KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA - Porsgrunn Kommune

KOMMUNEDELPLAN 

BERGSBYGDA 

INNSPILL 

PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA


Innhold 

1. Liste over innspill til kommunedelplan Bergsbygda 

2. Oppsummering innspill før 2. gangs behandling den 9. des. 2008 

3. Oppsummering innspill før 1. gangs behandling 

4. Kommentarer til innspill før vedtatt planprogram 

5. Vedlegg 


1. Liste over innspill til kommunedelplan Bergsbygda 

Innspill før 2. gangs behandling den 9. desember 2008 

Innspill fra offentlige høringsinstanser 

1. Telemark Fylkeskommune, skriv datert 23. juni og 23. september 2008 

2. Norsk Sjøfartsmuseum, skriv datert 24. juni 2008 

3. Larvik kommune, skriv datert 18. august 2008 

4. Kystverket Sørøst, skriv datert 1. september 2008 

5. Skien kommune, skriv datert 2. september 2008 

6. Statens Vegvesen, skriv datert 2. september 2008 

7. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), skriv datert 3. september 2008 

8. Fylkesmannen i Telemark, skriv datert 5. september 2008 

Innspill fra interesseorganisasjoner og eiendomsutviklere 

9. Åpent møte i Bergsbygda, skriv datert 27. august 2008 

10. Bergsbygda Vel, skriv datert 31. august 2008 og 7. november 2008 

11. Eidanger Arbeiderlag, skriv datert 2. september 2008 

12. Telemark Vestfold Utvikling (Lillegården Eiendom AS), skriv datert 2. september 2008 

13. Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør AS og Tim Kronborg, skriv datert 2. 

september 2008 

14. Byggholt JM, skriv datert 2. september 2008 

15. Tim Kronborg, skriv datert 5. september 2008 

16. Borgestad Marina AS, skriv datert 5. oktober 2008 

Innspill fra private aktører 

17. Ida Marie Friberg, skriv datert 15. juli 2008 

18. Arne Kittilsen (for Bergsbygdavegen 264, 268 og 279), skriv datert 25. juli 2008 

19. Gjert A. Dingsør, skriv datert 18. august 2008 

20. Stian Madsen, skriv datert 19. august 2008 

21. Rune R. Hansen, skriv datert 27. august 2008 

22. Wilhelm A. Andersen, skriv datert 28. august 2008 

23. Astri og Ole Jonny Madsen, skriv datert 28. august 2008 

24. Lesley Goodard, skriv datert 1. september 2008 

25. Jens Døvik, skriv datert 1. september 2008 

26. Ingeborg M. Røland Hansen, skriv datert 1. og 3. september 2008 

27. Åse Beate og Terje Svendsen, skriv datert 2. september 2008 

28. Stig og Mette Oprann (for beboere i Rørabakken og Rørastubben), skriv datert 2. 

september 2008 

29. Willy Pettersen (for berørte beboere og hytteeiere i Døvika), skriv datert 3. september 

2008 

30. John Lindholm, skriv datert 3. september 2008 

31. Geir Danielsen, skriv datert 3. september 2008 

32. Cecilie og Eirik Løland, skriv datert 3. september 2008 

33. Aina og Ulf Thomassen, skriv datert 3. september 2008 

34. Øyvind Madsen, skriv datert 3. september 2008 

35. Tor Øistein Røraas Olsen, skriv datert 3. september 2008 


Innspill før 1. gangs behandling 

36. Byggholt, møte 23. mai 2008 

37. Tim A. Kronborg, skriv datert 14. mai 2008 (mail) 

38. Oppsummering åpent møte i Bergsbygda 6. mai 2008 

39. Komiteen for fastlandsforbindelse til Sandøya, skriv datert mai 2008 

40. Astrid og Ole Jonny Madsen, skriv datert 12. februar 2008 

41. Ida Marie Friberg, skriv datert 28. januar 2008 (i tillegg 16.mars 2006 og 24. august 

2004) 

42. Stein Jaran Fredriksen, skriv datert 8. januar 2008 

Innspill før vedtatt planprogram 

43. Statens vegvesen, Plan og forvaltning, skriv datert 20.12.07 

44. Fylkesmannen i Telemark, skriv datert 14.12.07 

45. Byggholt Grenland, skriv med kartvedlegg datert 10.12.07 

46. Kystverket Sørøst, skriv datert 07.12.07 

47. NVE – Norges Vassdrags- og energidirektorat. Skriv datert 07.12.07 

48. Prosjekt bynære bygder (Langangen, Oklungen, Bjørkedal og Bergsbygda) v/ 

prosjektleder Trine Stordalen. Skriv datert 07.12.07) 

49. Bergsbygda Vel v/Bjørn Røsvik, skriv datert 03.12.07/04.12.07/12.12.07 

50. Samarbeidsutvalget og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Bergsbygda skole. Skriv 

datert 27.11.07 

51. Direktoratet for samfunnssikkerhet – og beredskap (Dsb), skriv datert 23.11.07 

52. Telemark Fylkeskommune, skriv datert 20.11.07 

53. Jernbaneverket, Infrastrukturdivisjonen region øst, Utvikling. Datert 13.11.07 (mail). 

54. Grenland Havn, skriv datert 13.11.07. 


2. Oppsummering innspill før 2. gangs behandling den 9. des. 2008 


1. Telemark fylkeskommune skriv datert 3. juni og 23. september 2008 

Telemark Fylkeskommune har kommentarer vedrørende hensynet til skjulte kulturminner, 

med forslag til tekst som kan innarbeides i bestemmelsene til kommunedelsplanen: 

Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. 

Kulturminnelovens § 9. Videre bør fritidseiendommen Kråkevik og Berg gård merkes som 

fredete bygninger, samt sikre/bevare den homogene fritidsbebyggelsen på sjøsiden av 

fylkesvegen gjennom plan. 

Fylkeskommunen forutsetter at det i reguleringsplanene må sikres gode korridorer mot 

friluftsområdene øst i Bergsbygda. 

Telemark Fylkeskommune har videre noen merknader som har klar sammenheng med 

RPR for areal og transport. Dette gjelder spesielt temaene byggeområder og hensynet til 

kollektivtrafikken. Omfanget av nye byggeområder for boligformål som planen legger opp 

til er betydelig særlig sett i forhold til at området befinner seg utenfor bybåndet i Grenland, 

slik både Porsgrunn kommune og fylkesdelplan Infrastrukturplan for Grenland har definert 

det. Videre vil det være vanskelig å etablere levedyktige kollektivtilbud med hyppig frekvens 

i dette området. Planforslaget legger ikke til rette for økt kollektivsatsing og er i strid med 

Infrastrukturplan for Grenland og med et politisk ønske om en reduksjon i privatbiltrafikken. 

Fylkeskommunen kan akseptere en moderat fortetting av eksisterende boligområder slik at 

Bergsbygdas særpreg kan bli sikret. 

Fylkeskommunen ser viktigheten i at eksisterende fylkesveg etter hvert blir utbedret på 

vanskelige partier og at det blir etablert g/s-veg for bl.a. å sikre barns skoleveg, men at 

fylkesveg H-04 (Bergsbygdavegen) ikke er prioritert i Felles fylkesvegplan 2006-2015. Viser til 

uttalelsen fra Statens vegvesen datert 2.9.2008 for øvrige kommentarer til fylkesvegen. 

Porsgrunn kommunes kommentar: 

Alle kjente automatiske fredede kulturminner er avmerket i kommunedelsplanen med en ”rune 

K”. Dette er gjort på grunnlag av de allerede registrerte kulturminnene i kommuneplanens 

arealdel. Porsgrunn kommune har ikke gjort noen særskilte registreringer av kulturminner 

ved utarbeidelsen av kommunedelplanen. Fritidseiendommen Kråkevik og Berg Gård vil 

for øvrig bli avmerket som fredete bygninger i kommunedelsplanen med rune K. Det er for 

øvrig lagt inn i planbestemmelsene at alle forslag til planer innenfor planområdet må sendes 

fylkeskommunen til uttalelse, jf. Kulturminnelovens § 9. 

I planen er det etterstrebet et klart skille mellom boligbebyggelse og fritidsbebyggelse. 

Planen har ikke avsatt nye områder for fritidsbebyggelse. Områder som i kommuneplanens 

arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse øst for Bergsbygdavegen er i kommunedelplanen 

avsatt til boligbebyggelse. Porsgrunn kommune ser derfor ikke at den eksisterende 

bebyggelsesstrukturen forringes, da det ikke er lagt opp til noe fortetting i eksisterende 

byggeområder i strandsonen. Det er ikke lagt opp til en ytterligere bevaring av 

bygningsmiljøene i strandsonen. 

Det er lagt inn grøntkorridorer i form av LNF-områder fra Bergsbygdavegen og boligområder 

ut i marka øst for Bergsbygdavegen. Disse forutsettes ivaretatt i forbindelse med utarbeidelse 

av reguleringsplanforslag. 


Utbyggingsomfanget på opp til 500 nye boliger er et mandat fra Porsgrunn kommunes 

bystyre som sammen med behovet for bedret infrastruktur i Bergsbygda, danner grunnlaget 

og behovet for kommunedelplan Bergsbygda. Av de totalt 500 nye boligene ligger 100 av 

disse innenfor bybåndet ved Lillegården. Ytterligere 100 boliger er tenkt som en overgang 

fra fritidsboliger. De resterende 300 boligene er plassert i byggeområder ved Røra og Moen. 

Ved å legge til rette for en videre utbygging ved Røra og Moen skal planen bidra til å ivareta 

og styrke funksjonene i Bergsbygda, samt hindre en stillstand i utviklingen. Porsgrunn 

kommune tar til orientering at et slikt utbyggingsomfang ikke bygger opp under en optimal 

kollektivtankegang, og at utbyggingsomfanget ikke er i tråd med RPR for areal og transport 

og Infrastrukturplan for Grenland. 

Porsgrunn Kommune er i dialog med Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, sentrale 

grunneiere og eiendomsutviklere vedrørende videre planlegging og mulig finansiering av ny 

veg i Bergsbygda i henhold til rekkefølgekravet i planbestemmelsene. Porsgrunn kommune 

tar til orientering at fylkesvegen ikke er en prioritert veg i Felles fylkesvegplan 2006-2015. 

2. Norsk Sjøfartsmuseum skriv datert 4. juni 2008 

Norsk Sjøfartsmuseum vurderer at potensialet for kulturminner under sjø er høyt innenfor 

deler av planområdet. Disse bør sikres gjennom fremtidige reguleringsplaner. Det kan 

påregnes at Norsk Sjøfartsmuseum gjennomfører en marinarkeologisk befaring på 

steder berørt av kommende reguleringsplaner. Norsk Sjøfartsmuseum forventer å motta 

reguleringsplaner som åpner for inngrep i sjøbunnen til uttalelse som en del av offentlig 

høring i fremtiden. 


Porsgrunn kommune tar uttalelsen til orientering. For å sikre kulturminner under sjø 

gjennom fremtidige reguleringsplaner er følgende retningslinje lagt inn i planbestemmelsens 

generelle del: ”Alle forslag til planer som åpner for inngrep i sjøbunnen, og som står i fare 

for å skade kulturminner under sjø, må sendes Norsk sjøfartsmuseum til uttalelse”. Norsk 

Sjøfartsmuseum vil dermed bli registrert som en høringsinstans for slike planer. 

3. Larvik kommune skriv datert 18. august 2008 

Larvik kommune har ingen kommentarer til planene for Bergsbygda slik de foreligger i 

dokumentene. 


Porsgrunn kommune tar innspillet fra Larvik kommune til orientering. 

4. Kystverket Sørøst skriv datert 1. september 2008 

Kystverket Sørøst har ingen spesielle merknader til det foreliggende planforslag. Tiltak 

innenfor planområdet i sjø krever tillatelse med hjemmel i lov om havner og farvann. Skal 

mudret masse dumpes i sjø kreves tillatelse fra Kystverket Sørøst. 


Porsgrunn kommune tar innspillet fra Kystverket Sørøst til orientering. 


5. Skien kommune skriv datert 2. september 2008 

Innspill vedrørende Røra badeplass, Strandjordet og forslag til ny skoletomt 

Skien kommune mener at arealet på oversiden av Bergsbygdavegen, som i planen er avsatt 

til bolig, offentlig, næring, bør avsettes til bolig/fritidsbebyggelse. Skien kommune har en hytte 

på eiendommen gbnr 39/4. 

Når det gjelder Røra badeplass med påstående servicebygg, er planforslaget i tråd med 

grunneiers (Skien kommune) ønsker for eiendommen. 

Strandjordet (gbnr 38/3) er avsatt til friområde i kommunedelplanen. Skien kommune er eier 

av eiendommen og har ønske om å oppgradere bygningen på eiendommen. Skien kommune 

ønsker å fradele en parsell omkring hytta som deretter settes av til fritidsbolig. For øvrig er det 

ønske om å legge til rette for småhus/rekkehus langs med en stripe av eiendommen vest for 

Bergsbygdavegen. 

Skien kommune er villige til å selge den delen av Strandjordet-eiendommen som ligger øst for 

Bergsbygdavegen til Porsgrunn kommune som et tilleggsareal til skolen. 

Skien kommune er med på å diskutere en utvikling av båtplass av deler av Strandjordeteiendommen 

og Porsgrunn kommunes naboeiendom (gbnr 38/93). 


Området på oversiden av Bergsbygdavegen ved Røra badeplass er i 

kommunedelplanforslaget satt av til kombinert bolig, offentlig, næring og allmennyttig. Etter 

påtrykk fra befolkningen ser Porsgrunn Kommune at det er mest hensiktsmessig å kun sette 

av ett område til ny skole i Bergsbygda; nemlig en utvidelse av eksisterende skoletomt. Det 

er ikke aktuelt å sette av nye områder til fritidsbolig i Bergsbygda, da Porsgrunn kommune 

har som ønske å legge til rette for økt bosetning i bygda og dermed benytte byggbare arealer 

til bolig, ikke fritidsbolig. Porsgrunn kommune ønsker å avsette området til fremtidig bolig, 

næring, allmennyttig og annen offentlig virksomhet enn skole. 

Porsgrunn kommune tar til orientering at arealdisponeringen på Røra badeplass er i tråd med 

grunneiers synspunkter på utnyttelse av arealet. 

Når det gjelder Strandjordet, avviker ikke arealformålet for Friområde fra Porsgrunn 

kommunes arealdel. Det vil si; det er ikke skjedd noen endring i arealbruksformål i 

overgangen fra kommuneplanens arealdel til kommunedelplan for Bergsbygda. Det er derfor 

uaktuelt å fradele den vestre delen av eiendommen til boligformål (småhus/rekkehus). Det er 

heller ikke Porsgrunn kommunes intensjon med Bergsbygdaplanen å legge til rette for videre 

hyttebygging. 

Porsgrunn kommune har i egen regi ingen konkrete planer om å utvikle Røraområdet til 

båthavn. Kommunedelplanen legger til rette for at en privat utbygger kan ta kontakt med 

Porsgrunn kommune angående utvikling av avsatt område til småbåthavn. Skien kommune 

vil, som grunneier bli kontaktet dersom det ses behov for å ta i bruk Skien kommunes 

eiendom ved utvikling av båthavn. 


6. Statens Vegvesen skriv datert 2. september 2008 

Statens Vegvesen har i utgangspunktet ingen planer om å gjennomføre større 

infrastrukturtiltak i Bergsbygdaområdet. 

Vegvesenet ser at det knytter seg flere uheldige aspekter ved et så betydelig 

utbyggingsomfang utenfor bybåndet. Det er blant annet vanskelig å få etablert et 

kollektivtilbud med hyppig frekvens i området. Planen bygger ikke opp under en optimal 

kollektivtankegang. 

