Les hele Stiftelsen Bergensklinikkenes Ã¥rsrapport ... - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

Stiftelsen Bergensklinikkene 2009 Behandling av rusmiddelproblematikk og avhengighet i Stiftelsen Bergensklinikkene Misbruk av rusmidler, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet er betegnelser, som ofte brukes i den offentlige debatt i media. Dette er ikke eksakte begreper, hvilket har betydning for presisjonsnivået i den generelle meningsdannelse vedrørende rusmidler. Derimot har begrepene bruk av rusmidler, skadelig bruk og avhengighet eksakte definisjoner. Spesialisthelsetjenesten, som den tverrfaglige rusbehandlingen er en del av, er forpliktet til å bruke diagnoseverktøyet ”Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser ICD 10 ” i sin diagnostikk av ruslidelser. Motiverende samtale En av de mest sentrale behandlingsmetodene ved Stiftelsen Bergensklinkkene er Motiverende samtaler. Motiverende samtale er betegnelsen på den norske tilpasningen av Motivational Interviewing: en målrettet og pasientsentrert samtalemetode for å motivere pasienten for endring, gjennom å utforske og løse ambivvalens. Metoden har til hensikt å oppnå et optimalt samarbeid mellom behandler og pasient for derigjennom å motivere og påvirke til endring av problematferd gjennom en systematisk utforskning av grunner for endring, bearbeiding av ambivalens, fremming av beslutningstaking og styrking av tiltro til egen mestringsevne. Mentaliseringsbasert terapi Mentaliseringsbasert terapi er utviklet og skreddersydd i forhold til borderline personlighetsforstyrrelse problematikk. Borderline personlighetsforstyrrelse er en av de hyppigst forekommende personlighetslidelse i samsykelighet med ruslidelser. Mentaliseringsbasert behandling fokuserer systematisk på rigide oppfatninger av mentale fenomener som fører til mellommenneskelige misforståelser og oppstår på grunn av feiltolkninger. Behandlingsformen fremmer en mer undrende og nysgjerrig holdning til den mentale verden og impliserer at vi umulig kan vite sikkert hva andre mennesker tenker og føler. Det er en åpenbar sammenheng mellom rusmiddelpåvirkning og svekket mentalisering. Mentalisering inneholder evnen til å fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv og andre, evne til å se forestillinger om virkeligheten som fortolkninger om virkeligheten og ikke som virkeligheten selv og evne til å se virkeligheten fra forskjellige perspektiver. Rusmiddelavhengighet svekker mentalisering i forhold til seg selv og øker likegyldighet og glemsel av andres menneskers psykologiske tilstander. Svekket kapasitet til å mentalisere følelser kan føre til en reflekslignende vei fra intens følelsesaktivering til rusmiddelbruk. Kapasitet til å mentalisere kan gi en høyst nødvendig ’pause knapp’ og øker mental fleksibilitet og psykologisk mestring. Interessen og utbredelsen skyldes Anthony Bateman & Peter Fonagys utvikling av mentaliseringsbasert terapi for borderline personlighetsforstyrrelse og deres mange artikler, bøker og undervisning om dette tema. Rusbehandlingsfeltet samt familieterapi, spiseforstyrrelser, terapi med unge mødre og miljøterapi har blitt sterkt inspirert av mentaliseringsbegrepet. Særlig fokus er misforståelser som skjer i pasientens liv og hvordan andre perspektiver kan bringes inn. Samtidig er det viktig at terapeuten har et kritisk blikk på egen medvirkning i samspillet med pasienten og hvordan misforståelser i terapirommet kan brukes til å utvide pasientens forståelse dersom håndtert riktig av terapeuten. Mange av disse pasientene som nå får mentaliseringsbasert behandling har forlatt tidligere behandling og/eller blitt dårligere av behandling fordi konflikter har eskalert. Mentaliseringsbasert behandling er særlig fokusert på hvordan unngå disse skadelige effektene for pasientene og tilpasse behandling i ”riktig dose”. Stiftelsen Bergensklinikkene har startet et pilotprosjekt med kvinnelige pasienter som mottar kombinasjonsbehandling rus og mentaliseringsbasert terapi. Prosjektet startet i februar 2010 og varer i 2,5 år med støtte av Helsedirektoratet. 8
