i Bergen i perioden 2001 til 2002.
Fra 2004, da preparatet ble trukket fra salg
i Norge, har det vært en tydelig nedadgående
trend. Trenden for Xanor, som første gang ble
registrert av Føre Var i 2005, har til en viss
grad gått motsatt vei. Xanor hadde en økende
trend fram til forrige halvår, da det var nedgang.
Denne gangen ser vi derimot igjen en
svak økning. Valium har vist en stabil trend
gjennom alle seks årene, men med nedgang
siste halvår (figur 6).
21
føre var
02-2008
-100
-120
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
Rohypnol
høst
07
vår
08
høst
08
Tabell 19: anabole
steroider /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk + 5
Tilgjengelighet + 5
Interesse – 2
Aggregert differanse + 8
Anabole steroider
Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme
biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes
ulike typer av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig
av innholdsstoffer og inntaksmåte. Det har vært en forholdsvis stabil situasjon i
tilgjenglighet og bruk av anabole steroider de siste seks månedene. Tabell 19 viser
fordelingen i bruk, tilgjengelighet og interesse.
Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall og mengde beslag av anabole
steroider. Kripos hadde økning i antall, men ingen endring i mengde beslag. Tolletaten
i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag av dopingpreparater. Andre
tollregioner hadde nedgang i beslaglagt mengde, men ingen endring i antall beslag.
Bergen fengsel hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på dopingmidler.

22
Noen få kjentmenn rapporterte om anabole steroider, og meldte gradvis økning
i bruk og tilgjengelighet. Blant nøkkelinformantene var det litt over en tredjedel
som rapporterte at anabole steroider var blitt brukt siste halvår. Det var flest fra
risiko-/etablert miljø og færrest fra utelivsarenaen som kjente til bruk. Det var en
endring fra sist, da det var nesten likt fordelt i de tre gruppene. Samlet rapporterte
nøkkelinformantene gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Noen få informanter
rapporterte at bruk av anabole steroider hadde gitt helsemessige og/eller sosiale
problemer. Aggresjon, nedsatt impulskontroll, konsentrasjonsvansker og seksuelle
problemer ble beskrevet. Injisering var den mest brukte inntaksmåten og tablettkurer
var nest mest brukt. Det ble ikke rapportert noen spesifikk gatepris på
anabole steroider, men at prisen varierte avhengig av preparattype og lengden
på kurer. «Bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for anabole steroider.
Bergens Tidende hadde nedgang i omtale av anabole steroider de siste seks
månedene, mens Bergensavisen ikke hadde noen endring. Pratesidene til Norshroom
hadde ingen treff på anabole steroider. Nettpraten til Dopingtelefonen hadde
jevn aktivitet gjennom hele rapporteringsperioden. Rustelefonen hadde en svak
økning i antall spørsmål om dopingpreparater.
Tabell 20: ghb /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet + 9
Interesse 0
Aggregert differanse + 9
GHB
GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har
vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel.
GHB finnes tilgjengelig som farmasøytisk framstilt preparat, men er også relativt
lett å lage illegalt. GHB finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske
(www.shdir.no).
Det har vært en stabil situasjon i bruk og interesse, men svak økning i tilgjengelighet
på GHB i rapporteringsperioden (tabell 20).
Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av GHB. Kripos
hadde økning i antall beslag, men mengden var ikke spesifisert. Tolletaten i Bergen
hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Tolletaten i andre regioner hadde
ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av GBL 13 .
Nøkkelinformantene meldte gradvis økning i tilgjengelighet og ingen endring
i bruk av GHB. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til at
GHB var blitt brukt i det miljøet de rapporterte fra. Det var flest fra gruppen
risiko-/etablert miljø som hadde kjennskap til GHB, og færrest fra utelivsarenaen.
GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i miljøet til flere av informantene.
Drikking var vanligste inntaksmåte for GHB. Bergens Tidende hadde økning, mens
Bergensavisen ikke hadde noen endring i omtale av GHB. Nettpraten til Norshroom
hadde nedgang i antall treff, mens RUStelefonen ikke hadde noen endring i antall
henvendelser på GHB.
13
GBL er kjemikalier som brukes i tilvirkning av GHB

Tabell 21: rohypnol
/differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk – 1
Tilgjengelighet –11
Interesse 0
Aggregert differanse – 12
Rohypnol
Rohypnol er et innsovningsmiddel i gruppen av benzodiazepiner. I denne perioden
ser vi at den nedadgående tendensen for Rohypnol fortsetter. Oppsummeringstabellen
(tabell 21) nyanserer bildet og viser at det var tilgjengeligheten som gikk
ned, mens bruk og interesse var stabil.
Tolletaten i Bergen rapporterte stabilt antall og nedgang i mengde, mens Kripos
rapporterte nedgang i både antall og mengde beslag av Rohypnol. Bergen fengsel
hadde nedgang i positive urinprøver. Vitusapotek Nordstjernen hadde ingen
endring i salg av Flunipam® 14
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av Rohypnol, og de
rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. De fleste representerte risiko-/
etablert miljø, men noen få informanter fra de to andre arenaene kjente også til
bruk. Den vanligste måten å innta Rohypnol på var å svelge tabletter, og den nest
vanligste var å løse opp tabletter og injisere dem. Cirkaprisen ble oppgitt til å være
50-60 kroner for en tablett, som var en liten økning fra forrige rapportering.
«Rypper» var det mest brukte slenguttrykket.
Nettsidene til Bergens Tidende og Bergensavisen hadde ingen endring i antall treff
på Rohypnol. Det var heller ingen endring i antall treff på nettpraten til Norshroom
eller antall henvendelser til RUStelefonen og LMS.
23
føre var
02-2008
Tabell 22: xanor /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk – 1
Tilgjengelighet + 15
Interesse 0
Aggregert differanse + 14
Xanor
Xanor er et legemiddel i benzodiazepinklassen med virkestoffet alprazolam 15 ,
og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Indikasjon for bruk er
behandling av panikksyndrom (www.felleskatalogen).
Tilgjengeligheten på Xanor viste denne gangen en økning, mens bruk og interesse
hadde en stabil tendens (tabell 22).
Kripos hadde økning i antall beslag av alprazolam, mens beslaglagt mengde var
mindre. Tolletaten i Bergen hadde økning både i antall og mengde beslag av Xanor/
Alprazolam®. Andre tollregioner hadde en tilsvarende økning. Bergen fengsel
hadde nedgang i antall urinprøver som var positive på alprazolam. Vitusapotek
Nordstjernen hadde et stabilt salg av Xanor.
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene rapporterte om tilgjengelighet og
bruk av Xanor, og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Samlet rapporterte
nøkkelinformantene ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte
inntaksmåten for Xanor var å svelge tabletter, nest mest brukte var injisering.
Prisen har vært stabil over tid, og ble oppgitt å være 50–75 kroner for en tablett.
Som tidligere, har media vært lite interessert i Xanor, mens RUStelefonen hadde en
økning i antall henvendelser om preparatet. Norshroom hadde ingen treff på Xanor
i siste periode.
14
Flunipsam har samme virkestoff (flunitrazepam) som Rohypnol.
15
Alprazolam er virkestoffet i medikamentene Xanor og Alprazolam.