Med blikk på områdets karakter og trafikkomfang mener Statens Vegvesen at en oppjustering 

av dagens vegtrasè med tilhørende gang- og sykkelveg samt noe avkjørselsanering er å 

foretrekke. 

Statens Vegvesen betrakter rekkefølgebestemmelsenes paragraf 1.2. for å være upresis. Det 

må legges inn samtidighetskrav som sikrer følgende forhold: 

· At det etableres g/s-veg mellom Bergsbygda skole og de nye byggeområdene. 

Det må sikres etablering av g/s-veg til skolen fra byggeområdene sør for 

Døvika. 

· At det i nye boligområder sikres gode holdeplasser og leskur med hensyn på 

transport til og fra u-skole og videregående skole. 

· At fylkesvegen får en nødvendig opprusting som en følge av økt trafikk. 

Statens Vegvesen ser for seg at det opprettes og forvaltes et fond tiltenkt 

finansiering av opprustingstiltak langs fylkesvegen. Her må hver enkelt tomt 

belastes med en finansieringsandel. En spesifisering av de enkelte tiltakene 

ser Statens vegvesen blir avklart gjennom reguleringsplaner. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering angående gjennomføring av større 

infrastrukturtiltak og at Statens Vegvesen foretrekker vegalternativ I. 

Utbyggingsomfanget på opp til 500 nye boliger er et mandat fra Porsgrunn kommunes 

bystyre som sammen med behovet for bedret infrastruktur i Bergsbygda, danner grunnlaget 

og behovet for kommunedelplan Bergsbygda. Porsgrunn kommune tar til orientering at et 

slikt utbyggingsomfang ikke bygger ikke opp under en optimal kollektivtankegang. 

Rekkefølgebestemmelsen er endret til: ”Godkjenning av nye bruksenheter for bolig, 

fritidsbolig og næring skal ikke skje før gang- og sykkelvegen eller fortau er opparbeidet fra 

vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/Bergsbygdavegen. Det 

skal i tillegg gjøres følgende trafikktiltak på vegstrekningen mellom Døvika og Vissevåg: 

(1) Utbedre krysset og kurven der Bergsbygdavegen møter Røtuabakken og samtidig 

utvide vegen med flytting av mur mot Bergsbygdavegen 185, (2) Gangforbindelse over 

Røtuabekken i form av ny bru eller utvidelse av eksisterende bru, og (3) Opparbeide 

gang- og sykkelveg eller fortau fra Røtuabekken og frem til Bergsbygdavegen 205. 

Rekkefølgekravet gjelder ikke for områdene B1 til B9 og B33, samt bygging av nytt 

skolebygg. 

Porsgrunn Kommune er i dialog med både Telemark Fylkeskommune og viktige grunneiere/ 

utviklere for å se på mulig finansiering av en ny veg, ev. tiltak for å gjøre dagens veg mer 

trafikksikker med (jf. rekkefølgebestemmelsen). Dette er en prosess som antas å munne 

ut i en finansieringsnøkkel og en oversikt for hvordan vegproblematikken skal løses både 

planmessig og finansielt. 


7. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriv datert 3. september 2008 

Uttalelse til konsekvensutredning og kommunedelplan for Bergsbygda 

Nedbygging av bekkene i Bergsbygda frarådes. Det anbefales å regulere et friområde langs 

vassdragsbeltet eller å fastsette en byggeforbudssone (etter pbl § 20-4 annet ledd bokstav f). 

Alle bekker bør avmerkes tydelig på plankartet. 

NVE mener at konsekvensutredningen er mangelfull med hensyn på temaet flomog 

skredfare. Det foreligger i liten grad konkrete vurderinger eller begrunnelser angående flomog 

skredfare for de enkelte byggeområdene. Det bør stå i planbestemmelsene at geoteknisk 

vurdering må foreligge ved utarbeidelse av reguleringsplan. 

Når det gjelder flomfare er både konsekvensutredningen og bestemmelsene feil når det 

henvises til anbefalt kotehøyde fra NVE. Den angitte kotehøyden på 1,7m ved en 200års 

flom og med en sikkerhetsmargin på 0,5m er basert på historiske data. Det er ikke tatt 

høyde for ev. økning i sjøvannstand som en følge av klimaendringer. NVE har ikke gjort 

noen vurderinger knyttet til bekkene i Bergsbygda. Dette må tiltakshaver gjøre i forbindelse 

med den enkelte reguleringsplan. I bestemmelsene er det mer hensiktsmessig å slå fast at 

sikkerhetsnivået for ordinær bolig og næringsbebyggelse skal være 1/200 (200-årsflom). 


Langs med vassdragsbeltene er det i kommunedelplanen kun avsatt områder til Landbruks- 

Natur- og Friluftsområder samt Friområder og et område for kommunikasjonssystem for 

parkering. Dette er arealdisponeringer som ikke åpner opp for ny bebyggelse. Porsgrunn 

kommune ser derfor ingen grunn til å avsette områdene langs med bekkedragene som 

byggeforbudssoner. Det er i planbestemmelsene tatt hensyn til at geotekniske vurderinger 

må foreligge ved utarbeidelse ved reguleringsplan, men bestemmelsen er endret til følgende: 

”Ved detaljplanlegging av områder for boliger og andre byggeområder for næring/bolig skal 

støyforhold (T-1442), forurensing og samfunnssikkerhet og beredskap utredes mer detaljert. 

Det er en forutsetning at tilfredsstillende forhold kan oppnås før boliger kan tillates”. 

Porsgrunn kommune tar NVEs kommentar angående anbefalt kotehøyde til etterretning, 

og endrer planbestemmelsen til følgende: ”I flomutsatte områder langs vassdrag og i 

fjordområdene skal NVEs anbefalte kotehøyde for 200-årsflom + 0,50 m sikkerhetsmargin 

følges ved planlegging og byggetiltak”. 


8. Fylkesmannen i Telemark skriv datert 5. september 2008 

Fylkesmannen i Telemark reiser innsigelse til følgende: 

⋅ At det legges byggeområder helt ned til strandsonen, begrunnet med 

manglende hensyn til nasjonal strandsonepolitikk. 

⋅ Småbåthavnene i Røra og Vissevåg, på bakgrunn av manglende 

hensyn til RPRO og Lakse- og innlandsfiskloven. 

⋅ Planen slik den foreligger når det gjelder bestemmelsenes pkt. 1 

Rekkefølgebestemmelser med underpunkter, ut i fra hensynet til barn 

og unges interesser. 

Fylkesmannen i Telemark har for øvrig kommentarer angående kart og tegnforklaring, 

bestemmelser (særlig forståelsen mellom retningslinje og bestemmelse) og et tillegg der 

fremdeles gjeldende reguleringsplaner i området skal listes opp og avmerkes på plankartet. 


Porsgrunn kommune tar Fylkesmannens innsigelser til orientering. Porsgrunn kommune 

har, etter en uformell samtale med Fylkesmannen den 14. oktober 2008 og etter vurderinger 

i kommunen, kommet fram til følgende kommentarer og forslag til endringer av planen på 

bakgrunn av innsigelsene: 

Porsgrunn kommunes arealdel vedtatt 2007, er lagt til grunn for arealdisponeringen som 

er vist i strandsonen og 100-metersbeltet. Det er dermed ikke foreslått nye byggeområder 

i strandsonen, med unntak av næringsområde ved Røra og 2 småbåthavner. I de 

utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2007-2020 står det i de generelle 

bestemmelsene for byggeområder: ”Innenfor RPR-området for eksisterende byggeområder 

i Oslofjordregionen tillates ikke nye enheter i 100-meterssonen”. Dette er en bestemmelse 

som også er gjeldene for kommunedelplan Bergsbygda lagt inn under punkt 2.1. Med 

enheter menes bruksenheter. Begrepet bruksenheter er innarbeidet både i pbl, teknisk 

forskrift, norsk standard og Byggforskserien og åpner ikke for tolkning. Kommunedelplan 

Bergsbygda har lagt inn tilsvarende bestemmelse om byggeforbud for nye bruksenheter i 

100 metersbeltet. 

Bestemmelsene gir en praksis som er innarbeidet i alle Grenlandskommunene gjennom 

Grenlandsstandarden. Behandling av dispensasjoner fra bestemmelsene følger RPRO punkt 

5.3. som sier at dispensasjoner skal oversendes Fylkesmannen for behandling. 

Porsgrunn kommune ønsker ikke å innskjerpe bestemmelsene i 100-metersbeltet i 

Bergsbygda ytterligere enn det som er dagens praksis ellers i Porsgrunn kommune og i 

Grenlandskommunene. Forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen, jfr. 

pbl § 17-2, gjelder ikke for eksisterende byggeområder eller i tettbygde strøk. I realiteten vil 

tiltakene være tilbygg og påbygg på eksisterende boliger. 

Vi ser at Fylkesmannen gjennom denne innsigelsen har innskjerpet sin holdning til 

gjennomføring av tiltak i 100-metersbeltet. Så vidt vi forstår er ikke dette forankret i noen 

rikspolitiske bestemmelser. Dersom formålet er å hindre enhver bygging eller tiltak på 

eksisterende boligtomter må dette, etter vår mening, komme i form av en rikspolitisk 

bestemmelse, som deretter innarbeides i neste kommuneplanrevisjon. Porsgrunn 

kommune velger derfor å avvente eventuelle planmessige endringer til det foreligger 

innskjerpninger i holdning til tiltak i 100- meterbeltet i form av formelle bestemmelser fra 

Miljøverndepartementet. 

For å imøtekomme innsigelsen til småbåthavnene i Røra og i Vissevåg har Porsgrunn 

kommune endret grensene for småbåthavnene, slik at hensynet til anadrome fiskearter blir 


ivaretatt. Videre er følgende retningslinje legges inn i planbestemmelsene for Byggeområder, 

generelt: ”Ved utvikling av småbåthavner må det foreligge godkjent reguleringsplan hvor 

hensynet til det marine biologiske mangfoldet og tilgjengelighet for allmennheten er utredet”. 

Deler av de foreslåtte områdene er allerede i bruk av båteiere (eksisterende havner). 

Bergsbygda motorbåtforening drifter anlegget på Røra. En regulering av småbåtene skal 

bidra til å rydde opp i dagens situasjon, og bidra til økt tilgjengelighet for allmennheten til 

disse friområdene i strandsonen. 

Hensynet til barn og unges interesser er, slik Porsgrunn kommune ser det, ivaretatt i 

rekkefølgekravet, hvor ordlyden er endret til: ”Godkjenning av nye (bruks-) enheter for bolig, 

fritidsbolig og næring skal ikke skje før gang- og sykkelveg eller fortau er opparbeidet fra 

vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/Bergsbygdavegen. Det 

skal i tillegg gjøres følgende trafikktiltak på vegstrekningen mellom Døvika og Vissevåg: (1) 

Utbedre krysset og kurven der Bergsbygdavegen møter Røtuabakken og samtidig utvide 

vegen med flytting av mur mot Bergsbygdavegen 185, (2) Gangforbindelse over Røtuabekken 

i form av ny bru eller utvidelse av eksisterende bru, og (3) Opparbeide gang- og sykkelveg 

eller fortau fra Røtuabekken og frem til Bergsbygdavegen 205. Rekkefølgekravet gjelder ikke 

for områdene B1 til B9 og B33, samt bygging av nytt skolebygg”. 

Videre er reguleringsplaner for Røtuaåsen, Vissevåg og Røraåsen angitt i egen liste i 

tilknytning til planbestemmelsene og avmerket i skravur på det nye plankartet. Disse 

reguleringsplanene vil da gjelde foran kommunedelplanen for Bergsbygda. 

Ved 2. gangs behandling i Formannskapet 9. desember 2008 vil de delene av 

planen som endres vesentlig bli anbefalt lagt ut på nytt offentlig ettersyn. Endringer i 

rekkefølgebestemmelsen/planbestemmelsene og endring/flytting av småbåthavner er 

vesentlige endringer. Dersom det blir behov for videre dialog angående punktene som det 

er rettet innsigelse mot, antar Porsgrunn kommune at riktig tidspunkt for dette er i den nye 

høringsperioden. 



9. Åpent møte i Bergsbygda skriv datert 27. august 2008 

På det åpne møtet var det særlig temaene veg, boligutbygging og skole som skapte 

engasjement. Det var flere kommentarer og innspill som behandles som ordinære innspill i 

høringsperioden. Alle innspillene var i muntlig form. Nedenfor er en kort oppsummering av de 

viktigste innspillene på møtet. 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

⋅ 

Ønsker vegalternativ IIb (dvs. med to tunneler og bru mellom Døvik og Moen) 

Ønsker kun en utbedring av dagens veg og ingen ny utbygging. 

Savner en synliggjøring av hvilke eiendommer som berøres av 

Bergsbygdavegen 

I det lange perspektivet vil det, som kommentar fra salen, bli en enda større 

utbygging. Det er derfor nødvendig å anlegge en mye større veg med 

avkjøring fra gml. E-18 

Fartsgrensen på Bergsbygdavegen må settes ned som strakstiltak. 

Hva skjer med Lillegårdskrysset? 

Alt IIb ønskes, men med bru lenger øst, evt. ingen bru men med vegen lagt i 

terrenghøyden lenger øst. 

Det er vist en for stor utbygging i høringsutkastet. Skeptisk til om en utbygging 

som vist i planforslaget er en forsterkning av bygdepreget. Bevar bygda! 

Summen av en utbygging på Lillegården og Porsgrunn kommunes oppkjøp 

av eiendommen på Bjønnes forstyrrer Bergsbygdas bygdepreg. Lillegården 

bør inn i rekkefølgebestemmelsen om at vegen må være på plass før evt. 

nybygging. 

Skolen, fornuftig med rekkefølgebestemmelse om 2 etapper med skolebygg. 

Befolkningen i Bergsbygda ønsker at skolen skal ha dagens lokalisering. 

Bygdeutviklingsgruppa opplever en delt mening angående vegalternativene 

og en felles mening angående skolens plassering. Kommenterer at politikerne 

mener at den viste utbyggingen på 500 boliger er en moderat utbygging. 


Vegalternativ IIb ligger inne som alternativ i kommunedelplanen sammen med alternativ I. 

Planforslaget slik det foreligger i dag oppfyller kravet om 500 nye boliger. Det er imidlertid 

varslet innsigelse fra Fylkesmannen i Telemark slik planen forelå ved første offentlig 

ettersyn når det gjelder bestemmelsenes rekkefølgekrav, ut fra hensynet til barn og unges 

interesser. For å imøtekomme innsigelsen er ordlyden i rekkefølgekravet endret til krav om 

gang- og sykkelveg fra vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/ 

Bergsbygdavegen, samt noen trafikktiltak på vegstrekningen mellom Døvika og Vissevåg. 

Rekkefølgekravet gjelder ikke for boligområdene nord for Døvika, reguleringsplan Røraåsen, 

samt bygging av ny skole. Godkjenning av nye bruksenheter kan ikke godkjennes før 

rekkefølgekravet er oppfylt. Vegalternativ I og IIB ligger fortsatt inne som en del av planen. 

Kommunedelplanen bygger på kommuneplanens arealdel som har et 12 års perspektiv. Vi 

planlegger derfor ikke for en situasjon lenger frem i tid enn dette. En forskuttering av en veg 

som muligens har en fullverdig funksjon om mer enn 12 år, er ikke samfunnsøkonomisk. 

Lillegårdskrysset vil ikke bli berørt i kommunedelplanen for Bergsbygda. 

Dersom alt. IIB blir valgt som vegtrasè vil det i en reguleringsplanprosess bli gjort en 

vurdering om å trekke vegen lenger øst for å unngå en bru over Oksumvegen. 


