Les hele Stiftelsen Bergensklinikkenes Ã¥rsrapport ... - KoRus Bergen

Årsrapport 2009 

Behandling 

Forskning 

Forebygging 

Undervisning 

Stiftelsen 

Bergensklinikkene 

21 851 behandlingsdøgn 

10 891 konsultasjoner 

2 600 pasienter 

23 kurs/konferanser 

1 200 kursdeltakere 

400 undervisningsoppdrag 

30 kommuneprosjekter 

17 FoU-prosjekter 

221 medarbeidere 

7 % nedgang i sykefravær 

Mestring av Rusproblemer 

Helse Livsstil Avhengighet 

www.bergensklinikkene.no

Stiftelsen Bergensklinikkene 2009 

Mestring av Rusproblemer Helse Livsstil Avhengighet 

Styre 

Styreleder Finn Konow Jellestad 

Nestleder Ragnar Tvinnereim 

Styremedlem Gunn Andersen 

Styremedlem Lene Bakke 

Styremedlem Therese Dahl 

Styremedlem Olav J. Dreyer 

Styremedlem Kjell Haug 

Styremedlem Knut Sundt Rosenlund 

Styremedlem Anne Berit L. Sandtorv 

Oppnevnt av: 

UiB, Psykologisk fakultet 

Høgskolen i Bergen 

Styret 

Høgskolen i Bergen 

Ansatte 

Styret 

UiB, Odont– og Med. fakultet 

Bergen Næringsråd 

Ansatte 

Verdigrunnlag 

Stiftelsen Bergensklinikkene bygger 

på et helhetlig menneskesyn som 

erkjenner at alle mennesker er unike 

og verdifulle med individuelle, 

kulturelle og samfunnsmessige behov 

og ressurser. 

(fra vedtektene) 

Styrets sekretær: Adm. direktør Erling Pedersen 

Organisasjon 

Adm. direktør 

Erling Pedersen 

Virksomhetsidè: 

Mestring av Rusproblemer 

Helse Livsstil Avhengighet 

Stab 

Seniorrådgiver 

Svein Pedersen 

Administrasjonsavdeling 

Økonomisjef 

Sylvia Tøssebro 

Kompetansesenteravdeling 

Prosjektsjef 

Vibeke Johannessen 

Undervisningssjef Arne Klyve 

Avdeling klinisk virksomhet 

Klinikksjef Kari Lossius 

Forsknings- og 

dokumentasjonsavdeling 

Forskningssjef Arvid Skutle 

Enhet rusmedisinsk 

kompetanse 

Klinikkleder Aud Lien 

Enhet spesialiserte 

tjenester 

Klinikkleder Wenche Haga 

Enhet miljøtjenester 

Klinikkleder Sigmund Rød 

Enhet behandlingstjenester 

Klinikkleder Eva K. Løvaas 

Stiftelsens formål 

Mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet 

• Tilbud om behandling til pasienter og deres pårørende 

• Faglig utvikling av alle stiftelsens personalgrupper 

• Faglig og organisatorisk utviklingsarbeid og forskning 

innen rus- og avhengighetsbehandling i samarbeid 

med universiteter og høyskoler 

• Utvikle en nasjonal og internasjonal kompetanseorganisasjon 

for forebygging og behandling av rusmiddelskader 

og avhengighet 

Faggrupper og medarbeidere 

9 Leger 26 Hjelpepl./miljøarb./osv 

32 Psykologer 1 Bioingeniør 

49 Sykepleiere 4 Cand. polit 

27 Vernepleiere 5 Annen akadenisk utd. 

16 Sosionomer 10 Merkantile 

1 Fysioterapeut 15 Støttefunksjon 

5 Barnev. pedagoger 20 Ekstra-/helgevakter 

1 Helsesportpedagog 221 Medarbeidere totalt 

2

Styrets årsberetning 2009 

Resultater 2009 

Stiftelsen Bergensklinikkene ble etablert 4. januar 1991 som 

en selvstendig, selveiende stiftelse etter Lov om stiftelser. 

Nåværende styre trådte i kraft fra 1. januar 2007 etter 

endring av vedtektene i august 2006. 

Virksomhetsidè og arbeidsområde 

Stiftelsen Bergensklinikkene driver forebygging, behandling, 

undervisning og forskning knyttet til Mestring av Rusproblemer 

Helse Livsstil Avhengighet. 

Stiftelsen Bergensklinikkene bygger på et helhetlig menneskesyn, 

både i forhold til forståelsen av hvordan rusmiddelskade/ 

rusmiddelavhengighet utvikles, vedlikeholdes og behandles. 

Verdisynet er forankret i synet på mennesket som unikt og 

verdifullt, hver og en med sine individuelle, kulturelle og 

samfunnsmessige behov og ressurser. 

Stiftelsen Bergensklinikkene ble i 1994 etablert som nasjonalt 

og regionalt kompetansesenter innen rusfeltet og i et statlig 

Norgesnett av kompetansesentre på oppdrag av Helsedirektoratet. 

Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen. 

Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen ved Stiftelsen 

Bergensklinikkene har siden 1997 driftet det nasjonale 

pasientkartleggingssystemet innen rusfeltet etter oppdrag fra 

Sirus, (Statens institutt for rusmiddelforskning). 

Stiftelsen Bergensklinikkene har fra 2004 avtale med Helse 

Vest RHF om levering av tverrfaglig spesialisert behandling 

for rusmiddelavhengige og er integrert i Helse Vest RHF sitt 

”sørge for” ansvar. Avtalen løper frem til 31.12.2010. 

Volum på tjenestene 

Stiftelsen Bergensklinikkene har i sitt 19. år – 2009 – hatt en 

fortsatt økende etterspørsel etter de tjenestene stiftelsen 

leverer innen Behandling, Forebygging, Forskning, Dokumentasjon 

og Undervisning. 

Kapasitetsutnyttelsen i de 65 døgnbehandlingsplassene var i 

2009 på i alt 98 %. I tillegg ble det i alt gjennomført 10.891 

polikliniske konsultasjoner utenfor døgnbehandling; både 

individuelt og i grupper. Stiftelsen Bergensklinikkene fikk i alt 

2.354 henvisninger til Avdeling for inntak og koordinering 

(AIK) om tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige 

inklusiv Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 

82 % av personene henvisningene gjaldt, ble vurdert å ha rett 

til nødvendig helsehjelp. Mangelen på behandlingsplasser i 

regionen, både totalt og særlig for unge pasienter, var også i 

2009 en stor utfordring for AIK. Flere av pasientene var det 

ikke mulig å finne behandlingsplasser for innen den rettighetsfristen 

som var satt. Men ingen av pasientene som fikk 

tildelt behandlingsplass i Stiftelsen Bergensklinikkene gikk til 

fristbrudd i 2009. 

Kurskatalog 2009 fra Stiftelsen Bergensklinikkene ble gjennomført 

med i alt 23 kurs, seminarer og konferanser for 1200 

medarbeidere innen rusfeltet, helse- og sosialtjenester, barnevern 

og andre som arbeider med rus- og avhengighetsproblematikk. 

I tillegg ble det gjennomført over 400 undervisnings-/veiledningsoppdrag, 

deltakelse i 30 kommuneprosjekter 

og Bergensklinikkene deltok i eller sto for 17 forskningsog 

utviklingsprosjekt. Særlig har det vært økt aktivitet med 

internasjonale samarbeidspartnere. 

Pasienter 

705 pasienter avrusning døgn 

190 Pasienter behandling/utredning 

døgn 

1052 polikliniske pasienter 

653 LAR-pasienter 

(legemiddelassistert 

rehabilitering) 

Døgnbehandling 

10.797 døgn viderebehandling og 

utredning Hjellestad 

63 døgn gj.snitt behandlingstid 

10.855 døgn avrusing Skuteviken 

14 døgn gj.snitt behandlingstid 

Poliklinisk behandling 

10.891 polikliniske konsultasjoner inkl. 

Psykiatrisk ungdomsteam, Sentrum, Skuteviken 

og Hjellestad 

Avdeling for legemiddelassistert 

rehabilitering (LAR) 

124 nye LAR-pasienter 

44 pasienter avsluttet LAR 

3

Styrets årsberetning 2009…. 

Resultater 2009…. 

Stiftelsen Bergensklinikkene sin internett side 

www.bergensklinikkene.no gir løpende informasjon om 

hva som skjer i og rundt Stiftelsen Bergensklinikkene og 

arbeidsområdene helse, livsstil, rus og avhengighet 

både internt for de ansatte og i økende grad eksternt 

for våre samarbeidsparter, pasienter og pårørende. 

Det sendes regelmessig ut nyhetsbrev til over 700 mottakere 

i hele rus- og avhengighetsfeltet. 

Eiendommer og lokaler 

Stiftelsen Bergensklinikkene driver sin virksomhet i tre 

ulike bygg. I Nye Sandviksvei 84, Skuteviken Avdeling 

klinisk virksomhet 33 døgnbehandlingsplasser, polikliniske 

behandlingstilbud, Legemiddelassistert rehabilitering 

(LAR), samt vurdering av pasientrettigheter 

og koordinering av alt pasientinntak (AIK). Her har 

Stiftelsen Bergensklinikkene leiekontrakt med Blå Kors. 

Flyen 30, Hjellestad eier Stiftelsen Bergensklinikkene 

og her har Avdeling klinisk virksomhet 32 plasser for 

døgnbehandling og utredning. 

I Vestre Torggate 11; Adm. direktør (Administrasjon), 

Kompetansesenteravdeling (Kompetansesenter Rus - 

Region Vest Bergen), Forsknings- og dokumentasjonsavdeling 

og Avdeling klinisk virksomhet) leier stiftelsen 

lokaler av Grevstad Eiendommer AS. Stiftelsen Bergensklinikkene 

fremleier kontorer til LAR-Nett Norge 

(Landsdekkende organisasjon for LAR-brukere) 

2.354 henvisninger vurdert til behandling 

82 % innvilget rett til nødvendig 

helsehjelp 

Ventetid behandling: 

298 pasienter ventet på behandling i 

Bergensklinikkene ved utgangen av 2009 

Stiftelsen Bergensklinikkene leier kontorlokaler i Nedre 

Slottsgt. 7, Oslo i kontorfellesskap med Fagrådet innen 

rusfeltet i Norge, LAR-Nett Norge og Foreningen for 

human narkotikapolitikk. 

