Mulighetsanalyse - Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/ 

utvidelse av Drammen sykehus 

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom

Vestre Viken HF 

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus 

Dokumentkontroll 

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 

1 Samlet revisjon 

Dokumenttittel: 


Hospitalitet as 

Lysaker Torg 25 ● 1366 Lysaker ● Telefon 67 59 99 90 ● www.hospitalitet.no 

C.F. Møller Norge as 

P.b. 1347, Vika ● 0113 Oslo ● Telefon 24 13 34 00 ● www.oslo@cfmoller.com 

Rambøll as 

P.b. 427, Skøyen ● 0213 Oslo ● Telefon 22 51 80 00 ● www.ramboll.no 

Skifte Eiendom – Forsvarsbygg P.b. 405, Sentrum● 0103 Oslo ● Telefon 815 70 400 ● www.skifte.no 

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 1 av 4



Innholdsfortegnelse 

0 Sammenfatning .................................................................................. 1 

1 Innledning .......................................................................................... 3 

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................... 3 

1.2 Forutsetninger, målsetting, resultat ........................................................................... 4 

1.3 Gjennomføring ........................................................................................................... 5 

2 Dagens situasjon................................................................................ 7 

2.1 Dagens bygningsmasse ............................................................................................ 7 

2.2 Vurdering av dagens bygninger ................................................................................. 7 

3 Dimensjonering ................................................................................ 10 

3.1 Demografiske data................................................................................................... 11 

3.2 Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå........................................................................ 12 

3.3 Arealbehov somatikk og psykiatri ............................................................................ 13 

4 Trafikk .............................................................................................. 20 

4.1 Biler og varetransport .............................................................................................. 21 

4.2 Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister .............................................................. 22 

4.3 Kollektivtrafikk .......................................................................................................... 22 

4.4 Parkering ................................................................................................................. 23 

4.5 Helikopterplass ........................................................................................................ 25 

5 Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige 

tillatelser ........................................................................................... 26 

5.1 Føringer i Helse Sør-øst og VVHF .......................................................................... 26 

5.2 Drammen kommune ................................................................................................ 26 

6 Forholdet til området og omgivelsene .............................................. 28 

6.1 Eiendomserverv, sanering ....................................................................................... 28 

6.2 Forholdet til bevaringsverdige bygg ........................................................................ 30 

6.3 Nødvendig omlegging av veisystemet ..................................................................... 31 

6.4 Infrastruktur .............................................................................................................. 31 

6.5 Erstatningslokaler .................................................................................................... 32 

7 Alternative løsninger ........................................................................ 34 

7.1 Metode ..................................................................................................................... 34 

7.2 Overordnede rammebetingelser .............................................................................. 34 

7.3 Arealer ..................................................................................................................... 35 

7.4 Tekniske installasjoner ............................................................................................ 35 

7.5 Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger ............................................. 35 




7.6 Oppsummering alternativer ..................................................................................... 41 

8 Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E-2 ..................... 43 

8.1 Vurdering av høyblokka ........................................................................................... 43 

8.2 Beskrivelse av alternativet ....................................................................................... 44 

8.3 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg .................................................... 50 

8.4 Driftsmessige forhold under en byggeperiode ......................................................... 52 

8.5 Investeringsbehov alternativ 2E-2 ........................................................................... 52 

8.6 Rekkefølge bygging ................................................................................................. 56 

9 Nybygg, alternativ 1B-4 .................................................................... 60 

9.1 Beskrivelse av alternativ .......................................................................................... 60 

9.2 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg .................................................... 66 

9.3 Driftsmessige forhold under en byggeperiode ......................................................... 66 

9.4 Investeringsbehov alternativ 1B-4 ........................................................................... 66 

9.5 Rekkefølge bygging ................................................................................................. 68 

10 Tidsplan ........................................................................................... 70 

11 Vedlegg ............................................................................................ 72 

12 Ikke trykte vedlegg ........................................................................... 72 

Figurliste 

Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt 

illustrerer hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer 

hhv. akseptabel eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011) .................... 8 

Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning ............................................................ 10 

Figur 3 Gatenettet ved sykehuset. .................................................................................... 21 

Figur 4 Sentrumsplanen.................................................................................................... 27 

Figur 5 Kart over ervervsområdet ..................................................................................... 28 

Figur 6 Bevaringsverdige bygg ......................................................................................... 30 

Figur 7 Rammebetingelser ............................................................................................... 34 

Figur 8 Alternativer for psykiatri ........................................................................................ 37 

Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte .................................................................... 38 

Figur 10 Tomtestørrelser .................................................................................................. 39 

Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene ......................................................... 41 

Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med 

utvidelsesmuligheter i lyseblått ............................................................................ 44 

Figur 13 Alternativ 2E-2 – Snitt sør – nord fra øst ............................................................ 45 

Figur 14 Alternativ 2E-2 – Fugleperspektiv fra sørøst ...................................................... 45 

Figur 15 Alternativ 2E-2 – Etasje 01 ................................................................................. 46 

Figur 16 Alternativ 2E-2 – etasje U1 ................................................................................. 47 

Figur 17 Alternativ 2E-2 – etasje 02 ................................................................................. 47 

Figur 18 Alternativ 2E-2 – etasje U2 48 

Figur 19 Alternativ 2E-2 – Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13) ......................... 48 

Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK) ......... 56 

Figur 21 Rekkefølge bygging ............................................................................................ 59 

Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med 

utvidelsesmuligheter i lyseblått 60 

Figur 23 Alternativ 1B-4 – Snitt sør – nord fra øst ............................................................ 61 

Figur 24 Alternativ 1B-4 – Fugleperspektiv fra sørøst ...................................................... 61 




Figur 25 Alternativ 1B-4 – Etasje 01 ................................................................................. 62 

Figur 26 Alternativ 1B-4 – etasje U1 ................................................................................. 63 

Figur 27 Alternativ 1B-4 – etasje 02 ................................................................................. 63 

Figur 28 Alternativ 1B-4 – etasje 03 ................................................................................. 64 

Figur 29 Alternativ 1B-4 – etasje 04 – typisk sengeetasje ................................................ 64 

Figur 30 Alternativ 1B-4 – etasje U2 ................................................................................. 65 

Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK) .................... 68 

Figur 32 Rekkefølge bygging ............................................................................................ 69 

Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus .............................................. 71 

Tabelliste 

Tabell 1 Arealer i nåværende sykehus ............................................................................... 7 

Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til 2025 ........................................................... 11 

Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF .................................................. 12 

Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk 2025 .............................. 13 

Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet 2025 13 

Tabell 6: Arealstandarder ................................................................................................. 14 

Tabell 7: Eksempel på birom ............................................................................................ 15 

Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger ...................................................... 15 

Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom ........ 16 

Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus ........................................................ 17 

Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus ....................... 18 

Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus ............................................. 19 

Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut) .............................. 23 

Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov ................................................................................ 24 

Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter .......................... 40 

Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka ............................................................ 40 

Tabell 17 Oppsummering alternativer ............................................................................... 42 

Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging .......................... 51 

Tabell 19 Kostnadseffekt .................................................................................................. 51 

Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E-2 .............................................................................. 55 

Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B-4 .............................................................................. 67 




0 Sammenfatning 

Dagens sykehus disponerer ca 80.000 kvm brutto på et tomteareal på 53 mål. Bortsett fra 

høyblokka har dagens bygninger store tekniske mangler og er funksjonelt ikke egnet til å 

ombygges til moderne sykehusdrift. Utredningen forutsetter derfor at disse bygninger ikke 

benyttes til sykehusformål. Når det gjelder høyblokka, så er denne vurdert å ha mange 

egenskaper som kan gjøre den egnet til fremtidige sykehusformål – dog ikke til psykiatri. 

Fortsatt bruk forutsetter full teknisk rehabilitering og ombygging av høyblokka. 

Vurdering av fremtidig arealbehov er basert på en framskrivning av befolkningstallene til 

2025 og framskrivning av funksjoner og kapasiteter tilsvarende det som er gjort i andre 

sykehusprosjekter. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er funksjoner og 

kapasiteter omgjort til beregnet arealbehov. Arealbehovet er beregnet til 115.000 kvm 

brutto fordelt med 86.000 kvm brutto somatikk og 29.000 kvm brutto psykiatri. I et langsiktig 

perspektiv bør det kunne bygges minimum 160.000 – 170.000 kvm brutto på området. 

Når det gjelder trafikksituasjonen, kan det forventes en økning av virkedøgnstrafikken 

(VDT) fra ca 4.000 i dag til ca 5.000. Dette er en moderat økning. En oppgradering/ 

utvidelse av sykehuset vil ikke føre til omlegging av hovedveisystemet. 

Parkeringsbehovet er beregnet til 1.300 parkeringsplasser. Med en forventet dobling av 

kollektivandelen er det behov for 1.000 parkeringsplasser. Denne utredningen konkluderer 

med behov for 1.200 parkeringsplasser fordelt på 950 plasser for ansatte og 250 korttids 

plasser for pasienter og besøkende nær en hovedinngang. Parkeringsbehovet for de 

ansatte må løses med parkeringshus og nærparkering under forplass. Beregnet kostnad 

325 mill kr. 

Denne utredning viser at sykehuset har behov for en tomt som i store trekk er begrenset 

av Det engelske kvarter, Hauges gate, Heyerdalsgate og Bergstien. Dette området benevnes 

analyseområdet. En utbygging av sykehuset forutsetter erverv av en rekke eiendommer 

som må rives. Ervervskostnadene for disse eiendommer – unntatt eiendommer 

tilhørende Drammen kommune – er vurdert til 278 mill kr. Sanering av berørte eiendommer 

er beregnet til 31 mill kr. 

Det må foretas omregulering av en del av analyseområdet. Dette gjelder stengning av 

Konggata og Dronninggata samt etablering av en ny vei fra Hauges gate til Bergstien 

vest for analyseområdet. Innenfor analyseområdet ligger det noen bygg med høy og 

noen bygg med middels bevaringsverdi som må rives. I landsdelsplanen for bevaring av 

sykehusbygg er det et fredet og et bevaringsverdig bygg. Disse ligger i nordøstre del av 

området og berøres ikke av utbyggingsplanene. 

Det er to bygg som har sykehusfunksjoner, som må rives tidlig i byggeprosessen og som 

det må skaffes erstatningslokaler for. Det er ambulansesentralen Wergelandsgate 11 og 

Welhavens gate 1. Kostnader for å etablere erstatningslokaler er beregnet til 70 mill kr. 

