28.11.2014 Views

LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÅREN 2005 ... - Lesesenteret

LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÅREN 2005 ... - Lesesenteret

LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÅREN 2005 ... - Lesesenteret

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

har kommet skikkelig i gang med leseutviklingen (jf Solheim 1995; Engen 1999). For å<br />

identifisere denne gruppen, ble det etter standardiseringsundersøkelsen markert et “cut off”-<br />

punkt på hver oppgave ved det resultatet som skilte den svakeste femtedelen fra resten. Disse<br />

såkalte ”bekymringsgrensene” er følgelig et resultat av metodevalg ved prøveutviklingen, og<br />

er i seg selv ikke spesielt ”magiske”. Det går selvfølgelig ikke noen klar grense for elevenes<br />

ferdighetsnivå ved et bestemt antall rette svar. Derfor kan det være like viktig å stoppe opp<br />

ved resultater like over ”cut off”-punktene”, og spørre om disse virkelig er representativt for<br />

elevenes ferdighetsnivå (jf Engen 2001).<br />

Prøven er ikke laget for å fingradere småskoleelevenes prestasjoner fra ”best til svakest”. Ved<br />

utviklingen av prøven og senere revisjon aksepterte en høy “takeffekt”. Dette ut fra en<br />

antakelse om at elever som på det tidspunktet klarer å løse alle oppgavene innenfor de<br />

oppgitte tidsrammene, må sies å ha et ferdighetsnivå som gir godt grunnlag for videre<br />

utvikling. All den tid resultatene ikke er normalfordelte, kan en ikke beregne og følge<br />

utviklingen av gjennomsnittlig leseferdighet verken på individ- eller gruppenivå. Men, når en<br />

sammenholder egne elevers resultater med standardiseringsutvalgets to ”målepunkter”:<br />

prosentandel med ”alt rett” og ”på/under bekymringsgrensene” får en likevel et grunnlag for<br />

å følge utviklingen over tid. Det ideelle er selvfølgelig en jamn stigning på prosentandelen<br />

”alt rett” fra år til år, og en tilsvarende nedgang når det gjelder prosentandel på/under<br />

”bekymringsgrensene”. Slik kan prøven fungere som et virkemiddel i kommunalt og lokalt<br />

kvalitetssikringsarbeid i kommuner så vel som på den enkelte skole (se f. eks. Busch <strong>2005</strong>;<br />

Lunde <strong>2005</strong>).<br />

Lesing er en kompleks og sammensatt ferdighet, og har mange aspekter som ikke lar seg<br />

fange opp av gruppebaserte screeningprøver. En prøve gir bare informasjon om mestring i en<br />

bestemt situasjon og i forhold til et svært avgrenset tekstutvalg. Elevenes ferdighetsnivå i<br />

lesing må følgelig observeres på mange andre måter enn med den aktuelle prøven. Den kan<br />

ikke erstatte observasjoner av elevene i leik og arbeid, og resultatene må selvfølgelig<br />

suppleres med annen informasjon om elevenes leseferdighet.<br />

4

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!