Porsgrunn kommune har utarbeidet planforslaget i samarbeid med Bygdeutviklingsgruppa. 

Som et resultat av dette samarbeidet kom man fram til at bygdepreget vil bli best bevart ved å 

legge nye byggeområder for bolig til Moen og Røra, fremfor å spre dem ut langs en akse fra 

Lillegården til Røra. Slik vil Røra og Bergsbygda skole danne tyngdepunktet i bygda, samtidig 

som det vil være lettere å forsvare en videre eksistens av Bergsbygda skole der den ligger i 

dag. 

Reguleringsplanarbeidet på Lillegården ble igangsatt før arbeidene med kommunedelplanen 

ble varslet. I reguleringsplanen er det er lagt inn et krav om at ny g/s veg skal reguleres inn 

i planen fra Lillegården til småbåthavna ved Døvika, men at utbygger kun skal opparbeide 

g/s-veg på den delen av Bergsbygdavegen som grenser til selve byggeområdet. Dette utgjør 

omtrent halve strekningen fra Lillegårdskrysset til småbåthavnen i Døvika. 

Kommunedelplanen endres slik at det kun legges opp til skolebygg på eksisterende lokalitet. 

Naboeiendommen syd for skolen omdisponeres fra boligformål til offentlig formål. Denne 

eiendommen er for øvrig avsatt til fremtidig boligformål i kommuneplanens arealdel. 

10. Bergsbygda Vel v/Bjørn Røsvik skriv datert 31. august 2008 

Bergsbygda Vel stiller seg kritisk til det store utbyggingsvolumet som er foreslått og mener 

at en lav utbyggingstakt vil være til det beste for Bergsbygda og Grenland. Det er viktig å 

beholde mangfoldet i området med by og bygd, urbane områder og rekreasjonsområder. 

Helt konkret ønsker befolkningen en utbygging på 4-5 boliger årlig over en 10-15 års 

periode. (dvs. totalt opp mot ca 75 boliger). Dette fordrer et minimum utbygging av gang- og 

sykkelveg. 

Bergsbygda Vel mener at av de alternative vegtraseene som er foreslått, er alternativ IIb å 

foretrekke. Det nevnes imidlertid at det er en del gode innspill fra innbyggerne som bør tas 

hensyn til. 

Bergsbygda Vel mener at folkemøtene har vært meget klare på at den beste plasseringen av 

skolen er dagens plassering. 

Bergsbygda Vel vil poengtere at det er svært viktig for bygda at rekkefølgekravet som er 

satt inn i planen blir fulgt. Det kan ikke godtas en start på utbygginga med bare en delvis 

trafikksikring av eksisterende veg. 

Bergsbygda Vel og FAU ønsker å legge frem hovedpunktene i uttalelsen overfor 

Formannskapet før politisk behandling den 9. desember 2008. 


Utbyggingsomfanget som gjenspeiles i kommunedelplanen er den størrelsen som Porsgrunn 

Kommunes politikere ønsker å få belyst og lagt til rette for i planprosessen. Det er verdt 

å legge merke til at 100 av de ”nye” boligene er eksisterende hytter som det åpnes opp 

for kan omgjøres til bolig. 100 boliger er allerede inne i en reguleringsplanprosess for 

Lillegårdsområdet. Vi står da igjen med 300 boliger som er ment fordelt på felt i Moen-Røraområdet. 

Fordelt på for eksempel 10-15 år vil dette si 20 nye boliger per år i Moen-Røraområdet. 

En slik utbygging er også i følge Bygdeutviklingsgruppa noe som kan betegnes som 

moderat utbygging som kan forsvares med hensyn på bygdeutvikling. 

Porsgrunn kommune tar til orientering at vegalternativ IIb er ønskelig, men med moderasjoner 

som nevnt av enkeltbeboere i bygda. 


Porsgrunn kommune hører på uttalelsen fra bygda angående skolens plassering. Skolen vil i 

planforslaget bli lagt til dagens skoletomt med muligheter for utvidelse. 

Rekkefølgekravet beholdes i planforslaget, men er endret noe som en følge av innspill fra 

Statens vegvesen og innsigelse fra Fylkesmannen i Telemark. Innsigelsen ble reist ut fra 

hensynet til barn og unges interesser, og de endringer som er gjort er for å imøtekomme 

innsigelsen på dette punktet. For utdypende kommentar og konkret ordlyd i nytt 

rekkefølgekrav, se kommentar til høringsuttalelsene fra fylkesmannen og Statens vegvesen. 

11. Eidanger Arbeiderlag skriv datert 2. september 2008 

Ved storstilt feltutbygging i Bergsbygda bør ikke den gamle vegen brukes. Det bør legges en 

ny trasé fra Lannerområdet til Leerstangområdet. 


Porsgrunn kommune legger ikke opp til en storstilt feltutbygging. Totalt er det lagt opp til 500 

nye boliger, derav 100 som er en overgang fra allerede eksisterende fritidsboliger til bolig. 

Deretter er det lagt opp til ca 100 nye boliger ved Lillegården. Disse boligene har ingen 

tilhørighet til en eventuelt ny veg fra Lanner. De resterende 300 boligene i Moen-Røraområdet 

vil ikke få en bedre adkomst til bygda ved en ny veg fra Lanner til Leerstang. Det er 

verken økonomisk eller arealmessig forsvarlig å gå inn for en veg fra Lanner. 

I samarbeid med Norconsult er det utarbeidet en alternativsvurdering og forenklet 

konsekvensanalyse for ny eller evt. utbedret Bergsbygdaveg med tilhørende g/s veg. 

Kort oppsummert er veglinjealternativer (linje 1, linje 2, linje 3 og linje 4) med startpunkt fra 

Fv 30 (gamle E-18) ved Lanner, silt ut. Begrunnelsen for dette er at veglinjene innebærer 

store investeringskostnader pga. ulendt terreng, behov for flere tunneler og bruer og lite 

kontakt med eksisterende byggeområder. Det er i så fall behov for tilførselsveger som vil øke 

kostnadene på vegen ytterligere. I tillegg løser ikke disse veglinjene behovet for gang- og 

sykkelveg langs med eksisterende Bergsbygdaveg (Fv 4). Disse linjene vil ha en prislapp 

som vil koste minst det dobbelte av vegtraseene som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det vil si 

langt over 250 mill kroner. 

Det anbefales at vegalternativet bør tilknyttes Fv 30 ved Lillegården, at det i størst mulig grad 

er nær dagens bosetning og at det føres en gang og sykkelveg langs med hele eller deler av 

strekningen. 

12. Telemark Vestfold Utvikling (Lillegården Eiendom AS) datert 2. september 2008 

TVU ber om at formålsbegrensningene rundt Lillegården forholder seg til formålsgrensene 

angitt i kommuneplanens arealdel. 

TVU har flere bemerkninger angående utformingen av reguleringsbestemmelsene. 

I hovedsak bes det om at innsendte planforslag for Lillegården legges til grunn for 

bestemmelsene som skal gjelde for områdene B1-B4. 

Ber om at reguleringsbestemmelse § 2.1.6 ang utfyllinger og oppstøtningsmurer over 2m må 

omdefineres alternativt at Lillegården unnlates fra dette kravet. 

Mener at punkt 2.1.12 ang alternative fornybare kilder utgår. 

Kritiske til at en bestemmelse setter krav om stilart (punkt 2.4.3) og at kravene i annet lovverk 


(AML) i praksis vil gjøre det umulig å oppføre næringsbygg i mer enn 1etg uten at disp. vedr. 

høyde innvilges. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering, og foreslår følgende endringer: 

Formålsgrensen rundt areal for Bolig, Offentlig og Allmennyttig er justert slik at arealformålet 

følger dagens eiendomsgrenser for gbnr. 1/236. Det resterende arealet av område for Bolig, 

Offentlig og Allmennyttig, jf. gjeldende arealdel og første forslag til kommunedelplan for 

Bergsbygda, er satt av til byggeområde for bolig. 

Formålsgrensene rundt områder for fremtidig bebyggelse ved Lillegården er også justert 

slik at de i større grad forholder seg til formålsgrensene angitt i kommuneplanens arealdel. 

Unntaket er høyden vest for Bergsbygdavegen, et sted med flere kulturminner. I nytt forslag til 

plan er dette beholdt som LNF-område, i motsetning til kommuneplanens gjeldende arealdel 

hvor arealformålet er angitt som byggeområde. Foreslått utvidelse av byggeområde B2 mot 

sør beholdes, og danner et sammenhengende byggeområde mot B5. 

Gang- og sykkelvegen er i nytt forslag til plan lagt vest for Bergsbygdavegen, fra 

Lillegårdskrysset til småbåthavnen i Døvika. Krysningspunkter, busstopp og koblinger 

til eksisterende gang- og sykkelveger mot Moheim og Skjelsvik vil vises i kommende 

reguleringsplan for Lillegården. 

Det er foretatt flere endringer i planbestemmelsene i perioden etter at kommunedelplanen ble 

lagt ut til offentlig ettersyn, og følgende endringer er gjort m.h.t. til høringsuttalelsen fra TVU: 

• Punkt 2.1.1, som i høringsutkastet satt det som et plankrav at reguleringsplaner 

skulle ha en tilhørende konsekvensutredning før arbeid og tiltak kunne igangsettes 

på byggeområder, endres slik at kravet om en tilhørende konsekvensutredning for 

reguleringsplaner frafaller. 

• Punkt 2.1.6, som i høringsutkastet generaliserte antall høydemeter for mur og fylling, 

er endret til følgende: ”Skjemmende utfyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer tillates 

ikke”. Det vises imidlertid til retningslinjene, hvor det anbefales at nevnte tiltak ikke blir 

høyere enn 1.5 meter. 

• Punkt 2.1.12, som i høringsutkastet sier at alternative fornybare løsninger skal 

vurderes ved ny bebyggelse, utgår som planbestemmelse og kommer inn som 

en retningslinje, da dette er forhold som blir regulert igjennom kravene i plan- og 

bygningsloven, med tilhørende forskrifter. 

• Punkt 2.2.3, som i høringsutkastet setter begrensninger på antall etasjer og 

byggehøyder, er endret til at byggeområder generelt skal være terrengtilpasset og at 

boligområdene spesielt skal ha en stedlig tilpasset grad av utnyttelse. 

• Punkt 2.2.6, som i høringsutkastet sier noe om leke- og oppholdsarealene, er 

ikke vesentlig endret, men er nå lik ordlyden i de utfyllende bestemmelsene for 

kommuneplanens arealdel (punkt 1.3 for Boligområder / byggeområder for boliger). 

Generelt gjelder vedtatte reguleringsplaner foran kommunedelplanen for Bergsbygda, 

noe den kommende reguleringsplanen med bestemmelser for Lillegården også vil 

gjøre. 

• Punkt 2.4.3 og 2.4.4, som i høringsutkastet satte krav til næringsbygg, utgår som en 

bestemmelse og er erstattet med en retningslinje som anbefaler at næringsbygg skal 

ha et tidsmessig uttrykk. 


13. Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør AS og Tim Kronborg, 2. september 

2008 

Ser at det er svært viktig at planen som vedtas er realistisk og gjennomførbar. Forhold som 

er særlig viktige for eiendomsutviklerne er salgbarhet i markedet (boligtomtenes attraktivitet), 

opparbeidelseskostnader og rekkefølgekrav. 

Rekkefølgekravene slik de foreligger i dag gjør at det ikke er mulig å realisere en utbygging 

i Bergsbygda uten at det offentlige trer inn og dekker en betydelig del av kostnadene. 

Da Porsgrunn kommune og Statens vegvesen har gitt uttrykk for at det ikke finnes 

statlige/offentlig midler til en oppgradering av Bergsbygdavegen, kan det ikke være noe 

realistisk å legge inn rekkefølgebestemmelsen slik den er i dag. Utbyggerne ser det som 

lite attraktivt økonomisk å utvikle boligområdene i Bergsbygda slik planen foreligger. 

Rekkefølgebestemmelsen kan derfor ikke anses å være realistisk. En stans i nybygging vil 

muligens også få konsekvenser for oppgradering eller bygging av ny skole. 

Utbyggerne ønsker en forenkling av rekkefølgebestemmelsene der det fokuseres på en trygg 

skoleveg. En trygg skoleveg kan løses ved å anlegge en g/s veg fra Vissevåg/Moen og til 

Røra. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. På bakgrunn av samtaler med 

Fylkesmannen i Telemark, Telemark Fylkeskommune og Statens Vegvesen har man kommet 

frem til følgende justering av rekkefølgebestemmelsene: ”Godkjenning av nye (bruks-) 

enheter for bolig, fritidsbolig og næring skal ikke skje før gang- og sykkelveg eller fortau 

er opparbeidet fra vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/ 

Bergsbygdavegen. Det skal i tillegg gjøres følgende trafikktiltak på vegstrekningen 

mellom Døvika og Vissevåg: (1) Utbedre krysset og kurven der Bergsbygdavegen møter 

Røtuabakken og samtidig utvide vegen med flytting av mur mot Bergsbygdavegen 185, 

(2) Gangforbindelse over Røtuabekken i form av ny bru eller utvidelse av eksisterende 

bru, og (3) Opparbeide gang- og sykkelveg eller fortau fra Røtuabekken og frem til 

Bergsbygdavegen 205. Rekkefølgekravet gjelder ikke for områdene B1 til B9 og B33, samt 

bygging av nytt skolebygg”. 

Endringen av rekkefølgekravet medfører at kostnader knyttet til utbedring av veg blir 

betydelig redusert, samtidig som den ivaretar hensynet til barn og unges interesser. 

14. Byggholt JM skriv datert 2. september 2008 

Ønsker en endring i rekkefølgebestemmelsen pkt. 1.2. med at byggeområde B34 også 

unntas fra bestemmelsen da dette området allerede inngår i en eksisterende reguleringsplan. 

Påpeker viktigheten av at nye boligområder må ligge på attraktive tomter og 

opparbeidelseskostnader i tilknytning til de nye tomtene. 

Byggholt JM er positive til at område B33 i planen er omdisponert fra friområde til 

boligområde. 

Kommentarer til at eiendommen som Byggholt la inn som innspill i planprosessen ikke er tatt 

med i planforslaget. Uttrykker en mangel på konsekvensutredning for området. 

Kommenterer at område lagt inn som fremtidig friområde heller skal avsettes til boligområde. 

Ønsker at fremtidige lekeområder heller avklares i en reguleringsplanprosess. 


Kommentarer til at eiendommer som ikke er spilt inn som ønsket omdisponert til 

boligområder, allikevel er lagt inn som boligområder. Dette gjelder B35 og B36. Dette er 

områder som er svært lite attraktive å bygge ut. 

Ønsker at eiendom 39/6 vest for Bergsbygdavegen og nord for Havna omdisponeres til 

boligområde selv om det ligger innenfor det definerte området for strandsonen. 

Ønsker at det legges til rette for en 1-7 skole i Bergsbygda. Kan ikke se at lokaliseringen av 

en mulig ny skole på arealet øst for Røra kan være en god skoletomt. 

Viser til felles uttalelse fra Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør AS og Tim Kronborg 

angående rekkefølgekrav om infrastruktur. 


Hele planområdet for kommunedelplan Bergsbygda ligger innen RPR Oslofjorden. Det vil si 

at i dette området er det særlig strenge krav til utbygging sett med hensyn på de naturgitte 

kvalitetene som finnes i denne RPR sonen. For å få en grundig gjennomgang av disse 

naturgitte kvalitetene er det utført en konsekvensutredning for nye byggeområder innenfor 

planområdet. Flere av såkalte mulige byggeområder er luket ut av hensyn til disse naturgitte 

kvalitetene. Det er særlig utbygging i strandsonen, bevaring av landskapstrekk som åsdrag, 

silhuettlinjer, kulturmark i tillegg til vern av rødlistearter i åsene og vern av flora/fauna i 

bekkedragene i Bergsbygda som har vært utslagsgivende for hvilke arealer som vi nå står 

igjen med som mulige byggeområder i Bergsbygda. 