Utbyggingsmuligheten er vurdert grovt i 25 alternativer hvorav noen med bruk av høyblokka, 

noen uten bruk av høyblokka. Noen alternativ forutsetter utvidelse av dagens tomt 

vestover frem til Heyerdals gate hvilket gir ca 100 mål tomt. Det er også belyst alternativ 

med mindre tomt utvidet frem til Konggata hvilket gir ca 75 mål tomt. Denne utredning 

konkluderer med at alternativ med mindre tomt vil ikke gi tilstrekkelig romslighet på kort 

og lang sikt og anbefales ikke. 

Denne utredningen er blitt stående ved to alternative løsninger. Alternativ 2E-2 forutsetter 

bruk av høyblokka med nybygg for somatikk inntil høyblokka og integrert med denne nybygg 

psykiatri vest for Konggata. Alternativ 1B-4 forutsetter nybygg for somatikk sør for 

høyblokka og nybygg for psykiatri vest for Konggata uten bruk av høyblokka. 

Det er kalkulert et forventet investeringsbehov på ca. 7 mrd. kr. for alternativ 2E-2 med 

bruk av høyblokka og ca. 7,5 mrd. kr. for alternativ bare nybygg (prisnivå august 2011). 

Differansen utgjør ca 500 mill. kr. I kalkylene er alle berørte kostnadselementer tatt med. 




Høyblokka er forutsatt å bli fullstendig rehabilitert og ombygget. I kalkylegrunnlaget for 

nybygg er det tatt høyde for vanskelige grunnforhold i området 

De to alternativene er funksjonelt ganske like. Et unntak er at sengepostene i høyblokka 

blir liggende lenger borte fra de kliniske funksjoner. Dette vil innebære lenger transportavstander 

og utelukker muligheten for å etablere kliniske sentra. Det er ikke mulig å 

kvantifisere hva dette kan bety i mulige økte driftskostnader. 

Når det gjelder FDV-kostnader, så er de to alternativene like med hensyn til bygningenes 

tekniske standard. De forventede FDV kostnader blir like bortsett fra at bruk av høyblokka 

gir 3.000 kvm større areal hvilket gir høyere FDV kostnader. 

Ombygging av høyblokka tar lenger tid enn alternativet med bare nybygg. Ombygging i 

flere etapper er kostnadsdrivende. Plassering av funksjoner i midlertidige lokaler krever 

ekstra investeringer som det er tatt høyde for i investeringskalkylen. Full rehabilitering av 

et bygg der det foregår undersøkelse og behandling av pasienter, er krevende både for 

pasienter og personale. Det kan forventes redusert produktivitet i en slik periode. Et annet 

forhold som vil påvirke driftssituasjonen under ombygging, er at det i alternativ 2E-2 vil 

være noen sengeposter som flyttes inn i gamle lokaler bak høyblokka for å unngå reduksjon 

av sengetallet under ombygging. Det vil også være laboratorier som vil ligge igjen i 

de gamle bygningene bak høyblokka mens høyblokka bygges om. Dette vil føre til lange 

gangavstander for personalet. 

For øvrig er det mange likhetstrekk ved de to alternativene. De reguleringsmessige konsekvenser 

er de samme, omfanget av tomteerverv er likt, de samme bevaringsverdige 

bygninger må rives, de samme gater må stenges og nye veier og nytt parkeringshus 

etableres. 

Spørsmålet om hva som skal skje med de gamle sykehusbyggene når nybyggene står 

ferdige, har vært berørt. Når det gjelder alternativet med å beholde høyblokka, så vil byggene 

bak høyblokka bli ledige. Mange av disse byggene vil måtte rives 10 til 20 år etter at 

prosjektet er ferdigbygget for å gi plass til utvidelse av sykehuset. Hva angår alternativet 

nybygg, vil både høyblokka og byggene bak høyblokka bli disponible. Denne utredning 

har ikke tatt stilling til om disse bygningene som fraflyttes vil ha noen kommersiell verdi. 

Det er heller ikke tatt med rivekostnader for hele eller deler av bygningene. 

Denne utredning konkluderer med at det er mulig å oppgradere/utvide Drammen sykehus 

med nåværende lokalisering. Det er vist to alternativ for utbygging. Begge er fullt gjennomførbare. 

Den prosjektgruppe som har arbeidet med prosjektet finner det ikke riktig å 

ville anbefale det ene eller det andre alternativet. Hvis det skulle bli aktuelt å følge opp 

dette prosjektet i en mer detaljert fase, vil videre planlegging gi et bedre grunnlag for å 

treffe valg av alternativ for utbygging. 




1 Innledning 

1.1 Bakgrunn 

Planer for utbygging og modernisering av sykehuset i Drammen er vurdert i mange utredninger 

i de senere 20 år. 

I november 2007 ble det presentert en konseptrapport for et nytt sykehus på Gullaug. Det 

var forutsatt at somatiske funksjoner og sykehusfunksjoner innen psykiatri skulle samles i 

nybygg på Gullaug. 

Helse Sør-Øst RHF ble i forhandlingsmandatet av 17. desember 2007 bedt om å avklare 

ulike sider ved tomta i tilknytning til kjøp av tomt på Gullaug. 