Forsikringer 

Stiftelsen Bergensklinikkene har forsikringsavtaler med 

Gjensidige forsikring. Dette gjelder næringslivsforsikring, 

bygg-, skade-/innbrudd, inventar, utstyr. 

Personalforsikringer, gruppeliv- og yrkesskadeforsikring, 

er regulert i avtaler med If Skadeforsikring. 

Stiftelsen Bergensklinikkene har videre avtale med 

forsikringsmeklerfirmaet Willis AS for fortløpende vurdering 

av forsikringsbehov og pris. 

Pensjonsforsikringer for ansatte er tegnet hovedsakelig 

i Storebrand Forsikring ASA. Sykepleiere i Stiftelsen 

Bergensklinikkene er pensjonsforsikret i KLP Forsikring i 

henhold til Hovedavtalen. 

Medarbeidere 

Stiftelsen Bergensklinikkene søker aktivt å arbeide for 

en mer likeverdig fordeling mellom kjønnene i alle 

stillingskategorier. Lønnsmessig likeverdighet tilstrebes. 

Stiftelsen Bergensklinikkene hadde i 2009 151 årsverk 

fordelt på 221 personer, 75 % kvinner og 25 % 

menn. Stiftelsen har et stort, stabilt og bredt sammensatt 

fagmiljø innen medisin, psykologi, helse- og sosialfag 

samt samfunnsvitenskapelige fag med følgende 

sammensetning: 9 leger i Klinisk avdeling, derav 2 psykiatere, 

1 spesialist i allmennmedisin samt professor i 

psykiatri knyttet til Kompetansesenteravdelingen. Videre 

32 psykologer derav 14 psykologspesialister, samt 1 

doktor psychol knyttet til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 

og 1 doktor psychol og 1 doktor medisin 

knyttet til Kompetansesenteravdelingen. I tillegg 9 

ansatte med annen akademisk utdanning (hovedsakelig 

samfunnsvitere). Videre 47 sykepleiere derav 25 sykepleiere 

med videreutdanning, 27 vernepleiere, derav 8 

med videreutdanning, 16 sosionomer derav 4 med 

Ventetid behandling gjennom 2009: 

Poliklinisk behandling 20—27 uker 

Behandling/døgn 17—22 uker 

LAR-behandling 17—24 uker 

Redusert sykefravær i 2009 

Nedgang i sykefraværet: 7 % 

Antall fraværsdager: 3232 (08: 3479) 

Fraværsprosent: 8,3 % (08: 8,9 %) 

4



videreutdanning, 3 barnevernspedagoger og 2 barnevernspedagoger 

med videreutdanning, 2 fysioterapeuter, 1 bioingeniør, 

1 helsesportspedagog, 23 hjelpepleiere/miljøarbeidere, 

5 spesialhjelpepleiere, 12 merkantile, 17 ansatte 

i støttefunksjoner innen teknisk, renhold og kjøkken. 

Strategiplan 

Stiftelsen Bergensklinikkene har utarbeidet Strategiplan for 

2008 – 2012 med utgangspunkt i visjon ”Mestring av 

Rusproblemer Helse Livsstil Avhengighet ” med følgende 

hovedmål: 

Tilgjengelige og brukervennlige tjenester 

Spesialisert, diffrensiert og integrert behandling 

Kompetanse-, forskningsog utviklingsarbeid. 

Informasjon, kommunikasjon og omdømme 

Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid 

Brukerutvalg 

Stiftelsen Bergensklinikkene etablerte i 2006 Brukerutvalg. 

Brukerutvalget er sammensatt av medlemmer fra seks ulike 

bruker- og pårørende organisasjoner/tiltak, tre frittstående 

medlemmer, samt tre ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Brukerutvalget har hatt 5 møter i 2009. 

Kvalitetssikring 

Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2009 prioritert kompetansehevende 

tiltak som et viktig element i kvalitetssikring 

av virksomhetens tjenester. 

Pasientenes alder 

300 pasienter under 25 år. 

781 pasienter 25—34 år 



Økende antall og andel yngre pasienter i 

behandling 

Pasienter — kjønn 

Stabil kjønnsfordeling 2007 - 2009 

1820 (70%) menn 

780 (30%) kvinner 

Fokus i 2009 har vært knyttet til kvalitetssikring av det 

pasientadministrative system i forbindelse med omorganisering 

av den kliniske delen av virksomheten og nye eksterne 

krav til rapportering. 

Det føres løpende registrering av situasjoner/hendelser som 

kommer inn under betegnelsen ”skademeldinger”. I 2009 

var det registrert 9 slike hendelser, 5 av disse er knyttet til 

vold/trusler fra pasienter rettet mot ansatte. 

Stiftelsen Bergensklinikkene hadde en total sykefraværsprosent 

i 2008 på 8.3 %, en nedgang på 7 % fra 2008. 

Stiftelsen Bergensklinikkene er IA-virksomhet i avtale med 

NAV. 

Stiftelsen Bergensklinikkene arbeider for å fremme likestilling 

og sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. 

Pasientenes hovedinntektskilde 

58 % Trygd 

20 % Sosialhjelp 

13 % Arbeidsinntekt 

9 % Annet 

Små endringer i fordeling av hovedinntektskilder 

de siste årene. 

Styrets arbeid 

Styret mener at arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. 

Styret har i sitt arbeid i 2009 hatt prioritet på følgende 

saker: 

Økonomi – oppfølging av regnskap og sikring av betryggende 

egenkapital 

Rettssak med Blå Kors Eiendom AS vedrørende revidering av 

leieavtale for Nye Sandviksv. 84 

Bestilling 2009 Helse Vest RHF 

Beslutning fra Helse Vest RHF om overføring av vurderingsarbeid 

til Helse Bergen HF. 

Arbeid med stiftelsens vedtekter 

Driftsmessige omorganiseringer 

5 

Bosted pasienter 

Økende andel pasienter fra Bergen i 2009 

2574 (99 %) pas. fra helseregion vest 

2366 (91 %) pas. fra Bergen 

26 (1 %) pas. fra andre helseregioner



I 2008 ble Stiftelsen Bergensklinikkene igjen trukket for retten 

av Blå Kors Eiendom AS på grunn av krav om revidering av 

leiekontrakten. Stiftelsen Bergensklinikkene fikk medhold 

både i Tingretten og Lagmannsretten. Blå Kors Eiendom har 

anket dommen inn for Høyesterett. Den 12. mars 2009 besluttet 

Norges Høyesteretts ankeutvalg at anken ikke tillates 

fremmet, Tingretten og Lagmannsrettens dom ble dermed 

stående. 

Regnskap 

I henhold til Regnskapslovens § 3 -3 er forutsetningen om 

fortsatt drift lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. 

Årsresultatet 2009 viser et overskudd på kr. 332.034.- som 

foreslås overført til egenkapital. 

Omsetningen i stiftelsen økte fra kr. 133.9 mill. i 2008 til 

kr. 137.7 mill. i 2009. 

I Stiftelsen Bergensklinikkene sitt årsregnskap for 2009, er 

det i aktuarberegningen lagt til grunn de økonomiske forutsetningene 

som følger av veiledning til pensjonsforutsetninger 

utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. 

Stiftelsen skal fortsatt ha fullt fokus på kostnadsoptimaliserende 

tiltak. 

Stiftelsens likviditetsbeholdning pr. 31.12.2009 var kr. 17.2 

mill. som vurderes som tilfredsstillende. Herav utgjør bundne 

skattetrekksmidler kr. 2.8 mill. 

Netto kontantstrøm fra årets drift er på kr. 6.9 mill. 

Stiftelsens kostnader til forskning og utvikling har vært kostnadsført 

løpende. 

Virksomhetens bransje medfører verken forurensing eller 

utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 

Honnør til ansatte 

Styret gir honnør til alle medarbeidere i Stiftelsen Bergensklinikkene 

for stort engasjement og flott innsats i 2009. 

To medarbeidere med doktorgrad i 2009 

Cecilie Schou Andreassen 

disputerte 11. september for PhD-graden ved Det 

psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen 

med avhandlingen: 

”WORKAHOLISM – Antecedents and Outcomes” 

Jane Mounteney 

disputerte 19. november for PhD-graden ved Institutt 

for samfunnsmedisin ved Universitetet i 

Bergen med avhandlingen: 

"Methods for providing an earlier warning of 

emerging drug trends" 

Økende andel av pasientene, 58 % oppgir narkotika 

som mest brukte rusmiddel før behandling 

mens 42 % oppgir alkohol. 

Henvendelser og spørsmål om behandling på 

telefon/grønt nummer 800 89 550 

eller til emailadresse: 

inntak@bergensklinikkene.no 

www.rushjelp.no 

Stiftelsen Bergensklinikkenes tester og selvhjelpsprogrammer 

på internett for personer med 

moderate problemer knyttet til alkohol, cannabis 

og kokain. 

Kostnader 2009: NOK 134.181 mill. 

Inntekter 2009: NOK 137.707 mill. 

18 % 

3 % 

14 % 

6 % 

2 % 

57 % 

Lønn og arbeidsgiveravgift 

Pensjonskostnader 

Medisinkostnader 

Driftskostnader bygg 

Øvrige driftskostnader 

Avskrivninger 

9 % 

2 % 

2 % 

4 % 

1 % 

82 % 

Helse Vest RHF, 

driftstilskudd 

Statlig tilskudd, 

Kompetansesenter 

Prosjektinntekter 

Kurs- 

/undervisningsinntekter 

Refusjoner/egenbetaling 

poliklinikk 

Andre inntekter 

6


Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 

Stiftelsen Bergensklinikkene har som en av få rusinstitusjoner 

i landet en egen Forsknings- og dokumentasjonsavdeling. 

Finansieringen er hovedsaklig gjennom eksterne midler, 

herunder EU, Norges Forskningsråd, det regionale forskningssenteret 

KorFor, og andre statlige og kommunale instanser. 

