Arbeids- og kvardagslivstrening - Hordaland fylkeskommune

Arbeids- og 

kvardagslivstrening 

Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper

Planane er utarbeidd av nettverksgruppa i region Bergen nord 

Hordaland fylkeskommune © mai 2007 

Formgjeving: Kristin Myren, Informasjonstenesta

Forord 

I samband med innføring av ny reform Kunnskapsløftet hausten 2006 oppretta Opplæringsavdelinga 

faglege arbeidsutval, FAU, som mellom anna skulle hjelpe skulane i arbeidet med gjennomføring av 

reforma. Opplæringsavdelinga hadde ynskje om at det vart utarbeidd rammeplanar for elevar som 

fekk opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidstrening. 

Nettverksgruppa for lærarar med koordinatoransvar for opplæringstilbod i mindre grupper, 

kvardagslivstrening og arbeidstrening i region Bergen nord, hadde allereie starta med å utarbeide 

rammeplanar for opplæringa til desse gruppene. Denne nettverksgruppa fekk i oppdrag å kome med 

framlegg til rammeplanar for aktuelle grupper, og resultatet ligg føre her. 

Nettverksgruppa har desse deltakarane: 

Frå skulane i region Bergen nord: 

Kjersti Haugland, Austrheim vidaregåande skule 

Randi Eikeland, Knarvik vidaregåande skule 

Nina Rødseth, Osterøy vidaregåande skule 

Eva Budal, U.Phil vidaregåande skole 

Jostein Monstad, Åsane vidaregåande skole 

Frå OT/PPT region Bergen nord: 

Tone L. Stavseth 

Anne Lise Ullebø

Innhald 

Innleiing..................................................................................................7 

Styringsdokument ............................................................................9 

Læreplanar for faga............................................................................9 

1 rammeplan for programområde arbeidstrening......... 11 

Fellesfag.............................................................................................12 

Norsk................................................................................................12 

Engelsk.............................................................................................14 

Matematikk.......................................................................................16 

Naturfag............................................................................................18 

Samfunnslære..................................................................................20 

Kroppsøving.....................................................................................22 

Programfag .......................................................................................24 

Bygg- og anleggsteknikk..................................................................24 

Design og handverksfag...................................................................25 

Helse- og sosialfag...........................................................................26 

Medium og kommunikasjon..............................................................27 

Naturbruk..........................................................................................28 

Restaurant og matfag.......................................................................29 

Service og samferdsel......................................................................30 

Teknikk og industriell produksjon......................................................31 

2 Rammeplan for programområde kvardagslivstrening.... 33 

Norsk................................................................................................34 

Natur- og samfunnsorientering.........................................................34 

Kroppsøving.....................................................................................34 

Kommunikasjon og sosialt samspel.................................................35 

Estetiske aktivitetar...........................................................................35 

Kvardagslivs-aktivitetar.....................................................................35 

Vedlegg: Læringsplakaten................................................................37

Arbeidslivs- og kvardagslivstrening 

Innleiing 

Hausten 2005 tok Hordaland fylkeskommune 

i bruk nye malar i arbeidet med Individuelle 

Opplæringsplanar for elevar med rett til 

spesialundervisning. Under arbeidet med desse 

malane vart det mellom anna fokusert på kor ulikt 

innhaldet i opplæringa ved dei ulike skulane var 

for elevar som får opplæring i mindre grupper, 

kvardagslivstrening og arbeidsstrening. Generell 

læreplan var styrande for innhald i planane, og 

sjølv om alle tek utgangspunkt i den og den 

einskilde elev sine sterke sider og interesser, 

ser ein og at ulike rammevilkår som til dømes, 

lokalitetar, utstyr og ikkje minst lærarar si 

utdanning og interesser styrer mykje av innhaldet 

i tilboda som vert gitt. For elevar på innleiande 

grunnkurs synes opplæringa i større grad å vere 

knytt opp mot læreplanar for den studieretning 

det aktuelle grunnkurset er retta mot. 

Det vart fokusert på den same problemstillinga 

i arbeidsgruppa som gav uttale om trong for 

kompetanseheving hjå tilsette som primært 

arbeider i klassar med redusert elevtal. 

Gruppa var leia av Janne. L.R. Strøm på 

Opplæringsavdelinga. Frå gruppa si innstilling 

dagsett 08.12.05 visast det til: 

«Det utarbeidast veiledende 

rammeplanar for både arbeidstreningsog 

kvardaglivstrenigsgruppene. 

Kvardaglivstreningsgruppens rammeplan 

forankres i generell læreplan. 

Arbeidslivstreningsgruppene fagforankres 

i skolens studieprogram og knyttes opp mot 

læreplaner der dette er hensiktsmessig. 

Fagforankring vil skape tilhørighet for elevene, 

og rammeplanar vil skape tydelige rammer for 

opplæring og sikre en felles basisopplæring.» 

Målsetting 

Rammeplanane skal kvalitetssikre opplæringa 

for denne elevgruppa i vidaregåande skule. 

Planane skal være med å tydeleggjere innhald 

og rammer for opplæringa i mindre grupper. 

Dei skal gje føringar for samarbeid internt på 

skulane og mellom skular. Dei skal medvirke til 

at elevgruppa vert inkludert i skulemiljøet. Det 

er og eit mål at arbeidet med desse planane og 

kan medvirke til erfaringsutveksling. 

Planane skal gjere det lettare for skulane 

å profilere utdanningstilbodet sitt ovanfor 

samarbeidspartar i grunnskular, NAV arbeid, 

arbeidsliv og ikkje minst elevane sjølve og deira 

føresette. 

Arbeid med planane 

Nettverksgruppa for lærarar som koordinerer 

opplæring i mindre grupper ved skulane i region 

Nord fekk i oppdrag å komme med framlegg 

til rammeplanar. Gruppa har 7 deltakarar, to 

repr. frå OT/ PPT og ein representant frå kvar 

av dei fem skulane, Austrheim vgs, Knarvik vgs, 

Osterøy vgs, U.Pihl vgs, og Åsane vgs. I samband 

med arbeidet gjennomførte gruppa besøk på 

fleire avdelingar ved ein stor vidaregåande skule 

i Göteborg. Sverige har utarbeidd planar for 

opplæringa av denne elevgruppa, og det var nyttig 

å erfare korleis innhaldet i opplæringstilbodet for 

ulike elevgrupper var organisert og gjennomført 

sjølv om Sverige har organisert opplæringa i 

spesialskular for denne målgruppa. I arbeid 

med framlegg til planar har gruppa vert delt i to, 

ei gruppa med hovudansvar for elevgruppa som 

får opplæring i grupper for kvardagslivstrening, 

og ei gruppe med hovudansvar for tilbod til 

elevar i grupper med arbeidstrening. Gruppa har 

vald å ta utgangspunkt i struktur og innhald i 

Kunnskapsløftet då dette vil vere det overordna 

styringsdokumentet for arbeid med individuelle 

opplæringsplanar. Tiltak som er med å styrke 

elevanes sin sosiale kompetanse skal ivaretakast 

i dei einskilde faga. Gruppa har ikkje lage ein 

eigen plan for dette området.

Arbeidslivs- og kvardagslivstrening


Styringsdokument 

Innføring av Kunnskapsløftet har gjeve skulen 

nye styringsdokument. Det er utarbeidd eit felles 

læreplanverk for grunnskulen og vidaregåande 

opplæring, også kalla grunnopplæringa. 

Læreplanverket består av: 

• læreplanens generelle del, vidareført frå 

Reform 94 

• prinsipp for opplæringa, sjå http://udir.no/ 

templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112 

• Læringsplakaten utgjer ein viktig del av 

desse, sjå vedlegg 

• læreplanar for faga 

Det to første punkta, generell læreplan og 

prinsipp for opplæringa er no dei viktigaste 

styringsdokumenta for utarbeiding av individulle 

opplæringsplanar for elevar som får opplæring 

i mindre grupper, kvardagslivstrening og 

arbeidstrening. Desse dokumenta er styrande 

for alle trinn i grunnopplæringa, og må sjåast i 

samanheng med overordna mål for opplæring, 

gjeldande opplæringslov med forskrifter. 