Porsgrunn kommune har forståelse for at flere områder som ikke er lagt ut som 

byggeområder ville vært både mer attraktive å bygge bolig på og dermed mer 

inntektsbringende for utbyggerne. Her følger en samlet kommentar på innspillet angående 

alle enkeltområdene som er forespurt, men ikke lagt inn i planforslaget. For øvrig henvises 

det til konsekvensutredningen der det er utredet hvorfor deler av eiendommene gbnr 39/1 og 

39/6 ligger inne i planforslaget. Begrunnelsene for arronderingen av de tillatte byggeområder 

er de samme begrunnelsene som Porsgrunn kommune har for å ikke bygge ned deler av 

disse områdene. Alle foreslåtte arealer er med andre ord konsekvensutredet. 

Porsgrunn kommune har ikke et overordnet mål om å legge til rette for økonomisk 

inntekt for utbyggere. Det er heller ikke et overordnet mål å legge til rette for en økt 

boligutbygging utenfor det definerte bybåndet som strekker seg over de bebygde områdene 

på Eidangerhalvøya, grenser til Bergsbygda ved Lillegården og går videre over de større 

bebygde områdene nordover til Porsgrunn sentrum. Bybåndstankegangen har sitt utspring 

i at det er mer miljøvennlig og økonomisk riktig å bygge der det allerede finnes offentlig 

infrastruktur som veg, vann, avløp, skole, barnehage med mer. 

Dersom det kommer frem at de viste områdene i plankartet ikke er økonomisk 

inntektsbringende og dermed ikke er attraktive nok å bygge på, bør Porsgrunn kommune 

ta dette til orientering for den videre diskusjonen om utvikling i Bergsbygda. Dette vil få 

konsekvenser ved et valg om hvilke grep som skal gjøres med Bergsbygdavegen og for 

videre skoleutbygging i området. En mulig løsning kan være den deler av befolkningen og 

Bergsbygda vel skisserer; nemlig en liten til ingen utbygging. Dette vil selvsagt også medføre 

en liten eller ingen utvikling av veg og skole. 

Når det gjelder den allerede eksisterende reguleringsplanen på Røraåsen og avventing 

angående skolekapasiteten, vil det bli fremmet en sak om justering av skolekretsgrensen 


mellom Tveten og Bergsbygda skole. Samtidig er det i gang en sak om skolebehovsvurdering 

i Bergsbygda. Disse to sakene vil sammen gi signaler om skolesituasjonen i Bergsbygda. 

Når resultatet angående skolesituasjonen foreligger, kan kommunen samtidig si noe om 

skolekapasiteten og eventuelt åpne opp for at det allerede regulerte området kan startes opp. 

Det er lagt inn i bestemmelsene hvilke reguleringsplaner som gjelder foran kommunedelplan 

Bergsbygda. Det er også lagt inn i rekkefølgesbestemmelsen at B33 også unntas fra 

rekkefølgekravet. 

Når det gjelder område B33 er plankartet endret i forhold til versjonen som ble lagt ut til 

offentlig ettersyn. 

Dagens friområde i kommuneplanens arealdel vil bli beholdt i henhold til reguleringsplanen 

for Røraåsen, og det foreslåtte nye friområdet blir avsatt til fremtidig boligområde, som et 

utvidet B29, nå B30. 

Arealet avsatt til Bolig, Næring og Offentlig er omdisponert til å være areal for Bolig, Næring, 

Offentlig og Allmennyttig. Skolebehovet forventes å kunne bli løst på dagens skoletomt 

med en utvidelse av arealet mot syd, på området som i dagens kommuneplan er avsatt til 

fremtidig skole. 

15. Tim Kronborg skriv datert 5. september 2008 

Generelt er kommunens forslag til fremtidig boligutvikling i områdene Solbakken/Moen i 

samsvar med Tim Kronborg sine innspill til planen. Det er ønske om mindre justeringer i 

formålsgrensene. 

Viser til felles uttalelse fra Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør AS og Tim Kronborg 

angående rekkefølgekrav om infrastruktur. 

Anser det som fornuftig å benytte dagens skolelokalisering og også benytte de foreslåtte 

områdene på Moen til boligetablering. 

Ber om at arealet i Vissevåg vest for vegen ikke avsettes til parkeringsplass men til 

rekreasjonsområde (friområde). Området i munningen av Oksumdalen bør heller avsettes til 

parkering/bolig. Ønsker en utvidelse av B21 ned mot bekken i Oksumdalen. 

Ber om aksept for at detaljavklaringer angående endelige grenser for de enkelte 

utbyggingsområdene kan avklares i reguleringsplan. 

Foreslår mindre justeringer av arealgrensene til områdene B20, B21, B22 og B40 (endret til 

B21, B22, B26 og B20 i nytt forslag til plan). 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. 

Det henvises til kommentar til felles uttalelse fra Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør 

AS og Tim Kronborg angående forslag til nytt rekkefølgekrav, og til kommentar til uttalelse 

fra Byggholt JM angående attraktivitet kontra valgte utbyggingsområder i planforslaget. Det 

henvises også til øvrige innspill angående skolens lokalisering. 

På bakgrunn av innspillet og befaring i området sammen med grunneier og utbygger er det 

gjort følgende justeringer av arealdisponeringen og avgrensningen: Område B20 (nå B21) 

beholdes som det er. Porsgrunn kommune har heller valgt å utvide område B21 (nå B22) 


for å få et sammenhengende fremtidig boligområde. B21 (nå B22) utvides på mot nord både 

på den østlige delen av område og på den vestlige delen av område. Utvidelsen av den 

nordvestlige delen er delvis i tråd med utbyggers ønske om en utvidelse av område B20. 

Videre vil område B22 (nå B26) få en mindre utvidelse mot nordøst. Område B40 (nå B20) 

forblir uendret grunnet hensynet til områdets landskapsverdier. Foreslåtte utvidelser ned mot 

Oksumvegen blir ikke lagt inn som nye områder. Porsgrunn kommune foreslår heller å legge 

inn et nytt område for parkering og ev. båtopplag på den andre siden av Oksumvegen og 

Vissevågbekken. Dette området kan ses i sammenheng med opparbeiding av Vissevåg som 

rekreasjonssted og eventuell ny småbåthavn i Vissevåg – se plankart for nærmere detaljer. 

16. Borgestad Marina AS v/Thomas Solli skriv datert 5. oktober 2008 

Ønsker å utvikle Røra friområde til en marina for småbåter, og gjerne med en tilknytning til 

badeplassen og serveringssted som er der fra før. Utbygging og drift av en slik marina er 

tenkt i tilknytning til allerede etablert drift av Borgestad Marina, som i dag tilbyr vinterlagring 

av båt med mer. Borgestad Marina ser for seg en oppgradering av stedets fasiliteter og 

utvikling av området generelt i sammenheng med byggingen og driften av en småbåtmarina. 

Borgestad Marina AS har vært i dialog med Skien kommune, som eier store deler av Røra 

friområde. 


Det er gjennom plan lagt til rette for en utvikling av Røra som regionalt rekreasjonssted 

ved at deler av Røra friområde er satt av til næring og at det i sjø er satt av et område for 

småbåthavn. Det er med andre ord lagt opp til at private aktører kan komme med forslag til 

utvikling og drift av området. 

Borgestad Marina AS presenterte i møte med Porsgrunn Kommune mandag 6. oktober 2008 

et innspill med idéskisse på mulig bygging og drifting av en marina for småbåter på Røra. 

Borgestad Marina AS så på seg selv som løsningsorienterte, og kommenterte at innspillet 

med idéskisse kun var et eksempel på hvordan Røra kan utvikles som marina. I følge 

Bergsbygda vel er det et ønske om og et behov for flere båtplasser i Bergsbygda. Det er i dag 

Røra motorbåtforening som drifter båtplassen i Røra. 

Viser for øvrig til høringsuttalelsen fra Fylkesmannen som, på bakgrunn av manglende 

hensyn til RPRO og Lakse- og innlandsfiskelovens § 7, har reist innsigelse til småbåthavnene 

i Røra og i Vissevåg. Ved å sette krav til utredning av marine biologiske forhold i 

reguleringsplan og ved å endre plassering av småbåthavnene ut fra hensynet til gyteområder 

for fisk, håper Porsgrunn kommune å imøtekomme innsigelsen fra Fylkesmannen. 

Slik Porsgrunn kommune vurderer det, kan bygging og drift av en småbåtmarina være positiv, 

særlig sett i sammenheng med en generell utvikling av Røra som regionalt rekreasjonssted. 

En bedre og mer effektiv parkering i området vil være positivt, særlig med tanke på 

sommertrafikken. Samtidig er dagens sanitære fasiliteter modne for en oppgradering, noe 

som er mulig gjennom et slikt generelt løft. 



17. Ida Marie Friberg skriv datert 15. juli 2008 

Ønsker at eiendom gnr/bnr 39/91 skal vises som byggeområde i kommunedelplanen for 

Bergsbygda. Friberg konkretiserer at det i tidligere innspill (datert 28.1.2008, 16.3.2006 

og 24.8.2004) ikke har vært søkt om bygging av fritidsbolig, men kun en endring av 

arealformålet. 


Eiendom gnr/bnr 39/91 er i kommuneplanens gjeldende arealdel satt av som friområde, noe 

den også er i forslag til kommunedelplan. Området er ikke bebygd i dag. 

Eiendommen ligger innenfor strandsonen og kan derfor ikke anbefales omdisponert til 

byggeområde. 

18. Arne Kittilsen (for Bergsbygdavegen 264, 268 og 270) skriv datert25. juli 2008 

Ønsker vegen lagt i tunnel fra Lillegården under Døvikmoen og frem i dagen bak 

Rødtuatoppen. Deretter krysse Rødtuadalen med ny tunnel under Holtsåsen, ut i dagen ved 

Oksumvegen og der legge vegen i terreng frem til Moen og videre til Solbakken. Vedlagt 

veglinje på kart. Alternativt å beholde veglinje IIb men med en justering for å unngå bru. 


Vegalternativ med tunnel fra Døvik til Moen ligger inne som et alternativ i 

kommunedelsplanen. En mer nøyaktig linjeføring vil først bli avklart i en reguleringsplan. 

Da kan det være aktuelt å gjøre en vurdering som i innspillet; trekke vegen lenger øst for å 

unngå bru over til Moen. 

Det er derimot ikke forsvarlig verken økonomisk eller arealmessig å gå inn for en veg 

trukket lenger øst enn alternativ IIb. Dette øker behovet for tilførselsveger eller eventuelt 

en oppjustering av dagens veg med g/s-veg. For utdypende kommentar, se kommentar til 

innspill fra Eidanger Arbeiderlag. 

19. Gjert A. Dingsør skriv datert 18. august 2008 

Eier hytte som ligger i området som i høringsutkastet er avsatt til fremtidig bolig, offentlig og 

næring på Røra. Ser ikke noen økonomiske, landskapsmessige eller barnevennlige årsaker 

til å legge en ny skole i dette området. Ønsker at et utvalg av de små autentiske hyttene 

langs med vegen som bør bevares. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. Kommunedelplanen endres slik at det kun 

legges opp til skolebygg på eksisterende lokalitet. Det vil si at eksisterende bebyggelse kan 

ha den form den har i dag. 

Dersom det er ønske om å utvikle hele eller deler av området for bolig, næring, offentlig og 

allmennyttig, må interesserte søke kommunen om dette i henhold til gjeldende prosedyrer. 

Porsgrunn kommune vil ikke være pådriver for å gjennomføre en slik endring av området 

dersom ikke eiere av eiendommene ønsker det selv. 

Som en følge av endring av arealformålet vil det nå være krav om boligstandard på blant 

annet bygningstekniske forhold og vann- og avløpsforhold ved påbygging eller endring av 

eksisterende fritidsbebyggelse. Når det gjelder bevaring av autentiske hytter vises det til 

innspillet fra Telemark Fylkeskommune med kommentar. 


20. Stian Madsen skriv datert 19. august 2008 

Ønsker å utvikle Bergsbygdavegen 50 – eiendom gbnr 1/109. Eiendommen ligger på 

Lillegården, hvor utbygging er en del av kommunens uttalte strategi (bybåndet). Eiendommen 

er i dag bebygd, og eier ønsker å utnytte/fortette tomten. 

Viser til at eiendommen er satt av til byggeformål i kommuneplanens arealdel, men at store 

deler av eiendommen i forslag til plan er endret til LNF-område (grønn korridor). Dette er ikke 

ønskelig, i følge eier, som foreslår at eiendommens arealformål i forslag til plan skal være lik 

formålet i kommuneplanens arealdel. 

Videre er det ønsker om at planbestemmelsene for byggeområde B1-4 også skal gjelde for 

eiendom gbnr 1/109 (omtalt som B6 i planforslaget – nå del av B4). 


Eiendom bnr/gnr 1/109 (Bergsbygdavegen 50) ligger i området ved Lillegården (innenfor 

bybåndet), og er i planforslaget delvis satt av til byggeområde og delvis til LNF-område. 

Eiendommen er i dag bebygd. En reguleringsplan for områdene B1 til B3 ved Lillegården, 

rett nord for eiendommen, er under utarbeiding. Med tanke på blant annet avkjørselssanering 

langs Bergsbygdavegen og grønnstrukturen i området, bør en eventuell utvikling av 

boligområde B6 ses i sammenheng med utviklingen av boligområdene B1 til B3. 

Forslag til arealformål for eiendom gbnr 1/109 beholdes. En mer detaljert avklaring av 

arealformål ved en eventuell boligbygging skjer på reguleringsplannivå, og det vises til 

bestemmelsens pkt. 2.1, under generelt for byggeområder, som setter krav om en bredde på 

20 meter for grøntkorridorer. 

Planbestemmelsens rekkefølgebestemmelse pkt. 1.2 er endret slik at B6 (nå del av B4) 

unndras rekkefølgekravet. Det nye plankravet er endret til følgende: Godkjenning av nye 

(bruks-) enheter for bolig, fritidsbolig og næring skal ikke skje før gang- og sykkelveg eller 

fortau er opparbeidet fra vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/ 

Bergsbygdavegen. Det skal i tillegg gjøres følgende trafikktiltak på vegstrekningen 

mellom Døvika og Vissevåg: (1) Utbedre krysset og kurven der Bergsbygdavegen møter 

Røtuabakken og samtidig utvide vegen med flytting av mur mot Bergsbygdavegen 185, (2) 

Gangforbindelse over Røtuabekken i form av ny bru eller utvidelse av eksisterende bru, og 

(3) Opparbeide gang- og sykkelveg eller fortau fra Røtuabekken og frem til Bergsbygdavegen 

205. Rekkefølgekravet gjelder ikke for områdene B1 til B9 og B33, samt bygging av nytt 

skolebygg. 

21. Rune R. Hansen skriv datert 27. august 2008 

Viser til at planforslaget vil ødelegge stedet som et regionalt rekreasjonsområde, og at 

planforslaget bærer preg av å være kortsiktig med tanke på veg, skole, miljø og økonomi. 

Bergsbygda skole bør ligge der den er i dag. 

Mener også at drift av skole og ferge på Sandøya, samt parkeringssituasjonen i Brevik sett 

i lys av hva som skjer med fastlandsforbindelse fra Sandøya, må ses i sammenheng med 

kommunedelplanen for Bergsbygda.. 