24
Tabell 23: valium /differanse
april – sept. 2008 - spesifisert
Skår
Bruk 0
Tilgjengelighet – 14
Interesse 4
Aggregert differanse – 18
Valium
Sammenlignet med den stabile trenden som har vært observert for Valium de siste
årene, har det i siste periode vært en nedgang i tilgjengelighet (tabell 23).
Kripos hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av Valium.
Tolletaten i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag. Det samme hadde
andre tollregioner på personer bosatt i Bergen. Bergen fengsel hadde ingen endring
i antall urinprøver som var positive på diazepam 16 . Vitusapotek Nordstjernen hadde
ingen endring i salg av Valium.
Litt over en tredjedel av nøkkelinformantene oppga at Valium var blitt brukt i deres
omgangskrets, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk. De
fleste av informantene representerte gruppen risiko-/etablert miljø. Den vanligste
inntaksmåten for Valium var også denne gangen å svelge tabletter, og nest mest
brukte var injisering. Prisen ble oppgitt å være 25 kroner for en tablett.
Det var ingen endring i hvor ofte Valium ble omtalt i Bergens Tidende, men en svak
nedgang i Bergensavisen. På nettpraten til Norshroom var det økning i antall treff.
LMS hadde ingen endring i antall henvendelser om Valium, mens RUStelefonen
hadde nedgang i denne perioden.
16
Diazepam er virkestoffet i medikamentene Valium, Vival og Stesolid, og positive prøver kan være inntak av all disse preparatene.

KONSEKVENSER AV
RUSMIDDELBRUK
25
føre var
02-2008
En del informasjon som innhentes til Føre Var er relatert til rusmiddelbruk, men sier ikke noe
spesifikt om de enkelte rusmidlene. Likevel inneholder denne type data viktig informasjon,
som kan belyse konsekvenser av rusmiddelbruk. Innhentede data presenteres nedenfor.
Overdosedødsfall og overdoseutrykninger
I denne perioden ble det registrert ni overdosedødsfall i Bergen kommune, åtte menn og en kvinne. Det var tre
dødsfall mer enn halvåret før (figur 7).
Akuttmedisinsk seksjon, Helse-Bergen, hadde totalt 220 overdoseutrykninger i perioden april til september
2008. Det var en økning i antall utrykninger sammenlignet med halvåret før, men omtrent like mange som i
samme periode for ett år siden. Det har generelt vært rapportert sesongvariasjoner, med flest
overdoseutrykninger i sommerhalvåret (figur 8).
Figur 7: antall overdosedødsfall / Bergen april 2002 – september 2008
10
8
6
4
2
0
apr – sep
02
okt – mar
03
apr – sep
03
okt – mar
04
apr – sep
04
okt – mar
05
apr – sep
05
okt – mar
06
apr –sep
06
okt – mar
07
apr – sep
07
okt – mar
08
apr – sep
08
Figur 8: antall overdoseutrykninger / Bergen april 2003 – september 2008 17
250
200
150
100
apr – sep
02
okt – mar
03
apr – sep
03
okt – mar
04
apr – sep
04
okt – mar
05
apr – sep
05
okt – mar
06
apr –sep
06
okt – mar
07
apr – sep
07
okt – mar
08
apr – sep
08
17
Føre Var har ikke data for perioden oktober 2004 – mars 2005.

26
Sprøyteutdeling
Heroin, amfetamin, anabole steroider og et utvalg medikamenter blir ofte injisert. Antallet sprøyteutstyr som
brukes, kan derfor være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette, innhentes data over
utdeling og salg av sprøyter og kanyler (spisser) i Bergen. Straxhuset, Utekontakten i Bergen og Omsorgsbasen
for kvinner, er tiltak som deler ut sprøyteutstyr gratis. Vitusapotek Nordstjernen selger sprøyteutstyr.
Nedenfor (tabell 24) vises utdeling og salg av sprøyter og kanyler de seks siste periodene.
Utekontakten hadde litt nedgang i utdeling av sprøyter og kanyler sammenlignet med forrige periode.
Omsorgsbasen og Straxhuset hadde økning i utdelt sprøyteutstyr. Salget av pakker med sprøyter og kanyler
hos Vitusapotek Nordstjernen var forholdsvis stabilt, mens enkeltsalg av sprøyter og kanyler hadde litt større
økning. Samlet var det en økning på 15 prosent i utdeling og salg av sprøyteutstyr i Bergen i perioden april
til september 2008.
Tabell 24: utdeling og salg av sprøyter og kanyler /oktober 2005 – september 2008
okt 05 –
mars 06
april –
sept 06
okt 06 –
mars 07
april –
sept 07
okt 07 –
mars 08
April –
sept 08
Utdeling av kanyler (Straxhuset) 206 080 202 870 205 373 218 147 218 140 233 359
Utdeling av sprøyter (Straxhuset) 194 897 190 871 185 805 199 041 198 259 245 430
Utdeling av kanyler (Utekontakten) 18 200 16 821 25 759 11 569 14 400 11 848
Utdeling av sprøyter (Utekontakten) 9 300 7 864 14 823 6 029 7 072 6 045
Utdeling av pakke med
sprøyter og kanyler (Omsorgsbasen) 11 756 14 227 9 632 10 436 8 692 18 774
Salg av kanyler
(Vitusapotek Nordstjernen) 6750 7532 7906 7213 3058 3489
Salg av sprøyter
(Vitusapotek Nordstjernen) 2 800 2 950 3 279 2 961 9 195 11 422
Salg av pakke med sprøyter og kanyler
(Vitusapotek Nordstjernen) 11 645 12 288 12 339 12 228 14 463 15 111
Smittsomme sykdommer
I følge Folkehelseinstituttets registreringer (MSIS), var det ingen personer i Hordaland som fikk diagnosen aids
i løpet av siste halvår, men det var åtte personer som ble registrert smittet av hiv. Det er ett tilfelle mer enn i
forrige periode (figur 9, neste side).
I samme periode ble det registrert 88 nye tilfeller av hepatitt C i Hordaland, som var en sterk økning sammenlignet
med halvåret før. I Bergen kommune var det 51 personer som ble registrert smittet med hepatitt C, som også var
en økning sammenlignet med perioden før. Sprøytebruk var den vanligste smittekilden. Årsaken til økningen i
hepatitt C-smitte, kan dels forklares med at det fra 2008 ble innført nye melderutiner. Da ble både påvising av
anti-HCV og/eller HCV nukelinsyre meldingspliktige, mot tidligere bare anti-HCV (MSIS 2008). En er blitt mer
opptatt av å vite noe om sykdommens prevalens, dvs antall eksisterende infeksjoner, fremfor kunnskap om
insidens, som viser antall nysmittede personer. At det nå meldes inn to tester mot tidligere en, medfører et
høyere antall registreringer i MSIS-statistikken. Det foreligger ingen entydige data på at det er en økende
forekomst av hepatitt C-smitte siste halvår. Helsevernetaten i Bergen kommune antar at circa 90 prosent av
injiserende rusmiddelbrukere i Bergen har hepatitt C-antistoff i kroppen. Noen personer vil ha et velfungerende
immunsystem, som hjelper kroppen å bekjempe viruset, men det anslås at 50-60 prosent av injiserende
rusmiddelbrukere i Bergen har en kronisk smitteførende hepatitt C-infeksjon.