Departementet har utarbeidd eit felles 

læreplanverk for grunnskule og vidaregåande 

opplæring. Arbeidsgruppa har nytta midlartidig 

utgåve frå juni 2006 i arbeidet, (har pr. januar 

2007 ikkje kome ny). Det er eit mål å skape 

samanheng i opplæringa for elevane. Det 

inneber at fag i grunnskulen som vert vidareført 

i vidaregåande skule, (gjeld fellesfag som 

norsk, matematikk, samfunnslære, naturfag, 

språkfag, kroppsøving, med meir) har fått 

ein felles plan. I arbeidet med IOP for elevar 

med tilbod om opplæring i mindre grupper er 

det aktuelt å forankre innhaldet i opplæringa i 

det felles læreplanverket. Det er eleven sine 

føresetnader som bestemmer kva årssteg det er 

relevant å knytte opplæringa mot i det felles 

læreplanverket. 

Læreplanar for faga 

I dei nye læreplanane i Kunnskapsløftet er det 

lagt stor vekt på at den einskilde skule skal 

utarbeide lokale læreplanar i faga. Planane slik 

dei ligg føre frå departementet er rammeplanar 

der det er gjort greie for kva område og mål 

elevane skal arbeide etter. Korleis elevane skal 

arbeide med dei ulike områda i planane er det 

læraren sjølv som må utforme og tilpasse ut 

frå elevane sine føresetnader. I arbeidet med 

rammeplanar for arbeidstreningsgruppene har 

arbeidsgruppa valt å følgje struktur i felles 

programfag på yrkesfagleg programområde. 

Opplæringa er delt i tre hovudområde: 

• opplæring i felles allmenne fag 

• opplæring i felles programfag 

• opplæring knytt til arbeidspraksis og 

valfag, i Kunnskapsløftet kalla «prosjekt til 

fordjuping» 

Rammeplanar for kvardagslivtrening følgjer 

same mal i høve til opplæring i felles fag og 

prosjekt til fordjuping. Når det gjeld området 

for programfag, har gruppa kome med framlegg 

til tre ulike programfag, sjå planen i del 2. 

Fellesfag 

Med utgangspunkt i felles læreplanverk 

for grunnskule og vidaregåande opplæring 

er det for programområdet arbeidstrening 

utarbeidd framlegg til plan for fellesfaga 

norsk, engelsk, matematikk, naturfag, 

samfunnslære og kroppsøving. Programområdet 

kvardagslivstrening er det planar i fellesfaga 

norsk, naturfag og samfunnsorientering samt 

kroppsøving. 

Programfag 

For gruppe med tilbod om arbeidstrening har 

nettverksgruppa vald å kome med framlegg til


planar for alle yrkesfaglege programområde 

med unntak av elektrofag. Det må presiserast 

at planane er omarbeidd og tilpassa gjeldande 

elevgruppe ut frå erfaringar faglærarar 

har frå eigen praksis. Kompetansemål frå 

programområdet elektrofag er vurdert til ikkje 

høve for denne elevgruppa. Det er heller ikkje 

laga planar med utgangspunkt i programområde 

studiespesialisering. Vi ser at det særleg innan 

programområda musikk, dans og drama og 

idrettsfag kan finnast aktuelle kompetansemål 

for denne elevgruppa. Vi vil oppfordre skular 

der det er naturleg å arbeide opp mot desse 

kompetansemåla å gjere seg eigne erfaringar. 

For grupper med tilbod om kvardagslivstrening 

er det laga plan for programfaga, kommunikasjon 

og samspel, kvardagslivsaktivitetar og estetiske 

aktivitetar. 

Prosjekt til fordjuping 

Dette faget er nytt i Kunnskapsløftet. Det er 

her sett av timar for at elevar skal få høve til 

arbeidspraksis og gjere seg kjent med innhald 

og praktisering av ulike yrker. I tillegg er det 

mogleg å leggje inn teorifag og arbeid med 

tema/prosjekt. For våre målgrupper er det same 

aktuelt, og i tillegg har gruppa lagt opp til at 

skulane her kan tilby ulike valfag. 

Som tidlegare nemnd har arbeidsgruppa ikkje 

utarbeidd eigne planer for arbeid med sosial 

kompetanse. Tiltak for å betre elevane sine 

sosiale kompetanse bør ”være ein raud tråd” 

i all opplæring. I tillegg er gruppa kjent med 

at mange skular har undervisningsopplegg på 

dette området, (jmfr. generell læreplan). Desse 

opplegga og nye opplegg som skulane utarbeider 

kan definerast som tilbod innan prosjekt til 

fordjuping. 

10

1 Rammeplan for program- 

område arbeidstrening 

Opplæringa skal gje elevane høve til å førebu 

seg til arbeidslivet teoretisk og gjennom 

arbeidsutplassering. Tiltak som er med på å 

utvikle sosial kompetanse må ha ein sentral 

plass i opplæringa. Aktuell sluttkompetanse 

for elevar i desse gruppene vil vere varig verna 

arbeid i ordinært arbeidsliv eller i vekstbedrift. 

Oppbygging av rammeplanen har tatt 

utgangspunkt i modell for læreplanar på 

yrkesfaglege programområde, men med et 

timetal på 30 t pr veke. På mange skular inneber 

dette at det i den same gruppa kan gå 1.års 

elevar saman med elevar som er i sitt 2. og 3. 

eventuelt 4. og 5.år. Det er derfor ei utfordring 

å organisere opplæringa slik at det i løpet av 

ein 3.års periode blir mogleg å ha variasjon og 

progresjon i opplæringa for alle elevar. 

Felles fag 

Dette er fag som alle elevar skal ha tilbod om. 

Det er utarbeidd planar for alle fag. Planane 

følgjer struktur i faga i Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet, (mellombels utgåve juni 

2006). 

Programområde 

Vi har valt ut mål frå dei felles programfaga vi 

vurderer som mest aktuelle for vår elevgruppe 

og tilpassa innhaldet. Strukturen i kvar læreplan 

er den same som i Kunnskapsløftet sine 

læreplanar. 

Det fleste skular som gir opplæring i mindre 

grupper, gjev tilbod om eit eller fleire 

yrkesfaglege programområde. Skulen skal 

leggje til rette for samarbeid og inkludering. Det 

kan vere aktuelt å velje kompetansemål frå fleire 

programområde. Det kan også vere aktuelt at 

skular nær kvarandre kan samarbeide om tilbod 

til elevar. 

Prosjekt til fordjuping 

Formål med prosjekt til fordjuping er mellom 

anna å gi elevar moglegheit til å prøve ut 

aktuelle lærefag innan utdanningsprogramma, 

få kjennskap til innhald, arbeidsoppgåver og 

arbeidsmåtar i ulike yrker. For elevar som 

får opplæring i mindre grupper er praktisk 

arbeidserfaring eit viktig tilbod. Ofte er det 

ynskjeleg og aktuelt å få prøve seg på fleire 

arbeidsfelt, og dette arbeidet bør starte allereie 

første året. 

Andre og tredje året følgjer same struktur, 

men det vil vere naturleg å auke timetalet til 

arbeidstrening. Omfanget av fellesfaga kan og 

justerast innanfor eit timetal på 6 til 12 timar per 

veke. 

År 1 Felles fag 12 t 

norsk 

2 t 

Engelsk 

1 t 

Matematikk 2 t 

Naturfag 

1 t 

Kroppsøving 4 t 

Samfunnslære 2 t 

Ulike programområde der 12t er sett av til 

felles programfag 

Mål for opplæring og innhald er relatert 

til eleven sin framtidige bu, arbeids- og 

fritidssituasjon, (hovudvekt på området 

arbeidstrening). 

Prosjekt til fordjuping 6 t 

Arbeidstrening på eigen skule/ på 

andre skular/ i verksemd. 

Tema/prosjekt, valfag.


Fellesfag 

NORSK 

Årstimetal: 76 

Føremålet med faget 

Føremålet med norskfaget for elevar med 

generelle lærevanskar er at dei skal kunne 

nytte språk i kommunikasjon med andre, både 

munnleg og gjennom produksjon av eigne og 

andre sine tekstar. Gjennom aktiv bruk av språk, 

vert dei deltakarar i kultur og samfunnsliv. Meir 

enn nokon gong krev samfunnet menneske som 

meistrar språk og tekst. 

Eit hovudmål for opplæringa i norsk er utviklinga 

av språkleg sjølvtillit og aktiv samfunnsdeltaking 

og livslang læring. 

Grunnleggjande ferdigheiter i faget 

Å kunne uttykkje seg munnleg er å ha evne til å 

lytte og tale og forstå og vurdere elementa i ein 

samansett talesituasjon. Dette er ein føresetnad 

for kommunikasjon med andre. 