Fokuset har vært på både kliniske og forebyggende prosjekter, 

og involvert både alkohol- og rusvaner, og spilleproblemer. 

Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen arbeider i 

nært samarbeid øvrige avdelinger i Stiftelsen Bergensklinikkene, 

samt nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. 

Kompetansesenter Rus - Region Vest Bergen 

Stiftelsen Bergensklinikkene har fra 1994 vært etablert som 

et nasjonalt og regionalt kompetansesenter innen rusfeltet 

for Hordaland og Sogn & Fjordane med oppdrag fra, og finansiert 

av, Helsedirektoratet. Hovedoppdrag: Kompetanseutvikling 

innen rusfeltet i kommuner og i spesialisthelsetjeneste. 

Fra 2008 har det vært særlige oppdrag knyttet til 

Regjeringens Nasjonale Opptrappingsplan for rusfeltet. 

Oppdraget løses i samarbeid med blant annet Fylkesmennene 

og kommunene, Høyskolene, Universitetet i Bergen, 

BUF-etat og bydeler i Bergen. (Årsrapport for Kompetansesenteret 

på www.bergensklinikkene.no) 


Vurderings-, behandlings- og utredningstilbudene i Stiftelsen 

Bergensklinikkene er organisert innen Avdeling klinisk virksomhet. 

Stiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF 

om å utføre vurdering, utredning og behandling for personer 

med avhengighetsproblematikk knyttet til alkohol, medikamenter, 

andre narkotiske stoffer, ulike former for pengespill 

eller annet. Det gis også tilbud til pårørende. 

Utrednings- og behandlingstiltakene ved Bergensklinikkene 

er basert på allment akseptert fagteori og forskningsbaserte 

behandlingsprinsipper. 

Som overordnede prinsipper ønsker Bergensklinikkene å tilby 

et spesialisert, differensiert og kjønnsspesifikt tilbud til alle 

våre pasienter. 

Stiftelsen Bergensklinikkene har valgt begrepene utredning, 

behandling, veiledning og konsultasjon for å definere våre 

oppgaver overfor pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. 

Pasientens hjelpebehov og endringsmuligheter må ses i 

forhold til de muligheter og begrensninger som finnes i en 

selv og i hjelpeapparat, arbeidsliv og skoleverk, nærmiljø og 

familie. Helhetlig teoretisk tenkning gir oss verktøy og virkemidler 

i møtet med pasienten og i arbeidet med endring 

av pasientenes og omgivelsenes samspill, samt muligheter til 

å styrke adaptive (”ønskede”) utviklingsprosesser. Valg av 

systemisk tankegang begrunnes med at rusmiddelmisbruk 

foregår i en kontekst, hvor det er viktig å tenke at den skadelige 

bruken og avhengigheten påvirker relasjonene og 

samspillet med andre. 

Omorganisering av Avdeling klinisk virksomhet høsten 2008 

tok blant annet sikte på å sikre pasientene en sømløs behandling. 

I dette ligger at pasienten skal få tildelt en behandler 

som følger en gjennom de ulike tjenester pasienten 

er i behov av. Det kan innbefatte polikliniske samtaler i 

påvente av avrusning, behandling eller utredningsopphold i 

døgn klinikk og eventuelt videre oppfølging i poliklinikk. I 

tillegg opprettes behandlingsteam for de mest krevende 

pasientene. 

7


Behandling av rusmiddelproblematikk og avhengighet 

i Stiftelsen Bergensklinikkene 

Misbruk av rusmidler, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet 

er betegnelser, som ofte brukes i den offentlige 

debatt i media. Dette er ikke eksakte begreper, hvilket 

har betydning for presisjonsnivået i den generelle meningsdannelse 

vedrørende rusmidler. Derimot har begrepene 

bruk av rusmidler, skadelig bruk og avhengighet eksakte 

definisjoner. 

Spesialisthelsetjenesten, som den tverrfaglige rusbehandlingen 

er en del av, er forpliktet til å bruke diagnoseverktøyet 

”Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser ICD 10 ” i 

sin diagnostikk av ruslidelser. 

Motiverende samtale 

En av de mest sentrale behandlingsmetodene ved Stiftelsen 

Bergensklinkkene er Motiverende samtaler. 

Motiverende samtale er betegnelsen på den norske tilpasningen 

av Motivational Interviewing: en målrettet og 

pasientsentrert samtalemetode for å motivere pasienten 

for endring, gjennom å utforske og løse ambivvalens. 

Metoden har til hensikt å oppnå et optimalt samarbeid 

mellom behandler og pasient for derigjennom å motivere 

og påvirke til endring av problematferd gjennom en systematisk 

utforskning av grunner for endring, bearbeiding av 

ambivalens, fremming av beslutningstaking og styrking av 

tiltro til egen mestringsevne. 

Mentaliseringsbasert terapi 

Mentaliseringsbasert terapi er utviklet og skreddersydd i forhold 

til borderline personlighetsforstyrrelse problematikk. 

Borderline personlighetsforstyrrelse er en av de hyppigst forekommende 

personlighetslidelse i samsykelighet med ruslidelser. 

Mentaliseringsbasert behandling fokuserer systematisk på 

rigide oppfatninger av mentale fenomener som fører til mellommenneskelige 

misforståelser og oppstår på grunn av feiltolkninger. 

Behandlingsformen fremmer en mer undrende og 

nysgjerrig holdning til den mentale verden og impliserer at vi 

umulig kan vite sikkert hva andre mennesker tenker og føler. 

Det er en åpenbar sammenheng mellom rusmiddelpåvirkning 

og svekket mentalisering. Mentalisering inneholder evnen til å 

fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv 

og andre, evne til å se forestillinger om virkeligheten som 

fortolkninger om virkeligheten og ikke som virkeligheten selv 

og evne til å se virkeligheten fra forskjellige perspektiver. 

Rusmiddelavhengighet svekker mentalisering i forhold til seg 

selv og øker likegyldighet og glemsel av andres menneskers 

psykologiske tilstander. Svekket kapasitet til å mentalisere 

følelser kan føre til en reflekslignende vei fra intens følelsesaktivering 

til rusmiddelbruk. Kapasitet til å mentalisere kan gi 

en høyst nødvendig ’pause knapp’ og øker mental fleksibilitet 

og psykologisk mestring. Interessen og utbredelsen skyldes 

Anthony Bateman & Peter Fonagys utvikling av mentaliseringsbasert 

terapi for borderline personlighetsforstyrrelse og deres 

mange artikler, bøker og undervisning om dette tema. Rusbehandlingsfeltet 

samt familieterapi, spiseforstyrrelser, terapi 

med unge mødre og miljøterapi har blitt sterkt inspirert av 

mentaliseringsbegrepet. Særlig fokus er misforståelser som 

skjer i pasientens liv og hvordan andre perspektiver kan bringes 

inn. Samtidig er det viktig at terapeuten har et kritisk blikk 

på egen medvirkning i samspillet med pasienten og hvordan 

misforståelser i terapirommet kan brukes til å utvide pasientens 

forståelse dersom håndtert riktig av terapeuten. Mange 

av disse pasientene som nå får mentaliseringsbasert behandling 

har forlatt tidligere behandling og/eller blitt dårligere av 

behandling fordi konflikter har eskalert. Mentaliseringsbasert 

behandling er særlig fokusert på hvordan unngå disse skadelige 

effektene for pasientene og tilpasse behandling i ”riktig 

dose”. Stiftelsen Bergensklinikkene har startet et pilotprosjekt 

med kvinnelige pasienter som mottar kombinasjonsbehandling 

rus og mentaliseringsbasert terapi. Prosjektet startet 

i februar 2010 og varer i 2,5 år med støtte av Helsedirektoratet. 

8


Prosjekt K 

Metoden Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (ABT) ble utviklet 

i prosjekt K, et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune 

og Stiftelsen Bergensklinikkene. Metoden er utviklet i 

samspillet mellom brukerne og medarbeiderne i prosjektet. 

Det er fem sentrale samhandlingsprinsipper i metoden. Det 

viktigste prinsippet er brukerstyring. Med brukermedvirkning 

mener man vanligvis at brukerne får anledning til å 

”virke med” i relasjon til hjelpeapparatet. I Ambulant Brukerstyrt 

Tilnærming er dette snudd. Medarbeiderne skal 

”virke med” brukerne. Brukerne blir dermed i praksis medarbeidernes 

veiledere og det er brukerne som skal definere 

hvor de vil og hvordan de skal komme dit. Brukerne har 

selv kalt metoden for ”Kaptein på egen skute”. 

Prinsippene i ambulant tjeneste, å lede gjennom å følge, å 

møte brukerne uten en systemagenda og å metakommunisere, 

dvs. samtale om samtalen, bygger alle rundt og opp om 

prinsippet om brukerstyring. 

Hurtig kartlegging og handling (HKH) 

HKH er en kartleggingsmetode etter en modell fra WHO. 

Bergensklinikkkene ved Kompetansesenteret har utviklet 

modellen ved å tilpasse den norske forhold. Målsettingen 

med HKH er å gi et best mulig bilde av en aktuell situasjon 

i løpet av en kort tidsperiode, og utvikle en handlingsplan 

der en tilrettelegger for intervensjoner. Ideelt sett varer 

kartleggingen 3 til 6 måneder. Det er utarbeidet manual 

for opplæringen, og det er gjennomført evaluering av 

metoden i samarbeid med Utekontakten, Bergen kommune. 

Kompetansesenteret har i 2009 anvendt metoden HKH 

internt ved kompetansesenteret i forbindelse med kartlegging 

av et tematisk område: foreldre rus og risiko, et tema 

som ble styrket da kompetansesenteret ble tildelt nasjonalt 

ansvar for foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. 

Kartleggingen vil bli presentert i 2010, og vil inngå i planarbeidet 

omkring foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, 

og bidra til satsing innen tidlig intervensjonsområdet. 

Kompetansesenteret har fra starten av HKH veiledet og 

bistått med gjennomføring av til sammen 12 HKH prosjekter. 