På foretaksmøte i Helse Sør-Øst den 16. desember 2010 ble spørsmålet om kjøp av sykehustomt 

på Gullaug behandlet, sak 092-2010. Administrerende direktør la til grunn for 

sin innstilling at for å sikre maksimal sikkerhet i forhold til miljørensning og rassikring er 

samlede kostnader for å etablere byggeklar tomt mellom 568 og 735 MNOK, inklusive 

kostnader til ekstern infrastruktur og stipulert tomtekostnad på 250 MNOK. Foretaksmøtet 

vedtok: 

1. Styret i Helse Sør Øst RHF anser at de foreliggende utredningene og konklusjoner 

indikerer at det er et vesentlig avvik i forhold til det grunnlaget som ligger i mandatet. 

2. Styret i Helse Sør-Øst RHF ønsker på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger 

en nærmere presisering av mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet 

gitt i foretaksprotokollen av 17. desember 2007. 

På foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den 6. januar 2011 ble spørsmålet om Nytt sykehus 

i Buskerud – Vestre Viken HF behandlet. Foretaksmøtet vedtok: 

1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 

2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen 

sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av 

andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet 

skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. 

3. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF 

gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF sine rammer og eventuell tomteanskaffelse 

og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. 

Saken ble behandlet på foretaksmøtet for Vestre Viken HF den 4. februar 201. Foretaksmøtet 

vedtok: 

1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 

2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen 

sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av 

andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet 

skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. 

Det legges frem en fremdriftsplan for denne utredningen innen 4. mars 

2011. 

3. Utviklingsplan som omfatter funksjonsmessige og kapasitetsmessige behov den 

nye bygningsmassen skal dekke for Vestre Viken, fullføres. 

4. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF 

gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF’s rammer og i henhold til vedtatte og 

delegerte fullmakter i Helse Sør-Øst. Eventuell tomteanskaffelser og utbygging tilpasses 

regionens økonomiske bæreevne. 

Formannskapet i Drammen drøftet i møte 7. desember 2010 situasjonen som har oppstått 

rundt bygging av nytt sykehus i Buskerud. Formannskapet samlet seg om å rette 

følgende henvendelse til Helse Sør-Øst ved styret. 




“Nytt sykehus i Buskerud 

Det har i mange år vært et stort behov for et nytt og moderne sykehus i Drammensregionen. 

Det politiske miljøet i Drammen har hele tiden vært utålmodige, og 

ønsket en snarlig løsning på sykehusets behov. De siste årene har nytt sykehus på 

Gullaug vært det mest aktuelle alternativet, men vi har også hele tiden pekt på nåværende 

lokalisering som et mulig og godt alternativ. 

Vi har registrert at beslutningsprosessen så langt ikke har resultert i nødvendige 

avklaringer. Nye opplysninger i saken, og ikke minst de siste dagers uttalelser fra 

sentrale politiske aktører, gjør at nytt sykehus på Gullaug framstår som en høyst 

usannsynlig løsning. 

Formannskapet ønsker derfor å presisere at nåværende lokalisering i Drammen 

fortsatt er et reelt alternativ. Drammen kommune vil aktivt medvirke til å få til så 

gode løsninger som mulig for dette alternativet, dersom eier skulle ønske dette. Det 

innebærer blant annet å legge til rette for tilstrekkelige arealer, rask og løsningsorientert 

reguleringsprosess og fleksible løsninger i byggeperioden. 

Drammen sykehus er lokalisert i et område med mulighet for god og miljøvennlig 

tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende. Drammen kommune disponerer 

betydelige arealer i umiddelbar nærhet til nåværende sykehus. Det ligger derfor 

godt til rette for å reise et moderne sykehusanlegg. 

Denne invitasjonen til samarbeid er et uttrykk for et ønske om en rask utbygging av 

et moderne sykehus med muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri 

og somatikk for befolkningen i hele Vestre Viken sykehusområde og med lokalsykehusfunksjoner 

for befolkningen i Drammensregionen.” 

Styret ved Vestre Vike Helseforetak behandlet saken på sitt møte den 3. mars 2011 sak 

021/2011. Foretaksmøtet vedtok: 

1. Styret slutter seg til fremdriftsplanen. Planen fremlegges for HSØ RHF i henhold 

til den frist som fremgår av punkt 2 i vedtaket fra foretaksmøtet 4. februar 2011. 

2. Styret for Vestre Viken HF tar administrerende direktørs vurderinger og organiseringen 

av arbeidet til orientering. 

Med denne bakgrunnen satte administrerende direktør i gang en mulighetanalyse hvorvidt 

sykehuset i Drammen kan utbygges og utvides med nåværende lokalisering i Drammen by. 

1.2 Forutsetninger, målsetting, resultat 

Forutsetninger 

Sykehuset må ha større tomt enn det som er regulert til sykehusformål i dag. Det forutsettes 

derfor at det fra Drammen kommunes side blir fattet vedtak som gjør det mulig å utvide 

tomten for å ivareta de forutsetninger som nevnt over og at Drammen kommune gir 

denne sak første prioritet for å bistå med reguleringsmessige avklaringer. 

Når det gjelder de funksjoner som Drammen sykehus skal ha som lokal- og områdesykehus, 

er dette ikke utredet ferdig. Det er i arbeid et strategiutvalg som også skal avlevere 

sin rapport til høsten, for deretter å sendes på en bred høringsrunde med sikte på endelig 

styrebehandling i mars 2012. Mulighetsanalysen må derfor basere seg på erfaringstall fra 

tilsvarende nyere prosjekter med hensyn til arealrammer for somatiske og psykiatriske 

funksjoner. 