Å kunne uttrykkje seg skriftleg er eit 

ansvarsområde i norskfaget, i skriveopplæringa 

gjennom 13 år. Skriving er ein måte å utvikle og 

strukturere idear og tankar på, men det er også 

ein kommunikasjonsform og ein metode for å 

lære. 

Å kunne rekne i norsk er ein dugleik som føresete 

it anna språk enn verbalspråket. Ved lesing av 

samansette tekstar kan arbeid med tabellar og 

statistikk vere viktig for forståinga. 

Å kunne lese i er ein ferdigheit som norskfaget 

har eit særskilt ansvar for gjennom den første 

leseopplæringa og den vidare leseopplæringa 

som går føre seg gjennom heile grunnopplæringa. 

Lesing er både ein ferdigheit og ein kulturell 

kompetanse. Gjennom lesing får elevane 

erfaringar som opnar for læring og for å forstå 

seg sjølv og samfunnet. 

Å kunne nytte digitale verktøy i norsk er 

nødvendig for å meistre nye tekstformar og 

uttrykk. Bruk av digitale verktøy kan støtte og 

utvikle elevane sine kommunikasjonsferdigheiter 

og presentasjonar. Dette opnar for nye 

læringsarenaer og kan gje motivasjon til å betre 

lese- og skriveferdigheiter. 

Kompetansemål i faget 

Munnlege tekstar 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

• uttrykkje meiningar i diskusjonar, og 

vurdere kva som er sakleg argumentasjon 

• delta i samtalar om ulike tema, mellom anna 

litteratur, film og teater 

• gjennomføre enkle forteljingar, foredrag, 

rollespel og liknande 

Skriftlege tekstar 


• lese og skrive enkle tekstar i ulike sjangrar, 

både skjønnlitterære og saksprega: artikkel, 

formelt brev, forteljing og dikt 

• lese og gjengi innhaldet i tekstar 

• uttrykkje seg presist og med eit variert og 

nyansert ordforråd 

• nytte teksthandsamingsverktøy til arkivering 

og systematisering av eige arbeid 

• nytte tekstar frå bibliotek, Internett og 

massemedia på ein kritisk måte 

12


Samansette tekstar 


• Kombinere munnlege, skriftlege, visuelle 

og auditive uttrykksformer i framføringar 

og presentasjonar 

• Bruke digitale verktøy til presentasjon og 

publisering av eigne tekstar 

Språk og kultur 


• ha kjennskap til viktige tema i norske 

samtidstekstar samanlikna med eldre 

litteratur 

• ha kjennskap til kjende norske forfattarar og 

nokre av deira tekstar 

• ha kjennskap til lokale kulturpersonar og 

deira verk 

• ha ei meining om kva forfattarar dei likar 

og gjere greie for kvifor dei likar deira 

forfattarskap 

• ha kjennskap til at vi har to norske skriftspråk 

og eit samisk skriftspråk i Noreg 

Det er ikkje tenleg å komme med framlegg til 

tema med utgangspunkt i treårsperspektiv på 

opplæringa. Elevar med opplæring i mindre 

grupper vil til vanleg også i vidaregåande skule 

enno ha trong for grunnleggjande lese- og 

skriveopplæring, der det vert vektlagt opplæring 

i leseteknikk og øvingar i rettskriving og skriftleg 

framstillingsevne. 

13


ENGELSK 



Engelsk er morsmål i mange land og er eit 

dominerande kommunikasjonsspråk i verda. Å 

kunne snakke og forstå engelsk er viktig både 

i skole, på arbeidsplassar og på reiser i fritida. 

Engelsk vert brukt i film, litteratur, song, sport, 

Internett, dataspel, handel, produkt, yrker og 

underhaldning, og gjennom desse kanalane har 

mange engelske ord og uttrykk funne vegen til 

vårt språk. 

Målet med faget engelsk er å gje elevane 

kunnskap og tryggleik slik at dei vil, vågar og 

kan bruke språket. Målet er også å gje elevane 

kjennskap til kvardagsliv og kultur i ulike 

engelsktalande land. 

Faget skal motivere elevane til å bruke språket 

og utvikle det vidare. 


Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg 

i engelsk er sentralt i utviklinga av 

språkkompetanse. Munnlege ferdigheiter 

inneber å kunne lytte og å kunne tale. 

Å kunne lese engelsk er ein del av den praktiske 

språkkompetansen og inneber at ein kan lese enkle 

tekstar med forståing. Å utvikle leseferdigheit 

på engelsk vil også kunne medverke til å styrke 

leseferdigheita generelt. 

Å kunne rekne i engelsk inneber at ein kan 

supplere reknekompetansen på morsmålet med 

nødvendige uttrykk på engelsk. 

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk opnar 

for fleire læringsarena i faget. Engelskspråklig 

kompetanse er i mange tilfelle ein føresetnad for 

å kunne ta i bruk digitalt verktøy. Samtidig kan 

bruk av digitalt verktøy medverke til utvikling 

av engelsk språkkompetanse. 


Språkopplæring: 

Mål for opplæringa er at eleven skal 

• Kunne lytte til/ lese og skrive enkel engelsk 

tekst 

• Finne ord og uttrykk som er felles for 

morsmålet og engelsk 

• Gje eksemplar på engelske ord og uttrykk ut 

frå eigne interesser 

• Kunne identifisere område der han/ ho kan 

ha nytte av engelsk 

• Beherske språkets form, rettskriving og 

enkel grammatikk 

• Kunne bruke ordbok og andre hjelpemidlar 

Kommunikasjon 


• kunne forstå enkel tale innanfor kjente 

område 

• kunne delta i samtale om kvardagslege og 

velkjente emne 

• kunne fortelje og beskrive tema frå eigne 

interesse og kunnskapsområde 

• kunne bruke dei mest grunnleggjande 

engelske språklydar og språkrytmar 

gjennom praktiske uttrykksmåtar 

• forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk 

• kunne gjenkjenne ein del ord, uttrykk og 

enkle setningar i munnlege og skriftlege 

tekstar 

• kunne bruke bokstavar og eksperimentere 

med å skrive engelske ord og uttrykk 

• kunne bruke tal i kommunikasjon 

• bruke digitalt verktøy til å skaffe seg 

kompetanse i engelsk 

14


Kultur: 


• kunne samtale om barn og ungdoms 

daglegliv i nokre engelsktalande land 

• kunne fortelje om kvardagsliv og skikkar i 

nokre engelsktalande land 

• lære engelske songar, rim og reglar 

15


MATEMATIKK 



Matematikk er ein del av den globale kulturarven 

vår og vi treng alle matematisk kompetanse for å 

klare oss best mogeleg i samfunnet. Vi er omgitt 

av tal, pengar, mål og vekt i alle samanhengar, 

og kompetanse i matematikk blir derfor ein 

viktig reiskap for den enkelte. Opplæringa må 

vere mest mogeleg praktisk retta og knytt til 

eleven sitt dagligliv. 

Grunnleggjande ferdigheiter i faget: 

I matematikk vert grunnleggjande ferdigheiter 

forstått slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk 

inneber å gjøre seg opp ei meining, stille 

spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang 

ved hjelp av matematikk. Det inneber og å vere 

med i samtalar, kommunisere idear og drøfte 

problem og løysingsstrategiar med andre. 

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk 

inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, 

beskrive og forklare ein tankegang og sette ord 

på løysinga. Ein lagar teikningar, figurar, tabellar 

og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske 

symbol og det formelle språket i faget. 

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra 

nytte av tekstar med matematisk innhald og med 

innhald frå daglegliv og yrkesliv. 

Å kunne rekne i matematikk utgjer ein 

grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar 

om problemløysning og utforsking som tar 

utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar 

og matematiske problem. For å greie det, må ein 

kjenne godt til og meistre rekneoperasjonar. 

handlar og om å kjenne til bruken av digitale 

hjelpemidlar til problemløysning og til å finne 

informasjon. 

Kompetansemål for faget: 

Tal: 


• Utvikle talbegrep 

• Arbeide med tiarovergangar 

• Doble og halvere 

• Arbeide med dei fire rekningsartane i 

praktiske situasjonar 

• Gjere overslag, rekne praktiske oppgåver, 

med og utan tekniske hjelpemiddel og 

vurdere resultatet 

• Arbeide med å bruke enkle brøkar, 

prosentrekning og desimaltal i praktiske 

samanhengar 

Geometri: 


• Lære namn på geometriske figurar og kjenne 

att desse 

• Teikne enkle figurar 

Målingar: 


• Lære klokka, timar, minutt og sekund, 

• Kjenne tal på dagar og månader i eit år. 