Slik Porsgrunn kommune vurderer det, bevares og styrkes Bergsbygda som et regionalt 

rekreasjonsområde gjennom forslag til plan. Kommunedelplanen tar hensyn til de rikspolitiske 

retningslinjene for planlegging i Oslofjordregionen og føringene i Grønn plakat. 


Kommunedelplanen bygger på kommuneplanens arealdel som har et 12 års perspektiv. Vi 

planlegger derfor ikke for en situasjon lenger frem i tid enn dette. En forskuttering av en veg 

som muligens har en fullverdig funksjon om mer enn 12 år er ikke samfunnsøkonomisk. 


kommunedelsplanen. En mer nøyaktig linjeføring kan først bli avklart i reguleringsplan. Da 

kan det være aktuelt å trekke vegen lenger øst for å unngå bru over til Moen. Sandøya ligger 

utenfor planområdet og en eventuell mulig framtidig fastlandsforbindelse har ikke vært en 

prioritert del av arbeidet med kommunedelsplanen. 

Som en konsekvens av siste folkemøte og innspillene i forbindelse med det offentlige 

ettersynet av forslag til plan er det gjort noen endringer kommunedelplanen før 2. 

gangsbehandling, og et av disse gjelder valg av ny skoletomt. I nytt forslag til plan skal en 

eventuell ny skole bygges på eiendommen hvor dagens skole er lokalisert. Ved behov vil 

skolen utvide mot sør, noe som medfører at naboeiendommens arealformål endres fra et 

boligområde til et offentlig og allmennyttig område. 

22. Wilhelm A. Andersen skriv datert 28. august 2008 

Ønsker å endre arealformålet på eiendom 39/29, fra LNF-område til fritidseiendom. 

Eiendommen er i dag bebygd, og har vært å betrakte som en fritidseiendom helt siden 

den ble skilt ut fra Røra gård i 1921. Viser til at bebygde naboeiendommer er markert som 

fritidseiendommer. 


Eiendom 39/29 ved Røra er i kommuneplanens arealdel merket som LNF-område. 

Bygningstypen på eiendommen er ”garasjeuthus/anneks til bolig”. Eiendommen, som 

grenser til Eidangerfjorden, ligger i 100-meterssonen i strandsonen, og er på 3229 

kvadratmeter. Foreslått arealformål for denne eiendommen er i kommunedelplan for 

Bergsbygda lik arealformålet i gjeldende kommuneplans arealdel. 

Det ble på siste halvdel av 1960-tallet søkt om dispensasjon fra strandlovens § 2 om tillatelse 

til å oppføre en hytte på denne eiendommen, men søknaden ble avvist av formannskapet 

(sak 642/66 og 844/67). 

Videre er det et nasjonalt mål å unngå en videre nedbygging av strandsonen generelt og 

100-meterssonen spesielt, blant annet for å sikre allmenn ferdsel, friluftsliv, landskap og 

naturverdier. Det har heller ikke vært et mål med kommunedelplanen å legge til rette for nye 

byggeområder for fritidsboliger. 

I tråd med høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Telemark (se innspill med kommentar), og 

som en følge av den overordnete politiske føringen i kommunens utviklingsarbeid angående 

fritidsboliger, er det ikke ønskelig med en ytterligere utbygging av fritidseiendommer innenfor 

området for de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjordregionen og dermed også innenfor 

strandsonen. 

Det er ikke å anbefale å endre arealformålet fra LNF-område til byggeområde for fritidsbolig. 


23. Astri og Ole Jonny Madsen skriv datert 28. august 2008 

Innspill på eiendommene gnr/bnr 39/138 og gnr/bnr 39/23. Ønsker å bebygge eiendommene 

til fritidsbruk og/eller boligformål. Viser til at naboeiendommen, gnr/bnr 39/2, har bekostet 

vann og avløp for 6 boliger, hvor kun en er oppført. Videre vises det til at eiendommene 

ligger omtrent 150 meter fra Eidangerfjorden, og de har ingen strandlinje. Samtidig ligger de i 

umiddelbar nærhet til eksisterende boliger og nær et planlagt byggeområde ved Solbakken. 


Eiendommene gnr/bnr 39/138 og gnr/bnr 39/23 ligger i et LNF-område, og er i dag 

ikke bebygd. Begge eiendommene ligger i strandsonen, og er en del av fjord- og 

skjærgårdslandskapet. 

I tråd med høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Telemark (se innspill med kommentar), og 

som en følge av den overordnete politiske føringen i kommunens utviklingsarbeid angående 

fritidsboliger, er det ikke ønskelig med en ytterligere utbygging av fritidseiendommer innenfor 

området for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordregionen, og dermed også innenfor 

strandsonen. Kommunen legger heller ikke til rette for boligbygging i strandsonen, grunnet de 

samme overordnete politiske føringene. 

Det er ikke å anbefale å sette av eiendommen til bolig- eller fritidseiendom i 

kommunedelplanen for Bergsbygda. 

24. Lesley Goodard skriv datert 1. september 2008 

Oppfordrer til økt bevissthet og satsing på god byggeskikk og estetiske kvaliteter. Ønske 

om at kommunen har visjoner for området og fortelle hvilke verdier kommunen legger vekt 

på i måten nærmiljøet utformes. Ønsker at det satses på mindre, miljøvennlige hus samlet i 

husklynger og samtidig større naturtomter som ikke legger store inngrep i naturen. Håper på 

strenge krav til utforming med tilpasning både til naturen og folks sosiale mønster. 

Konkrete kommentarer til arealplanen: 

· Ordne opp i forholdene til beboere som har rett til båtplasser som 

tilhører eiendommen gbnr 39/1 

· Det nye planlagte friarealet på Røraåsen er delvis farlig for barn å 

ferdes i. Den dype bekkedalen har en skråning med løs jord som trengs 

å sikres. 

· Bevar de røde låvene i Bergsbygda. 


Planbestemmelsene (§ 2 Boligområder) legger kort oppsummert opp til en stedlig grad 

lav utnytting, det kreves terrengtilpasning ved valg av bygningers utforming, bebyggelse 

eksponert mot sjøen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk, byggehøydene 

må særlig vurderes med hensyn på fjernvirkningen fra Eidangerfjorden, skjemmende 

utfyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer tillates ikke, lavenergihus skal vurderes. I tillegg 

skal de formelle reguleringsplanene suppleres med landskapsplaner (utomhusplaner). Dette 

er grep som er gjort for å ha økt bevissthet omkring god byggeskikk og estetiske kvaliteter, i 

tillegg til plankravet som krever utarbeidelse av reguleringsplan for hvert byggeområde. 

Visjonene for området er i tråd med Porsgrunn kommunes visjoner for kommunen generelt 

som vist i kommuneplanens samfunnsdel; Vi bryr oss, Det gode bosted, Preget av nyskaping. 

Spesielt for Bergsbygdaplanen er særlig tanken på Bygdeutvikling vært gjennomgående i 

utformingen av kommunedelsplanen. 


Det er ikke kommunedelplanens mandat å ordne opp i privatrettslige forhold angående 

bruksrett til for eksempel båtplasser. Dersom det kommer et privat initiativ om å utvikle 

båthavn på en eller begge stedene der det i kommunedelsplanen er lagt til rette for båthavn, 

vil Porsgrunn kommune være positive til en slik utvikling. Kommunen kommer ikke til å være 

pådriver for flere båtplasser i Bergsbygdaområdet utover de planmessige grepene som er 

gjort i kommunedelplanen for Bergsbygda. 

Lekeområdet, som er avsatt som fremtidig friområde i kommunedelplanen, tas ut. 

Kommunen har, som en konsekvens av det offentlige ettersynet av planen, vurdert det slik at 

dagens friområde i kommuneplanens arealdel vil bli beholdt i henhold til reguleringsplanen 

for Røraåsen, og at det foreslåtte nye friområdet blir avsatt til fremtidig boligområde. Like fullt 

må et friområde i forbindelse med utbygging av boliger i naboområdene bli opparbeidet slik 

at stedet er å regne som en trygg plass for alle. Inkludert i dette ligger jordsikring. 

Porsgrunn kommune har som mål med Bergsbygdaplanen å bevare kulturlandskapet i 

bygda. Det er derfor ikke lagt inn noen nye byggeområder på jordene mellom Moen og 

Røra. Det er ikke lagt inn noen særskilte bestemmelser om at de røde låvene skal bevares. 

Kulturmyndighetene har ikke særskilt ansett de røde låvene som bevaringsverdige. 

En eventuell verning fra kommunens side må avgjøres i reguleringsplannivå og evt. i 

byggesaksnivå. 

25. Jens Døvik skriv datert 1. september 2008 

Innspill vedrørende eiendom gnr 1/bnr 204 i Døvika. Eiendommen består av tre mindre 

teiger, og er ”restene” av en større eiendom som ble oppdelt og solgt frem til 1970-tallet. De 

to parsellene langs fjorden, vest for Bergsbygdavegen, kan med dagens bestemmelser ikke 

brukes til noe annet enn dagens formål. Den siste parsellen ligger øst for vegen, litt opp i lia. 

Ønsker at denne delen av eiendom gnr/bnr 1/204 blir lagt utenfor det nye området regulert 

for friluftsliv (LNF), noe som vil være avgjørende for mulighetene til senere utnyttelse av 

tomten. Viser til at dette er nabotomt til allerede eksisterende bebyggelse. 


Eiendom gnr/bnr 1/204 ligger i Døvika, og består av tre mindre teiger. To av disse grenser 

til sjø, mens den tredje ligger ved et bebygd område i lia øst for Bergsbygdavegen. Den 

aktuelle eiendommen er på ca. 800 kvadratmeter, og er i dag ikke bebygd. Det kan bygges ut 

fortrinnsvis en, muligens to, nye bruksenheter for bolig på eiendommen. 

Den aktuelle eiendommen ligger i en skråning øst for Bergsbygdavegen, vendt mot sørvest. 

Eiendommen grenser til et byggeområde for bolig i et område med utbygd infrastruktur 

som VA, strøm og veg. Eiendommen ligger utenfor 100-metersbeltet og strandsonen. I 

følge Grønn plakat grenser eiendommen mot områder med meget store landskapsverdier 

og områder med lokal verdi for biologisk mangfold. Det er ikke registrert rødlistearter på 

eiendommen. Det er gode muligheter for tur og rekreasjon i området, og en utbygging vil ikke 

hindre disse mulighetene. 

Eiendommen vil ved en endring av arealformålet inngå som en del av et utvidet B7, et 

område bestående av eksisterende bebyggelse med muligheter for fortetting. Boligområde 

B7 er unndratt rekkefølgekravet i bestemmelsene, noe som også vil gjelde for eiendom 1/204 

teig nr. 3. 

Det er å anbefale å sette av eiendommen til fremtidig byggeområde for bolig. 


26. Ingeborg M. Røland Hansen skriv datert 1. og 3. september 2008 

Ønsker å bevare Døvikmoen spesielt og Bergsbygda generelt som den er, og ikke ødelegge 

for bomiljø og de naturgitte ressurser gjennom en større utbygging i bygda. Stiller også 

spørsmål ved om det finnes nok kjøpere i boligmarkedet til nye boliger i Bergsbygda i den 

størrelsesorden kommunedelplanen gir rom for. Mener også at vegalternativ IIB ikke er til det 

beste for de som bor i Døvikmoen. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. Se for øvrig kommentar til innspillet fra 

Byggholt, som forklarer bakgrunnen for, innholdet i og meningen med planen. 

27. Åse Beate og Terje Svendsen skriv datert 2. september 2008 

Viser bekymring for hvilke virkninger på hus, grunnmur og pipestokk en eventuell utvidelse av 

ny veg vil medføre. En økt trafikk på Bergsbygdavegen er ikke ønskelig. 

Anbefaler at vegen legges som anbefalt på folkemøtet; delvis i tunnel bak eksisterende 

bebyggelse fra Lillegården - Døvik og frem til Solbakken. 

Det beste alternativet vil være å legge vegen som linje 2 med adkomst fra Lanner. 


Ved en eventuell utbygging av Bergsbygdavegen vil den som bygger ut vegen være ansvarlig 

dersom byggearbeidene medfører uønskede virkninger på eksisterende bygningsmasse. 


kommunedelsplanen. En mer nøyaktig linjeføring kan først bli avklart i reguleringsplan. 

Det er verken økonomisk eller arealmessig forsvarlig å gå inn for en veg fra Lanner. For 

utdypende kommentar, se kommentar til innspill fra Eidanger Arbeiderlag. 

28. Stig og Mette Oprann med flere (beboere i Rørabakken og Rørastubben) skriv 

datert 2. september 2008 

Innspill til kommunedelplan Bergsbygda vedr. friområde / kvartalslekeplass. Ønsker ikke 

at det eksisterende området som satt av til lekeplass i reguleringsplanen for Røraåsen 

omdisponeres til boligområde samtidig med at det settes av nytt lekeområde på nordsiden av 

dagens byggefelt. 

Det eksisterende lekeområdet blir brukt som ski og akebakke. Beboerne på Røraåsen har 

mange planer og ønsker for en fremtidig bruk av dette området. Det er lagt ved skisse som 

viser en mulig opparbeidelse av lekeplassen. Nærheten til skolen og trafikksikkerhet er blant 

flere momenter som bør ha en innvirkning på valg av fremtidig friområde. 



Dagens friområde i kommuneplanens arealdel vil bli beholdt i henhold til reguleringsplanen 

for Røraåsen, og det foreslåtte nye friområdet blir avsatt til fremtidig boligområde, som et 

utvidet B30. 


29. Willy Pettersen (for berørte beboere og hytteeiere i Døvika), 3. september 2008 

Protest mot vegforslag IIA og IIB i Bergsbygda 

Ser for seg følgende innvendinger til vegforslagene: 

⋅ Det er ikke tilstrekkelig belyst hvilke konsekvenser vegforslagene har 

for den enkelte hus/hytteeier sett med hensyn på ekspropriasjon og 

riving av eksisterende bebyggelse. 

⋅ Konsekvenser av støy- og støvplager fra den nye vegen er ikke 

tilstrekkelig belyst i konsekvensutredningen. 

⋅ Konsekvenser i forhold til Døvik er lite belyst. Det ser ut til at det er 

Bergsbygda fra Vissevåg til Røra som har hovedfokus i kommunens 

konsekvensanalyse. 

⋅ Kommenterer at det i kommunens rapport er stort fokus på at 

nybygging og nye vegtrasèer skal ha minst mulig konsekvens for 

landskapsbildet. 

⋅ Tunnelinnslag og trafikkmengde tilsier at strand- og 

rekreasjonsområder blir forringet i Døvik. 

⋅ Det må kartlegges om det finnes arkeologiske gravplasser i 

Døvikområdet. 

⋅ Skeptiske til at trafikktellingene ikke belyser den faktiske 

trafikkbelastningen. 

⋅ Ber om at oppgradering og dimensjonering av Bergsbygdavegen 

ses i sammenheng med ønsket fastlandsforbindelse for Sandøyas 

befolkning. 

⋅ Mener at forslaget om vei inn fra Lanner er den beste løsningen. 


Da dette er en kommunedelplan, har man ikke gått inn i detalj og sett på hvilke konsekvenser 

vegforslagene har for den enkelte eiendom. Den videre detaljeringen gjøres i en 

reguleringsplanprosess. Det er derfor ikke pekt direkte på hvilke eiendommer som berøres 

og i hvilken grad dette kan skje. Kommunedelplanen forutsetter at det må skje en mer 

detaljert konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen for vegen. Vegen må bli 

bygget med både støy- og støvtiltak dersom det kommer frem at dette er et behov. 