I 2009 er Utekontakten i Bergen veiledet for gjennomføring 

av HKH i forhold til prostitusjon og endringer etter 

den nye sexkjøpsloven. 

Treningsterapi 

Stiftelsen Bergensklinikkene har lang tradisjon i utvikling og 

tilpasning av fysiske treningsprogrammer til ulike grupper 

av rusmiddelavhengige. Treningsterapi er en terapiform 

som tilbys daglig og en terapi pasientene kan ta med seg 

hjem. Fysisk trening blir for en del pasienter et viktig element 

i deres endringsprosess m.h.t. rusbruk og forhold til 

en endret livsstil. Treningsterapi tilbys som kjønnsspesifikk 

behandling. 

Ideologien for bruk av treningsterapi 

• All aktivitet er bra, og bedre enn ingen aktivitet. 

• Aktiviteten skal være individuelt tilrettelagt. 

• Bedre med hyppig aktivitet med lav intensitet, enn 

sjelden aktivitet med høy intensitet. 

• Vektlegge variasjon, både når det gjelder type aktivitet, 

intensitet, miljø, etc. 

• Psykisk effekter av treningsterapi vektlegges fremfor 

fysiske 

• Demper; angst, depresjon, stress, indre og motorisk 

uro, bedre søvn, hevet stemningsleie. 

• Vi tenker etterbehandling, og ønsker å vektlegge aktiviteter 

som pasienten kan fortsette med etter behandling 

• Demper abstinenser 

• Mestringsstrategi når risikosituasjoner oppstår. 

• Fungerer bedre sosialt. 

• Mer tilgjengelig for annen behandling. 

• Rus uten rusmidler. 

• Bedre selvbilde og livskvalitet 

• Mestring 

• Opplevelse er et viktig element. 

9

10 

Bergensklinikkene i nyhetene 2009 

presentert på www.bergensklinikkene.no 

Kari Lossius: Kvinner påvirkes av miljøet 

Det er en økning i alkoholinntak hos voksne kvinner, og det gjelder kvinner med lang utdannelse og lederjobber. Årsaken er 

at de beveger seg inn i helt andre sfærer enn kvinnene gjorde før. Jobben er alkoholpreget på en helt annen måte enn tidligere, 

sier Kari Lossius, klinikksjef ved Bergensklinikkene. Hun har selv vært i kontakt med mange kvinnelige ledere som 

forteller om et alkoholpreget arbeidsliv. (Bergens Tidende) 

Kari Lossius i Sveip/NRK2: Rushjelp på nettet passer for mange grupper 

Klinikksjef Kari Lossius direkte på Sveip/NRK2 presenterte Stiftelsen Bergensklinikkenes selvhjelpsprogram for rusproblemer 

knyttet til kokain, cannabis og alkohol 

Kari Lossius: Damer må få øl i mindre glass 

Kvinneglass på pub, det sier klinikksjef Kari Lossius ved Bergensklinikkene. Egne "kvinneglass" vil gi mindre fyll og bedre helse, ifølge klinikksjefen. 

Kvinner tåler mindre alkohol enn menn og blir rasker fulle. Kvinners kropp tåler ikke like mye øl og vin som menn. Derfor bør de også 

drikke mindre, sier Lossius til P4. 

Kari Lossius: Pårørande må få betre tilbod 

Vi har ikkje godt nok tilbod i dag, meiner Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene om hjelpa pårørande til rusmisbrukarar kan få i dag. Ho 

meiner både tilbodet i dag har for lite kompetanse, og at det er alt for vanskeleg for pårørande å få hjelp. - Eg ynskjer meg eit lågterskel tilbod 

med høg spesialkompetanse, som tek vare på desse folka annleis enn vi har gjort i dag, seier ho.(NRK) 

Kari Lossius: 200 overdosedødsfall må møtes med strakstiltak 

Hvert år dør 200 narkomane som følge av overdose her til lands. Antallet kan fort bli høyere om ikke strakstiltak settes i gang, sier klinikksjef og 

rusekspert Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene til P4. 

Kari Lossius: Frykter nytt rusmiljø med GHB 

Klinikksjef Kari Lossius ved Bergensklinikkene er bekymret for at det skal vokse frem et nytt narkotikamiljø knyttet til GHB i Bergen. Det livsfarlige 

rusmiddelet finnes i miljøer Bergensklinikkene ikke har oversikt over. – Det er ofte ungdom som ikke har et kjent rusproblem som bruker 

GHB. Skummelt, sier sjef ved Bergensklinikkene. /BA) 

"En skandale"- Kari Lossius om nedlegging av Styve Gard og Garnestangen 

En skandale, sier klinikksjef Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene om situasjonen ved ungdomsverninstitusjonene Styve gård og Garnes 

ungdomssenter i Hordaland. (BTV) Se 

Thomas Dahl Orø: Trening som terapi og behandling mot rusavhengighet 

I vårt behandlingstilbud er fysisk aktivitet og trening en sentral og viktig del. Etableringen av trening som terapi, gjøres 

både ut ifra forskning, kliniske observasjoner og resultater. Thomas Dahl Orø fungerer som ledende helse og treningsterapeut 

ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Han forteller at fokuset på fysisk trening, kosthold og helsegevinster er et viktig ledd 

i behandlingen av rusavhengige mennesker (Gatemagasinet Megafon) 

Bengt Eide-Olsen: Vil gi gratis motgift mot overdoser 

Lege Bengt Eide-Olsen, som jobber ved Bergensklinikkene, var nylig i New York. Der besøkte han den 

medisinske direktøren Sharon Stancliff ved «Harm Reduction Coalition » (HRC). Stancliff kunne fortelle 

Eide-Olsen at de lokale myndighetene har gitt HRC tillatelse til å distribuere motgift mot heroinoverdoser 

til brukerne. BEDRE: Gratisutdelingen gjorde brukermiljøene bedre rustet til å motvirke overdoser i de tilfellene ambulansen 

ikke rekker frem tidsnok. (Bergensavisen) 

Erling Pedersen: Bergensklinikkene ga barnevernet/Bufetat tilbud om gratis opplæring 

Vi så at behovet var der, og ville gjerne hjelpe med opplæring og sertifisering av ansatte. Vi foreslo også å lage en strategiplan 

for hvordan rus kan møtes og forebygges, sier Pedersen. Bergensklinikkene så at mange rusavhengige hadde en fortid i 

barnevernet. Media fortalte også jevnlig om rusproblemer på institusjonene. (BT) 

Erling Pedersen: "Et av landets beste innsøkningssystemer for rusbehandling" 

Det er mangelen på rusbehandlingsplasser som i dag er den største utfordringen i Bergensområdet. Sintef-rapporter og helseforetakenes egen 

rapport viser at Helse Vest har dårligst dekning av behandlingsplasser i landet. Bergen med sin storbyproblematikk kommer særlig dårlig ut. 

BERGENSKLINIKKENE har nettopp fått avslag på å starte en egen ungdomsavrusning, selv om behovet er stort. Samtidig 

rapporteres det at de ideelle private klinikkene gir mer behandling for hver krone enn de offentlig eide klinikkene. (Debatt 

BA) 

Erling Pedersen: Sett opp et feltsykehus i Nygårdsparken 

Mange rusavhengige har fysiske og psykiske tilleggslidelser. De er rett og slett syke. Flere trenger behandling på sykehus før 

de kommer i gang med rusbehandling, sier Erling Pedersen, som er administrerende direktør for Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Han nevner hepatitt, organskader og nedsatt førlighet som noe av det de sliter med. (BA) 

Erling Pedersen: Tiltaksapparatet må trappes opp 

Undersøkelsen viser at det fremdeles rekrutteres heroinbrukere til tross for den store satsingen på metadonbehandling, sier 

Erling Pedersen som er administrerende direktør i Stiftelsen Bergensklinikkene. (BT) 

Erling Pedersen: Myndighetene må se problemene 

Siden 1998 har 3000 nordmenn dødd av overdose. – Det er myndighetene som har skylda, sier leder ved Bergensklinikkene. 

Myndighetene har ikke tatt utviklingen av russituasjonen i Norge på alvor, sier daglig leder i Stiftelsen Bergensklinikkene Erling 

Pedersen. Pedersen mener at politikerne burde sett problemet allerede i 1998 da Norge hadde sitt første store overdoseår. – Da 

var signalene så klare at myndighetene burde satt i gang helt andre tiltak, og i et annet omfang enn det som ble gjort, sier han. 

(NRK) 

Randi Knoff: Overdoser er et storbyproblem 

I fjor døde tolv mennesker etter overdoser i Hordaland. Samtlige satte siste skudd i Bergen. Ti av dem som omkom av overdose 

i fjor døde av heroin, og alle døde i Bergen. Byen har tatt kvoten for hele fylket. - Dette er et storbyproblem, sier Randi 

Vartdal Knoff fra Kompetansesenteret ved Bergensklinikkene. (Bergensavisen) 

Erik Iversen: Ser frem til at rusfeltet blir en del av Nasjonalt Pasientregister 

Like før jul ble en ny nasjonal rapport om rusmiddelavhengige i behandling utgitt av Sirus. Rapporten tar for seg pasientomfang 

innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2007 og omfatter 113 behandlings- og omsorgstiltak i hele landet. 

Rapporten er utarbeidet av Stiftelsen Bergensklinikkene ved Erik Iversen og Arvid Skutle, på oppdrag fra og i samarbeid med 

Sirus. Den tar for seg sentrale emner som kjønn og alder, utdanning, arbeid og økonomi, omfang av rusmiddelbruk og psykiske 

vansker knyttet til rusmiddelbruk hos pasientene/klientene i TSB. (Rus & samfunn) 

nyhetsinnslaget i BTV her

Bergensklinikkene i nyhetene 2009 


Cecilie Schou Andreassen: Vil gi arbeidsnarkomane ein diagnose 

Forskar Cecilie Schou Andreassen trur arbeidsnarkomane bør få ein eigen diagnose – som til dømes spelavhengige. – Ein diagnose 

kan vere relevant for å gje rettleiing, samt setje inn tiltak for å unngå at folk blir utbrende eller får andre stressrelaterte 

plager, seier Cecilie Schou Andreassen, klinisk psykolog ved Bergensklinikkene og seniorkonsulent i Right Management. Som 

den første i Norge som tek doktorgrad i arbeidsnarkomani, meiner ho det er på høg tid å nyansere fenomenet. – Vi må skilje 

mellom det å vere hardtarbeidande og det å vere arbeidsnarkoman (BT) 

Cecilie S Andreassen i Sveriges Radio/SR: Jobbet som drog 

Att arbeta hårt och mycket väcker ofta beundran, man gör ju en stor insats för samhället eller för företaget och får beröm. 