• Praktisk bruk av mål, vekt og lengde. 

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk 

handlar om å bruke slike verktøy til spel, 

utforsking, visualisering og publisering. Det 

16


Økonomi: 

Mål for opplæringa er at eleven skal: 

• Kjenne att dei norske pengane, pengane sin 

verdi og kunne bruke dei i kjøp og sal 

• Kunne sette opp eit enkelt hushaldsbudsjett 

for å klare seg praktisk/ økonomisk i 

dagleglivet 

• Kunne ta ut pengar med bankkort 

• Kjenne til og kunne samanlikne verdien av 

norske kroner med verdien av euro, engelske 

pund, danske og svenske kroner. 

Statistikk: 


• Samle, sortere, notere og illustrere enkle data 

med tellestrekar, tabellar og søylediagram. 

• Planlegge og samle inn data i samband med 

observasjonar og spørjeundersøkingar. 

17


NATURFAG 



Naturvitskapen har vakse fram som ei følgje 

av menneskja si nyfikne og behov for å finne 

svar på spørsmål om vår eigen eksistens, liv og 

livsformer, vår plass i naturen og i universet og 

er på den måten ein del av vår kultur. 

Kunnskap om, forståing av og opplevingar 

i naturen kan fremje vilja til å verne om 

naturressursane, bevare biologisk mangfald og 

medverke til ei bærekraftig utvikling. Faget 

skal gjere greie for og forklare omverda ut i 

frå eit naturvitskapeleg perspektiv. Samtidig 

skal naturfag medverke til at barn og unge 

utviklar kunnskap og haldningar som gir dei eit 

gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, 

individ, teknologi, samfunn og forsking. 

Faget skal gje elevane respekt for naturen og 

auka interesse for naturen som i sin tur kan føre 

til ei meir aktiv fritid. 


I naturfag vert grunnleggjande ferdigheiter 

forstått slik: 

Å kunne uttrykke seg munnleg og skriftlig i 

naturfag inneber å presentere og beskrive eigne 

opplevingar og observasjonar frå naturen. 

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle 

informasjon, tolke og reflektere over innhaldet i 

naturfaglege tekstar, brosjyrar, aviser, bøker og 

Internett. Lesing i naturfag inneber også lesing 

av bruksanvisingar, oppskrifter, tabellar, ulike 

diagram og symbol. 

Å kunne rekne i naturfag er å bruke tall og 

berekningar for å registrere og utarbeide resultat 

av eigne målingar og lage tabellar og diagram 

med naturfagleg innhald. 

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier 

seg om å nytte slike verktøy til utforsking, måling, 

visualisering, registrering og dokumentasjon 

ved forsøk og i feltarbeid. Dei digitale 

kommunikasjonssystema gir moglegheiter for å 

diskutere naturfaglige problemstillingar. 

Kompetansemål for faget: 

Mangfald i naturen 


• Kunne kjenne til årstidene sine inngrep i 

naturen 

• utvikle haldningar som er prega av respekt 

for naturen 

• kunne kjenne igjen enkelte plantar og 

dyreartar 

• utvikle interesse for naturopplevingar 

• utvikle kunnskap om mennesket som ein 

del av naturen 

• forureining 

• kjeldesortering 

Kropp og helse 


• utvide sin kunnskap om menneskekroppens 

sin oppbygging og funksjon 

• hygienens tyding for god helse 

• utvikle kunnskap om og diskutere spørsmål 

om helse, seksualitet, samlivsformer, 

• utvikle kunnskap om sosiale kompetanse 

gjennom diskusjonar om sosialt samspill, 

som vennskap, kjærester, sjølvbilete, 

sjølvhevding osv 

• utvikle kunnskap om og diskutere ulike 

funksjonshemmingar. 

• kjenne til kosthaldet sin verdi for mennesket 

si helse 

18


Verdsrommet 


• 

• 

• 

vite om korleis jorda, månen og sola flyttar 

seg i høve til kvarandre og innverknaden 

det har på årstidene. 

klima og klimaendringar 

lære namn på planetar 

Framlegg til tema i et 

treårsperspektiv: 

1. skoleåret: 

• Årets gang 

• Haldningar til natur og miljø 

• Kva skjer i naturen i eit økologisk 

perspektiv 

• Plantar og dyr 

• Jorda sitt rørslemønster 

• Delta i ulike aktivitetar ute i naturen og 

fortelje om det som er observert 

2. skoleår: 

• Menneskekroppen sin oppbygging og 

funksjon 

• Ernæring 

• Samlivsformer og seksualitet 

• Sosial kompetanse 

• Funksjonshemmingar, moglegheiter og 

avgrensingar 

3. skoleår: 

• Natur og samfunn 

• Miljøressursar i Noreg og ute i verda 

• Miljøbelastingar i Noreg og ute i verda 

• Kjeldesortering 

• Klima og klimaendringar 

19


SAMFUNNSLÆRE 

Årstimetal: 

76 timar 


Føremålet med samfunnslære for elevane er at dei 

skal få ei forståing av deira plass i samfunnet dei 

bur i. Det er derfor viktig at vi tek utgangspunkt 

i det nære lokalsamfunnet når vi vil gje dei ei 

forståing av den verda vi lever i. 

Faget skal stimulere dei til å få ei oppleving av at vi 

som bur i Noreg inngår i ei historisk samanheng, 

og at ei lang rekkje historiske hendingar har vore 

medverkande til at vårt samfunn er blitt slik det 

er. Dei skal også få kjennskap til andre land i 

verda og lære om korleis menneska lever der. 

Elevane skal lære om ulike minoritetskulturar 

og urfolk som mellom anna samane og få 

respekt for desse. Opplæringa må vere retta mot 

å lære dei tydinga av toleranse og aksept for 

menneske som kjem frå andre kulturar og har 

andre religionar enn dei sjølve. 

Faget skal gje innsikt i politiske system i Noreg 

og gje elevane ei oppleving av at dei kan delta 

og vere med å påverke samfunnsutviklinga. 


Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i 

samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar 

i fortida og samtida. Det inneber også å kunne 

presentere resultat av eigne arbeid tydeleg og 

forståeleg for andre, og å kunne samtale om 

eigne og andre sine presentasjonar. 

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å kunne 

setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over 

faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande 

vanskegrad for å oppleve kontakt med andre 

tider, stader og menneske. For å kunne forstå og 

delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det tenleg 

å kunne lese/lytte til og samle informasjon frå 

oppslagsverk, aviser og Internett og diskutere/ 

vurdere dette. 

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å gjere 

undersøkingar med teljing, bruke målestokk på 

kart og rekne med tid. 

Å kunne bruke digitalt verktøy i samfunnsfag 

inneber å kunne utarbeide, presentere og 

publisere eigne og multimediale produkt, 

kommunisere og samarbeide med elevar frå 

andre skular og andre land. 


Individ og samfunn 

• Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

• kjenne til kva det vil seie å vakse opp i 

samfunnet og vere med å ta ansvar for 

utviklinga 

• kjenne til ulike familie- og samlivsformer 

og samlivsbrot 

• kjenne til rettar og ansvar ein har som 

forbrukar 

Arbeids- og næringsliv 


• vite noko om levestandarden i Noreg 

samanlikna med andre land og diskutere 

samanheng mellom levestandard og 

livskvalitet 

• kjenne til verdien av å ha eit arbeid og kva 

som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø 

• diskutere nokre etiske problemstillingar 

knytt til arbeidslivet 

Politikk og demokrati 


• kjenne til korleis ein sjølv kan vere med å 

påverke det politiske systemet og diskutere 

kva som kan truge demokratiet 

• kjenne til styreforma og dei viktigaste 

politiske styringsorgana i Noreg. 