Porsgrunn kommune er inneforstått med at en vegutbygging vil medføre negative 

konsekvenser for bomiljøet nær vegen. Av den grunn anbefaler Porsgrunn kommune 

alternativ IIb som berører bomiljøet ved Døvika i en mindre grad enn en oppjustering av 

dagens veg (alternativ I). Ved utarbeidelse av en reguleringsplan vil det også bli vurdert å 

utføre mer grundige trafikktellinger. 

Arkeologiske utgravinger vil bli vurdert og evt. utført i forbindelse med reguleringsplaner for 

de enkelte byggeområdene. 

Porsgrunn kommune har ikke politisk sett prioritert en fastlandsforbindelse fra Sandøya. Det 

er derfor ikke noe ønske eller behov å dimensjonere Bergsbygdavegen for å evt. ta i mot en 

slik trafikkøkning. 

Viser til kommentar til innspill fra Eidanger Arbeiderlag angående vegløsning inn fra Lanner. 


30. John Lindholm skriv datert 3. september 2008 

Ønsker at bygda bevarer sitt bygdepreg. Vegen bør bygges ”på oversiden” slik at selve 

kjernen i Bergsbygda bevares. Kommenterer alternativ i konseptvalgsutredning for ny E18 

(ikke en del av Bergsbygdaplanen) med bru over Eidangerfjorden. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. Viser til kommentar til innspill fra Eidanger 

Arbeiderlag angående vegløsning inn fra Lanner. Det henvises til kommentar til uttalelsen fra 

Byggholt JM angående valgte utbyggingsområder i planforslaget. 

Statens vegvesens konseptvalgutredning angående ny E18 er ikke tatt med i vurderingene i 

planforslaget. Ny E18 trasé er ikke avklart og vil heller ikke bli avklart før kommunedelplan for 

Bergsbygda sluttbehandles. 

31. Geir Danielsen skriv datert 3. september 2008 

Protest mot vegforslag IIA og IIB i Bergsbygda. Spørsmål angående konsekvensene av 

verdien og framtidsutsiktene for sin eiendom når vegforslaget i planen berører eiendommen. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. Viser til kommentar til innspill fra Eidanger 

Arbeiderlag angående vegløsning inn fra Lanner. Det henvises til kommentar til uttalelsen fra 

Byggholt JM angående valgte utbyggingsområder i planforslaget. 

Det vegalternativet som blir vedtatt i kommunedelplanen og som det ønskes å realisere 

videre, vil bli nøyere utredet i en reguleringsplan. Reguleringsplanen danner grunnlaget 

for hvilke eiendommer som blir berørt og i hvilken grad de berøres, samt hvilket 

erstatningsansvar som ligger på vegutbygger. Alle eiendommer som berøres skal det ytes en 

erstatning for. 

Det er et generelt byggeforbud for utvikling av nye boenheter i Bergsbygdaområdet frem til 

vegen er utbedret, jf. rekkefølgekravet i planbestemmelsens pkt. 1. Det blir ikke lagt noen 

særlige restriksjoner utover dette på eiendommene som kan bli berørt av vegen. 

32. Cecilie og Eirik Løland skriv datert 3. september 2008 

Ønsker å ta byggeområde B40 (nå B20) ut av planen, og eventuelt utvide B27 som 

erstatning. Viser til at området i dag har verdi som landbruksareal og frykter en nedbygging 

av kulturlandskapet. Området er også et beiteområde for en flokk med rådyr, samtidig som 

det åpne landskapet bidrar til et bra bomiljø for de som bor der. Frykter også at en utbygging 

vil ta sjøutsikten. 


Porsgrunn kommune tar innspillet til orientering. B40 (nå B20) og B27 beholder sine 

arealavgrensninger. 


33. Aina og Ulf Thomassen skriv datert 3. september 2008 

Ønsker en avklaring vedrørende byggeområde B24 på Solbakken. Stiller spørsmålstegn 

ved at område B24 i kommunedelplanen for Bergsbygda vises som et byggeområde 

i 100-meterssonen, og hevnviser til både Fylkesmannens og administrasjonen i 

Porsgrunn kommunes kommentar til at det ikke skal legges til rette for boligfelt innenfor 

strandsonen. Ber om å vurdere B24 som LNF-område eller friområde i den kommende 

kommunedelplanen. 


Område B24 i planforslaget til kommunedelplan for Bergsbygda ligger ved Solbakken, vest 

for fylkesveg 4. Hele området ligger i strandsonen. Med unntak av en garasje (uthus/anneks 

til fritidsbolig) er området i dag ikke bebygd. 

Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel, vedtatt 21.6.2007, ble det vedtatt 

at området skulle være et fremtidig byggeområde for boligutbygging. I de utfyllende 

bestemmelsene til arealdelen står det samtidig at: ”innenfor RPR-området for eksisterende 

byggeområder i Oslofjordregionen tillates ikke nye enheter i 100 metersbeltet”. Dette betyr at 

det kun er eiendommens sørlige del som har et potensial for utnyttelse. 

I forslag til kommunedelplan for Bergsbygda har eiendommen fått to arealformål. Den 

delen av eiendommen som ligger i 100 metersbeltet er foreslått som friområde, mens det 

resterende arealet er foreslått videreført som fremtidig boligområde. Et friområde skal sikre 

allmennheten fortsatt tilgang til for eksempel badestranden i Kjerkebukta. Det vises for øvrig 

til planens rekkefølgebestemmelse pkt. 1, som må være oppfylt før en eventuell utbygging av 

eiendommen kan starte. 

34. Øyvind Madsen skriv datert 3. september 2008 

Ønsker å bevare Bergsbygda slik den er i størst mulig grad. Bergsbygda er en grønn lunge 

som må bevares og videreutvikles til Porsgrunns beste. Viser til at en større utbygging vil 

medføre økt trafikk, og at dette vil gjøre bygda mindre attraktiv som et lokalt og regionalt 

rekreasjonssted. Frykter også en fremtidig bro mellom Sandøya og fastlandet, og de 

trafikkmengdene det måtte medføre for Bergsbygda. Videre er det uttrykt et ønske om å 

bevare dagens skoletomt, og at skolen er svært viktig for bygdesamfunnet. 



35. Tor Øistein Røraas Olsen skriv datert 3. september 2008 

Ønsker at Bergsbygda skal forbli en bygd med et befolkningstall anno 2008. Påpeker 

også behovet for ny skole og en trafikksikker veg. Mener 500 nye boliger vil ødelegge 

bygdepreget, og frykter at disse nye boligene på sikt er første trinn i en større utbygging i 

bygda som også vil inkludere Sandøya. 




3. Oppsummering innspill før 1. gangs behandling 


Røra,– Overgang fra LNF til Bolig 

Områdene er delvis utbygd i dag. Det anbefales en videre utbygging som harmoniserer både 

med dagens bebyggelse og med de naturlige kvalitetene i området. 

Geoteknisk stabilitet må særlig vurderes da området grenser mot Rørabekken. 

Vegetasjonsdrag må beholdes på langs av koteretningen i hele byggeområdet. Det er viktig å 

ta hensyn til silhuettvirkningen av Røraåsen sett fra Eidangerfjorden. 


Moen, utvidet B21,– Overgang fra LNF til bolig 

Området er ikke utbygd i dag. Det ønskes en utbygging på en utvidet del av B21. Denne 

utvidelsen er på ca 21daa. På dette området kan det bygges ut omkring 30 boliger. 

Området ligger på nordsiden av Røraåsen. Det er stedvis et skyggefullt område. Bekkedraget 

nord for området kan gi et rått og trekkfullt lokalklima. Eventuelle nye boliger i dette området 

vil få dårlige forhold med hensyn på sol, lokalklima og utsikt. 

I utgangspunktet anbefales utbygging i Bergsbygda på grunn av bygdas attraktivitet med 

hensyn på sol- og utsiktsforhold og nærheten til sjøen. Det foreslåtte området har ingen av 

disse kvalitetene. Det anbefales derfor å ikke prioritere dette som et utbyggingsområde i 

Bergsbygda. For øvrig er konsekvensene like som ved konsekvensvurderingen av B21. 

Det anbefales at områdene som viser en utvidelse av område B21 ved Moen ikke settes av til 

byggeområder i kommunedelplan Bergsbygda. 


Tirsdag 6.mai kl.18.00 arrangerte Porsgrunn kommune og Bergsbygda velforening et åpent 

folkemøte angående de pågående arbeidene med kommunedelplan for Bergsbygda. 

Det var nærmere 170 engasjerte Bergsbygdinger som møtte opp i gymsalen på 

Bergsbygda skole for å diskutere administrasjonens skisseforslag til kommunedelplan. 

Kommunedelplanen skal legges frem for 1. gangs behandling den 10. juni. Planen blir da lagt 

ut på offentlig ettersyn med nok et åpent møte i august mot slutten av høringsperioden. 

Kommunedelplanen for Bergsbygda tar i hovedsak for seg temaene; ny veg med gang- og 

sykkelveg, nye utbyggingsområder for bolig og næring, overgang fra hytte til bolig og en 

utvikling av Bergsbygda skole. I tillegg vil kommunedelplanen omfatte temaer som blant annet 

boligfortetting, mulig ny barnehage, ny(e) båthavn(er) landbruks- natur- og friluftsområder, 

lekeområder og forholdet til kulturminner. 


engasjement. 

Veg 

Porsgrunn kommune har gjennom en konsulent utredet flere vegalternativer. Store deler 

av befolkningen i Bergsbygda ønsker at den nye vegen skal legges utenfor eksisterende 

bebyggelse, særlig i Døvika. Dette begrunnes med hensyn på bomiljøet; støy, trygge 


lekeområder, tilgang til sjø og generelt ulempen ved å ha en enda større og mer trafikkert 

veg gjennom eksisterende bebyggelse. 

Allerede med dagens situasjon er vegen et problem for bomiljøet i Bergsbygda på grunn 

trafikksikkerhet, støy og en stor trafikkmengde sommerstid. Derfor har befolkningen i 

Bergsbygda et sterkt ønske om at vegproblematikken skal kunne vurderes og løses 

uavhengig om det skjer en boligutbygging i bygda. 

Av de presenterte vegforslagene var det særlig Linje 1 som går delvis i tunneler bak 

eksisterende bebyggelse fra Lillegården - Døvik og frem til Solbakken som var interessant for 

befolkningen. I tillegg var Linje 2 med adkomst fra Lanner også et godt alternativ for bygda. 

Administrasjonen la frem to forslag der alternativ I som kun er en oppjustering av dagens veg 

med g/s veg parallelt ikke ble ansett som et ønsket vegalternativ av befolkningen. Alternativ 

II B med tunnel fra Døvik frem til Vissevåg med bro fra Vissevåg til Solbakken er et grep som 

både befolkningen i Bergsbygda og administrasjonen i Porsgrunn kommune anser som det 

beste for bomiljøet i Bergsbygda. 

Boligutbygging 

Bergsbygdas befolkning ønsker kun en moderat boligutbygging. Porsgrunn kommune la frem 

en konseptskisse som viser boligutbygging på ca 100 nye boligenheter konsentrert rundt 

Lillegården, ca 300 nye boliger i Røra-Solbakken området og ca 100 boliger der eksisterende 

fritidsboliger gjøres om til helårsboliger. Bergsbygdas befolkning hadde ingen sterke 

argumenter mot at nye boliger konsentreres rundt Lillegården og rundt Røra-Solbakken 

området. Det var størrelsen på utbyggingen man hadde tanker om. Det er ikke ønske om 

utbygging ut over de nevnte 500 nye boligene. En utbygging tilsvarende Brattås-utbyggingen 

er absolutt ikke ønskelig. 

Bergsbygdas befolkning var inneforstått med at ved en eventuell boligutbygging, må 

utbyggerne være med på et spleiselag om ny veg. 

Skole 

Dagens skolesituasjon med brakkebygg er ikke tilfredsstillende. Det er et sterkt ønske 

fra befolkningen i Bergsbygda om at skolesituasjonen bedres raskt. Bergsbygda skole er 

høyt oppe på prioriteringslista til Porsgrunn kommune over skoler som skal utbedres eller 

gjenoppbygges. 

Vurderingene angående størrelse og beliggenhet for en evt. ny Bergsbygda skole skal sees 

i sammenheng med hvordan boligutviklingen i Bergsbygda vil foregå. Porsgrunn kommune 

viste en mulig lokalisering av ny skole og at dagens skoletomt i fremtiden kan benyttes til 

barnehage. En slik foreslått lokalisering kan føre til en god kontakt mellom skole, barnehage 

og friområdene på Røra. Det var ingen sterke reaksjoner fra salen på en slik løsning. 

Båthavn 

Kommunedelplanen skal legge til rette for at det kan bygges opp en eller to nye båthavner i 

bygda. Disse båthavnene er kun ment til å betjene befolkningen og hytteeierne i Bergsbygda. 

Porsgrunn kommune antar at det er behov for båtplasser til mellom 30-50% av husstandene i 

bygda. Dette foreslåtte anslaget ble positivt mottatt av de fremmøtte i salen. 



Komiteen for fastlandsforbindelse til Sandøya påpeker at en majoritet av Sandøyas 

befolkning ønsker å arbeide for at de en gang i framtiden for en fastlandsforbindelse, og 

at en eventuell oppgradering og dimensjonering av Bergsbygdavegen må ses i denne 

sammenheng. 

Sandøya ligger utenfor planområdet og en eventuell mulig framtidig fastlandsforbindelse har 

ikke vært en prioritert del av arbeidet med kommunedelplanen. Alternativer til ny fylkesveg er 

dimensjonert for den eventuelle veksten i befolkningen kommunedelplanen åpner for. 


Solbakken, - Overgang fra LNF til Bolig 

Området er ikke utbygd i dag. Det ønskes en utbygging av bolig på eiendommen. 

Eiendommen ligger innenfor strandsonen og er en del av fjord- og skjærgårdslandskapet. 

Som en overordnet politisk føring i kommunens utviklingsarbeid angående fritidsboliger, 

ønskes det ikke en ytterligere utbygging av fritidseiendommer innenfor området for 

Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden og dermed også innenfor strandsonen. 

Det er ikke å anbefale å sette av eiendommen til bolig i kommunedelplanen for Bergsbygda. 

41. Ida Marie Friberg, skriv datert 28. januar 2008 (i tillegg 16.mars 2006 og 24. 

august 2004) 

Moen,– Overgang fra friområde til fritidsbolig 

Området er ikke utbygd i dag. Det ønskes en utbygging av fritidsbolig på eiendommen. 

Eiendommen ligger innenfor strandsonen og er en del av fjord- og skjærgårdslandskapet. 

Som en overordnet politisk føring i kommunens utviklingsarbeid angående fritidsboliger, 

ønskes det ikke en ytterligere utbygging av fritidseiendommer innenfor område for 

Rikspolitiske Retningslinjer for Oslofjorden og dermed også innenfor strandsonen. 

Foruten dette, så ligger eiendommen i en åsrygg som har et vegetasjonsbeltet som er særlig 

viktig for silhuettvirkningen av Bergsbygda sett fra Eidangerfjorden. 

Det er ikke å anbefale å sette av eiendommen til fritidsbolig i kommunedelplan for 

Bergsbygda. 


Vissevåg– overgang fra LNF til bolig 

Området er ikke utbygd i dag. Det ønskes en utbygging på et større område i Holtåsen. 

Eiendommen som ønskes omdisponert til boligformål er på omtrent 370 daa. 

Eiendommen ligger i et område som er svært viktig med hensyn på biologisk mangfold. Her 

er det edelløvskog og funn av svært viktige rødlistearter (sopp) og signalarter (sopp, lav med 

mer). Området har meget store landskapsverdier med særlig Holtåsens silhuettvirkning. 