Hva angår dagens bygninger, har tidligere utredninger vurdert at disse må påregnes revet 

– med unntak av høyblokka som utgjør et stort bygningsvolum. Mulighetsanalysen må 

derfor spesielt vurdere høyblokka med hensyn til teknisk standard, vurderinger av alternativ 

bruk og hvor funksjonelle slike løsninger vil være i et fremtidsrettet sykehus. Det må 

vurderes hvilke kostnader oppgradering av høyblokka vil medføre. 

Resultat 

Det skal utarbeides en rapport som belyser muligheten for å oppgradere og utvide 

Drammen sykehus med nåværende lokalisering. En slik analyse må klarlegge: 




1. Størrelsen på sykehuset 

2. Vurdering av dagens bygningsmasse, egnethet for fremtidig bruk 

3. Vurdering av tilgjengelig tomt, størrelse 

4. Vurdere adkomst og parkeringsplass 

5. Etappevis utbygging 

Spørsmål som må utredes 

Oppgaven går ut på å vurdere muligheten for at områdesykehuset for Vestre Viken kan 

bygges ut med den lokalisering som Drammen sykehus har i dag. 

De hovedproblemstillinger som det er nødvendig å følge opp er: 

1. Gjennomgang dagens sykehus 

2. Vurderinger av tomt, fordeler/ulemper 

3 Kostnad for kjøp av bygg/tomter 

4. Funksjonell og teknisk gjennomgang av høyblokka 

4.1. Innpassing av ulike funksjoner i etasje 

4.2. Alternativ bare 1-sengsrom eller blanding 

4.3. Teknisk vurdering 

4.4. Kostnad for rehabilitering 

4.5. Anbefaling rive eller beholde høyblokka 

5. Utarbeide arealrammer for et nytt Drammen sykehus, somatikk og psykiatri 

6. Landsvernplanen for helsebygg 

6.1. Avklare vernestatus for eksisterende bygningsmassemulighet for rivning 

6.2. Avklare vernestatus for øvrig aktuelle bygninger på forutsatt tomteområde 

7. Vurdering av trafikkforhold 

8. Parkeringsbehov (Mobilitetsplanlegging) 

9. Utvikle etappevis plan for å bygge nytt og rive gammelt 

10. Kostnad for hver etappe 

11. Oppsummerende vurdering av planens egnethet 

12. Anbefaling, sluttrapport 

Tid for gjennomføring, milepæler 

Oppstart utredningsarbeidet Primo mars 2011 

Grovskisse Juni 2011 

Informasjon/status for arbeidet Ultimo juni 2011 

Konsulentrapport 1. oktober 2011 

Utkast rapport Ultimo oktober 2011 

Behandling i Drammen kommune Oktober/November 2011 

1.3 Gjennomføring 

Det er opprettet en styringsgruppe bestående av: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

AD VVHF Nils Fr. Wisløff 

Klinikkdirektør Narve Furnes 

Direktør for økonomi og finans Runar Nygård 

Direktør for strategi og samfunnskontakt Finn Egil Holm 

Medisinsk fagsjef Harald Noddeland 

Foretakstillitsvalgt Hilde Kristin Arnesen 

Foretakshovedvernombud Anita Haugland Gomnæs 

Representant fra brukerutvalg Arne Moe 

Representant fra Helse Sør-Øst prosjektsjef Birger Stamsø 

Som prosjektleder for arbeidet er utnevnt sivilingeniør Nils B. Ebbesen, VVHF og som 

oppdragsansvarlig prosjektleder Bård Rasch Haugen, i VVHF Eiendomsforvaltning og 

Utvikling. 

Rådgivere ble engasjert etter en forenklet innkjøpsprosedyre blant konsulentfirma som 

har rammeavtale med Helse Sør-Øst RHF. 




Følgende rådgivere ble engasjert: 

Hospitalitet AS med Multiconsult som underleverandør med oppgaver for arealanalyser, 

tilstandsvurderinger, dimensjoneringsgrunnlag/programmering, kostnadsanalyser. 

C. F. Møller Norge AS, arkitektfaglig bistand 

Rambøll as, infrastruktur 

Fra Hospitalitet AS har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: 

Svein Petter Raknes, 

Gerty Lund 

Nils Hjorthol 

Anne Kathrine Larssen, Multiconsult 

Eskil Ulimoen, Multiconsult 

Wenche Fløhaug, Multiconsult 

Fra C. F. Møller har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: 

Kjell Ivar Bakkmoen 

Florian Wagnerberger 

Fra Rambøll har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: 

Bjørn Martens 

Magne A. Fjeld 

Senere i prosessen ble Skifte Eiendom engasjert for vurdering av kostnader knyttet til 

eiendomserverv og kostnader for sanering av eksisterende bygg. Prosjektleder i Skifte 

Eiendom har vært Bo Vegard Bording Grøtvedt. 

Sekretær Mary Kiil, Hospitalitet AS er engasjert for å sammenstille rapport med illustrasjoner. 

Det har vært avholdt 3 møter i styringsgruppen. Prosjektleder har hatt jevnlige møter med 

foretaksledelsen i VVHF. Oppstartmøte med de prosjekterende ble avholdt 31. mars 

2011. Det har siden vært avholdt 13 prosjektmøter. I prosjektmøtene har rådgiverne og 

representanter for VVHF deltatt. Fra VVHF har medisinsk fagsjef Harald Noddeland og 

oppdragsansvarlig Bård Rasch Haugen deltatt. 