Det som driver en person att bli beroende av sitt arbete kan vara antingen en passion för uppgiften eller att man försöker leva 

upp till omgivningens krav, det visar forskaren Cecilie Schou Andreassen, som undersökt arbetsnarkomani bland anställda i norska företag. 

( Sveriges Radio) 

Cecilie S Andreassen: Veien ut av arbeidsnarkomani 

Er jobb alt du kan tenke på selv når du har fri? Dette kan du gjøre: Psykolog og forsker Cecilie Schou Andreassen er den første i Norge til å skrive 

doktoravhandling om arbeidsnarkomani. Her gir hun deg sine tips. Å jobbe lange og mange timer, altså «hardt», betyr ikke nødvendigvis det samme 

som at man jobber «smart», sier forsker Cecilie Schou Andreassen til Side2. 

Arvid Skutle: Bør vurdere piller i behandlingen av spilleavhengige 

Det høres fornuftig ut å vurdere å bruke medikamenter i behandlingen. Disse funnene (Myrseths doktorgrad, red.anm.) er 

helt i tråd med internasjonal forskning, som viser at antidepressiva kan ha positiv effekt, sier forskningssjef ved Stiftelsen 

Bergensklinikkene, Arvid Skutle. Han leder nå en studie der effekten av samtaleterapi undersøkes. Av de hundre pasientene 

som er med i undersøkelsen, har en tredjedel psykiske problemer. -(BT) 

Arvid Skutle: Spiller oftere i skjul etter at spilleautomatene ble fjernet 

Etter at spilleautomatene ble fjernet, og nettet overtok, sluttet mange spilleavhengige å søke behandling. Forskere tror 

spillingen oftere skjer skjult. Nå er omtrent fire av fem på nettet gjennom nettpoker, kasino eller automatspill, sier 

forskningssjef Arvid Skutle i Stiftelsen Bergensklinikkene (BT) 

Eva Løvaas: Nøkkelen til suksess er å la rusmiddelbrukere bestemme mer selv. 

Det viser evalueringen av Prosjekt K, et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Årstad sosialtjeneste og Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjekt 

K har tolv deltakere – alle med svært dårlig erfaring fra tidligere samhandling med deler av hjelpeapparatet. Samtlige har brutt eller låst 

samhandling med sosialkontoret. Prosjektet ble startet i 2007 (Bergensavisen) 

Eva Løvaas: Medikament behandling for ADHD tilrettelegger for annen behandling 

Kjøper ADHD-medisin for 175 mill. Antall brukere er mer enn doblet De økende tallene er en indikasjon på at vi nå er i ferd 

med å få øynene opp for at også voksne har ADHD. Denne gruppen har vært sterkt underdiagnostisert, spesielt blant kvinner, 

sier Eva Karin Løvaas, klinikkleder ved Bergensklinikkene. Hun har erfart at medikamentell behandling også tilrettelegger for 

annen behandling. – De blir også mer mottakelige for samtaleterapi, coaching eller fysisk aktivitet, (BT) 

Stiftelsen Bergensklinikkene frikjent av Fylkeslegen 

Vi har gransket saken og sjekket forholdene ved klinikken opp mot innholdet i brevet. Konklusjonen er at det er ansvarlige 

forhold ved Skutevikenklinikken, og at ingen regler blir brutt, sier assisterende fylkeslege, Trond Haugstvedt. Det er administrerende direktør ved 

Stiftelsen Bergensklinikkene, Erling Pedersen, fornøyd med. - Vi er veldig glad for avgjørelsen, og det var også dette vi hadde ventet som utfall. Vi 

kjenner forholdene og virksomheten godt og vet de ansatte gjør en veldig god jobb, .(NRK) Finn også Helsetilsynets avgjørelse her 

Bergensklinikkene: Behandlingsrom for Rus-akutt i Skuteviken står klare 

I Skuteviken står lokaler gode nok til en rusakutt tomme. – Vi kan sette i gang øyeblikkelig Det sier administrerende 

direktør Erling Pedersen i Stiftelsen Bergensklinikkene. Han viser BA rundt i lokalene i underetasjen i 

klinikken ute i Skuteviken. De inneholder blant annet: En mottaksinngang på bakkeplan med plass for ambulanser. 

Et akuttrom for undersøkelser. En mottakssentral. Syv rom med sengeposter og tilliggende bad og 

oppholdsorm. Ingen av lokalene som Pedersen, lege Bengt Eide-Olsen og enhetsleder Ørjan Kramer viser oss er 

i dag i bruk. (Bergensavisen) 

Arne Klyve: Mange misbrukere får ikke hjelp før de har «kvalifisert» seg. 

Klyve synes det er helt hårreisende at man legger ned tilbud som virker mot frafall, samtidig som så mange dropper ut av videregående skole. - På 

sikt blir dette fryktelig dyrt for samfunnet. Når folk rives løs fra sosiale fellesskap, så er det mange som kan få kronglete liv, som koster samfunnet 

mye, og som kan være slitsomt for menneskene rundt dem. Arne Klyve er undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene (Klassekampen) 

Arne Klyve: Unge arbeiderklassemenn er de store taperne i kunnskapssamfunnet 

Morgendagens sinte unge menn kan bli mange. Typiske mannsjobber forsvinner. Det gjelder særlig unge gutter som møter et 

stadig økende teoritrykk i obligatorisk skole. Gjerne gutter med andre talenter og hvor verdighetsventilene ut er få. Det er 

unge menn som tidligere kunne gå til maskuline jobber. jobber som i dag enten er innhentet av teknologien eller systematisk 

satt bort til lavkostland i den tredje verden. (Klassekampen) 

Arne Klyve i ny bok: Et samfunn får de avvik det har gjort seg fortjent til, 

ET SAMFUNN FÅR de avvik det har gjort seg fortjent til, skriver Arne Klyve i boken om sinte unge menn. Han stikker hull på 

et minelagt globalt problemkompleks: Altfor mange gutter faller utenfor samfunnet og blir tapere. Noen av dem havner i 

arbeidsledighetskøer, noen havner i kriminalitets- og russtatistikkene. De unge (mennene) blir en trussel for samfunnet, 

skriver Klyve, og trekker frem ulmende opprør over alt i Europa. Han ser en sammenheng mellom marginalisering av gutter og et gryende sinne. 

(Arne Klyve er Undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene / Artikkel i BT) 

11

Andre nyheter fra Bergensklinikkene 2009 


Finn K Jellestad ny styreleder for Stiftelsen Bergensklinikkene 

Finn K Jellestad ble i styremøte 29. januar valgt til styreleder for Stiftelsen Bergensklinikkene for 2-års perioden 2009 og 2010. I 

samme møte ble tidligere styreleder Ragnar Tvinnereim valgt til ny nestleder. Finn K. Jellestad er oppnevnt til styret i Stiftelsen 

Bergensklinikkene av Det Psykologiske Fakultet, Universitetet i Bergen og er ansatt som førsteamanuensis samme sted . Jellestad 

er medlem av rådet for SERAF (Senter for Rus og Avhengighetsforsking) og forskningsleder for forskningsgruppen RECS (Research 

group on Experimental and clinical stress). 

Blå Kors tapte rettssaken mot Stiftelsen Bergensklinikkene på alle punkter 

Stiftelsen Bergensklinikkene har vunnet saken fullt ut skriver lagmannsretten i sin dom. Blå Kors Eiendom A/S tapte dermed 

rettssaken om husleieavtalen i Nye Sandviksvei 84, Skuteviken på alle punkter. En gledens dag sier adm. direktør Erling Pedersen som peker på at 

det er en riktig avgjørelse Lagmannsretten nå har fattet. Han sier videre at han nå håper Blå Kors vil gi Stiftelsen Bergensklinikkene og de ansatte 

ro til å kunne konsentrere seg om å drive det viktige arbeidet for rusmiddelavhengige i Skuteviken. 

Høyesterett har avvist anken fra Blå Kors E A/S etter dommen i Lagmannsretten 

Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir 

fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven 30-4. Anken tillates derfor ikke fremmet" (Høyesterett 12. mars 2009) Dermed blir dommen fra Gulating 

Lagmannsrett rettskraftig; dvs. at Blå Kors Eiendom A/S tapte på alle punkter i saken de anla mot Stiftelsen Bergensklinikkene om å få endret 

leieavtalen for Nye Sandviksvei 84; Stiftelsen Bergensklinikkene Skuteviken. Blå Kors tapte også saken da denne var oppe i Bergen Tingrett. 

Jane Mounteney presenterte BEWS på EMCDDA sin jubileumskonferanse i Lisboa 

EMMCDDA (Den europeiske unionens monitoringsenter for narkotiske stoffer) markerte sine første femten år med en stor 

internasjonal konferanse for de fremste forskere og politikere innen rusfeltet i Europa, Australia og Amerika. Forsker Jane 

Mounteney fra Stiftelsen Bergensklinikkene var den eneste inviterte foreleseren fra Norge. Mounteney var invitert for å presentere 

hvordan BEWS (Bergen Early Warning System/Føre Var) kan nyttes for å gi mer hurtige og relevante rapporter for 

politikk-utforming. 