Det anbefales at områdene ved Vissevåg ikke settes av til byggeområder i kommunedelplan 

Bergsbygda. 


4. Kommentarer til innspill før vedtatt planprogram 

Det har kommet inn 12 skriftlige innspill til planprogrammet I tillegg har det vært avholdt 

folkemøte på Bergsbygda skole 23.10.07 med meget stor oppslutning. Kommentarer fra 

folkemøtet gjengis ikke her, men støtter oppunder kommentarene gitt fra Bergsbygda Vel og 

Prosjektet Bynære Bygder (jfr. nedenfor). 


Statens vegvesen har ingen kommentarer til forslaget til planprogram, da dette synes å 

dekke vegvesenets interesser. De legger til at vegvesenet i utgangspunktet ikke ser for seg 

noen gjennomføring av større tiltak på området som en følge av planarbeidet. 


Innpillet er tatt med i den videre planprosessen. Det er i kommunedelplanforslaget foreslått to 

alternativer til ny fylkesveg. 


Fylkesmannen (svarer samlet) kommenterer at de ser det som positivt at det er satt i 

gang et arbeid med kommunedelplan for Bergsbygda for å få en helhetlig planløsning for 

området. I korthet er Fylkesmannen fornøyd med både planprogrammet og oppsettet for 

konsekvensvurderinger, men sistnevnte område ønskes likevel belyst i mindre standardiserte 

former. Planprogrammet omtales som ryddig og oversiktelig og inneholder de elementer et 

slikt program skal ha. 

De landbruksfaglige innspillene går helst i retning av føringer for jordvern og regjeringens 

mål om halvering av omdisponeringstakten når det gjelder dyrket og dyrkbar jord i 

Norge. Fylkesmannen ser positivt på at jordvern og kulturlandskapshensyn er tatt inn i 

planprogrammet. 

Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPRO): Hele området ligger innenfor 

planavgrensingen og Fylkesmannen ber om at retningslinjene blir ivaretatt på best mulig 

måte i planprosessen. Spesielt bør en merke seg at det i strandsonen ikke skal oppføres 

nye boliger og heller ikke legges til rette for vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. 

Hovedvekten av utviklingen i denne sonen skal være å utvikle og opprettholde tilgjengelighet 

til strandsonen. Utenfor strandsonen bør utbygging bare skje i tilknytning til eksisterende 

byggeområder, dvs. gjennom fortetting og utfylling av arealer i eksisterende bebyggelse, 

samtidig som grønnstruktur og forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø bevares. 

Den videre planprosessen bør også synliggjøre konsekvensene av eldre/gjeldende 

reguleringsplaner. 

Sikring av atkomst til sjøen og muligheter for sammenhengende kyststi, anses som 

viktig og det henvises til det interkommunale samarbeidsprosjektet ”Forvaltningsplan 

Skjærgårdparken Telemark” fra 2006 som relevant bakgrunnsmateriale for planprosessen 

– ikke minst ved kommunens ansvar i forbindelse med behandling av enkeltsaker, erverv og 

sikring av nye områder til friluftsformål. Døvika nevnes som område for sikring, tilsvarende 

Ulesundveien 86 (eget skriv til kommunen av 11.05.07). 

Barn og unges interesser – ved. Bl.a. rikspolitiske retningslinjer - er godt ivaretatt og lokal 

medvikning ansees som svært viktig. Barnerepresentanten nevnes i sammenheng med 

sin fagkunnskap og som skal involveres tidlig i planarbeidet. Det skal legges til rette for 

tilstrekkelig lekeareal og barnehager. 


Fylkesmannen omtaler også fylkesvegen i forbindelse med manglende G/S-veg, farlige 

svinger, stor trafikk og liten oversiktelighet. Dette må løses i kommunedelplanen. 

Biologisk mangfold. Føringene for biologisk mangfold bør nevnes under nasjonale 

føringer i planprogrammet. Årsaken til dette er at Norge har påtatt seg å stanse biologisk 

mangfold innen 2010 gjennom konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Hensynet 

til viktige områder for biologisk mangfold anbefales derfor omtalt som eget punkt under 

”problemstillinger” - kap.6. 

Sjøørettbekker. Fylkesmannen påpeker at det er flere gytebekker for sjøørret i området og 

at det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at artens oppvekst- og leveområder ikke 

forringes. 

Landskap. Landskapet er preget av samme topografi som for øvrig innenfor larvikitt - området 

med sprekkedaler og skogkledde åser som utgjør en markant grønn silhuett som ikke må 

forringes ved utbygging. Kollene bør i størst mulig grad beholdes ubebygd. Det forutsettes 

at det videre planarbeidet utreder landskap både m.h.t. nær- og fjernvirkninger og henviser 

dessuten til ”Landskapskonvensjonen” av 1. mars 2004. 

Båthavn/båtplasser. Det nevnes at småbåthavner ofte er plasskrevende og beslaglegger 

strandlinje (dessuten i strid med RPRO) har landskapsmessige virkninger, og er en potensiell 

forurensningskilde. Lokalisering og behov for småbåthavner er viktig og må utredes i 

forbindelse med kommunedelplanarbeidet. 


Momenter som belyses av Fylkesmannen i Telemark er tatt inn i planarbeidet på følgende 

måte: 

• Jordvern og kulturlandskapshensyn er viktige temaer i konsekvensutredningen. Det er 

kun anbefalt utbygging på ett landbruksområde. Område for Bolig, Offentlig på Moen 

er lagt inn etter vurderinger av at kulturlandskapet ikke i vesentlig grad forringes ved 

en utbygging. 

• I strandsonen er det ikke lagt til rette for oppføring av nye boliger og heller ikke en 

vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. 

• Utenfor strandsonen er det lagt til rette for utbygging i forbindelse med Lillegården og 

Moen-Røra. For øvrig er det kun lagt opp til en utbygging i tilknytning til eksisterende 

byggeområder, dvs. gjennom fortetting og utfylling av arealer i eksisterende 

bebyggelse. 

• Grønnstruktur og forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø er foreslått bevart i 

kommunedelplanforslaget. 

• Sikring av atkomst til sjøen og muligheter for sammenhengende kyststi er ivaretatt i 

kommunedelplanforslaget. 

• Område i Døvika er markert som friområde. 

• Ulesundveien 86 ligger utenfor planområdet. 

• Barn og unges interesser er ivaretatt gjennom barne- og 

ungdomstråkkregistreringene. 

• Krav i planbestemmelsene om tilstrekkelige og egnede arealer til lek. Nytt område for 

kvartalslekeplass er avsatt ved Røraåsen. 

• Oppjustering av Bergsbygdavegen ligger inne i planen. 

• Lokal medvikning er ivaretatt gjennom 2 folkemøter, gjennom barne- og 

ungdomstråkkregistreringene og gjennom samtaler med Bergsbygda velforening. Det 

vil bli arrangert nytt folkemøte i høringsperioden. 


• Kommunedelplanen legger ikke opp til å fjerne noen gjeldende reguleringsplaner. 

Det er et plankrav om at områder som er avsatt til utbyggingsformål skal inngå i 

reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. 

• Hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt i konsekvensutredningen og i 

arronderingen av de nye byggeområdene. 

• Det er lagt til rette for at sjøørrettens oppvekst- og leveområder ikke forringes 

gjennom gode sikkerhetssoner langs med bekkene i planområdet. 

• Hensynet til landskapsbildet er ivaretatt i konsekvensutredningen og i arronderingen 

av de nye byggeområdene. 

• Lokalisering og behov for småbåthavner er belyst på åpne møter i lokalsamfunnet og 

utredet i konsekvensutredningen. 


Byggholt har inngått avtale med en grunneier i Bergsbygdavegen 497 (Gnr. 39, Bnr. 1) 

ved Røra like nord for skolen om utvikling av et område for h.h.v. bolig- og grøntareal. 

Boligutbyggingen vil kunne gjennomføres uten trafikksikkerhetstiltak langs Bergsbygdavegen 

i og med at dette allerede er gjennomført i forbindelse med gjennomførte utbygging. 


Innpillet er tatt med i den videre planprosessen. Det er i kommunedelplanforslaget lagt opp 

til en boligutbygging konsentrert rundt Lillegården og rundt Moen-Røra området. Slik sett 

ligger den omtalte eiendommen innenfor et ønsket utviklingsområde. Det henvises for øvrig 

til konsekvensutredningen angående begrunnelser for arronderingen av byggeområdene 

der det på omtalte eiendom er særlig tatt hensyn til Røraåsens silhuettvirkning, hensynet til 

eksisterende flora og fauna og barn og unges aktivitetsområder. 


Kystverket har ingen kommentarer til forslaget til planprogram, men anser at de viktigste 

problemstillingene relatert til sjøarealer vil være vannkvalitet, bading, fiskeressurser samt 

behov for småbåthavner. Kystverket Sørøst tilrår at disse problemstillingene blir ivaretatt i 

planprosessen i tillegg til sjøverts ferdsel i området. 


Momenter som belyses av Kystverket Sørøst er tatt inn i planarbeidet på følgende måte: 

• Vannkvalitet; krav om tilfredsstillende vann- og avløpshåndtering 

• Områder for bad (vannareal for allmenn bruk) er markert på Røra badeplass. 

• Fiskeressurser er ikke tema i kommuneplanarbeidet. Det er ingen næring knyttet til 

fiskeressurser knyttet i planområdet. Hobbyfiske er ivaretatt gjennom tilgjengelighet til 

strandsonen og avmerking av småbåthavner. 

• 3 småbåthavner er markert i plankartet. Småbåthavnene på Røra og i Vissevåg er 

nye. Disse to er kun ment for å betjene lokale behov. 


NVE kommenterer at planområdet berører flere bekker og ber om at alle vassdrag, inkludert 

alle bekker og eventuelle lukkede vannveier, avmerkes tydelig i plankartet. Av hensyn til 

både miljø og sikkerhet bør en unngå å planlegge ny bebyggelse i vassdragsnære arealer. 

Det er ønskelig at kommunen styrer arealbruken ved å regulere et belte langs vassdragene 

til friområde eller ved å fastsette byggeforbud inntil 100 meter langs vassdrag og refererer til 

Plan og bygningslovens § 20-4, annet ledd, bokstav f. Bredden kan differensieres i forhold til 

type vassdrag og omgivelser. 


For øvrig kommenteres at om en planlegger bebyggelse i nærheten av vassdrag, må faren 

for flom og ras/skred vurderes som en del av konsekvensvurderingen. Det må fremgå på 

hvilket grunnlag vurderinger er gjort. Dersom området er fareutsatt, må arealbruken endres, 

- eller det må fastsettes bestemmelser om nødvendige sikringstiltak. Det vises også til NVEs 

retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (nr. 1/2007). 


Momenter som belyses av Norges Vassdrags- og energidirektorat er tatt inn i planarbeidet på 

følgende måte: 

• Bekker og vassdrag er markert i plankartet. 

• Ny bebyggelse er planlagt med en god sikkerhetssone til vassdrag. 

• Geotekniske vurderinger med krav om sikringstiltak er lagt inn som krav i 

planbestemmelsene. 

• Hensynet til flomutsatte områder er lagt inn i planbestemmelsene. 

• Fiskeressurser er ikke tema i kommuneplanarbeidet. Det er ingen næring knyttet 

til fiskeressurser i planområdet. Hobbyfiske er ivaretatt gjennom tilgjengelighet til 

strandsonen og avmerking av småbåthavner. 

• 2 småbåthavner er markert i plankartet. Småbåthavnene er kun ment for å serve 

lokale behov. 

• Langs med alle vassdrag utenom Rørabekken er det lagt inn en sone på minst ca 

100m uten bebyggelse. Ved Rørabekken er det foreslått nye boligområder innenfor 

denne grensen på 100m da andre hensyn som bygdeutvikling og utbygging ved 

eksisterende bebyggelse tilsier at arealene er egnet til nye boliger. 


prosjektleder Trine Stordalen. Skriv datert 07.12.07). 

Prosjektet er positiv til kommende planprosess. Bergsbygda bør fortsatt kunne tilby 

rekreasjonsarealer utenfor bybåndet og er skeptiske til storstilt utbygging. Prioriterte emner i 

planprosessen vil være omfanget av boligbygging, opprustning av vei, utbygging av G/S-veg, 

utvidelse av skolen og avgrensning av grøntarealet. Bergsbyga fremstår som noe rotete med 

blanding av helårs- og fritidsbebyggelse og en vei som kun er ”klattet” på. Det ønskes derfor 

en helhetlig plan som tar hensyn til mangfoldet med strandsonen, landbruk, kulturlandskap og 

grøntområder. 

Bynære bygder slutter seg til uttalelsen fra Bergsbygda vel. 


Prioriterte emner i kommuneplanprosessen har vært boligutbygging og oppjustering av 

dagens veg. Se for øvrig anmerkninger til Bergsbygda Vel sitt innspill. 


Vellet har kommentarer knyttet til eksempelvis forutsetning om bedret gang/sykkelveg 

ved evt. utbygging, forholdet fritidsboliger/helårsbebyggelse som må utredes, bedret 

skolekapasitet, forholdet til radon, manglende kollektivtrafikk, Røra badeplass som 

rekreasjonsområde og prioritering av nullalternativet i.h.t. nytt utbyggingsomfang. 

I tillegg er det kommet kommentarer knyttet til Rørakollen boligfelt hvor en i korte trekk er 

fornøyd med utviklingen av dette for videreutvikling av Bergsbygdasamfunnet, men ønske om 

eneboliger i stedet for rekkehus. Atkomstveien til skolen var for øvrig ikke intakt (bro som ble 

revet) under byggeperioden. 


Ytterligere innspil fra Vellet (skriv av 12.12.07) dreier seg om veiløsning hvor det foreslås en 

ny trasé (egen karttegning) fra Skredderrønningen i Lillegårdskleivene mot Døvikområdet og 

at Bergsbygdavegen opprustes med G/S-veg. Det er et problem at det er mange utkjøringer 

til Bergsbygdavegen. Disse bør evt. samles til færre utkjøringer. Tungtrafikk vil utgjøre et 

problem i sammenheng med videre utbygging og støymålinger evt. støyskjermer anbefales. 

Sommertrafikken med bade- og hyttegjester er også et problem. Det må legges til rette for 

parkeringsplasser for båthavner, badeplasser og friområder. Det blir stilt spørsmål ved hva 

som menes med boenheter og at dette må relateres forsvarlig i forhold til trafikkbelasting på 

vei. Hytteeiere bør også ha anledning til å komme med innspill. 

Vellet setter pris på at prosessen med en kommunedelplan er startet og involvering og dialog 

vil legge et godt fundament for en langsiktig utvikling i Bergsbygda. 


Alle momenter som belyses av Bergsbygda Vel er tatt inn i planarbeidet. Følgende ligger 

inne i forslaget til kommunedelplanen: 

• Utbedring av Bergsbygdavegen med tilhørende gang- og sykkelveg. 

• Bestemmelser angående avkjørselshåndtering. Det vil si krav om samordning av 

veger fra boligfelt ut til Bergsbygdavegen. 

• Overgang fra fritidsboliger til helårsbebyggelse. 

• Skolekapasitet. Arealer til ny skole. 

• Bestemmelser knyttet til radon. 

• Utvikling av Røra badeplass. 

• Bestemmelser knyttet til boligtyper. 

I tillegg er forholdet til kollektiv trafikk og støy belyst i konsekvensutredningen. 

50. Samarbeidsutvalget og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Bergsbygda 

skole. Skriv datert 27.11.07 

Samarbeidsutvalget og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har kommentarer knyttet til 

skolekapasitet og ønsker i korthet ny skole. Det ønskes også en kretsregulering for at elever 

som bor i Døvika/Lillegården flyttes til andre skoler. 

