Her kan du lese hele FÃ¸re Var rapporten hÃ¸sten 2008 - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

stoffer, inkludert beroligende/søvnfremmende og sterke smertestillende medikamenter, mens dette gjaldt 27 prosent av guttene og 28 prosent av jentene på 10. trinnet. De høye tallene skyldes bruk av medikamenter, hvor 80 prosent er gitt de unge på resept av lege, eller av foreldrene. En av fem som har brukt slike medikamenter oppgir altså at de ikke har fått dem fra lege eller foreldre. For illegale narkotiske stoffer ser vi en nedgang fra 2006 for begge kjønn på 8. trinnet og jenter på 10. trinnet, men en liten økning for gutter på 10. trinnet. Cannabis (hasj eller marihuana) er det illegale rusmiddelet som størst andel oppgir å ha brukt noen gang. Dette gjelder i underkant av tre prosent for guttene og i underkant av to prosent for jentene i 8. klasse, og nesten 13 prosent av guttene og sju prosent av jentene i 10. klasse. Rus, fritid og skole Det er vanskelig å finne en generell og entydig sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet og omfanget av beruselse. Nesten 90 prosent av guttene, og mer enn 90 prosent av jentene, på begge klassetrinn, liker seg på skolen, enten ganske godt eller veldig godt. Ungdom med ruserfaring finner vi både blant de som trives, og blant de relativt få som mistrives. Blant de som liker seg dårligst på skolen i 10. klasse er det 42 prosent gutter og 29 prosent jenter som har vært tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, mens dette gjelder fem prosent av guttene og tre prosent av jentene som liker seg best. Hva venner gjør har stor betydning for om en selv drikker seg beruset eller ikke. 97 prosent av de som har ingen eller nesten ingen venner som har vært beruset, har selv ikke vært beruset. Blant de som har en venneflokk hvor nesten alle har vært beruset, har 83 prosent selv vært beruset. Flertallsmisforståelsen gjelder også fremdeles: Mange tror at andre ruser seg mer enn det de gjør, og er en medvirkende forklaring til egen rusing. Foreldre Det er en klar sammenheng mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg. Blant ungdommer som mener deres foreldre aldri noen gang vil la dem få bruke alkohol, har 12 prosent vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens blant de som mener foreldrene lar dem gjøre som de vil, har 74 prosent vært beruset siste seks måneder. De fleste får aldri eller bare sjeldent alkohol hjemme eller med seg på fest. Men: Blant ungdom på 10. trinn som får servert alkohol hjemme av sine foreldre, har en større andel vært beruset siste halvår, enn de som ikke får servert alkohol hjemme. Også blant de få som får med seg alkohol til fest, har flere vært tydelig beruset enn de som ikke får med alkohol hjemmefra. Spill Over 90 prosent av begge kjønn, på begge klassetrinn, har spilt et eller annet dataspill, de aller fleste web-/onlinespill av ulike slag. Omfanget av spill øker med alderen, og gutter tilbringer mer tid foran skjermen enn jentene. Sytten prosent av 10. klasse gutter bruker mer enn fire timer daglig på denne aktiviteten, mot kun tre prosent av jentene på samme alder. Denne kjønnsforskjellen bekreftes i det som er beskrevet over om nærmiljøet og ønske om fritidsaktiviteter: Det er stort sett gutter som ønsker spillehall/automater. Cirka halvparten av guttene og noe færre av jentene på begge klassetrinn har spilt pengespill av en eller annen type, enten online (eks. nettpoker) eller offline (alt fra skrapelodd til tipping). Pengespill forekommer relativt sjeldent, men igjen er det de eldste guttene som spiller mest og oftest. Cirka 15 til 20 prosent av dem spiller månedlig, ukentlig eller daglig. Det er veldig få som spiller pengespill daglig (< 2%). Når det gjelder å ha opplevd problemer på skolen på grunn av data- eller pengespill, i form av mistet timer eller dager på skolen, eller fått dårligere karakterer, var kjønns- og aldersforskjellen stor: Atten prosent av gutter i 10. klasse bekrefter slike problemer, mot bare tre prosent av jentene på dette trinnet. I 8. klasse var tilsvarende prosenter ni prosent for guttene og tre prosent for jentene. Skulk Noe større andel gutter enn jenter hadde skulket, og forskjellen var tydeligst i 10. klasse. Det var en klar sammenheng mellom skulking og å ha vært tydelig beruset, både når det gjaldt skulking siste måned og skulking siste år. En mye større andel av de som hadde skulket ofte hadde vært tydelig beruset. 29 føre var 02-2008