Figur 9: Aids, HIV, Hepatitt C / Antall nysmittede personer i Hordaland april 2002 - september 2008
100
80
60
AIDS
HIV
Hepatitt C
27
føre var
02-2008
40
20
0
apr – sep
02
okt – mar
03
apr – sep
03
okt – mar
04
apr – sep
04
okt – mar
05
apr – sep
05
okt – mar
06
apr –sep
06
okt – mar
07
apr – sep
07
okt – mar
08
apr – sep
08
Legemiddelassistert rehabilitering
Antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Hordaland, ved Stiftelsen Bergensklinikkene, har
økt årlig fra oppstart i 1998. Antall personer i behandling pr 31.desember 2007 var 507 pasienter. I løpet av
2007 startet 100 nye pasienter i behandling, flere av disse var ved reinntak. De fleste av pasientene, 60 prosent,
ble behandlet med buprenorfin, henholdsvis 121 med Subutex og 183 med Suboxone. 40 prosent ble behandlet
med metadon.
Alkoholomsetning i Bergen kommune
– innmeldte data fra salgs- og skjenkesteder
Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerer årlig alkoholomsetning i kommunen. Totalomsetningen
ved salgs- og skjenkestedene var stabil fra 2006 til 2007. Øl var den mest solgte varetypen, og salget var stabilt
fra 2006 til 2007. Vin var den nest mest solgte varetypen, og hadde en økning på fire prosent. Brennevinsomsetningen
gikk derimot ned med 21 prosent i samme periode (tabell 25). Ølsalg fra butikk økte med 11 prosent fra
2006 til 2007 (tabell 26).
Tabell 25: skjenke– og salgssteder /årlig omsetning i Bergen, antall liter
øl vin brennevin totalt
Tabell 26: butikksalg
årlig omsetning i Bergen,
antall liter
2006 4 432 079 495 071 103 001 5 030 151
2007 4 468 468 514 972 81 827 5 065 267
Endring i salg + 36 389 + 19 901 – 21 174 + 35 116
Prosentvis endring + 1 % + 4 % – 21 % +1 %
Salgs- og skjenkebevillinger
Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerte 311 skjenkebevillinger i Bergen i 2007. Sammenlignet
med året før, var det en nedgang på to. Ser en de tre siste årene i sammenheng, har det vært en nedgang på ni
skjenkebevillinger fra 2005 til 2007. Antallet salgsbevillinger i Bergen kommune i 2007 var 164, som var en
mindre enn i 2006.
Salgs- og skjenkekontroller
Antallet skjenkekontroller utført i Bergen kommune i 2007 var 1474, mot 1044 i 2006, en økning på 40 prosent.
Antallet salgskontroller i 2007 var 437, mot 564 i 2006, en nedgang på 23 prosent.
år
liter øl
2006 10 338 464
2007 11 524 475
Endring i salg + 1 186 011
Prosentvis endring + 11 %

SPESIALFOKUS
28
Ungdom og rusmidler 2008 – Oppsummering av en
undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold
til rusmidler
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen
ved Stiftelsen Bergensklinikkene har på
oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og
omsorg i Bergen kommune gjennomført en ny
undersøkelse blant skoleungdommer fra ulike
bydeler i Bergen. Tilsvarende undersøkelser
har vært gjennomført på de samme skolene
i 1999, 2002, 2004, og 2006. Vi vil derfor se
på noen utviklings-trekk de siste ni årene.
I år er antallet skoler som deltok doblet,
og datagrunnlaget er dermed større og mer
representativt, noe som gjør oss sikrere på
at bildene som fremkommer er riktige.
Alkohol
Gjennomsnittlig debutalder for pils har holdt seg
stabilt på cirka 14 år. Andelen unge som var avholdende
fra alkohol eller bare hadde smakt noen ganger
er fremdeles høy, og uforandret fra 2006. Andelen som
bruker alkohol hver uke er gått ned for begge kjønn
på både 8. og 10 trinnet. Andelen som har drukket to
til tre ganger i måneden eller oftere er uforandret for
guttene, men gått klart ned for jentene på begge klassetrinn.
Når det gjelder bruk av de enkelte alkoholtyper,
ser vi et nokså uforandret bilde for gutter på begge
trinn. Blant jenter i 8. klasse er det en større andel
som ikke drikker, og en mindre andel som drikker ofte
både pils, rusbrus/cider, vin og brennevin. Blant jenter
i 10. klasse er det nedgang i ukentlig bruk av alle alkoholtypene,
og en sterk økning i andelen som ikke har
drukket brennevin.
Øl er den alkoholtypen som brukes oftest, og
blant 10. klassingene var det 12 prosent jenter og 24
prosent gutter som hadde drukket to liter eller mer
siste gang de drakk øl.
En mye større andel av både gutter og jenter, på begge
klassetrinn, hadde ikke vært tydelig beruset siste
halvår. For begge kjønn og i begge aldersgrupper ser
vi også en nedgang i andelen som hadde vært tydelig
beruset. Denne utviklingen har vært svært tydelig når
vi ser i forhold til bildet i 1999.
Omfanget av alkoholrelaterte vansker var
nesten halvert sammenlignet med situasjonen i 2006.
Dette funnet gjenspeiler nedgangen andelen tydelig
berusede ungdommer.
Tobakk
Det er nå 96 prosent av ungdommene i 8. klasse som
ikke røyker, i 1999 var det tilsvarende tallet cirka 74
prosent. Denne positive utviklingen sees også på 10.
klassetrinnet der 82 prosent er ikke-røykere, mot
cirka 57 prosent i 1999. Andelen dagligrøykere er
halvert nesten to ganger i løpet av ni år. Tidligere har
det vært et flertall av jenter blant dagligrøykerne,
denne kjønnsforskjellen er nå borte.
Sammenhengen mellom røyking og rusing er fortsatt
meget tydelig. Blant 10. klassingene som har vært
tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, er 45
prosent dagligrøykere. Blant de som ikke har ruset seg
på dette trinnet, er andelen dagligrøykere en prosent.
Bruk av snus blant 8. klassinger har holdt seg
relativt lav (< 10%) siden 1999. På 10. klassetrinnet
har det derimot vært en betydelig økning siden 1999,
fra 20 til 31 prosent blant guttene og fra to til 20
prosent blant jentene. Andelen dagligsnusere blant
gutter i 10. klasse har gått opp fra fire prosent 1999
til nesten 18 prosent i 2008, nesten en dobling fra for
to år siden. Blant jenter har andelen som bruker snus
daglig økt fra en til sju prosent.
Andre rusmidler
På 8. klassetrinnet er det ca 16 prosent av ungdommene
som har prøvd andre typer rusmidler eller

stoffer, inkludert beroligende/søvnfremmende
og sterke smertestillende medikamenter, mens
dette gjaldt 27 prosent av guttene og 28 prosent av
jentene på 10. trinnet. De høye tallene skyldes bruk
av medikamenter, hvor 80 prosent er gitt de unge på
resept av lege, eller av foreldrene. En av fem som har
brukt slike medikamenter oppgir altså at de ikke
har fått dem fra lege eller foreldre.
For illegale narkotiske stoffer ser vi en nedgang
fra 2006 for begge kjønn på 8. trinnet og jenter på
10. trinnet, men en liten økning for gutter på 10.
trinnet. Cannabis (hasj eller marihuana) er det illegale
rusmiddelet som størst andel oppgir å ha brukt
noen gang. Dette gjelder i underkant av tre prosent
for guttene og i underkant av to prosent for jentene
i 8. klasse, og nesten 13 prosent av guttene og sju
prosent av jentene i 10. klasse.
Rus, fritid og skole
Det er vanskelig å finne en generell og entydig
sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet
og omfanget av beruselse.
Nesten 90 prosent av guttene, og mer enn 90
prosent av jentene, på begge klassetrinn, liker seg på
skolen, enten ganske godt eller veldig godt. Ungdom
med ruserfaring finner vi både blant de som trives,
og blant de relativt få som mistrives. Blant de som
liker seg dårligst på skolen i 10. klasse er det 42
prosent gutter og 29 prosent jenter som har vært
tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, mens
dette gjelder fem prosent av guttene og tre prosent
av jentene som liker seg best.
Hva venner gjør har stor betydning for om en
selv drikker seg beruset eller ikke. 97 prosent av
de som har ingen eller nesten ingen venner som
har vært beruset, har selv ikke vært beruset. Blant
de som har en venneflokk hvor nesten alle har
vært beruset, har 83 prosent selv vært beruset.
Flertallsmisforståelsen gjelder også fremdeles:
Mange tror at andre ruser seg mer enn det de gjør,
og er en medvirkende forklaring til egen rusing.
Foreldre
Det er en klar sammenheng mellom hvilke regler og
praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol,
og hvor ofte barna ruser seg. Blant ungdommer
som mener deres foreldre aldri noen gang vil la dem
få bruke alkohol, har 12 prosent vært beruset i løpet
av de siste seks månedene, mens blant de som mener
foreldrene lar dem gjøre som de vil, har 74 prosent
vært beruset siste seks måneder. De fleste får aldri
eller bare sjeldent alkohol hjemme eller med seg på
fest. Men: Blant ungdom på 10. trinn som får servert
alkohol hjemme av sine foreldre, har en større
andel vært beruset siste halvår, enn de som ikke får
servert alkohol hjemme. Også blant de få som får
med seg alkohol til fest, har flere vært tydelig
beruset enn de som ikke får med alkohol hjemmefra.
Spill
Over 90 prosent av begge kjønn, på begge klassetrinn,
har spilt et eller annet dataspill, de aller fleste
web-/onlinespill av ulike slag. Omfanget av spill
øker med alderen, og gutter tilbringer mer tid foran
skjermen enn jentene. Sytten prosent av 10. klasse
gutter bruker mer enn fire timer daglig på denne
aktiviteten, mot kun tre prosent av jentene på
samme alder. Denne kjønnsforskjellen bekreftes i
det som er beskrevet over om nærmiljøet og ønske
om fritidsaktiviteter: Det er stort sett gutter som
ønsker spillehall/automater. Cirka halvparten av
guttene og noe færre av jentene på begge klassetrinn
har spilt pengespill av en eller annen type, enten
online (eks. nettpoker) eller offline (alt fra skrapelodd
til tipping). Pengespill forekommer relativt
sjeldent, men igjen er det de eldste guttene som
spiller mest og oftest. Cirka 15 til 20 prosent av
dem spiller månedlig, ukentlig eller daglig. Det er
veldig få som spiller pengespill daglig (< 2%). Når det
gjelder å ha opplevd problemer på skolen på grunn
av data- eller pengespill, i form av mistet timer eller
dager på skolen, eller fått dårligere karakterer, var
kjønns- og aldersforskjellen stor: Atten prosent av
gutter i 10. klasse bekrefter slike problemer, mot
bare tre prosent av jentene på dette trinnet. I 8.
klasse var tilsvarende prosenter ni prosent for
guttene og tre prosent for jentene.
Skulk
Noe større andel gutter enn jenter hadde skulket, og
forskjellen var tydeligst i 10. klasse. Det var en klar
sammenheng mellom skulking og å ha vært tydelig
beruset, både når det gjaldt skulking siste måned
og skulking siste år. En mye større andel av de som
hadde skulket ofte hadde vært tydelig beruset.
29
føre var
02-2008