Utvalgene ønsker nullalternativet som vekstalternativ. Utvalgene er positive til innholdet i 

forslaget til planprogram. 


Det er satt av arealer til ny skole. Kommunedelplanen legger til rette for mulige alternative 

løsninger for skolebehovet i Bergsbygda; utbedring av dagens skolebygg, nytt skolebygg nær 

Røra eller nytt skolebygg ved Moen. Det må utføres en egen skoleutredning som belyser 

beliggenhet og størrelse på skolen. Administrasjonens anbefaling går ut på å legge et nytt 

skolebygg på oppsiden av Røra badeplass, område merket Bolig, Offentlig, Næring (BNO) i 

kommunedelplanen. 

Arbeidene med kretsregulering går parallelt med kommunedelplanarbeidene. Det er ikke 

vedtatt hvor en ny kretsgrense mellom Tveten og Bergsbygda vil gå. 



Direktoratet (Dsb) har ingen merknader til planprogrammet, men forutsetter at Fylkesmannen 

ivaretar eventuelle spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet. 


Innspillet tas til orientering. 


Telemark Fylkeskommune ser positivt på at Porsgrunn kommune ønsker å sette i gang 

et arbeide med en kommunedelplan for Bergsbygda, og at det er en uttrykt målsetting å 

forvalte naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier som en ressurs av nasjonal 

betydning. Telemark fylkeskommune mener det bør foretas en registrering for å få et 

beslutningsgrunnlag for hvorvidt det er så store kulturminneinteresser knyttet til enkeltobjekt 

eller sammenhengende bygningsmiljø at dette må få vern i kommunedelplanen. En hytte i 

Kråkevik er varslet fredet 11.10.1996. 


Momenter som belyses av Telemark Fylkeskommune er tatt inn i planarbeidet på følgende 

måte: 

• Det er ikke foretatt ytterligere registreringer av kulturminner i planområdet i arbeidet 

med kommunedelplanen utover de som allerede er registrert i kommuneplanens 

arealdel. 

• Det er i konsekvensutredningen pekt på at området har flere automatisk fredete 

kulturminner og at det kan forventes at flere kulturminner vil dukke opp ved en 

eventuell utbygging. I en utvikling av området må det tas hensyn til eksisterende 

kulturminner og sikres at mulige nye blir belyst gjennom reguleringsplan. 

53. Jernbaneverket, Infrastrukturdivisjonen region øst, Utvikling. Datert 13.11.07 

(mail) 

Jernbaneverket har ingen bemerkninger til forslaget til planprogram, men vil påpeke at 

ny trasé for Eidangerforbindelsen- ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn – vil tangere 

planområdet ved Lillegården. Selv om ny bane vil ligge utenfor planavgrensningen, bør ny 

linje (jfr. reguleringsplanen av 200 2) vises på plankartet for kommunedelplanen. 


Ny trasé for Eidangerforbindelsen ligger utenfor planområdet. Traseen med tilhørende 

byggegrenser kan derfor ikke vises. Det henvises til kommuneplanens arealdel og 

reguleringsplaner for temaer som ikke faller innenfor planområdets grenser. 


Grenland havn påpeker at for å unngå nabokonflikter, bør planarbeidet også omfatte 

kartlegging av mulige miljøkonsekvenser for planområdet fra industri- og havnevirksomheten 

på og rundt Breviksterminalen. 


Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av mulige miljøkonsekvenser for planområdet 

fra industri- og havnevirksomheten i kommunedelplanarbeidet. I følge retningslinjer for 

konsekvensutredninger anbefales det å ikke utføre nye undersøkelser og registreringer 

utover de utredningene kommunen allerede har. I kommunedelplanarbeidet er det kun gjort 

nye registreringer av barn- og unges tråkk i Bergsbygda og radonundersøkelser. Det har 

ikke vært et tema i øvrige innspill, samtaler med velforening og innspill på folkemøter at støy 

fra Breviksterminalen oppleves som ubehagelig og må utredes nærmere i arbeidene med 

kommunedelplanarbeidet. 



5. Vedlegg 

Innspill før 2. gangs behandling den 9. desember 2008 


1. Telemark Fylkeskommune, skriv datert 23. juni og 23. september 2008 



2. Norsk Sjøfartsmuseum, skriv datert 24. juni 2008 

3. Larvik kommune, skriv datert 18. august 2008 


4. Kystverket Sørøst, skriv datert 1. september 2008 


5. Skien kommune, skriv datert 2. september 2008 


6. Statens Vegvesen, skriv datert 2. september 2008 


7. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), skriv datert 3. september 2008 


8. Fylkesmannen i Telemark, skriv datert 5. september 2008 






9. Åpent møte i Bergsbygda, skriv datert 27. august 2008 

KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA 

Oppsummering, åpent møte i Bergsbygda 27. august 2008 

Tirsdag 27.august kl.18.00 ble det i regi av Porsgrunn kommune og Bergsbygda velforening, 

arrangert åpent møte i forbindelse med at kommunedelplan for Bergsbygda ar lagt ut på offentlig 

ettersyn i perioden 10. juni 2008 til 3. september 2008. 

Det var nærmere 120 engasjerte Bergsbygdinger som møtte opp i gymsalen på Bergsbygda 

skole for å kommentere kommunedelplanforslaget for Bergsbygda. 


sykkelveg, nye utbyggingsområder for bolig og næring, overgang fra hytte til bolig og en utvikling 

av Bergsbygda skole. I tillegg vil kommunedelplanen omfatte temaer som blant annet 

boligfortetting, mulig ny barnehage, ny(e) båthavn(er), landbruks- natur- og friluftsområder, 



engasjement. Det kom inn flere kommentarer og innspill som vil bli behandlet som ordinære 

innspill i høringsperioden. Alt kom inn i muntlig form. Nedenfor er kommentarene og innspillene 

ramset opp. 

1. Ønsker vegalternativ IIb (dvs med to tunneler og bru mellom Døvik og Moen) 

2. Ønsker kun en utbedring av dagens veg og ingen ny utbygging. Det er vist en for stor 

utbygging i høringsutkastet. 

3. Savner en synliggjøring av hvilke eiendommer som berøres av Bergsbygdavegen 

4. Skeptisk til om en utbygging som vist i planforslaget er en forsterkning av bygdepreget. 

Bevar bygda! 

5. Summen av en utbygging på Lillegården og Porsgrunn kommunes oppkjøp av 

eiendommen på Bjønnes forstyrrer Bergsbygdas bygdepreg. Lillegården bør inn i 

rekkefølgebestemmelsen om at vegen må være på plass før evt nybygging. 

6. Nei, takk – ingen utbygging (stor applaus)! Ønske om en moderat utbygging. Redd 

utbygger blir ”veldig” kreativ for å finansiere vegen. 

7. Skolen, fornuftig med rekkefølgebestemmelse om 2 etapper med skolebygg. Kupert og 

dårlig terreng å legge skolen ved Røra. Skole heller på Moen? B29 ved Røra – en god 

skoletomt. Eventuelt på dagens skoletomt. 

8. En mindre utbygging vil medføre et mindre behov for større skole. Dagens skoletomt vil 

da være stor nok. 

9. Naboeiendommen til dagens skoletomt er godt egnet for utvidelse av skolens område. 

10. Befolkningen i Bergsbygda ønsker at skolen skal ha dagens lokalisering. 

11. Fartsgrensen på Bergsbygdavegen må settes ned som strakstiltak. 

12. Bygdeutviklingsgruppa opplever en delt mening angående vegalternativene og en felles 

mening angående skolens plassering. Kommenterer at politikerne mener at den viste 

utbyggingen på 500 boliger er en moderat utbygging. 

13. I det lange perspektivet vil det, som kommentar fra salen, bli en enda større utbygging. 

Det er derfor nødvendig å anlegge en mye større veg med avkjøring fra gml E-18. 

14. Hva skjer med Lillegårdskrysset? 

15. Alt IIb ønskes, men med bru lenger øst, evt ingen bru men med vegen lagt i 

terrenghøyden lenger øst. 

Viser for øvrig til at kommunedelplanforslaget legges frem for Formannskapet den 9. desember 

2008. Et avsluttende vedtak i Bystyret forventes i januar 2009. 

10. Bergsbygda Vel, skriv datert 31. august 2008 og 7. november 2008 





11. Eidanger Arbeiderlag, skriv datert 2. september 2008 

12. Telemark Vestfold Utvikling (Lillegården Eiendom AS), skriv datert 2. september 2008 



13. Byggholt JM, Gunnar Sørlie Entreprenør AS og Tim Kronborg, 

skriv datert 2. september 2008 


14. Byggholt JM, skriv datert 2. september 2008 




15. Tim Kronborg, skriv datert 5. september 2008 


16. Borgestad Marina AS, skriv datert 5. oktober 2008 



17. Ida Marie Friberg, skriv datert 15. juli 2008 

18. Arne Kittilsen (for Bergsbygdavegen 264, 268 og 279), skriv datert 25. juli 2008 


19. Gjert A. Dingsør, skriv datert 18. august 2008 


20. Stian Madsen, skriv datert 19. august 2008 

21. Rune R. Hansen, skriv datert 27. august 2008 


22. Wilhelm A. Andersen, skriv datert 28. august 2008 

23. Astri og Ole Jonny Madsen, skriv datert 28. august 2008 


24. Lesley Goodard, skriv datert 1. september 2008 


25. Jens Døvik, skriv datert 1. september 2008 


26. Ingeborg M. Røland Hansen, skriv datert 1. og 3. september 2008 

27. Åse Beate og Terje Svendsen, skriv datert 2. september 2008 


28. Stig og Mette Oprann (for beboere i Rørabakken og Rørastubben), 



29. Willy Pettersen (for berørte beboere og hytteeiere i Døvika), 



30. John Lindholm, skriv datert 3. september 2008 


31. Geir Danielsen, skriv datert 3. september 2008 


32. Cecilie og Eirik Løland, skriv datert 3. september 2008 

33. Aina og Ulf Thomassen, skriv datert 3. september 2008 


34. Øyvind Madsen, skriv datert 3. september 2008 


35. Tor Øistein Røraas Olsen, skriv datert 3. september 2008 


Innspill før 1. gangs behandling 








KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA 

Oppsummering, åpent møte i Bergsbygda 6.mai 2008 

Tirsdag 6.mai kl.18.00 ble det i regi av Porsgrunn kommune og Bergsbygda velforening, 

arrangert åpent møte angående de pågående arbeidene med kommunedelplan for Bergsbygda. 

Det var nærmere 170 engasjerte Bergsbygdinger som møtte opp i gymsalen på Bergsbygda 

skole for å diskutere administrasjonens skisseforslag til kommunedelplanen. 

Kommunedelplanen skal legges frem for 1. gangs behandling den 10. juni. Planen blir da lagt ut 

på offentlig ettersyn med nok et åpent møte i august mot slutten av høringsperioden. 


sykkelveg, nye utbyggingsområder for bolig og næring, overgang fra hytte til bolig og en utvikling 

av Bergsbygda skole. I tillegg vil kommunedelplanen omfatte temaer som blant annet 

boligfortetting, mulig ny barnehage, ny(e) båthavn(er) landbruks- natur- og friluftsområder, 



engasjement. 

Veg 

Porsgrunn kommune har gjennom en konsulent utredet flere vegalternativer. Store deler av 

befolkningen i Bergsbygda ønsker at den nye vegen skal legges utenfor eksisterende 

bebyggelse, særlig i Døvika. Dette begrunnes med hensyn på bomiljøet; støy, trygge 

lekeområder, tilgang til sjø og generelt ulempen ved å ha en enda større og mer trafikkert veg 

gjennom eksisterende bebyggelse. 

Allerede med dagens situasjon er vegen et problem for bomiljøet i Bergsbygda på grunn 

trafikksikkerhet, støy og en stor trafikkmengde sommerstid. Derfor har befolkningen i 

Bergsbygda et sterkt ønske om at vegproblematikken skal kunne vurderes og løses uavhengig 

om det skjer en boligutbygging i bygda. 

Av de presenterte vegforslagene var det særlig Linje 1 som går delvis i tunneler bak 

eksisterende bebyggelse fra Lillegården-Døvik og frem til Solbakken som var interessant for 

befolkningen. I tillegg var Linje 2 med adkomst fra Lanner også et godt alternativ for bygda. 

Administrasjonen la frem to forslag der alternativ I som kun er en oppjustering av dagens veg 

med g/s veg parallelt ikke ble ansett som et ønsket vegalternativ av befolkningen. Alternativ II B 

med tunnel fra Døvik frem til Vissevåg med bro fra Vissevåg til Solbakken er et grep som både 

befolkningen i Bergsbygda og administrasjonen i Porsgrunn kommune anser som det beste for 

bomiljøet i Bergsbygda. 

Boligutbygging 

Bergsbygdas befolkning ønsker kun en moderat boligutbygging. Porsgrunn kommune la frem en 

konseptskisse som viser boligutbygging på ca 100 nye boligenheter konsentrert rundt 

Lillegården, ca 300 nye boliger i Røra-Solbakken området og ca 100 boliger der eksisterende 

fritidsboliger gjøres om til helårsboliger. Bergsbygdas befolkning hadde ingen sterke argumenter 

mot at nye boliger konsentreres rundt Lillegården og rundt Røra-Solbakken området. Det var 

størrelsen på utbyggingen man hadde tanker om. Det er ikke ønske om utbygging ut over de 

nevnte 500 nye boligene. En utbygging tilsvarende Brattås-utbyggingen er absolutt ikke 

ønskelig. 

Bergsbygdas befolkning var inneforstått med at ved en eventuell boligutbygging, må utbyggerne 

være med på et spleiselag om ny veg. 

Skole 

Dagens skolesituasjon med brakkebygg er ikke tilfredsstillende. Det er et sterkt ønske fra 

befolkningen i Bergsbygda om at skolesituasjonen bedres raskt. Bergsbygda skole er høyt oppe 

på prioriteringslista til Porsgrunn kommune over skoler som skal utbedres eller gjenoppbygges. 

Vurderingene angående størrelse og beliggenhet for en evt ny Bergsbygda skole skal sees i 

sammenheng med hvordan boligutviklingen i Bergsbygda vil foregå. Porsgrunn kommune viste 

en mulig lokalisering av ny skole og at dagens skoletomt i fremtiden kan benyttes til barnehage. 

En slik foreslått lokalisering kan føre til en god kontakt mellom skole, barnehage og friområdene 

på Røra. Det var ingen sterke reaksjoner fra salen på en slik løsning. 

Båthavn 

Kommunedelplanen skal legge til rette for at det kan bygges opp en eller to nye båthavner i 

bygda. Disse båthavnene er kun ment til å betjene befolkningen og hytteeierne i Bergsbygda. 

Porsgrunn kommune antar at det er behov for båtplasser til mellom 30-50% av husstandene i 

bygda. Dette foreslåtte anslaget ble positivt mottatt av de fremmøtte i salen. 






41. Ida Marie Friberg, skriv datert 28. januar 2008 (i tillegg 16.mars 2006 og 24. august 

2004) 




Innspill før vedtatt planprogram 













prosjektleder Trine Stordalen. Skriv datert 07.12.07) 





50. Samarbeidsutvalget og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Bergsbygda skole. Skriv 

datert 27.11.07 






53. Jernbaneverket, Infrastrukturdivisjonen region øst, Utvikling. Datert 13.11.07 (mail). 




Porsgrunn kommune Postboks 128 Tlf. 35547474 og 35547478 

Utviklingsavdelingen 3901 Porsgrunn e-post: marius.lid@porsgrunn.kommune.no 

siv.wiersdalen@porsgrunn.kommune.no 

www.porsgrunn.kommune.no

KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?