SPESIALFOKUS 30 Unge med tilknytning til tunge rusmiljø i Bergen sentrum – Oppsummering av en kartleggingsrapport fra Utekontakten i Bergen om ungdom fra 16 til 22 år med omfattende rusmiddelbruk V/ Marit Sagen Grung, utekontakten i Bergen Bakgrunn for kartleggingen I februar 2008 meldte Utekontakten i Bergen til Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) at en de siste årene hadde registrert et økende antall unge som synes å ha tette bånd til aktører på den etablerte arenaen for omsetning av rusmidler i Bergen sentrum. Noen av disse unge møtte feltarbeiderne i Nygårdsparken, andre observerte en jevnlig i samhandling med etablerte rusere på arenaer i geografisk nærhet. Registreringene fra Utekontaktens oppsøkende arbeid sammenfalt med signaler fra bl.a. fra Føre Var, som tydet på en økning i bruk av opiater blant unge. I etterkant av bekymringsmeldingen ga kommunaldirektør Finn Strand Utekontakten mandat til å foreta en HKH-kartlegging av det unge, tunge rusmiljøet i Bergen sentrum. Målgruppen skulle være unge fra 16 år og opp til tidlig i 20-årene som var relativt nyetablerte på den åpne rusarenaen, og som enten hadde utviklet eller ble betegnet som en høyrisikogruppe ift. å utvikle opiatavhengighet. Mandatet var å belyse ungdommenes livsvilkår, herunder sentrale temaer som rusmiddelbruk, rusbehandling, helse og bolig, samt hvordan ulike instanser i dag møter behovene knyttet til disse områdene. Målgruppen Oppfatninger om eventuell økt tilstrømning til det åpne rusmiljøet varierer avhengig av kilde. Målgruppen er ikke en enhetlig, samlet gruppe, men består heller av enkeltungdommer som opptrer på ulike arenaer og i ulike tiltak til ulike tider. Likevel er spesielt de miljøeksponerte instansene, lavterskel og politi, tydelige på at de ser en foruroligende utvikling i forhold til målgruppens størrelse. Når det gjelder kjønnsfordeling innad i miljøet, varierer tilbakemeldingene: det er absolutt flest jenter i behandlingssystemet, mens det for lavterskeltiltakene er en jevnere fordeling. Informantene er i hovedsak samstemte på at målgruppen er etnisk norske. Hjelpeapparatet er entydige på å mene at jenter introduseres gjennom eldre kjærester og gutter gjennom eldre venner. De unges selv peker på tidlig kontakt med miljøet, for eksempel gjennom familie, eller kontakt via vennekrets, som viktige kilder for rekruttering. De relevante instansene beskriver videre målgruppen som marginalisert allerede som barn; de omtales gjerne som «generasjonsklienter». Mye tyder også på at flertallet i målgruppen faller inn under termen «skole“dropouts”». Rusmidler Tilbakemeldinger fra de unge selv, barnevernsinstitusjonene så vel som politiet, lavterskeltilbudene og behandlingsapparatet, tyder entydig på at målgruppen synes å debutere tidlig på rusmidler for så å utvikle et omfattende blandingsmisbruk. Der debutalder på tobakk/alkohol er oppgitt, har alle debutert i barneskolealder 12-13 år gamle, for så å prøve cannabis og benzodiazepiner innen ett til to år. Hovedtyngden har så misbrukt et utvalg av alkohol, cannabis, benzodiazepiner, hallusinogener, amfetamin og Subutex i ungdomskolealder, før fylte 16 år. Et klart funn i kartleggingen er følgelig at målgruppen kjennetegnes ved en svært rask progresjon mellom ulike ruskategorier. Selv om det vises til variasjon i brukermønstre og rekruttering til miljøet, er alle relevante instanser imidlertid samstemte i forhold til de negative konsekvensene de ser hos den enkelte unge, og hvilke utfordringer omsorgsgivere og hjelpeapparat står overfor. Når det gjelder tilgang til rusmidler, er nøkkelinformanter og annen ungdom kartleggingsteamet har
Page 1 and 2: Liv Flesland og Jane Mounteney stif
Page 4 and 5: Innhold Føre var - høst 2008 > 4
Page 6 and 7: Aktuelt om datakilder høsten 2008
Page 8 and 9: 7 føre var 02-2008 Fortsatt svak
Page 10 and 11: RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som r
Page 12 and 13: mer nyansert bilde. Tre av fire alk
Page 14 and 15: ingen endring i bruk og gradvis øk
Page 16 and 17: for en brukerdose (0,25 g) og 400-6
Page 18 and 19: Opioider (heroin, metadon, Subutex,
Page 20 and 21: Nøkkelinformantene rapporterte ing
Page 22 and 23: Andre medikamenter og syntetiske st
Page 24 and 25: Tabell 21: rohypnol /differanse apr
Page 26 and 27: KONSEKVENSER AV RUSMIDDELBRUK 25 f
Page 28 and 29: Figur 9: Aids, HIV, Hepatitt C / An
Page 32 and 33: hatt kontakt med, tydelige på at d
Page 34 and 35: Appendiks 1 analysetabeller Få av
Page 36 and 37: Tabell 27 (c) fortsettelse rusmidle
Page 38 and 39: Appendiks 2 Metodiske begrensninger
Page 40 and 41: Mediekilder: Ba.no: Nettsiden til B

Her kan du lese hele FÃ¸re Var rapporten hÃ¸sten 2008 - KoRus Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?