Oppdraget avsluttes med denne rapporten. 

Prosjektets organisering fremgår av nedenstående organisasjonsdiagram: 

VV HF Adm. Dir. 

Styringsgruppe 

Arbeidsgruppe 

Prosjektledelse 

Strategiutvalg funksjoner 

Drammen kommune 

Fagsjefer 

Oppdragsansvarlig 

C. F. Møller Norge AS 

Arkitektfaglig bistand 

Hospitalitet AS 

Arealanalyser 

Dimensjonering 

Kostnadsanalyser 

Rambøll Norge AS 

Infrastruktur 

Skifte Eiendom 

Eiendomsforhold og vernespørsmål 




2 Dagens situasjon 

2.1 Dagens bygningsmasse 

Sykehuset i Drammen består i dag av mange bygningskropper med i alt knapt 80.000 

kvm brutto. Tabellen nedenfor viser hvilke arealer i respektive bygg, somatiske funksjoner. 

Tabell Arealer 1 i Arealer nåværende i nåværende sykehus sykehus 

kvm bto 

Høyblokk 42 215 

Vestfløy 4 247 

Vestre nordfløy 4 044 

Østre nordfløy 2 040 

Midtfløy 5 416 

Kirurgisk poliklinikk 1 515 

Østfløy 3 982 

Østfløy tilfluktsrom 668 

Tidligere mikrobiologi 668 

Midtre nordfløy 140 

Welhavensgatre 1 2 873 

Varmesentral 1 574 

Forsyningssentral 7 487 

Garasje 210 

Brakkebygg 125 

Patologibygg 1 009 

Svanevillaen 585 

Tybringsgate 6 430 

Sum 79 228 

Bygningene er av varierende alder og kvalitet. Midtfløyen er det eldste bygget fra 1887. 

Dette er senere bygget på i 1914. Østfløyen ble bygget i 1963, kirurgisk poliklinikk i 1970. 

Høyblokka ble tatt i bruk i 1979. 

Til sykehuset er det i dag regulert en tomt på 53 mål. 

2.2 Vurdering av dagens bygninger 

Generelt sett fremstår Drammen sykehus i dag som en kompleks bygningsstruktur der 

man har bygget på anlegget i mange omganger og tilpasset funksjoner etter hvert uten 

en overordnet helhetsplan slik man kan få når et sykehus bygges nytt. Avdelinger/funksjoner 

er tilpasset i gamle bygningsstrukturer som var bygget for andre formål. 

Bygningenes tekniske tilstand, fysiske struktur og funksjonelle egnethet ble kartlagt ved 

hjelp av Multiconsults metode Multimap i forbindelse med arbeidet med utforming av samlet 

utviklingsplan for Vestre Viken HF i 2010, se vedlegg 3, ikke trykket. Resultater fra dette 

arbeidet er lagt til grunn for vurderingene av eksisterende bygninger i denne rapporten. 

Høyblokka blir vurdert separat i en egen vurdering, se kapittel 8.1 

Fløyene som omkranser Høyblokka 

Fløyene som omkranser Høyblokka (Østfløy, Østre Nordfløy, Vestre Nordfløy, Vestfløy, 

Midtblokka, Kirurgisk poliklinikk og Welhavensgate) har en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad 

i spennet 2,4 - 2,7, som vurderes som svært dårlig og innebærer akutte og 

omfattende behov for oppgradering. Yttertak er gitt en tilstandsgrad på 1, som er tilfredsstillende. 

Ellers er fløyene registrert med tilstandsgrad 3, som er dårligst, på en rekke 

bygningsdeler, blant annet for ”grunn, fundament og bæresystem”. Dette indikerer omfattende 

svikt og krever nærmere utredning av konsekvens, omfang og tiltaksbehov om 

bygningene skal benyttes i fremtiden. 




Disse bygningene har begrenset tilpasningsdyktighet og en fysisk struktur som begrenser 

bruksmulighetene betydelig. Bruksmulighetene vurderes å begrense seg til enklere funksjoner 

som ikke krever store volum, etasjehøyder eller lastkapasiteter som eksempelvis 

dagområder, poliklinikker, administrative funksjoner og enkle støttefunksjoner. Bygningenes 

konstruksjon gir begrensninger for mulige romstørrelser og planløsninger, noe som 

kan være utfordrende i forhold til å oppnå god utnyttelse av arealene. Unntaket fra dette 

er de nedre etasjer i Østfløyen og Vestfløyen som har en noe bedre struktur (lastkapasitet), 

samt kirurgisk poliklinikkbygg som kan tenkes å huse andre funksjoner som eksempelvis 

ergo – fysioterapi, lett radiologi og tyngre laboratorier. Bygningene vurderes ikke 

egnet til sengeområder. 

Funksjonell egnethet for de enheter som benytter disse fløyene, er i all hovedsak vurdert 

som relativt dårlig, men med noen få unntak. 

Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt illustrerer 

hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer hhv. akseptabel 

eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011) 

Kort oppsummert har fløyene som omkranser Høyblokka svært dårlig teknisk tilstand, begrenset 

tilpasningsdyktighet, og er i all hovedsak vurdert å være mindre egnet for den virksomhet 

som benytter byggene i dag, med noen unntak. Levedyktigheten vurderes på dette 

grunnlaget som svak for videre bruk til fremtidsrettet og moderne sykehusvirksomhet. 