SPESIALFOKUS
30
Unge med tilknytning til tunge rusmiljø
i Bergen sentrum – Oppsummering av en kartleggingsrapport
fra Utekontakten i Bergen om ungdom fra 16 til 22 år
med omfattende rusmiddelbruk
V/ Marit Sagen Grung, utekontakten i Bergen
Bakgrunn for kartleggingen
I februar 2008 meldte Utekontakten i Bergen til
Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) at en de
siste årene hadde registrert et økende antall unge
som synes å ha tette bånd til aktører på den etablerte
arenaen for omsetning av rusmidler i Bergen sentrum.
Noen av disse unge møtte feltarbeiderne i
Nygårdsparken, andre observerte en jevnlig i samhandling
med etablerte rusere på arenaer i geografisk
nærhet. Registreringene fra Utekontaktens oppsøkende
arbeid sammenfalt med signaler fra bl.a. fra Føre
Var, som tydet på en økning i bruk av opiater blant
unge.
I etterkant av bekymringsmeldingen ga kommunaldirektør
Finn Strand Utekontakten mandat
til å foreta en HKH-kartlegging av det unge, tunge
rusmiljøet i Bergen sentrum. Målgruppen skulle
være unge fra 16 år og opp til tidlig i 20-årene som
var relativt nyetablerte på den åpne rusarenaen, og
som enten hadde utviklet eller ble betegnet som en
høyrisikogruppe ift. å utvikle opiatavhengighet.
Mandatet var å belyse ungdommenes livsvilkår,
herunder sentrale temaer som rusmiddelbruk, rusbehandling,
helse og bolig, samt hvordan ulike instanser
i dag møter behovene knyttet til disse områdene.
Målgruppen
Oppfatninger om eventuell økt tilstrømning til
det åpne rusmiljøet varierer avhengig av kilde.
Målgruppen er ikke en enhetlig, samlet gruppe,
men består heller av enkeltungdommer som opptrer
på ulike arenaer og i ulike tiltak til ulike tider.
Likevel er spesielt de miljøeksponerte instansene,
lavterskel og politi, tydelige på at de ser en foruroligende
utvikling i forhold til målgruppens størrelse.
Når det gjelder kjønnsfordeling innad i miljøet, varierer
tilbakemeldingene: det er absolutt flest jenter i
behandlingssystemet, mens det for lavterskeltiltakene
er en jevnere fordeling. Informantene er i hovedsak
samstemte på at målgruppen er etnisk norske.
Hjelpeapparatet er entydige på å mene at jenter
introduseres gjennom eldre kjærester og gutter
gjennom eldre venner. De unges selv peker på tidlig
kontakt med miljøet, for eksempel gjennom familie,
eller kontakt via vennekrets, som viktige kilder for
rekruttering. De relevante instansene beskriver
videre målgruppen som marginalisert allerede som
barn; de omtales gjerne som «generasjonsklienter».
Mye tyder også på at flertallet i målgruppen faller inn
under termen «skole“dropouts”».
Rusmidler
Tilbakemeldinger fra de unge selv, barnevernsinstitusjonene
så vel som politiet, lavterskeltilbudene
og behandlingsapparatet, tyder entydig på at målgruppen
synes å debutere tidlig på rusmidler for så
å utvikle et omfattende blandingsmisbruk. Der debutalder
på tobakk/alkohol er oppgitt, har alle debutert
i barneskolealder 12-13 år gamle, for så å prøve
cannabis og benzodiazepiner innen ett til to år. Hovedtyngden
har så misbrukt et utvalg av alkohol, cannabis,
benzodiazepiner, hallusinogener, amfetamin og
Subutex i ungdomskolealder, før fylte 16 år. Et klart
funn i kartleggingen er følgelig at målgruppen kjennetegnes
ved en svært rask progresjon mellom ulike
ruskategorier. Selv om det vises til variasjon i brukermønstre
og rekruttering til miljøet, er alle relevante
instanser imidlertid samstemte i forhold til de
negative konsekvensene de ser hos den enkelte unge,
og hvilke utfordringer omsorgsgivere og hjelpeapparat
står overfor.
Når det gjelder tilgang til rusmidler, er nøkkelinformanter
og annen ungdom kartleggingsteamet har