20


• identifisere grunnleggjande skilnader 

mellom dei politiske partia i Noreg, og 

argumentere frå ulike politiske ståstader 

• forstå kva som ligg til grunn for velferdsstaten 

og dei utfordringane som velferdsstaten har 

Kultur 


• Kjenne til omgrepet kultur og kva det står 

for 

• Kjenne til viktige trekk ved kulturen til 

nokre minoritetar i Noreg og nokre av dei 

utfordringane som er i eit fleirkulturelt 

samfunn 

• Vite noko om kvifor fordommar oppstår og 

drøfte korleis framandfrykt og rasisme kan 

motarbeidast 

• Kjenne til døme på korleis religion påverkar 

samfunn og kultur 

Internasjonale forhold 


• Kjenne til noko om internasjonalt samarbeid 

og beskrive Noreg si rolle i dette 

• kunne noko om FN sitt arbeid med 

fred og menneskerettar og FN si rolle i 

verdssamfunnet 

• kunne noko om EU sine mål og styringsorgan 

og Noreg sitt forhold til EU 

• forstå noko om kvifor nokre land er fattige 

og somme er rike og drøfte tiltak for å 

redusere fattigdom i verda 

• gjere greie for kva som kjenneteiknar 

internasjonal terrorisme og kjenne til årsaker 

til terrorisme 

• kjenne til samanhengen mellom økonomisk 

vekst, miljø og berekraftig utvikling 

Framlegg til tema i eit 

treårsperspektiv: 

1. året: 

• Historisk utvikling av det norske 

samfunnet 

• Stortingsval/kommuneval 

• Ulike parti 

• Kvifor stemme, demokrati 

• Oppbygging av kommune, fylkeskommune 

og stat 

2. året: 

• Minoritetar 

• FN 

• EU 

• Noreg i verdssamfunnet no og tidlegare 

• Terrorisme 

3. året 

• arbeidslivet i Noreg no og tidlegare 

• kva er viktig i samband med arbeid 

• ulike arbeidsplassar 

• sosialisering, ansvar vi får når vi veks opp 

• utviklinga av sosial kompetanse hos oss 

sjølve og andre 

• familien 

• kjønnsroller 

• rettar som forbrukar 

21


KROPPSØVING 

Årstimetal: 

152 timar 


Rørsle er eit grunnleggjande behov hos 

mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, 

dans og friluftsliv er ein del av den felles 

danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det 

er derfor viktig å gje barn og unge føresetnader 

for å vere med å utvikle ferdigheiter i idrett og 

andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast 

og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for 

alle i oppveksten er og viktig for å fremje god 

helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrde 

kvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til 

rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø. 

Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, 

dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne 

føresetnader skal kunne oppleve meistring og 

meistringsglede. Faget skal inspirere til rørsle, 

kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det 

skal og vere med og gje elevane naturopplevingar 

og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv 

på ein miljøvennlig måte. 

Opplæringa i faget skal medverke til at elevane 

opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved 

å vere i rørsle og samhandle med andre. 


Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving 

handlar mellom anna om å kunne formidle 

inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein 

uttrykkjer seg munnleg i utforming av reglar for 

leik, ulike typar spel og anna samhandling. 

Å kunne skrive i kroppsøving handlar om å 

fortelje om kva ein har gjort og eventuelt gje 

skriftlege meldingar i samband med leik og 

spel. 

Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom 

anna å kunne måle lengder, tid og krefter. Å 

forstå tal er viktig når ein skal planleggje og 

gjennomføre treningsarbeid. 

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving kan 

vere tenleg når ein skal hente inn informasjon 

for å planleggje aktivitetar, dokumentere og 

rapportere. 


Idrett og dans 


• Bruke grunnleggjande rørsler i varierte 

miljø og tilrettelagde aktivitetar 

• Vere med i aktivitetar som utfordrar heile 

sanseapparatet og koordinasjonane 

• Delta i eit utval av ulike idrettar 

• Vere trygg i vatn og vere symjedyktig 

• Bruke småreiskapar og apparat 

• Vere med i ulike songleikar og enkle dansar 

frå ulike kulturar 

• Bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar 

for opphald i naturen 

• Meistre personleg hygiene og av- og 

påkledning 

• Forklare kva personleg hygiene har å seie 

• Fortelje frå ulike eigne opplevingar med 

ulike fysiske aktivitetar 

Friluftsliv 


• Delta i fotturar i ulendt terreng 

• Vise uthald og fullføre ein planlagd tur 

saman med medelevar og lærar 

• Kjenne til noko om førstehjelp 

• Kjenne til kva ytterklede ein treng for ulike 

aktivitetar ute 

• Delta i ulike aktivitetar ute på vinterstid, 

også når det er snø 

• Bruke ski og skøytar der det ligg til rette for 

det 

22


Aktivitet og livsstil 


• Utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar 

og lagidrettar 

• Gjere greie for samanheng mellom ulike 

fysiske aktivitetar, livsstil og helse 

Elevar som får opplæring i mindre grupper har 

ofte svært ulike føresetnader i faget kroppsøving. 

Dette må ein sjølvsagt vise omsyn til i opplæringa. 

Det er likevel eit fag der dei i mange høve kan 

oppleve fellesskap og kontakt dersom tilhøva 

vert lagt til rette for det. Songleikar, felles turar 

ute og opplevingar i basseng kan gje dei mange 

gode stunder. I dette faget er det også viktig å 

ta omsyn til at dei som har gode føresetnader 

og sjølv ønskjer det, får høve til å vidareutvikle 

ferdigheiter og strekkje seg etter dei måla dei har 

sett seg i ulike idrettsgreiner. 

Skulen har eit stort ansvar for å gje elevane ei 

opplæring som gjev dei ei forståing av kor viktig 

det er å ha ei god helse og at regelmessig fysisk 

aktivitet er ein føresetnad for dette. 

23


Programfag 

BYGG- OG 

ANLEGGSTEKNIKK 

Føremål med felles programfag 

Opplæring i felles programfag i byggog 

anleggsteknikk skal medverke til å leggje 

grunnlag for samfunnet sitt behov for kompetanse 

innan produksjon, oppføring, ombygging og 

vedlikehald av bygg og anlegg. 

Felles programfag skal gje elevane grunnleggjande 

dugleikar i byggog anleggsteknikk, og fremje 

arbeidsglede, gode arbeidsvanar og evne til 

samarbeid. Vidare skal opplæringa medverke til 

allmenndanning og leggje grunnlag for livslang 

læring. 

Praktisk arbeid og heilskapleg tverrfaglege 

arbeidsoppgåver skal leggjast vekt på. 

Opplæringa må sjåast både i individ-, bransjeog 

samfunnsmessig samanheng. 

Struktur i felles programfag 

Felles programfag er strukturert i to programfag. 

Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i 

samanheng. 

Oversikt over felles programfag: 

Årssteg 

Vg1 

Felles programfag 

Produksjon 

Teikning og 

bransjelære 

Beskriving av felles programfag 

Produksjon 

Programfaget produksjon dreier seg om produkt 

og tenester innafor byggog anleggsteknikk. 

Materiala er primært tre. Verktøy og maskinar, 

som spenner frå handverktøy til industrimaskinar 

er relevant innafor produksjonen. Praktisering 

av helse, miljø og tryggleik og kvalitetssikring 

er også viktige delar av programfaget. 

Det skal nyttast varierte arbeidsoppgåver tilpassa 

eleven sine føresetnader innafor oppføring, 

ombygging og vedlikehald av bygg og anlegg 

og med praktisk bruk av materiale og verktøy 

som det sentrale. Utføring av arbeidsoppgåver 

innafor programfaget inneber planlegging, 

gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av 

eige arbeid. 

Teikning og bransjelære 

I programfaget teikning og bransjelære inngår 

utføring av enkle teikningar og dokumentasjon 

av produkt som vert produsert i byggog 

anleggsbransjen, og praktisk bruk av 

måleverktøy. 

Regelverk og planlegging av tiltak i samband med 

helse, miljø og tryggleik inngår i programfaget. 

Kompetansemål 

Velje eigna verktøy og maskinar knytt til enkle 

arbeidsoppgåver innan byggog anleggsteknikk 

Velje og bruke materialar som vert nytta i enkle 

konstruksjonar innan byggog anleggsteknikk 

Bruke verktøy på rett måte i følgje regelverk og 

normer 

Kunne noko om førstehjelp som er viktig på 

slike arbeidsplassar 

For meir utfyllande informasjon, sjå 

aktuell læreplan i faget. 

24


DESIGN OG 

HANDVERKSFAG 


Føremålet med felles programfag er å gje 

elevane praktisk erfaring med produksjon og 

grunnleggjande arbeid innan norsk design og 

handverksyrke. Opplæringa skal medverke 

til ei vidareføring av handverkstradisjonar og 

forståing for handverket sin plass i samfunnet. 

Gjennom opplæringa skal elevane utvikle 

forståing for estetiske problemstillingar knytt til 

tradisjonar og trendar i samfunnet. Opplæringa 

skal medverke til utvikling av handverksmessige 

dugleikar og føre til at den einskilde skal utvikle 

tro på eigne skapande krefter. Opplæringa skal 

leggje vekt på praktiske og skapande arbeid med 

relevante materiale, reiskapar og teknikkar. 


Felles programfag er strukturert i to programfag. 