Kari Lossius Rusfaglig Forum: Konkurranseutsetting - det gjør noe med oss 

Et lite sårbart felt som har sluttet å samarbeide, -Aktørene blir konkurrenter -Sloss om spottplasser -Rigge opp og rigge ned – 

billig salg ingen i det offentlige vil ha -Kamuflerer veksten i helseforetakene -Sidestiller vedhogst med psykologisk og medisinsk behandling 

(Rusfaglig Forum 8. juni) 

Erling Pedersen Rusfaglig Forum: Anbud/Konkurranseutsetting er risikoadferd 

Konkurranseutsettingen bryter med Stortingets forutsetninger under behandling av Rusreformen Risikerer å bryte opp faglig sterke miljøer som har 

vært i forkant av den nasjonale utviklingen av rusbehandlingsfaget. Risikerer å miste gode kvaliteter i den enkelte behandlingsplass Rusreformen i 

2004 ble tuftet på likeverdighet mellom de ideelle private rusbehandlingsinstitusjonene som utgjorde 70 % av alle døgnbehandlingsplassene og de 

offentlig eide institusjonene. En villet politikk som alle partier sluttet opp om (Rusfaglig forum 8. juni) 

Byråd for helse og omsorg Christine B. Meyer besøker Bergensklinikkene 

Byråd for helse og omsorg Christine B. Meyer (H) i Bergen kommune besøker torsdag 25.juni Stiftelsen Bergensklinikkene 

i Vestre Torggt. 11 for å bli orientert om stiftelsens arbeid innen behandling, forebygging, forskning 

og undervisning. I tillegg vil det bli presentert nye mulige og prosjekterte tiltak samt videre arbeid knyttet til 

Samhandlingsreformen og de akutte behovene for avrusning i Bergen. (Bergenklinikkene) 

Temadag 1. oktober: Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid 

Kompetansesenter rus, region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte temadag om 

”Foreldrerollen i rusforbyggende arbeid” 1. oktober 2009. Temadagen satte søkelys på Familien og foreldrerollen 

i endring, foreldrenes betydning i det rusforebyggende arbeidet og barnehage, skolen og fritidsarena som rusforebygging i det 

stille. I tillegg ble det satt søkelys på rusmidlene GHB og anabole steroider. Finn presentasjonene fra temadagen her 

Helseministeren vil ha mer behandlingsplasser i Bergen og Bergensklinikkene 

Bjarne H. Hanssen erkjenner at Bergen har fått storbyens rusproblemer blant annet i Nygårdsparken. "Helse Vest vil få økte 

midler til å kjøpe behandlingsplasser i Stiftelsen Bergensklinikkene" uttalte helseministeren bl.a. under sin pressekonferanse 

i Nygårdsparken. Helseministeren vil bidra til etableringen av en Rus-legevakt og en akutt-stabiliseringspost av inntil 12 

pasienter i tråd med søknad fremsendt fra Bergen kommune og Helse Bergen. Driften av ruslegevakt og akuttstabliseringspost 

skal dekkes innenfor allerede eksisterende budsjetter bl.a. i Helse Bergen. (Bergensklinikkene) 

Helse Vest bør la pasientrettigheter, god behandling og evaluering komme først 

Helse Vest-forslag om kun en vurderingsenhet i Helse Bergen HF, uten nær tilknytning til rusBehandling (TSB) gir økt pengebruk, 

byråkratisering som ikke er til beste for pasienten, mindre mulighet for raske, fleksible og helhetlige behandlingsforløp, 

lavere kapasitetsutnyttelse og flere fristbrudd. Modellen er ikke i tråd med nasjonale føringer. Bergensklinikkene har 100 % 

utnyttelse og ingen fristbrudd i vurderingsarbeid eller behandlingsavtaler. Alle fristbrudd i Helse Bergen-området er pga. stor 

mangel på behandlingsplasser./SAMDATA-rapport 2008 (Bergensklinikkene i brev til Helse Vest) 

Rusfaglig Forum 9.12.: Rustrender - Sinte unge menn - Prosjekt K –samahandling-praksis 

Rusfaglig Forum samler fagpersoner, ledere og politikere om aktuelle problemstillinger i rusmiddelfeltet; forebygging - tidlig intervensjon - behandling 

- forskning. Målgruppe: Kommunal helse- og sosialtjeneste, spesialisthelsetjeneste, bufetat, skole, politi og organisasjoner. Nyheter fra 

rusfeltet, Føre Var - rustrender høst 2009, Resultater fra europeisk ruskartlegging gjennom overvåking på internett, "Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet" 

Prosjekt K: "Kaptein på egen skute - rett tjenestetilbud til rett tid for å forhindre utvikling av kroniske hjelpebehov" 

(BERGENSKLINIKKENE) 

12

Jens Ramfjord: Psykoterapi: relasjon versus metodikk 

På den ene siden har man samfunns- og bedriftsøkonomiske interesser og en effektivitets- eller produksjonstankegang 

å ta hensyn til. På den andre siden står hensynet til tilstedeværelsen, det å være emosjonelt tilgjengelig, lytte og ta 

seg tid til det individet som kommer inn i rommet ditt og setter seg ned i stolen for å fortelle om noe vanskelig eller 

viktig. (Rus & Samfunn) . 

Arne Klyve: Verdighet skapes på arbeidsplassen 

Å miste slike holdepunkter som skole og arbeidsliv betyr, kan gjøre fritiden til en ulykkelig gave og 

fremtiden for komplisert. Det er antakelig to grøfter å falle i når en skal forstå gutter (og jenter) 

som faller ut av skolen eller ikke får lønnsarbeid. Den ene grøften er oppfatningen av viljens ufrihet, 

at du bare er et offer. Det er å frata mennesker personlige valgmuligheter. ( Undervisningssjef 

Arne Klyve Stiftelsen Bergensklinikkene/Kronikk i BT) 

Arne Klyve i Kronikk: Morgendagens sinte unge menn 

I flere europeiske land har vi de senere årene sett en ny type turbulens særlig blant unge gutter, ikke minst i Danmark, 

Frankrike, Hellas, Norge (Oslo) og i Sverige. Ofte fremkalt av konflikter med myndigheter og politiet. Opptøyene 

har tilsynelatende ingen samlet politisk begrunnelse eller retning, men kan forstås som en protest mot 

utestenging og opplevelsen av en mistrøstig hverdag og manglende fremtidsperspektiv. (Undervisningssjef Arne Klyve 

Kronikk i BT) 

Kari Lossius: Et anbudsstyrt rusfelt - hvem er dette best for? 

DET PRIMÆRE målet med Rusreformen var å gi ruspasienter et bedre og mer integrert behandlingstilbud. I DAG, FEM ÅR 

seinere, er ikke bare forventningene forstummet og ressursene uteblitt, vi har i tillegg fått erfare hvordan helse- foretak 

bygger opp kunnskap og erfaring. Det hele er enkelt og besnærende; ønsket kompetanse utarbeidet i 

de private ideelle organisasjonene flyttes over til de offentlige helseforetakene. (Kronikk i BA) 

Brukerutvalget i Prosjekt K: "Ja det er mulig!". 

PROSJEKT K er en spesialenhet innenfor Nav Årstad og et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen 

Bergensklinikkene. Vi er 12 deltakere fra ulike bydeler i Bergen. Utgangspunktet for prosjekt K var våre 

mangeårige vansker i kontakten med tidligere sosialkontor. Tidligere opplevde vi kontakten med sosialtjenesten 

som en personkamp mellom sosialkontoret og oss. En kamp mot sosialtjenesten, for våre rettigheter 

fordi vi opplevde at vi ikke ble lyttet til, ikke ble vist empati og respekt (Kronikk Bergens Tidende) 

Kronikk: Økende bruk av GHB 

Selv om GHB foreløpig er et rusmiddel som brukes av svært få, er det likevel en viktig utfordring for alle 

å nå frem med kunnskap om stoffet til ulike brukere som står i risiko for skader og overdoser. Som kompetansesenter 

vil vi understreke viktigheten av å fokusere på nye trender, øke kunnskapen og fremme 

debatten omkring de utfordringer som er i forhold til bruk av ulike rusmidler. (Kronikk i Bergens Tidende 

av Liv Flesland, Jane Mounteney og Vibeke Johannessen, Stiftelsen Bergensklinikkene) 

Jane Mounteney m.fl.: Om utfordringer i rustrendmåling 

Challenges of Reliability and Validity in the Identification and Monitoring of Emerging Drug There is increasing 

pressure on drug monitoring systems to achieve earlier detection and greater precision in reporting 

of emerging drug use trends. Such systems typically operate in settings where government interest and the drug 

use trends themselves can be fluid (Substance Use & Misuse /Jan. 2010) 

Cecilie S Andreassen m.fl.: Arbeidsnarkomani, tilfredshet og personlighet 

The Relationship Between ‘Workaholism’, Basic Needs Satisfaction at Work and Personality The aim of this study was to 

examine correlates of ‘workaholism’ components. A cross-occupational sample of 661 Norwegian employees 

in six different organizations completed a web-based survey measuring ‘workaholism’, basic 

needs satisfaction at work and personality. (/ European Journal of Personality) 

Arefjord og Karterud: Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter 

Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter er omstridt. Her beskriver vi et kompetansehevende 

tiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hovedkonklusjonen er at personlighetsvurderinger både 

er mulige og nyttige, og bør inngå i standard utredning i rusinstitusjoner. (Norsk Psykologtidsskrift) 

Jens Ramfjord: En vidunderløsning finnes ikke 

Rusavhengighet er et biologisk, psykologisk, familierelatert, kulturelt, historisk fenomen. Kompleksiteten 

betyr nettopp at en kan angripe fra flere vinkler (tverrfaglighet), dvs. at ulike metoder kan 

være til nytte. (Debatt i Bergens Tidende) 

Sonja Mellingen: Ungdom trenger tydelige foreldre 

Foreldre kan være for naive og godtroende, men mange foreldre synes kanskje også det er vanskelig å kommunisere 

med tyngde, regler til ungdommer på full fart inn i voksenlivet. Ungdommer som fremstår som selvstendige og 

ofte likegyldig til hva voksne mener, kan gjøre foreldre usikre og utydelige med hensyn til hvilke forventninger de 

har til dem.(Debatt/BT) 

Debatt: "Ruspasienter i vår helseregion... har rett til behandling" 