hatt kontakt med, tydelige på at de ulike rusmidlene
er utbredt og lett tilgjengelig. I den grad det er forskjeller
i tilgang på stoffene, kan det synes som om
tilgangen på reseptbelagte medikamenter er noe mer
ujevn enn tilgangen på rene illegale substanser.
Et foruroligende trekk som går igjen i kartleggingen,
er den relativt store andelen av den yngste delen av
gruppen som oppgir salg av rusmidler til andre unge,
som inntektskilde. Bekymringen er i særlig grad
knyttet til de endringene i distribusjon av illegale
stoffer som flere rapporterer om. Ifølge miljøeksponerte
nøkkelinformanter, er omsetningen også
mer profesjonalisert enn tidligere. Den styres i stor
grad av nettverk som selv ikke er brukere. I forhold
til behandlingstilbudet, rapporteres det om en klar
økning i antall yngre brukere som ønsker, etterspør
og søker LAR-behandling.
Tjenestenes vurdering
av hjelpebehov
Antall plasser i rusbehandling er underdimensjonert
i forhold til behovet. For unge mellom 18 og 25 år, er
det nødvendig å tenke tilpasninger i behandlingen
som tilbys. Behandlingsapparatet løfter selv problemstillingen
og det foreligger planer om egen ungdomsklinikk
i regionen.
Problemene synes størst og planene færrest i
forhold til den yngste delen av målgruppen, som ennå
ikke har nådd myndighetsalder. Dette står i kontrast
til målet om tidlig intervensjon.
Alle deler av barnevernet etterlyser mer spesifikk
kompetanse på rus. Kommunalt barnevern etterlyser
strategier og verktøy for tidlig avdekking av rusproblemer.
Lite kunnskap om den enkeltes tiltagende
rusproblemer medfører at barnevernet ser plassering
under tvang som det mest tilgjengelige tiltaket når
problemet avdekkes.
Statlig barnevern, representert ved institusjonene,
etterlyser generell kompetanse på rus, så vel som
tilgang på behandlingsplasser og systemer for mer
planmessig ivaretakelse av unge som har, eller er i
ferd med å utvikle rusproblemer. Det problematiseres
at unge med rusproblemer ivaretas i et system, som
juridisk er underlagt krav om høy grad av autonomi,
og at dette kan stå i konflikt med omsorgsrollen.
I materialet pekes det også på manglende
koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer og
instanser. Dette kan i seg selv medføre ventetid og
lite sammenheng mellom de ulike fasene i behandlingsforløpet.
Overgang mellom kommunalt og
statlig barnevern, fra barnevern til sosialtjeneste, fra
ungdomsskole til videregående skole, fra fengsel til
kommune og fra behandling til rehabilitering, omtales
alle som sårbare overganger hvor den unge «glipper».
De mangler nettverk som kan støtte dem i krise, og
følge opp møter og avtaler med hjelpeapparat.
Helse
Det er enighet om at de yngre i målgruppen har en
relativ normal, god fysisk helsetilstand. Imidlertid
påpekes det at mange reduseres helsemessig i svært
ung alder og at den unge selv ikke synes å være
bevisst dette. Målgruppen er underforbrukere av alle
ordinære helsetjenester, også tjenester etablert for
ungdom som skolehelsetjeneste, PPT/OT og helsestasjon
for ungdom. De unge selv gir i liten grad uttrykk
for behov eller prioritering av egen helse. Det er et
utvetydig funn, at de fleste avbryter behandling
selv etter at helseproblemer eller akutte skader er
avdekket. En oppfatning av at gruppen preges av
psykisk sårbarhet er gjennomgående i hele materialet.
Selv de instansene som arbeider med og har
omsorg for den yngste delen av gruppen, beskriver
nedstemthet, selvskading, store tilpasningsvansker
og fysiske stressymptomer, manifestert ved diffuse
magesmerter og søvnproblemer, som vanlig. Representanter
fra Bergen legevakt, fengselshelsetjenesten,
lavterskel helsetilbud ved Strax-huset og AIK, Bergensklinikkene
gir alle klart uttrykk for at en økende
grad av pasienter i denne gruppen fremviser et
alvorlig psykiatrisk sykdomsbilde i tillegg til rusmisbruket.
Et annet tema som gjentas, er synlig forverring
av helsetilstanden i tidsrommet fra begynnende
rusmiddelbruk avdekkes til rusbehandling og psykisk
helsehjelp evt. er tilgjengelig. Erfaringsmessig vil den
destruktive livsførselen i mellomtiden eskalere, slik
at prognosen i vesentlig grad forverres. Pasienten
befinner seg da et helt annet sted fysisk, mentalt og
motivasjonsmessig.
Det kan fastslås at det er en betydelig overdødelighet
i gruppen.
Målgruppen og bolig
En relativt sikker hjemmesituasjon og en stabil bolig,
er en forutsetning for å utvikle og opprettholde en
grunnleggende opplevelse av trygghet. Målgruppen
beskrives av flere som ustabile, flyktige i kontakt og
følgelig umotiverte for endring. Funn i kartleggingen
31
føre var
02-2008

32
knyttet til målgruppens boerfaring, bidrar til å belyse
en årsakssammenheng for adferden som utvises.
Hele fagfeltet er likelydende i oppfatningen av at
stabilitet må prioriteres høyere når unge plasseres
utenfor hjemmet etter lov om barnevern. De finner
det uheldig at ungdom utsettes for hyppige omplasseringer
innenfor statlig barnevern. Problemet er
knyttet til unge som har behov for akuttplassering
utenfor hjemmet, hvor kartleggingen viser til at
antall akuttplasser er underdimensjonert i forhold
til behovet. Det rapporteres også om unge som
sendes til andre deler av landet i akuttfase.
Alternativet er å flytte dem rundt i systemet der det
måtte være ledig sengekapasitet. Inntrykket som
gis er at løsninger velges ut fra kapasitet fremfor
individuelle hensyn til barn og unge i krise.
Tilsvarende melder ungdomshjemmene i
regionen om overbelegg. Det vises til at det har vært
en endring i forhold til gruppen unge som plasseres
utenfor hjemmet. De unge fremviser i dag mer
sammensatte behov og er en svært utfordrende
gruppe å ivareta på en god måte.
Til tross for tilbud om videre oppfølging fra
barnevernet etter fylte 18 år, velger mange unge å
la seg overføre fra barnevern til sosialtjeneste ved
myndighetsalder. Sosialtjenesten har begrenset
tilgang til egnede boliger for gruppen. Privat boligmarked
ansees som å ikke være aktuelt for unge
med omfattende rusproblemer.
I mangel på alternativer, må sosialtjenesten
plassere den unge i midlertidig botilbud. Dette er
særlig aktuelt i forbindelse med overgang mellom
barnevern og sosialtjeneste, eller mellom fengsel
og kommune. Tjenestene fremholder plassering i
midlertidig botilbud som en lite ønskelig løsning
for målgruppen, og ønsker økt tilgang på et mer
tilpasset botilbud. Unge i begynnelsen av tyveårene
er alltid i mindretall blant eldre etablerte rusere i de
midlertidige botilbudene. Det hevdes at usikkerhet
og lav kontroll medfører ytterligere eskalerende
rusmiddelbruk.
Boligfremskaffelse er en utfordring i flere
deler av tjenestene. Boligetaten i kommunen
arbeider i den forbindelse med planer som vil kunne
medføre at det bygges 400 nye kommunale boliger
innen en tiårs-periode. Om boligtilgangen bedres,
er instansene likevel entydige på at gruppen trenger
oppfølging i boligen for å forebygge utkastelse.
Kopi av hele rapporten finnes på nettsiden til Utekontakten i Bergen
https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/utekontakten

