LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÃ REN 2005 ... - Lesesenteret
LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÃ REN 2005 ... - Lesesenteret
LESEFERDIGHET I 2. KLASSE VÃ REN 2005 ... - Lesesenteret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
har kommet skikkelig i gang med leseutviklingen (jf Solheim 1995; Engen 1999). For å<br />
identifisere denne gruppen, ble det etter standardiseringsundersøkelsen markert et “cut off”-<br />
punkt på hver oppgave ved det resultatet som skilte den svakeste femtedelen fra resten. Disse<br />
såkalte ”bekymringsgrensene” er følgelig et resultat av metodevalg ved prøveutviklingen, og<br />
er i seg selv ikke spesielt ”magiske”. Det går selvfølgelig ikke noen klar grense for elevenes<br />
ferdighetsnivå ved et bestemt antall rette svar. Derfor kan det være like viktig å stoppe opp<br />
ved resultater like over ”cut off”-punktene”, og spørre om disse virkelig er representativt for<br />
elevenes ferdighetsnivå (jf Engen 2001).<br />
Prøven er ikke laget for å fingradere småskoleelevenes prestasjoner fra ”best til svakest”. Ved<br />
utviklingen av prøven og senere revisjon aksepterte en høy “takeffekt”. Dette ut fra en<br />
antakelse om at elever som på det tidspunktet klarer å løse alle oppgavene innenfor de<br />
oppgitte tidsrammene, må sies å ha et ferdighetsnivå som gir godt grunnlag for videre<br />
utvikling. All den tid resultatene ikke er normalfordelte, kan en ikke beregne og følge<br />
utviklingen av gjennomsnittlig leseferdighet verken på individ- eller gruppenivå. Men, når en<br />
sammenholder egne elevers resultater med standardiseringsutvalgets to ”målepunkter”:<br />
prosentandel med ”alt rett” og ”på/under bekymringsgrensene” får en likevel et grunnlag for<br />
å følge utviklingen over tid. Det ideelle er selvfølgelig en jamn stigning på prosentandelen<br />
”alt rett” fra år til år, og en tilsvarende nedgang når det gjelder prosentandel på/under<br />
”bekymringsgrensene”. Slik kan prøven fungere som et virkemiddel i kommunalt og lokalt<br />
kvalitetssikringsarbeid i kommuner så vel som på den enkelte skole (se f. eks. Busch <strong>2005</strong>;<br />
Lunde <strong>2005</strong>).<br />
Lesing er en kompleks og sammensatt ferdighet, og har mange aspekter som ikke lar seg<br />
fange opp av gruppebaserte screeningprøver. En prøve gir bare informasjon om mestring i en<br />
bestemt situasjon og i forhold til et svært avgrenset tekstutvalg. Elevenes ferdighetsnivå i<br />
lesing må følgelig observeres på mange andre måter enn med den aktuelle prøven. Den kan<br />
ikke erstatte observasjoner av elevene i leik og arbeid, og resultatene må selvfølgelig<br />
suppleres med annen informasjon om elevenes leseferdighet.<br />
4