Når alt vurderingsarbeidet skal foretas av Haukeland sykehus så er det "ene og alene økonomisk fundert" 

skriver Kari Lossius, Eva K Løvaas og Therese Dahl fra Bergensklinikkene i tilsvar til Stener Kvinsland 

direktør i Helse Bergen sitt innlegg om "Hvem eier ruspasientene? "Det er vurderingens form og 

innhold som er det sentrale ikke hvor de som utfører det er ansatt" skriver Bengt Eide-Olsen legetillitsvalgt 

ved Stiftelsen Bergensklinikkene i sitt innlegg til debatten. (Debatt/BT) 

Erling Pedersen: Vi snakker gjerne alvor om rus 

Alkohol er vår tids verste rusmiddel og kanskje største samfunnsproblem, siden ingen andre rusmidler påfører oss så 

mange skader, ulykker, lidelser og ødelagt liv og helse. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker sterkere søkelys på påkjenningene 

alkoholbruk påfører samfunnet og ikke minst enkeltpersoner. Vi trenger flere bidrag i den offentlige 

debatten om alkoholbruk og behandling., skriver direktør for Stiftelsen Bergensklinikkene. Det vil hjelpe til med å ta 

bort mange tabuer rundt alkoholproblemer. (Bergens Tidende) 

Erling Pedersen: Det haster i Bergen også 

Oppfatningen av rusproblemene i Oslo som annerledes enn i Bergen har gjennom de siste ti årene gitt Oslo det desidert best utbygde 

tiltaksapparatet. Men helseministerens beskrivelse av utviklingen i Oslo ligner til forveksling den i Bergensklinikkene i BA 15. juli 

viser frem en avdeling i Skuteviken som etter vår mening er klar til å bli Rusakutt, så er det nettopp etter modell fra Oslo. Ruslegevakten 

og Rusakutten blir i Bergen, som Oslo, (Debattinnlegg BT) 

13 

Kronikker, artikler og debattinnlegg i 2001 

presentert på www.bergensklinikkene.no

Nye rapporter fra og om Bergensklinikkene i 2009 


Rusmiddelmiddelbrukere i behandling – rapport for 2008 

Det ble registrert ca 35 000 henvendelser om rusrelatert behandling og 24 400 inntak i det nasjonale pasient- og klientkartleggingssystemet 

i 2008. Rapporteringen omfatter 106 behandlings- og omsorgstiltak. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet ved de fleste inntakene. Stiftelsen 

Bergensklinikkene har i samarbeid med SIRUS utarbeidet rapporten for 2008. Ved Stiftelsen Bergensklinikkene er rapporten utarbeidet 

av seniorpsykologspesialist Erik Iversen. 

Bergensklinikkenes prosjektarbeid for EMCDDA sluttført med rapport 

Stiftelsen Bergensklinikkene vant i 2007 anbud om internasjonalt prosjekt for European Monitoring Centre for Drugs 

and Drug Addiction EMCDDA som er EUs overvåkningssenter for narkotika og narkotikarelaterte problemer i Lisboa. Den 

endelige rapporten foreligger nå på EMCDDAs hjemmeside. (Finn link her) Kontrakten gjaldt bistand i forbindelse med 

prosjektet "Coverage assessment of data collected in the framework of the EMCDDA Treatment Demand Indicator" 

(TDI). TDI er senterets indikator for etterspørsel etter behandling i EUs medlemsstater og Norge. 

SAMDATA 2008: Helse Vest med lavest døgn-behandlingsdekning i rusfeltet 

Helse Vest reduserte døgnbehandlings-dekningen i rusbehandling i 3-års perioden 2006 - 2008 og hadde i 2008 fremdeles den laveste 

dekningen i landet. Antall helse-og sosialfaglige årsverk pr.døgnbehandlingsplass, er 2,6 i de private ideelle virksomhetene i HelseregionVest 

og absolutt høyest i landet. Mens tilsvarende tall er 1,2 i off. eiet rusbehandlingsinstitusjon i Helse Vest, det nest laveste i landet, 

I Bergensområdet er det Askøy Blå Kors Klinikk, Bergensklinikkene og Kalfaret behandlingssenter som er private ideelle virksomheter. 

(SAMDATA/Sintef sektorapport rusbehandling 2008) 

Bergensklinikkene med bidrag til boken "Nightlife and crime" 

I dag lanseres boken "Nightlife and Crime", som gir et internasjonalt perspektiv på temaet. Til sammen beskrives forholdet mellom 

natteliv og vold i en rekke europeiske land, USA og Australia. Arvid Skutle, Jane E. Mounteney og Vibeke Johannessen har bidratt med kapittelet 

om natteliv og kriminalitet i Norge, med spesielt fokus på Bergen. Forholdet mellom stort alkoholinntak og vold er 

blant temaene som blir diskutert. Et overordnet mål med boken er i neste omgang å få til et felles europeisk initiativ 

eller modell, som kan møte de nye utfordringene på nattelivs-arenaen. 

Lanseres: ”Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling” 

”Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling” lanseres av Helsedirektoratet 6. mars 2009. Boka, 

som er et resultat av samarbeid mellom norske og svenske fagfolk, er tenkt som et verktøy i arbeidet med å tilrettelegge 

for og fremme fysisk aktivitet i forhold til ulike lidelser. Et kapitel i boken har tittelen: Alkoholavhengighet og 

misbruk. En av forfatterne her er Eli Torild Hellandsjø Bu, psykologspesialist, dr. psychol., Stiftelsen Bergensklinikkene 

. 

Føre-Var rapporten høst 2009: Ny utvikling av rustrender i Bergensområdet 

HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009: Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet 

for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler. 

Pårørende-rapport: " Alene sammen" 

Stiftelsen Bergensklinikkene,Kompetansesenteret har gjennomført en behovsundersøkelse blant voksne pårørende til 

rusavhengige.Rapporten "Alene sammen" beskriver resultatene fra undersøkelsen, og diskuterer implikasjoner videre 

utvikling av pårørendetilbud fremover.Undersøkelsen viser blant annet at et flertall av de pårørende i undersøkelsen 

aldri har benyttet seg av tilbud til pårørende, men at de har vesentlige hjelpebehov på flere områder. Det fremgår 

også at det er store kjønnsforskjeller i pårørendes kontakthyppighet med rusavhengig, samt behov for hjelp. 

(Bergensklinikkene) 

Prosjekt - K : Oppsiktsvekkende resultater for "Kaptein på egen skute" 

Prosjekt K sin andre rapport er ferdigstilt. Her står å lese bemerkelsesmessige gode resultater fra samhandling mellom 

deltakerne og hjelpeapparatet. Prosjekt K er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kommune – Årstad sosialtjeneste 

og Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjektet ble opprettet for å yte bedre hjelpetjenester til klienter som opplevde 

at disse var for dårlige og for lite tilpasset deres problematikk og ressurser. (Fra Pressemelding om prosjektet) 

TimeOut prosjektet 2005 - 2008 evaluert av Stiftelsen Bergensklinikkene 

Stiftelsen Bergensklinikkene ved Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen har gjennomført evalueringen av TimeOut fra 2005 til 2008. 

TimeOut var Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sitt tre-årige miljøbyggende og 

tobakks- og rusforebyggende program rettet mot idrettsutøvere fra 11 til 13 år. Evalueringsrapporten er 

utarbeidet av seniorpsykologspesialist Erik Iversen. 

Nye undersøkelser Ungdom & Rusmidler: Fjell, Florø, Kvam og Sveio kommuner 

Stiftelsen Bergensklkinikkene ved Kompetansesenteret(KoRus-Vest Bergen og Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 

har i samarbeid med den enkelte kommune gjennomført ungdomsundersøkelser: "Ungdom og Rusmidler " i Fjell, Flora, Kvam 

og Sveio kommuner. 

Ungdom og rusmidler i Etne kommune 2009 

Stiftelsen Bergensklinikkene har gjennomført en undersøkelse i Etne kommune om ungdom og rusmidler. besvart av 

170 elever i ungdoms- og videregående-skole.. Tallene for de unge i videregående skole må sees i lys av at om lag 

halvparten er eldre enn 18 år, og således er i "lovlig" alder for bruk av alkohol. Når det gjelder andre rusmidler var 

det lave tall mht. eksperimentering, dvs. bruk én eller noen få ganger. (Bergensklinikkene) 

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen : Ut av kontoret II 

Ytrebygdamodellen "Ut av kontoret" ble igangsatt i 2002 for systematisk å nå frem til en gruppe sosialhjelpsklienter 

som over lang tid hadde hatt omfattende rusproblemer. Rapporten "Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen" 

dokumenterer status for klientene ved oppstart i 2002, status i 2004 og i 2006 i forhold til områdene bolig, 

økonomi og oppfølging i rustiltak (LAR behandling, poliklinisk eller institusjonsbehandling). 

Prosjektrapport: "Et glass vin etter jobben?" 

Prosjekt om rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet gjennomført i samarbeid med AKAN 

RAPPORT: Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 

Rapporten baserer seg på informasjon fra 86 foreldere i behandling for rusproblemer. 47% hadde daglig eller deltid 

omsorg for barn. Undersøkelsen tegner et bilde av barn med rusmiddelavhengige foreldre som en gruppe med 

sårbarhet på flere områder. Under halvparten får hjelpetiltak fra det offentlige hjelpeapparatet, de vokser opp i 

hjem med èn forelder og med dårlig økonomi, de trenger hjelp med hensyn til psykisk helse. Ny lovgivning med barneansvarlige ved 

alle rusklinikker skal sikre ivaretakelse av barna 

14

Publikasjonsoversikt 2009 

Artikler 

Griffiths, P. & Mounteney, J. (2009) Drug Trend Monitoring. Chapter 

in ‘Addiction Research Methods’ eds Miller et al. In press. 

Karterud,S., Arefjord, N. (2009). ’Erfaringer med 

personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter’. Tidsskrift for 

Norsk Psykologforening, 46: 367-371. 

Karterud, S., Arefjord, N, Andresen, N.E. and Pedersen, G. (2009). 

'Substance use disorders among personality disordered patients 

admitted for day hospital treatment. Implications for service developments', 

Nordic Journal of Psychiatry,63:1,57 — 63 

Mounteney, J & Haugland, S (2009) Results from a multi-indicator 

approach to the surveillance of trends in the illicit use of medicines. 