Appendiks 1
analysetabeller
Få av datakildene som benyttes i Føre Var er direkte sammenlignbare, derfor brukes en «felles analyseenhet»
(common unit of analysis) - en trendverdi, slik at en kan trekke ut mønstre, sammenhenger og motsetninger. De
følgende tabellene sammenfatter ulike indikatorer, slik at mønstre for hvert enkelt rusmiddel kan identifiseres.
Tabell 27 (a-c) inneholder materiale fra sekundærdata, medieovervåkning, kjentmenn og nøkkelinformanter.
Funn fra den forrige perioden, oktober 2007 til mars 2008, inkluderes i analysen og er satt i parentes i tabellen.
Analysetabellene inneholder verdier på en skala fra en til fem, og tallene angir ulike tendenser for hvert av
rusmidlene fra forrige halvårsperiode til nåværende halvårsperiode. Tallet 1 viser at det er en sterk økning,
mens tallet 2 indikerer en gradvis økning. Hvis det ikke foreligger noen endring, vises dette med tallet 3.
Tallet 4 viser en gradvis nedgang, mens 5 markerer en sterk nedgang. Tegnet * brukes der det foreligger et lite
antall eller numre, for eksempel små beslag.
Det brukes ulike skalaer for kildene for omregning til en trendverdi, som blir brukt i analysetabellene (tabell
27-28). Disse skalaene ble utviklet på bakgrunn av dataenes utviklingsmønster, etter erfaringsutveksling med
kontaktpersoner tilknyttet datakildene.
33
føre var
02-2008
Skala for beslag, apotek, prøver, internettsider og hjelpetelefoner
1 = sterk økning dvs. fra +75 % og oppover
2 = gradvis økning dvs. fra +25 % til +74 %
3 = ingen endring dvs. fra +24 % til -12 %
4 = gradvis nedgang dvs. fra -13 % til -37 %
5 = sterk nedgang dvs. fra -38 % og nedover
Skala for alkoholsalg
1 = sterk økning dvs. fra +11 % og oppover
2 = gradvis økning dvs. fra +5 % til +10 %
3 = ingen endring dvs. fra +4 % til -4 %
4 = gradvis nedgang dvs. fra -5 % til -10 %
5 = sterk nedgang dvs. fra -11 % og nedover
Skala for behandlingsdata
1 = sterk økning dvs. alt fra +30 % og oppover
2 = gradvis økning dvs. alt mellom +29 % til +10 %
3 = ingen endring dvs. alt mellom +9 % til -9 %
4 = gradvis nedgang dvs. alt mellom -10 % til -29 %
5 = sterk nedgang dvs. fra –30 % og nedover
Skala for nøkkelinformanter og kjentmenn
1 = gjennomsnittet ligger fra 2.3 og nedover
2 = gjennomsnittet ligger mellom 2.4 og 2.6
3 = gjennomsnittet ligger mellom 2.7 og 3.3
4 = gjennomsnittet ligger mellom 3.4 og 3.6
5 = gjennomsnittet ligger fra 3.7 og oppover
Skala for tallmateriale under 5
Når begge tall er 5 eller mindre indikeres dette med tegnet * bak oppgitt tendens.
Når tallmaterialet er 5 eller mindre, brukes ikke sterke endringer (1 eller 5).
Da brukes bare ingen endring eller gradvis økning/nedgang (2*, 3*, 4*).
Dersom tallmaterialet går fra 0 til 0, indikeres dette med tegnet “-” og ikke med 3*.
Endres tallmaterialet kun med 1, utgjør dette ingen endring = 3*.
Endres tallmaterialet med 2, utgjør dette enten en gradvis økning = 2*, eller en gradvis nedgang = 4*.

Tabell 27(a): Sammenfatning av rutinedata, informantenes opplysninger og media på tendenser i tilgjengelighet og bruk av rusmidler
for perioden 1. april til 30. september 2008
34
rusmidler
Tolletaten
(i Bergen)
Beslag
antall – mengde
Tolletaten
(utenfor Bergen)
Beslag
antall – mengde
Hordaland politidistrikt
Beslag
antall – mengde
Kripos
Beslag
antall – mengde
Bergen fengsel
Beslag
antall – mengde – prøver
Anabole steroider 1 (4*) 1 (5) 3 (2) 4 (3) 4 (3) 4 (4) 2 (4) 3 (5) - (4*) -(4*) 3*(3*)
Alkohol 3 (4) 2 (5) 2* (4*) 1 (5) 3*(2) 3* (2) 4*(4*)
Cannabis 2 (3) 5 (1) 2 (4) 3 (4) 4 (2) 2 (2) 3 (3) 3 (1) 5(3*) 5 (3) 5 (1)
Amfetamin 3* (3*) 1 (5) 3* (3*) 4* (5) 3 (3) 5 (5) 2 (4) 3 (5) 5 (4)
Ecstasy 4* (2*) 5 (1) 4 (3) 1 (2) 5 (4) 5 (1) - (2*)
Kokain 2* (-) 1 (-) 1 (3) 1 (5) 1 (4) 5 (2) - (2*)
Fleinsopp - (4*) - (5) 3* (3*) 5 (1) 3* (3*) 5 (5) 3* (2*) 5 (3)
LSD 3* (2*) 1 (1) 3* (3*) 1 (3*)
GHB 4* (2*) 4* (2*) 3* (4*) 2* (5) 1 (2) 2*(4*) 2 (3) - (5)
Heroin 3* (3*) 3* (3*) 3* (-) 1 (-) 3 (2) 3 (5) 2 (3) 1 (5) - (3*) 2 (2)
Metadon 4* (3*) 5 (2) 1 (4*) 1 (5) - (1)
Subutex 1 (5) 2 (5) 5 (2)
Suboxone
Temgesic 1 (5) 2 (2)
Xanor 1 (3*) 1 (5) 2* (3*) 1 (4) 1 (5) 5 (1) 4*(2*)
Valium 5 (1) 5 (3) 5 (1) 5 (1) 3 (4) 2 (5) 3*(2*)
Rohypnol 3* (3*) 5 (5) 4 (3) 5 (1) 4*(2*)
Dolcontin 3 (2) 2 (1)
Tabell 27 (b)
fortsettelse
rusmidler
SBK –
mest brukte
rusmiddel
RUStelefonen
innringinger
LMS
innringinger
Nøkkelinformanter
brukstrender – tilgjengelighet
Kjentmann
brukstrender –
tilgjengelighet
Vitusapotek
Nordstjernen
medíkamentsalg
Anabole steroider 2* (4*) 2 (3) 2 (2) 2* (2*) 2* (2*)
Alkohol 3 (4) 2 (4) 3 (1) 2 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (2)
Cannabis 2 (5) 2 (4) 2 (4) 3 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (3)
Amfetamin 4 (3) 1 (5) 2 (3) 2 (2) 3 (2) 2* (-) 3* (-)
Ecstasy 2* (4*) 2 (4) 3 (3) 3 (3)
Kokain 3* (3*) 3 (4) 3 (1) 3 (1)
Fleinsopp 3* (4*) 3 (-) 3 (4*)
LSD 3* (2*) 3(4*) 3* (4*)
GHB 3* (2*) 3 (3) 2 (3*)
Heroin 1 (2) 1 (5) 3 (1) 2 (2) 3 (3)
Metadon 4* (3*) 2 (3) 3 (3) 3 (3)
Subutex 1 (5) - (1) 2 (2) 2 (2) 2 (4)
Suboxone 3 (3) 3 (4) 4 (2)
Temgesic 3* (3*) 3 (3) 3 (4) 2 (3)
Xanor 2* (-) 3 (3) 3 (3) 3 (4)
Valium 5 (4) 3 (1) 3 (3) 3 (3) 3 (3)
Rohypnol 3* (3*) 3 (2) 3 (5) 3 (5) 3 (4)
Dolcontin 3 (5) 2 (5) 3 (3)

Tabell 27 (c) fortsettelse
rusmidler
Norshroom
antall treff
Bergensavisen
antall treff
Bergens
Tidende
antall treff
Anabole steroider 4* (2*) 3 (3) 5 (1)
Vectura
salgstall
Hansa Borg
salgstall
coop
salgstall
Vinmonopolet
salgstall
Alkohol 1 (-) 3 (3) 4 (3) 1 (1) 2 (2) 2 (3) 3 (3)
Cannabis 3 (4) 2 (3) 3 (3)
Amfetamin 3 (5) 3 (4) 3 (3)
Ecstasy 5 (5) 4 (1) 2* (3*)
Kokain 4 (3) 1 (3) 2 (3)
Fleinsopp 1 (5) 3* (-) 3* (3*)
LSD 1 (5) 2* (5) 5 (1)
GHB 5 (3) 1 (5) 3* (4)
Heroin 1 (5) 2 (3) 3 (3)
Metadon 2* (4*) 3* (2*) 2 (5)
Subutex - (4*) 2* (2*) 2 (3)
Suboxone 3* (3*) 3* (3*)
Temgesic
Xanor 4* (3*)
Valium 2 (4) 4* (3*) 3 (4)
Rohypnol 3* (4*) 3 (4) 3 (3*)
Dolcontin - (4*)
35
føre var
02-2008
1 = sterk økning
2 = gradvis økning
3 = ingen endring
4 = gradvis nedgang
5 = sterk nedgang
* = dette viser et lavt antall
() = verdier fra oktober 2007 til mars 2008 er satt i parentes.