Programfaga utfyller kvarandre og ein må sjå 

dei i samanheng 


Årssteg Felles programfag 

VG1 

Produksjon 

Kvalitet og 

dokumentasjon 


Produksjon 

Programfaget handlar om heilskaplege 

produksjonsprosessar i utvikling av enkle 

handverksprodukt. Ein produksjonsprosess 

omfattar val og konkretisering av arbeid som skal 

utførast, planlegging og produksjon, vurdering 

og læring av arbeid med design og handverk 

på grunnleggjande nivå. Kreativitet er sentralt i 

utforming av design og val av arbeidsmåtar. 

arbeid er sentralt. Kvalitetssikring omfattar 

vurdering og læring av eige og andre sitt arbeid. 

Dokumentasjon omfattar høveleg visuell og 

verbal presentasjon av arbeidsprosessar, produkt 

og tenester. 


utvikle idear til produkt som grunnlag for eigen 

produksjon 

konkretisere og fortelje om eigen idé, eigen 

arbeidsprosess og eige produkt. 

bruke relevante faguttrykk 

velje og bruke verktøy, materialar og teknikkar 

på ein praktisk og forsvarlig måte 

bruke fargar og formelement i praktisk arbeid 

bruke og ta vare på materialar på ein økonomisk 

måte og i tråd med retningsliner for helse, miljø 

og tryggleik 

halde orden på arbeidsplassen og utføre enkelt 

vedlikehald av utstyr og verktøy 

berekne pris på materialar, produkt og tenester 

beskrive arbeidsoppgåver og særpreg i nokre 

yrke innan design og handverk 


aktuell læreplan i faget 

Kvalitet og dokumentasjon 

Kvalitetssikring og dokumentasjon av 

planlegging, produksjon og vurdering av eige 

25


HELSE- OG SOSIALFAG 


Opplæringa i felles programfag skal utvikle 

kunnskapane og ferdigheitene til elevar 

innanfor kommunikasjon og samhandling, og 

gje eit grunnlag for arbeid med menneske i alle 

livsituasjonar. Eit føremål med felles programfag 

er og å medverke til yrkesforståing og 

yrkesstoltheit, gjennom bevisstgjering av eigne 

haldningar og ferdigheiter. Denne kompetansen 

vil kunne bli overført til andre livssituasjonar, og 

vil vere eit godt grunnlag for livslang læring. 


Felles programfag er strukturert i tre programfag. 


samanheng. 


Helsefremjande 

arbeid 

Helsefremjande arbeid 

Kommunikasjon 

og samhandling Yrkesutøving 

Helsefremjande arbeid som programfag 

handlar om samanhengen mellom livsstil og 

fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien 

av kosthald og fysisk aktivitet, førebygging 

av livsstilssjukdommar og hindring av smitte. 

Programfaget handlar vidare om korleis kroppen 

er bygd opp og fungerer. Førstehjelp og ergonomi 

høyrer med i programfaget. 

Programfaget yrkesutøving handlar om korleis 

oppvekst-, helse- og sosialtenestene er bygd 

opp, eigenarten til dei ulike yrka, krava som 

må setjast til god yrkesutøving, og verdien av 

tverrfagleg samarbeid. Helse- og sosialtenester 

og oppvekstmiljø i eit fleirkulturelt perspektiv 

inngår i programfaget. Programfaget omfattar 

og sentrale lover og allmenne spelereglar som 

gjeld i arbeidslivet. 


• Setje saman enkle måltid i tråd med 

tilrådingar om eit sunt kosthald 

• Bruke rette arbeidsteknikkar og gode 

arbeidsstillingar 

• Kunne medverke til kommunikasjon som 

fremjar trivsel og velvære 



Kommunikasjon og samhandling 

Programfaget kommunikasjon og samhandling 

handlar om møtet mellom menneske, uavhengig 

av alder, språk, kultur, religion, livsførsel 

eller funksjonsnivå. Programfaget omfattar 

bevisstgjering av eigen veremåte og eiga åtferd 

overfor brukarar. Det handlar og om dei krava 

samfunnet set til at yrkesutøvarane innanfor 

oppvekst-, helse- og sosialsektoren viser sosial 

kompetanse og ansvar, yter service og legg vekt 

på brukarmedverknad. 

Yrkesutøving 

26


MEDIUM OG 

KOMMUNIKASJON 


Opplæringa i felles programfag skal gi elevane 

større innsikt i bruk av tekst, lyd og bilde 

i medieproduksjonar og medverke til auka 

kunnskap om ytringsfridom og respekt for eigne 

og andre sine kulturar og mediebruk. Omfanget 

av media si makt i samfunnet skal også vere et 

sentralt element. 

Læreplan i felles programfag 

medium og kommunikasjon. 

Felles programfag i medium og kommunikasjon 

består av tre programfag: 

Mediedesign 

og medieuttrykk 


Mediekommunikasjon: 

Mediekommunikasjon 

Medieproduksjon 

Programfaget dreier seg om 

kommunikasjonsmetodar og forteljarteknikkar 

som vert brukt i formidling av bodskap i 

ulike medium mot forskjellige målgrupper. 

Programfaget omfattar bruk av medium og 

media si rolle, makt og historie. Regelverk, etikk 

og kjeldekritikk inngår i programfaget. 


• vite om enkle kommunikasjonsmodellar 

• ha kjennskap til at bodskap må tilpassast 

forskjellige målgrupper 

• ha kjennskap til kva som særmerkjer 

reklame 

• vite at media kan påverke menneskja si 

oppfatting av individ og samfunn 

• få kjennskap til enkel mediehistorie 

• lage klasse/ skoleavis, ta bilde og redigere, 

sette bilde inn i tekst 

• bruke mobiltelefon 

• skrive meldingar 

• gjøre opptakk og lage egne radioprogram 

• lage egne videofilmar 

For meir utfyllende informasjon, sjå 


Mediedesign og medieuttrykk: 

Programfaget handlar om idé, form, uttrykk 

og funksjon knytt til kommunikasjon gjennom 

tekst, lyd og bilde. Programfaget dreier seg om 

oppøving av kreative ferdigheiter og utforming 

av medieprodukt. 

Medieproduksjon: 

Programfaget dreier seg om å planlegge og 

gjennomføre ein medieproduksjon individuelt 

eller saman med andre. Elevane skal få oppleve 

korleis medieproduksjon vert utført i aviser, radio 

og TV gjennom besøk i ulike institusjonar. 

27


NATURBRUK 


Opplæringa i felles programfag for naturbruk 

skal leggje vekt på det særeigne ved naturbasert 

produksjon, aktivitet og forvaltning. Forståing 

for bærekraftig utvikling, for samanheng mellom 

biologisk produksjon, naturen sine tålegrenser og 

menneskeleg aktivitet, skal vere grunnleggjande 

for opplæringa. 

Opplæringa skal legge til rette for oppleving og 

meistring av arbeidsoppgåver under varierande 

natur- og klimaforhold, og medverke til utvikling 

av samarbeidsevne og omsorg for menneske, dyr 

og miljø. 

Grunnlaget for utvikling av kompetanse blir lagt 

ved at den einskilde skal få høve til å arbeide med 

konkrete aktivitetar, der produksjonsprosess, 

teknikk og kvalitet heng saman og er like 

viktige. 


Felles programfag er strukturert i to 

programfag. 

Årssteg 

Vg1 

Felles programfag 

Naturbasert 

produksjon 


I dei to programfaga skal det nyttast 

varierte arbeidsoppgåver frå delar av ein 

produksjonsprosess som er tilpassa eleven sine 

føresetnader og interesser. 

Naturbasert produksjon 

Naturbasert 

aktivitet 

Programfaget omfattar grunnleggjande 

arbeidsoppgåver innan naturbruksproduksjon 

etter instruks og under rettleiing. I dette 

inngår stell av plantar, fisk og dyr, hausting og 

fangst av naturressursar og foredling, drift og 

tenesteyting. Programfaget omfattar planlegging, 

gjennomføring og vurdering av eige arbeid. 

Naturbasert aktivitet 

Programfaget omfattar ulike perspektiv ved 

naturbaserte aktivitetar slik desse vert praktisert 

i lokalt natur- og kulturlandskap. I dette inngår 

å planleggje, gjennomføre og vurdere på eit 

grunnleggjande nivå aktivitetar knytt til bruk av 

natur innan tradisjonelle og nye næringar. 

Programfaget omfattar også bruk og vedlikehald 

av utstyr knytt til naturbaserte aktivitetar. 


• Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av 

plantar 

• Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av dyr 

eller fisk 

• Utføre arbeidsoppgåver knytt til produksjon, 

hausting og fangst 

• Utføre enkel tilverking av råstoff 

• Identifisere, klassifisere og presentere et 

utval artar og materiale 

• Velje og bruke rett reiskap og utstyr i 

tilknyting til produksjon 

• Bruke rett arbeidsteknikk, verne- og 

tryggleiksutstyr og bruke fornuftig 

påkledning for arbeid og aktivitetar under 

ulike tilhøve 

• Utøve brannvern og enkel førstehjelp 



28


RESTAURANT OG MATFAG 


Mat og drikke er viktig for helse, for identitet og 

i sosiale samanhengar. Kost- og måltidsvanar 

har endra seg, og serveringsstadene spelar ei 

viktigare rolle i kosthaldet enn før. 

Opplæring i restaurant- og matfag skal medverke 

til å utvikle erfaring og innsikt hos den enkelte, 

og even til å velje og vurdere råvarer, produkt, 

produksjonsmetodar og måltid. Opplæringa skal 

gje kompetanse om mat og drikke, omsetjing og 

servering, og forståing om kor viktig kosthaldet 

er for ein sunn livsstil. Opplæringa skal og gjere 

sitt til at den enkelte skal vere serviceorientert, 

arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre. 

Opplæringa i felles programfag skal 

leggje vekt på mattryggleik og hygieniske 

produksjonsmetodar. Gjennom praktisk arbeid 

og heilskaplege arbeidsoppgåver skal opplæringa 

fremje arbeidsglede og gode arbeidsvanar. 


Felles programfag er strukturerte i tre 

programfag. Programfaga utfyller kvarandre og 

må sjåast i samanheng. 

Oversikt over felles programfag 


Vg 1 Råstoff og 

produksjon 

Kosthald 

og livsstil 


Råstoff og produksjon 

Bransje, fag 

og miljø 

Programfaget omfattar både bruk og behandling 

av dei mest brukte råvarene i restaurant- og 

matfag og grunnleggjande trening i ulike 

produksjonsmetodar og prosessar, matlaging, 

omsetjing og servering. Kunnskap om 

behandling av råvarer, mat og drikke er sentralt 

i faget. I tillegg er hygiene og mattryggleik 

viktige tema. 

Kosthald og livsstil 

Programfaget handlar om samanheng mellom 

livsstil, helse og kosthald. I tillegg inngår emnet 

mat og drikke som kulturberar i eit fleirkulturelt 

samfunn. 

Bransje, fag og miljø 

Programfaget handlar om yrkesetikk og 

haldningar som fremjar godt arbeidsmiljø. God 

kommunikasjon, service og forståing av ansvaret 

som ligg i å lage og tilby mat og drikke til andre 

er viktige tema. 


• Gjere greie for råvarer, mat og drikke 

som inngår i restaurant- og matfag, 

næringsinnhald, eigenskapar og 

bruksområde. 

• Følgje og justere oppskrifter, rekne ut 

mengde 

• Setje saman og lage til enkle produkt og 

måltid 

• Praktisere god personleg hygiene, godt 

reinhald ved matlaging 

• Ha kjennskap til samheng mellom kosthald, 

helse og livsstil, og korleis desse faktorane 

kan påverke helsa vår 

• Ha kjennskap til kva det vil seie å yte god 

service på arbeidsplassar med matsal og 

• mat servering 

• Handtere avfall på ein miljømessig 

forsvarleg måte 



29


SERVICE OG SAMFERDSEL 


Opplæringa skal fremje god service og 

kommunikasjon i verksemdene si drift og 

produksjon. 

God service er eit konkurranseføremon for 

verksemda si drift, og seljar og kundar si 

evne til å kommunisere godt med kvarandre 

er ein føresetnad for opplevinga av god 

service. Grunnleggjande kunnskap om 

mellommenneskelege relasjonar, kulturforståing 

og etikk står sentralt i opplæringa av den som 

skal utøve handel og leveranse av tenester og 

produkt. 

I opplæringa skal elevane møte fleire av krava som 

vert stilla til yrkesutøving på eit grunnleggjande 

nivå. Opplæringa skal medverke til å utvikle 

dugleikar i arbeidsfunksjonar i eksisterande 

verksemder. Opplæringa skal leggje til rette for 

samarbeid, sjølvstendig arbeid og praktisk bruk 

av kunnskap. Opplæringa skal leggje grunnlag 

for entreprenørskap. 


Felles programfag er strukturert i tre programfag. 


samanheng. 

Drift og oppfølging 

Ivaretaking av menneskelege, økonomiske 

og miljømessige verdiar gjennom ulike 

tryggleikstiltak, beredskap og helse, miljø og 

tryggleik er viktige tema. 

Kommunikasjon og service 

Kommunikasjon og service dreier seg om 

samspelet mellom kunde og seljar, og korleis 

den einskilde sitt språk, kulturelle identitet og 

verdigrunnlag påverkar dette. 


kjenne til gjeldande regelverk som regulerer 

personvern, helse, miljø og tryggleik på 

arbeidsplassen 

beskrive kva sentrale element som kjenneteiknar 

god service og kunne gje slik service 

opptre i samsvar med etiske normer ved utøving 

av handel og leveransar av tenestar og produkt 




Årstrinn Programfag 

Vg1 Planlegging Drift og oppfølging Kommunikasjon og service 


Planlegging 

Førebyggjande tryggleiksarbeid og førebuing 

av arbeidsfunksjonar som tek vare på ein sikker, 

tidsriktig og miljøvenleg flytting av menneske og 

leveranse av varar og tenester, er viktige tema. 

30


TEKNIKK OG INDUSTRIELL 

PRODUKSJON 


Opplæringa skal medverke til å førebyggje 

ulykker og skadar ved å ha fokus på helse, miljø 

og tryggleik. Gjennom opplæringa skal elevane 

utvikle praktiske ferdigheiter og kjennskap til 

faga. Opplæringa skal fremje elevane si evne 

til samarbeid med andre, og evne til å arbeide 

sjølvstendig med oppgåver. Eit viktig perspektiv 

i opplæringa er å handsame andre personar, miljø 

og produksjonsapparat med respekt. 


Felles programfag er strukturerte i tre 

programfag. Programfaga utfyller kvarandre og 

må sjåast i samanheng. 


• Utføre arbeidsoppgåver i tråd med reglar 

for helse, miljø og tryggleik. 

• Delta i ein arbeidsprosess frå ide, teikning, 

planlegging og produksjon av eit bestemt 

produkt. 

• Kjenne til metodar for overflatehandsaming 

(maling) av ulike materialar, og utføre 

arbeidsoppgåver innan feltet. 

• Nytte verktøy og utstyr i tråd med lovar og 

reglar. 

• Delta i arbeid med førebyggjande 

vedlikehald på maskiner og utstyr ( skifte 

olje, skifte dekk med meir) 

Oversikt over felles programfag 


Vg 1 Produksjon Tekniske tenester Dokumentasjon og kvalitet 


Produksjon 

Programfaget inneheld oppgåver og arbeidsmåtar 

som er grunnleggjande for alle typar produksjon 

innan utdanningsprogrammet, arbeid med 

maskiner, materialar og produksjonsutstyr. 

Teknisk dugleik, presisjon, evne til samarbeid, å 

arbeide sjølvstendig og kommunikasjon inngår 

i faget. 



Tekniske tenester 

Programfaget omfattar bruk av verktøy, utstyr 

og måleinstrument. 

Dokumentasjon og kvalitet 

Programfaget omfattar bruk av teikningar, 

skjema, framgangsmåtar i arbeid med produksjon 

og utføring av arbeidsoppgåver. 

31

2 Rammeplan for programområde 

kvardagslivstrening 

Føremålet med opplæringa er at kvar elev ut i 

frå sine føresetnader og røynsler skal få høve 

til å oppdage og utforske omverda. Opplæringa 

skal og ha som føremål å styrkje sjølvkjensla 

til elevane og gje dei auka tiltru til eigne evner. 

Vidare skal opplæringa streve mot å utvikle 

sjølvtilliten, personlegdomen og kjenslelivet til 

elevane og skape gode føresetnader for å utvikle 

forståing for og evne til å kommunisere med 

omgjevnadene. Føremålet er såleis å gje elevane 

ei allsidig utvikling som eit godt grunnlag for 

eit meiningsfylt og mest mogeleg sjølvstendig 

vaksenliv. 