Stiftelsen Bergensklinikkene 2009 Prosjekt K Metoden Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (ABT) ble utviklet i prosjekt K, et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene. Metoden er utviklet i samspillet mellom brukerne og medarbeiderne i prosjektet. Det er fem sentrale samhandlingsprinsipper i metoden. Det viktigste prinsippet er brukerstyring. Med brukermedvirkning mener man vanligvis at brukerne får anledning til å ”virke med” i relasjon til hjelpeapparatet. I Ambulant Brukerstyrt Tilnærming er dette snudd. Medarbeiderne skal ”virke med” brukerne. Brukerne blir dermed i praksis medarbeidernes veiledere og det er brukerne som skal definere hvor de vil og hvordan de skal komme dit. Brukerne har selv kalt metoden for ”Kaptein på egen skute”. Prinsippene i ambulant tjeneste, å lede gjennom å følge, å møte brukerne uten en systemagenda og å metakommunisere, dvs. samtale om samtalen, bygger alle rundt og opp om prinsippet om brukerstyring. Hurtig kartlegging og handling (HKH) HKH er en kartleggingsmetode etter en modell fra WHO. Bergensklinikkkene ved Kompetansesenteret har utviklet modellen ved å tilpasse den norske forhold. Målsettingen med HKH er å gi et best mulig bilde av en aktuell situasjon i løpet av en kort tidsperiode, og utvikle en handlingsplan der en tilrettelegger for intervensjoner. Ideelt sett varer kartleggingen 3 til 6 måneder. Det er utarbeidet manual for opplæringen, og det er gjennomført evaluering av metoden i samarbeid med Utekontakten, Bergen kommune. Kompetansesenteret har i 2009 anvendt metoden HKH internt ved kompetansesenteret i forbindelse med kartlegging av et tematisk område: foreldre rus og risiko, et tema som ble styrket da kompetansesenteret ble tildelt nasjonalt ansvar for foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Kartleggingen vil bli presentert i 2010, og vil inngå i planarbeidet omkring foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, og bidra til satsing innen tidlig intervensjonsområdet. Kompetansesenteret har fra starten av HKH veiledet og bistått med gjennomføring av til sammen 12 HKH prosjekter. I 2009 er Utekontakten i Bergen veiledet for gjennomføring av HKH i forhold til prostitusjon og endringer etter den nye sexkjøpsloven. Treningsterapi Stiftelsen Bergensklinikkene har lang tradisjon i utvikling og tilpasning av fysiske treningsprogrammer til ulike grupper av rusmiddelavhengige. Treningsterapi er en terapiform som tilbys daglig og en terapi pasientene kan ta med seg hjem. Fysisk trening blir for en del pasienter et viktig element i deres endringsprosess m.h.t. rusbruk og forhold til en endret livsstil. Treningsterapi tilbys som kjønnsspesifikk behandling. Ideologien for bruk av treningsterapi • All aktivitet er bra, og bedre enn ingen aktivitet. • Aktiviteten skal være individuelt tilrettelagt. • Bedre med hyppig aktivitet med lav intensitet, enn sjelden aktivitet med høy intensitet. • Vektlegge variasjon, både når det gjelder type aktivitet, intensitet, miljø, etc. • Psykisk effekter av treningsterapi vektlegges fremfor fysiske • Demper; angst, depresjon, stress, indre og motorisk uro, bedre søvn, hevet stemningsleie. • Vi tenker etterbehandling, og ønsker å vektlegge aktiviteter som pasienten kan fortsette med etter behandling • Demper abstinenser • Mestringsstrategi når risikosituasjoner oppstår. • Fungerer bedre sosialt. • Mer tilgjengelig for annen behandling. • Rus uten rusmidler. • Bedre selvbilde og livskvalitet • Mestring • Opplevelse er et viktig element. 9
Page 1 and 2: Årsrapport 2009 Behandling Forskni
Page 3 and 4: Styrets årsberetning 2009 Resultat
Page 5 and 6: Styrets årsberetning 2009…. Resu
Page 7: Stiftelsen Bergensklinikkene 2009 F
Page 11 and 12: Bergensklinikkene i nyhetene 2009 p
Page 13 and 14: Jens Ramfjord: Psykoterapi: relasjo
Page 15 and 16: Publikasjonsoversikt 2009 Artikler

Les hele Stiftelsen Bergensklinikkenes Ã¥rsrapport ... - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?