Vekting av kildene
36
Informasjonskildene blir kategorisert og vektet avhengig av hvor pålitelige de er med
henblikk på å indikere tilgjengelighet og bruk av rusmidler.
Størst vekt (ganger fire) er gitt alkoholsalg og informasjon fra
nøkkelinformanter om brukstrender. Disse dataene gir relativt
gode indikasjoner på faktisk bruk av rusmidler.
Nest størst vekt (ganger tre) er gitt antall beslag fra lokalt politi,
Kripos og fengsel, salgsdata fra apoteket og informasjon fra
nøkkelinformanter om tilgjengelighet.
Medium vekt (ganger to) er gitt alle data fra tolletaten, mengde
beslag fra lokalt politi, Kripos og fengsel, samt urinprøver fra
fengsel, funn fra hjelpetelefoner og informasjon fra kjentmenn.
Minst vekt (ganger en) er gitt behandlingsdata, medier og lave
forekomster av funn uavhengig av kildeopphav (funn som er markert
med stjerne i tabellen).
Sammendrag av trendverdier
– ikke vektet og vektet for
spesifikke rusmidler
For å identifisere mønstre av de ulike rusmidlene,
sammenfatter tabell 28 trendverdiene fra
tabell 27, før og etter de er vektet. I den vektede
tabellen får vi en aggregert differanse for hvert
rusmiddel, basert på summering av positive
og negative verdier. Data fra Hordaland politidistrikt
blir brukt for rusmidler fra toppen av
tabell 27 og nedover t.o.m. metadon. Data fra
Kripos er inkludert f.o.m. Subutex og ned resten av
tabellen. Dette gjøres for å unngå dobbeltelling
av data som registreres av begge politikilder.
Tabell 28: vektede og ikke-vektede verdier
ikke vektet rusmiddel vektet sum Aggregert
differanse
1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 + -
(x2) (x1) (0) (x1) (x2)
2 5 3 4 1 Anabole steroider 4 10 4 8 1 18 10 +8
3 7 9 2 - Alkohol 7 19 17 2 - 33 2 +31
- 8 6 1 4 Cannabis - 14 13 3 9 14 21 -7
2 3 8 2 2 Amfetamin 4 7 12 2 4 15 10 +5
1 3 2 3 2 Ecstasy 2 4 7 5 3 8 11 -3
4 2 4 1 - Kokain 8 2 10 1 - 18 1 +17
1 - 7 - - Fleinsopp 1 - 12 - 4 2 8 -6
2 1 4 - 1 LSD 3 1 7 - 1 7 2 +5
2 3 4 2 1 GHB 4 5 7 2 1 13 4 +9
4 3 8 - - Heroin 6 7 14 - - 19 0 +19
- 3 3 2 1 Metadon - 4 8 2 2 4 6 -2
2 6 - - 1 Subutex 5 14 - - 2 24 4 +20
- - 4 1 - Suboxone - - 9 3 - 0 3 -3
1 2 3 - - Temgesic 3 5 8 - - 11 0 +11
4 2 3 2 1 Xanor 9 2 10 2 2 20 6 +14
- 1 7 1 5 Valium - 3 17 1 10 3 21 -18
- - 9 2 2 Rohypnol - - 18 4 4 0 12 -12
- 2 3 - - Dolcontin - 5 10 - - 5 0 +5
Oppdeling av «aggregert differanse»
For å få et mer detaljert bilde av hva som ligger
bak de vektede trendverdiene i tabell 28, har vi
delt opp den aggregerte differansen i tre nye
kategorier: bruk, tilgjengelighet og interesse/
bekymring. Bruk dekker kildene brukstrender fra
nøkkelinformanter og kjentmenn, urinprøver fra
fengsel, behandlingsdata, apotek- og alkoholsalg.
Tilgjengelighet baseres på tilgjengelighetstrender
fra nøkkelinformanter og kjentmenn, antall
og mengde beslag fra lokalt politi, Kripos og toll,
og antall og mengde funn av rusmidler i fengselet.
Interesse/bekymring bygger på kildene LMS,
RUStelefonen, Bergens Tidende, Bergensavisen
og Norshroom.
For hvert rusmiddel lages det et skjema
(Mounteney et. al, 2007: 44). Det blir tatt utgangspunkt
i enkeltkildenes trendverdi (se tabell 27).
Denne multipliseres med en vektet endringsverdi
(som i tabell 28). Denne verdien summeres for
alle kildene, sortert under henholdsvis bruk,
tilgjengelighet og interesse. Hvert rusmiddel vil
da få en verdi for bruk, tilgjengelighet og interesse,
som summert vil tilsvare totalverdien, dvs.
den verdien som benevnes aggregert differanse
i tabell 28.

Appendiks 2
Metodiske begrensninger
– sekundærdata
37
føre var
02-2008
Dataene som benyttes i Føre Var er i stor grad indikatorer på tilgjengelighet og bruk av rusmidler,
de er ikke et mål på faktisk bruk. Det foreligger en del usikkerhet i datamaterialet i forhold til
tilgjengelighet og bruk av rusmidler, og årsakene til dette kan være flere, for eksempel:
Politiets, Kripos’ og tolletatens data tilknyttet beslag:
Endringer i politiets og tolletatens arbeid og prioriteringer
kan ha forskjellige utslag fra måned til måned, eller fra
halvår til halvår, og kan få betydning for hvilke beslag som er
gjort. Etatenes beslagstall sier ikke nødvendigvis så mye om
hvilke mengder som kommer ut på markedet og blir brukt
illegalt. I tillegg kan beslagstallene påvirkes av lovendringer.
Kriminalomsorgens/fengselets testing/beslag:
I samsvar med de ovenfor nevnte punktene, vil fengselets
egeninnsats innvirke på dataene. I tillegg vil også de ulike
narkotiske stoffenes «lagringstid», dvs. hvor lenge stoffet
kan spores i urinen, påvirke hvilke stoffer som gir positive
testresultat. Noen medikamenter har ulikt preparatnavn,
men samme virkestoff, og kan derfor ikke skilles fra
hverandre i analyser.
Behandlingsdata: Behandlingsdata dekker kun innleggelser
i Stiftelsen Bergensklinikkene. Antall registrerte tilfeller
er ikke antall nye personer i behandling, men antall
innleggelser. Dette kan medføre at det forekommer
dobbeltellinger, fordi en person kan ha vært innlagt flere
ganger og er blitt registrert ved hver innleggelse.
Behandlingsdata sier kun noe om de som er i behandling,
men ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler.
Medikamentsalg: Salgstall dekker legalt foreskrevne
medikamenter fra vaktapoteket i Bergen, Vitusapotek
Nordstjernen, som ett av flere apotek i byen. Svingninger
i kundemarkedet vil påvirke endringer i salg.
Alkoholsalg: Salgstallene dekker kun det Vinmonopolet,
Vectura, Coop og Hansa selv selger, og omfatter ikke legal
eller illegal import eller hjemmebrygging/-brenning av
alkohol.