Framlegg til innhald i opplæringa, 

30 t/v 

Fellesfag Programfag Prosjekt til fordjuping 

Norsk 

Mål kan og hentast frå den 

gjennomgåande læreplanen i norsk 

Natur- og samfunnsorientering 

Mål kan hentast frå læreplanar i 

samfunnsfag, KRL, naturfag og 

matematikk 

Kroppsøving 


kroppsøving og naturfag. 

Kvardagslivsaktivitetar 

Mål kan hentast frå mat og helse 

og kroppsøving 

Kommunikasjon og sosialt 

samspel 


norsk, engelsk og samfunnsfag. 

Estetisk aktivitetar 

Mål kan hentast frå læreplan i 

kunst og handverk og musikk 

Mål kan hentast frå til dømes 

rammeplan for arbeidstrening.


NORSK 

Føremål med faget 

I norskfaget arbeider ein med eit bredt spekter av 

tekstar, både munnlege, skriftlege og samansette 

tekstar, der skrift, lyd, og bilete spelar saman. 

Eit norskfag for vår tid byggjer på eit utvida 

tekstomgrep som inkluderer alle desse formene. 

Faget skal gi rom for oppleving og refleksjon. 

Norskfaget skal legge til rette for den einskilde 

elev sin språk- og omgrepsforståing ut frå eleven 

sine evner og føresetnader. 


Opplæringa skal: 

• gje eleven høve til å bli kjent med og oppleve 

tekstar gjennom biletbøker, teikneseriar, 

aviser, reklame, nettsider, songtekstar, film 

og teater. 

• gje eleven høve til å leike, improvisere og 

eksperimentere med rim, rytme, språklydar, 

ord og meiningsberande element. 

• gje eleven høve til å samhandle med andre 

gjennom leik, dramatisering, samtale og 

praktisere turtaking 

• gje eleven høve til å ta del i bruk av 

song, musikk og bilete i framføringar og 

presentasjonar 

• medverke til utvikling av språk og 

omgrepsforståinga til eleven. 

NATUR- OG 

SAMFUNNSORIENTERING 


Faget natur- og samfunnsorientering skal sikte 

mot å styrkje eleven si forståing av rom, tid, 

kvalitet, kvantitet og årsak, og å skape tryggleik 

i kjende miljø og situasjonar. 



• gje eleven høve til å utforske og lære å kjenne 

nærmiljøet sitt, få erfaring med romlege 

relasjonar og omgrep, retningsrelasjonar og 

avstand 

• utvikle eleven si oppfatning av tid gjennom å 

gje kjensle av rytme, rekkefølgje og deltaking i 

eigen aktivitet og høve til å kjenne forventning 

i velkjende og tilbakevendande situasjonar 

• gje eleven høve til å eksperimenter med mengder 

og tal, og gjennom dette leggje grunnlag for 

mengdeoppfatning 

• gje eleven meir erfaring og kunnskap om ulike 

innretningar og korleis desse vert brukt i ulike 

situasjonar 

• stimulere eleven til eigen aktivitet og gje høve 

til eksperimentering i nærmiljøet for å utvikle 

forståing av årsak og verknad 

• gje eleven tryggleik og vilje til å utforske 

omverda. 

KROPPSØVING 


Faget kroppsøving skal gje eleven høve til å trene 

motoriske dugleikar, kondisjon og styrkje. For best 

mogeleg utbytte av treninga er det naudsynt at delar 

av opplæringa skjer i basseng der det praktisk lar 

seg gjennomføre. Opplæringa i faget skal medverke 

til at elevane opplever glede, inspirasjon og 

sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandling 

med andre. 



• gje eleven høve til å oppleve eigen kropp 

og korleis kroppen fungerer for å utvikle 

kroppsoppfatning og motoriske dugleikar 

• gje eleven moglegheit til å trene kondisjon og 

styrke 

• gje eleven høve til å utnytte rørsleevna si og 

tilfredstille rørslebehovet sitt 

• medverke til eleven si fysiske, psykiske og 

sosiale utvikling gjennom grovmotoriske og 

finmotoriske aktivitetar både inne og ute i ulike 

terreng. 

34


KOMMUNIKASJON OG 

SOSIALT SAMSPEL 


Faget kommunikasjon og sosialt samspel er 

tenkt å gje eleven føresetnader for ein meir 

aktiv kontakt med omgjevnadene gjennom ulike 

kommunikasjonsformer. 



• gje eleven føresetnader for å ta kontakt, 

halde fast på og avslutte samspel med 

personar i omgjevnadene og dermed utvikle 

evna og viljen til å kommunisere 

• utvikle eleven si evne til å delta i sosialt 

samspel med jamaldringar og vaksne 

• gje eleven høve til å utvikle 

kommunikasjonsferdigheiter og 

språkforståing gjennom kroppsspråk, 

konkrete signal, teikn og tale eller alternativ 

kommunikasjon. 

ESTETISKE AKTIVITETAR 


Estetisk aktivitetar skal stimulere viljen til 

eigen aktivitet og skaparglede gjennom å 

eksperimentere med fargar og ulike materialar, 

lyd, rytme og musikk. 

Musikk spelar ei sentral rolle i ei tilpassa 

opplæring i ein inkluderande skole. Gjennom 

innhald og aktivitetsformer som søkjer å møte 

eleven sin trong for å uttrykkje seg og gje rom 

for estetiske opplevingar, kan faget medverke til 

erkjenning, innleving, utfalding og deltaking. 



• gje eleven ulike røynsler av lyd, rytme, song 

og musikk 

• gje eleven oppleving av musikalsk mangfald 

og sjangerbreidd 

• gje eleven høve til å lytte til/ spele på ulike 

instrument 

• gje eleven høve til å lytte til og bli merksam 

på ulike lydar i dagleglivet 

• gje eleven høve til å eksperimentere med 

farge og form for å oppdage mangfald og 

variasjonsrikdom 

• gje eleven høve til å oppleve ulike kunst og 

handverksformer 

• stimulere eleven til å reagere på indre 

kjensler og vere meir mottakeleg og open 

for ulike inntrykk 

KVARDAGSLIVS- 

AKTIVITETAR 


Faget kvardagslivsaktivitetar skal medverke til å 

utvikle eleven si evne og vilje til å ta del i ulike 

aktivitetar for å stette dei grunnleggjande behova 

og utvikle den sosiale kompetansen. 



• gje eleven høve til å gje uttrykk for svolt og 

kjensle av å vere mett 

• gje eleven oppleving av smak og lukt 

• gje eleven høve til å delta i enkel matlaging, 

oppdekking, servering og oppleve fellesskap 

og trivnad ved måltidet. 

• utvikle eleven si evne til aktivt å medverke 

i eigne hygienerutinar 

• utvikle evna til å medverke i eigen av- og 

påkledning så sjølvstendig som mogleg 

• gje eleven høve til å delta i stell av eigne 

klede og eigen bustad 

planleggje og gjennomføre ein fest i lag med 

andre i samband med ei høgtid eller anna 

markering 

gje eleven høve til å utvikle sosiale ferdigheiter i 

naturlege trenings- og opplæringssituasjonar 

Prosjekt til fordjuping skal gje elevane 

høve til å velje andre fag eller emne enn dei 

ovanfor, til dømes arbeidstrening, men dei kan 

og velje å fordjupe seg i eit av fellesfaga eller 

programfaga. 

35


Kompetansemåla skal brytast ned 

og konkretiserast i den individuelle 

opplæringsplanen. Kontaktlærar har i samarbeid 

med faglærar ansvar for å sikre progresjon 

i opplæringa, og at det vert utarbeid mål for 

inkludering i skulekvardagen. Den individuelle 

opplæringsplanen skal evaluerast kvart halvår, 

jamfør Hordaland fylkeskommune sine malar 

for individuell opplæringsplan og evaluering av 

individuell opplæringsplan med rettleiingar. 

36


Vedlegg: 

Læringsplakaten 

Skolen og lærebedriften skal: 

gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt 

og i samarbeid med andre 

(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) 

stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 

(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) 

stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til 

kritisk tenkning 


stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det 

å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk 

deltakelse 


legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta 

bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 

(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) 

fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 

(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) 

stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 

(Oppl.l. kap. 10) 

bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 

(Læreplanverkets generelle del) 

sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 

(Oppl.l. kap. 9a) 

legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 

(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) 

legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. 

37

Agnes Mowinckels gt 5 

Postboks 7900 

N-5020 BERGEN 

telefon: 55 23 90 00 

www.hordaland.no

Arbeids- og kvardagslivstrening - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?