International Journal of Drugs Policy. 20 pp.161-169. 

Mounteney, J. Stoove, M. & Haugland, S. Monitoring emerging drug 

trends: psychometrics and validity in earlier warning systems. Addiction 

Research & Theory. In press. 

Mustata, C., Torrens, M., Pardo, R., Perez, C., Farre, M., Psychonaut 

group - Schifano, F., Skutle, A., Flesland, L., et al., (2009) 

Spice drugs: cannabinoids as a new designer drugs. ADICCIONES, 

2009. VOL. 21 NÚM. 3 . p. 181-186 

Ramfjord, J. (2009) Psykoterapi: Relasjon vs. metodikk?. Rus og 

samfunn, nr. 3 s. 18-20 

Schifano F., Corazza, O., Deluca, P., Davey, Z., Furia, L.D., Farre', 

M., Flesland, L. Mannonen,, M., Pagani, S.., Peltoniemi, T., Pezzolesi, 

C., Scherbaum, N., Siemann, H., Skutle, A. et al. (2009) Psychoactive 

drug or mystical incense? Overview of the online available 

information on Spice products. International Journal of Culture and 

Mental Health, http://www.informaworld.com/smpp/ 

title~content=t777764755 

Skutle, A (2009) Et glass vin etter jobben? Om rusmiddelvaner og 

grunnlaget for rusforebyggende arbeid i arbeidslivet. Artikkel online: 

http://www.forebygging.no 

Bok/Bokkapittel 

Prochazka, H., Bu, E.T,Hellandsjø & Martinsen, E.M. (2009) Alkoholavhengighet 

og misbruk. I Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i 

forebygging og behandling (206-214), Helsedirektoratet. 

Skutle, A. Mounteney, J. and Johannessen, V. (2009) Nightlife and 

Crime: Situation in Norway. In Nightlife and Crime: Social Order 

and Governance in International Perspective (Ed. Philip Hadfield). 

Oxford University Press. 

Doktorgradsarbeid 

Mounteney, J (2009) Providing an earlier warning of emerging drug 

trends. PhD. University of Bergen. 

Andreassen, C. S. (2009). WORKAHOLISM: Antecedents and Outcomes. 

Doctoral Thesis, University of Bergen. 

15 

Rapporter 

Bolstad A., Skutle A. & Iversen E. (2009) Omlegging til kjønnsbasert 

behandlingstilbud i Skuteviken-klinikken - er målene nådd? Stiftelsen 

Bergensklinikkene, intern evalueringsrapport. 

Dahl, T. (2009) Prosjekt K Kaptein på egen skute. Rapport 2009, 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

Iversen, E. (2009) Coverage assessment of data collected in the 

framework of the EMCDDA Treatment Demand Indicator. Final 

report. Lisbon, European Monitoring Centre for Drugs and Drug 

Addiction 

Iversen, E. (2009) Evaluering av TimeOut 2005-2008. Et miljøbyggende 

og rusforebyggende prosjekt i Norges idrettsforbung og olympiske 

og paralympiske komité. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Iversen, E. & Knoff, R.V. (2009) Ungdom og rusmidler i Kvam 2008. 

En undersøkelse i Kvam herad om bruk av rusmidler på 8. og 10. 

klassetrinn og på 2. klasse videregående skole. Bergen: Stiftelsen 

Bergensklinikkene. 

Iversen, E. & Knoff, R.V. (2009) Ungdom og rusmidler i Sveio 2008. 

En undersøkelse i Sveio kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. 

klassetrinn. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Iversen, E. & Knoff, R.V. (2009) Ungdom og rusmidler i Etne 2009. 

En undersøkelse i Etne kommune om bruk av rusmidler blant elever 

i ungdomsskolen og i videregående skole.. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Iversen, E., Lauritzen, G., Skretting, A. & Skutle, A. (2009) Det 

nasjonale dokumentasjonssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. 

Klientkartleggingsdata. Rapport for 2008. Oslo: 

Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS). 

Knoff, R.V. & Iversen, E. (2009) Ungdom og rusmidler i Fjell 2008. 

En undersøkelse i Fjell kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. 

klassetrinn og på 2. år videregående skole. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Knoff, R.V. & Iversen, E. (2009) Ungdom og rusmidleri Flora 2008. 

En undersøkelse i Flora kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. 

klassetrinn og på 2. år videregående skole. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Mounteney, J & Johannessen, V (2009) Skoleskulkundersøkelse 2008. 

Bergen Clinics Foundation. 

Skutle, A., Buvik, K. & Iversen, E. (2009) Et glass vin etter jobben? 

Rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet. Bergen/Oslo: 

Stiftelsen Bergensklinikkene/AKAN. 

Storbækken, S. & Iversen, E, (2009) Alene sammen. Om hjelpebehov 

hos pårørende til rusmiddelavhengige. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Kronikker 

Lossius, K., Løvaas, E.K., & Dahl, T. (2009) Det er for få behandlingsplasser. 

Kronikk BT, desember 2009 

Skutle, A. & Flesland, L. (2009) Identifisering av nye rusmidler på 

intenett: Et europeisk samarbeidsprosjekt. http:// 

www.forebygging.no 

Internasjonale konferansepresentasjoner 

Iversen, E. & Skutle, A. (2009) Practical approaches towards health 

promotion and prevention of substance use: A community perspective. 

Paper presented at the 11 th European Congress of Psychology, 

Oslo, Norway, July. 

Løvaas, E.K. (2009). Treatment of ADHD and Substance Use Disorders 

in Norway. Presentation on an international conference: ADHD 

and Substance Use Disorders. Stockholm, Mars 

Løvaas, E.K. (2009). Treatment of ADHD and Substance Use Disorders 

in Norway. Presentation on an Hungarian conference on ADHD 

and Substance Abuse. Hungary, Budapest, Desember. 

Skutle, A., Svarstad, S., Dahl T. & Kronholm, K. (2009) Patients 

with ADHD in Medical Assisted Rehabilitation/MAR: The effects of 

combined medical treatment. Presentert på ICASA-møtet, Budapest, 

desember 2009 

Skutle, A., Dahl, T. & Løvaas, E. (2009) The European ADHD Substance 

use Prevalence, and Validation, study EASP: Preliminary 

results from the Bergen Clinics Foundation. Presentert på ICASAmøte/konferanse 

Stockholm mars 2009 

Skutle, A. (2009) About the gray zones between work and leisure 

time. With a special focus on women and work related drinking: 

Main results. Presentert på ICAA, Estoril oktober 2009 

Skutle, A. (2009) Mental health and the addictions: The challenges 

and necessity of reconciling these estranged partners: Rising incidence 

of co-occuring disorders. New strategies for education, prevention 

and for interdisciplinary collaboration. Presentert på ICAA, 

Estoril oktober 2009 

Skutle, A. & Flesland, L. (2009) Monitoring of new compounds on 

the web as an intergrated component of an earlier warning and 

response system. Presentert på Psychonaut Webscanning, Ancona, 

Italia sept 2009 

Presentasjoner på nasjonale forskningskonferanser 

Bu, E. & Skutle, A. (2009) Treatment of pathological gambling: A 

comparative study between a cognitive behavioural program and a 

minimal intervention program. Presentert for Norges Forskningsråds 

konferanse om spilleavhengighet., Oslo desember 2009. 

Skutle, A., Dahl, T. & Kronholm, K. (2009) Kombinasjonsbehandling 

LAR & ADHD: Foreløpige nasjonale resultater basert på innsendte 

data fra de regionale prosjektene. Presentert på erfaringskonferansen 

LAR & ADHD, Bergen sept 2009 

Skutle, A., Dahl, T. & Løvaas, E. (2009) An overview of the European 

ADHD in substance use disorder prevalence and validation 

study (EASP). Presentert på Norwegian Research Network on AD/HD, 

Solstrand mars 2009 

Skutle, A., Dahl, T. & Løvaas, E. (2009) Hovedproblemstillinger og 

målsettinger I EASP. Presentert på ADHD seminar/konferanse, Sykehuset 

Østfold, Fredrikstad september 2009 

Skutle, A. & Lundberg, A. (2009) Kvinner, ledelse og rusmidler: Et 

utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Stiftelsen Bergensklinikkene 

og Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. 

Presentert på AKAN’s nasjonale nettverksseminar 

Skutle, A. & Flesland, L. (2009) Prosjekt PSYCHONAUT - ”Legal 

highs”: Registrering og vurdering av nye rusmidler på internett. 

Presentert på Rusfaglig forum, Bergen desember 2009 

Svarstad, S. (2009) LAR i kombinasjon med sentralstimulerende 

medikamentell behandling. Presentert på erfaringskonferansen LAR 

& ADHD, Bergen sept 2009

Avsender: 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

Vestre Torggt. 11, 5015 Bergen 

e-post: post@bergensklinikkene.no 

Tlf.: 55 90 86 00 

Stiftelsen Bergensklinikkene, Sentrum 

Vestre Torggate 11 – 5015 Bergen 

Telefon: 55 90 86 00 

Adm. direktør/administrasjon 

Avdeling klinisk virksomhet Tlf.: 55 90 86 50 

- Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) 

- Poliklinisk team 

Forsknings– og dokumentasjonsavdeling 

Kompetansesenter Rus-Region Vest Bergen 

Stiftelsen Bergensklinikkene, Skuteviken 

Nye Sandviksvei 84 - 5032 Bergen 

Telefon: 55 90 87 00 

Klinikksjef 


- Inntak og koordinering (AIK) 

- Avrusning, kvinner 

- Avrusning, menn 


- Legemiddelassistert 

rehabilitering (LAR), 

Skuteviken tannklinikk - 

Fylkestannlegen i Hordaland, Tlf.: 55 31 87 30 

Stiftelsen Bergensklinikkene, Hjellestad 

Flyen 30 - 5259 Hjellestad 

Telefon: 55 90 88 00 


- Utredning og behandling, kvinner 

- Utredning og behandling, menn 


16 

www.bergensklinikkene.no

Les hele Stiftelsen Bergensklinikkenes Ã¥rsrapport ... - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?