Appendiks 3
datakilder som brukes i Føre Var
38
Sekundærdata:
Akuttmedisinsk seksjon, antall overdoseutrykninger:
Registrerte overdosetilfeller som Ambulansetjenesten i
Bergen har rykket ut til.
Andre tollregioner, antall og mengde beslag på
personer med postadresse i Bergen: Data fra andre
tollregioner, som rapporteres til tollregionen Vest-Norge,
avdeling Bergen, er sammensatt av beslaglagt mengde og
antall beslag gjort via postforsendelse som fortolles i Oslo,
eller ved grenseoverganger.
Bergen kommune, Kontor for skjenkesaker: Årlige
data over antall salgs- og skjenkebevillinger, antall utførte
salgs- og skjenkekontroller og totalsalg av alkohol i Bergen
kommune.
Bergen fengsel, prøver og funn: Data fra Bergen fengsel
baseres på urinprøver, antall funn og mengde funn av rusmidler
i fengselet. Bergen fengsel rapporterer tre ganger i året.
Coop Hordaland, salgstall: Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene
i Bergen. Data over antall solgte enheter for øl,
cider og rusbrus.
Folkehelseinstituttet, smittsomme sykdommer som hiv,
aids og hepatitt C: Data fra internettsidene til Folkehelseinstituttet,
MSIS, legges til grunn for innhenting av hepatitt
C, hiv- og aids-smitte. Det registreres antall nye hvert halvår.
Antall nye hiv-smittede og aidsdiagnoser registreres på
fylkesnivå. Hepatitt C registreres også på fylkes- og
kommunenivå.
Hansa Borg Bryggerier AS, salgstall: Data over salg av
øl, rusbrus, cider og svakvin til butikker, restauranter og
utesteder i Bergen.
Hordaland politidistrikt, antall og mengde beslag,
arrester og overdosedødsfall: Data over antall beslag
og beslaglagt mengde gjort innenfor grensene til Bergen
kommune. Hordaland politidistrikt registrerer antall personer
i drukkenskapsarresten og antall promillesaker hvor
det har vært personlige og/eller materielle skader, samt
antall overdosedødsfall relatert til bruk av narkotiske midler.
Kirkens Bymisjon, Omsorgsbasen for kvinner, utdeling
av sprøyter: Omsorgsbasen for kvinner deler ut sprøyter,
primært til kvinner i gateprostitusjon, som benytter
overnattingstilbudet deres eller som kommer innom for
å få nytt brukerutstyr.
Kripos, antall og mengde beslag:
Data basert på innsendt datamateriale fra Hordaland
politidistrikt.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS),
antall henvendelser: LMS har en nasjonal hjelpetelefon.
Vi bruker data over antall innkomne samtaler om spesifikke
rusmidler, registrert i Bergensregionen.
Rustelefonen, antall henvendelser: Rustelefonen er en
nasjonal hjelpetelefon, der innringere stiller spørsmål som
omhandler rus. Analysene baseres på antall spørsmål om
spesifikke rusmidler.
Stiftelsen Bergensklinikkene, behandlingsdata:
Data hentes ut fra journalsystemet Rusdata på pasienter
i poliklinikk og døgnbehandling, og bygger på opplysninger
fra pasienter om mest brukte rusmiddel før innleggelse. I
tillegg brukes årlige data på pasienter i legemiddelassistert
behandling (LAR).
Straxhuset, utdeling av sprøyter, kanyler: Straxhuset
deler ut sprøyter og kanyler (sprøytespisser) til brukere
av tiltaket.
Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted, antall
og mengde beslag: Data fra tolletaten er sammensatt av
beslaglagt mengde og antall beslag gjort i Bergen distriktstollsted.
Tolletatens narkotikabeslag blir rapportert til
politiet og kommer inn i politiets statistikker. For å unngå
dobbelrapportering, har vi skilt politiets og tolletatens data
fra hverandre.
Utekontakten, utdeling av kanyler, sprøyter:
Utekontakten deler ut kanyler og sprøyter til kvinner
i gateprostitusjon i Bergen.
Vectura AS, salgstall: Vectura er en grossist i Bergen som
selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til
serveringsnæringen, andre grossister og dagligvarebutikker.
Vinmonopolet, salgstall: Data fra alle utsalgssteder
i Bergen over salg av alkoholholdige varer.
Vitusapotek Nordstjernen, salg av medikamenter,
sprøyter og kanyler: Vitusapotek Nordstjernen er
vaktapotek i Bergen. Data over salg av sprøyter og kanyler,
samt salg av pakker med sprøyter og kanyler. Apoteket gir
også data over salg av medikamenter som har et misbrukspotensial.

Mediekilder:
Ba.no: Nettsiden til Bergensavisen – utfører søk på rusmiddelnavn
BT.no: Nettsiden til Bergens Tidende – utfører søk på
rusmiddelnavn
Blikk: Et magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt
en gang i måneden.
Dopingtelefon: En informasjonstjeneste som tar i mot
spørsmål om doping enten via telefon eller via hjemmesiden:
www.dopingtelefonen.no.
Fitnessprat: Norsk chatteside der personer utveksler
kunnskap og opplevelse om trening, kosthold og doping.
HiBiscus: Studentavis for Høgskolen i Bergen.
Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.
K7 Bulletin: Studentavis for Norges Handelshøyskole.
Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.
Megafon: Gatemagasin som selges av mennesker som er
sosialt utstøtte, der inntekter fra salget skal gi selgeren en
mulighet til å skaffe seg inntekt på en verdig måte.
Utgis hver 4. uke.
Motgift.no: Fagblad og internettside til Norsk Narkotikapolitiforening.
Natt og Dag: Gratis trendavis som utgis i Oslo, Trondheim
og Bergen. Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.
Norshroom.org: En norsk nettpratside der personer blant
annet utveksler kunnskap og erfaringer om ulike rusmidler –
utfører søk på rusmiddelnavn.
Pillreports.com: internasjonal nettside med norsk avdeling
der en utveksler erfaringer om ecstasypiller.
plan B: Gratis ungdomsmagasin som gis ut i Oslo, Trondheim
og Bergen. Utgis en gang i måneden.
rus&samfunn: Et norsk fag- og debattblad for alle som er
interessert i arbeidet med rusproblemer. Utgis fire ganger i
året.
Spirit: Et ungdomsmagasin som gis ut ni ganger i året.
Bladet distribueres til videregående- og høyskoler over hele
landet, samt diverse butikker og møtesteder.
Studvest: Studentavis for Universitetet i Bergen.
Utgis en gang i uken i papir- og nettutgave.
Informanter:
Nøkkelinformanter: anonyme informanter utvalgt på bakgrunn
av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen.
De svarer på et spørreskjema hver 6. måned og rapporterer
om bruk, tilgjengelighet, helseskader, pris, slenguttrykk, osv.
Kjentmenn: ansatte ved ungdomsskoler i Bergen med
spesialoppgaver knyttet til rusmiddelspørsmål. De svarer på
et spørreskjema hver sjette måned og rapporterer om bruk,
tilgjengelighet, pris, funn osv.
39
føre var
02-2008

litteratur
40
Bryhni, A. (Red.) (2007) Rusmidler i Norge 2007
Statens institutt for rusmiddelforskning.
Hibell, B., Andersson, B., Ahlstrøm, S., Balakireva, O.,
Bjarnasson, T., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2000)
The 1999 ESPAD report. The European School Survey
Project on Alcohol and Other Drugs.
Hibell, B., Andersson, B., Bjarnasson, T., Ahlstrøm, S.,
Balakireva, O., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2004) The ESPAD
Report 2003. The European School Survey Project on Alcohol
and Other Drugs.
Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2003).
Føre Var rapport nr 1, 2003. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2005). Tidligere rapportering av
fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet i Nordisk
alkohol- & narkotikatidsskrift Vol. 22, 2005.
Mounteney, J. & Leirvåg, S.E. (2006)
Føre Var rapport, nr. 1, 2006. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Mounteney, J., Flesland, L. og Leirvåg, S-E. (2007)
Føre Var rapport nr 2, 2007. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Flesland, L. & Mounteney, J. (2008)
Føre Var rapport, nr. 1, 2008. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skretting, A. & Bye, E. (2003) Bruk av rusmidler blant
norske 15-16 åringer - Resultater fra den norske delen av
de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999
og 2003. SIRUS-rapport nr 5, 2003.
Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og
rusmidler juni 1999. En undersøkelse i Bergen kommune
om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. (2002) Ungdom og
rusmidler 2002. En undersøkelse i Bergen kommune
om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. (2004) Ungdom og
rusmidler 2004. En undersøkelse i Bergen kommune om
8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. (2006)
Ungdom og rusmidler 2006. En undersøkelse i Bergen
kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av
rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R. V. (2008)
Ungdom og rusmidler 2008. En undersøkelse i Bergen
kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.
Forsknings- og dokumantasjonsavdelingen,
Stiftelsen Bergensklinikkene
Nettsider:
Felleskatalogen: www.felleskatalogen.no
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no
Helsedirektoratet: www.shdir.no