Konklusjonen er at fløyer som omkranser høyblokka bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner 

i fremtiden og bør vurderes solgt eller revet. 

Patologibygget 

Patologibygget med kapellet er vurdert å være i relativt god stand, men har tilstandsgrad 

2 på klimaskjermen (yttertak, fasade og vinduer) som innebærer behov for oppgradering 

på noe sikt. De tekniske anleggene er stort sett i akseptabel stand. Patologibygget har 

begrenset tilpasningsdyktighet og bruksmulighetene vurderes begrenset til enklere dagområdefunksjoner, 

administrasjon og enkle støttefunksjoner. Funksjonell egnethet er vurdert 

å være dårlig for dagens virksomhet, der spesielt romstørrelser, planløsning, kommunikasjonsveier 

og kapasitet er problemområder. I tillegg er det en stor ulempe at bygningen 

ikke har innendørs forbindelse til hovedanlegget. 




Konklusjonen er at patologibygget bør ikke benyttes til avanserte sykehusfunksjoner i 

fremtiden men kan vurderes brukt til kontorer, møterom etc. 

Forsyningsbygget 

Forsyningsbygget er i relativt god teknisk tilstand, med tilfredsstillende klimaskjerm. Noen 

av de tekniske anleggene er registrert med en tilstandsgrad på 2 og disse har behov for 

oppgradering på noe sikt. Forsyningsbygget har en fysisk struktur som tilsier gode ombyggingsmuligheter 

og med relativt robust konstruksjon. Bruksmulighetene hemmes imidlertid 

av den dype bygningsformen som medfører store arealer uten dagslys. 

Konklusjonen er at forsyningsbygget bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner i fremtiden 

og bør rives i forbindelse med en utbygging av sykehuset med dagens lokalisering. 

Varmesentralen 

Varmesentralen er rimelig godt dimensjonert og vurderes å kunne beholdes som varmesentral 

for et utbygget sykehusanlegg på dagens område. 

Øvrige bygg 

Øvrige bygg på sykehusets område er av dårlig kvalitet og ligger spredt. Disse bygg bør 

rives – eventuelt selges hvis de ligger utenfor tenkt fremtidig bebyggelse. 

Generell konklusjon 

Med unntak av høyblokka, patologibygget og kapellet er det ingen av dagens sykehusbygninger 

som egner seg til fremtidig bruk til sykehusformål. En del bygninger må rives 

for å gi plass til en utbygging på området, andre bygninger kan selges eller rives. 




3 Dimensjonering 

Vurdering av kapasitets- og arealbehov for Drammen sykehus i 2025 følger en metode 

utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Gangen i beregningen er vist i Figur 2 under. 

Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning 

For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2025, tar man utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå 

med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner 

osv. 

Framskrivningen av aktivitet skjer ved bruk av framskrivning av befolkningsgrunnlaget 

som Drammen sykehus har ansvar for. Befolkningsframskrivningen tar utgangspunkt i 

Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middelstall for 

nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Det resultatet som fremkommer 

av den demografiske framskrivningen sammen med de ulike omstillingsfaktorene 

legges til grunn for arbeidet. Ved demografisk fremskrivning forutsettes at hver befolkningskohort 

har samme forbruk av sykehustjenester i 2025 som i 2010. 1 Dette korrigeres 

for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns- til dagbehandling, 

Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. 

beregnes ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom 

eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse 

i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre 

foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, 

kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. 

Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger m.v. målt på ytterside av 

yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på ca. 2,1 for nybygg. Ved beregning 

av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt 

avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. 

1 Definisjon av kohort: 

Betegnelse innenfor demografi på en gruppe individer med visse felles kjennetegn, vanligvis benyttes felles 

fødselsår. En fødselskohort består da av personer født i samme kalenderår. 




3.1 Demografiske data 

Befolkningsutviklingen i Norge fram mot 2025 

I dag bor det ca. 4,9 millioner mennesker i Norge. I 2009 var befolkningsøkningen på 

landsbasis 58 947. Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er 

særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2009 kunne nyfødte jenter forvente å 

leve i 83 år og nyfødte gutter vel 78,5 år. For tjue år siden var de tilsvarende tallene 79 og 

73 år. Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 39 år, men det er store forskjeller mellom 

de ulike delene av landet. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 

61,5 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 13 prosent var over 66 år. 

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 11,4 prosent av folkemengden 

per 1. januar 2010, i alt 552 000 personer, og består av personer med bakgrunn 

fra over 200 forskjellige land. 

Statistisk Sentralbyrås (SSB) framskrivninger viser at folketallet vil fortsette å stige de 

neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i 2060. Hvor sterk befolkningsveksten 

vil bli i kommunene og fylkene, varierer med antakelsene om deres fruktbarhet, 

levealder og nettoinnvandring, samt med det innenlandske flyttemønsteret og dagens 

aldersstruktur i kommunene. De nærmeste årene vil folketallet vokse i alle landets fylker 

ifølge hovedalternativet MMMM 2 . Fram til 2015 forventes veksten å være sterkest i Oslo, 

Rogaland og Akershus. 

Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til 2025 

Aldersgruppe 

Folketall 

% 2010- 

2010 2025 

2025 

0-15 981342 1096746 11,8 

16-19 258415 261485 1,2 

20-44 1656097 1768278 6,8 

45-66 1337202 1523382 13,9 

67-79 405121 660653 63,1 

80-89 184367 215968 17,1 

90+ 35655 45370 27,2 

Sum 4858199 5571882 14,7 

2 MMMM: mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring 




Befolkningsutvikling for Vestre Viken HF 

Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF 

Aldersgruppe 

Folketall 

% 2010- 

2010 2025 

2025 

0-15 92921 103348 11,2 

16-19 24121 25536 5,9 

20-44 143268 154667 8,0 

45-66 128618 149892 16,5 

67-79 38010 62508 64,5 

80-89 17659 20299 14,9 

90+ 3135 4193 33,7 

Sum 447732 520443 16,2 

Det er forventet en befolkningsvekst på mer enn 16,2 % i området for Vestre Viken Helseforetak. 

Den største veksten er forventet i aldersgruppen 67-79 år, med 64,5 %. 

Dette er en aldersgruppe med et betydelig høyere forbruk av spesialiserte somatiske helsetjenester 

enn de yngre aldersgrupper. Derfor bidrar den store økningen i denne aldersgruppen 

til å trekke opp etterspørselen etter sykehustjenester over det den samlede befolkningsveksten 

indikerer. Det forventes imidlertid at denne gruppen i fremtiden vil ha 

bedre helse enn det som har vært tilfelle hittil. 

Alle kommunene i Vestre Viken opptaksområde, utenom Nore og Uvdal, Nes, Flå og Rollag, 

har en vesentlig sterkere vekst enn landsgjennomsnittet (34,5 %) i antall eldre over 

60 år. Befolkningsframskrivningene til 2025 fra SSB indikerer ulik befolknings- og aldersutvikling 

i kystnære områder i motsetning til innlandskommunene. De fleste innlandskommuner 

har lav vekst i perioden og flere kommuner vil ha større fraflytting enn tilvekst. 

De fleste kystnære kommuner har befolkningsvekst over 10 % i perioden 

3.2 Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå 

Parallelt med mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus foregår et 

strategisk utviklingsarbeid i Vestre Viken HF. Strategiutvalgets arbeid skal avsluttes samtidig 

som mulighetsanalysen skal foreligge. Derfor er det i mulighetsanalysen ikke innarbeidet 

noen konklusjoner fra arbeidet i Strategiutvalget. I dette ligger en usikkerhet med 

hensyn til arealanslagene i denne rapport. Det er imidlertid også andre usikkerheter som 

for eksempel: 

 

 

 

 

 

 

 

Vil virksomheten utvikle seg slik som det legges til grunn her, med bl.a. mer vekt på 

dagbehandling og poliklinikk 

Vil befolkningsutviklingen bli slik som beregnet 

Vil grensesnittet mot kommunen endres annerledes enn forutsatt 

Vil teknologi og arbeidsmåter endre seg slik at arealet per funksjon vil endre seg 

Vil andre forhold i samfunnet påvirke etterspørsel og tilbud av sykehustjenester i 

vesentlig grad 

Vil prosessen som følge av samhandlingsreformen påvirke både kapasiteter og 

arealer 

Vil arbeidsfordelingen mellom sykehus i VVHF bli annerledes enn forutsatt 

Nedenfor beskrives samlet arealbehov for Drammen sykehus i 2025. Det er benyttet aktivitetsnivå 

ved Drammen sykehus i 2010, og deretter demografisk framskrivning, dvs. dagens 

behandlingspraksis med 2025 befolkning. Videre er det tatt hensyn til omstilling av 

funksjoner og kapasiteter tilsvarende det man har gjort i andre nye sykehusprosjekt, for 

eksempel nytt østfoldsykehus. Der er det gjort et grundig arbeid i brukergrupper mht be- 




regning av effekt av omstilling. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er 

funksjoner og kapasiteter i 2025 gjort om til beregnet arealbehov. 

En plan for oppgradering/utvidelse av et sykehus må ha et lenger tidsperspektiv enn 

2025. Det er derfor lagt inn i planene mulighet for utvidelse av sykehusets arealbehov 

med 40-50 %. 

Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk 2025 

2010 2025 

Avdelingsopphold 26 228 23 276 

Liggedager 104 931 96 608 

Observasjonsopphold 0 9 375 

Dagbesøk 15 971 29 213 

Polikl.kons 108 650 154 588 

Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet 2025 

Funksjon 

Døgnplasser 

Akuttbehandling 75 

Alderspsykiatri 40 

Sikkerhetspsykiatri 12 

Rettspsykiatrisk vurdering 3 

Psykosebehandling 53 

Regionalt senter for utviklingshemmede 5 

SUM 188 

Andre funksjoner som kan være aktuelle å lokalisere samme sted: 

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – mulig enhet 30 

Barne- og ungdomspsykiatri 16 

3.3 Arealbehov somatikk og psykiatri 

Dette er en arealoversikt som ikke omfatter funksjoner som for eksempel boliger, eventuelle 

barnehager, parkeringsarealer, legevakt m.v. Fokuset her er på kjernefunksjonene 

knyttet til sykehusvirksomheten. Det er ikke tatt hensyn til lokalisering i flere enheter, eller 

ulemper ved bruk av gamle bygg som kan føre til lavere arealutnyttelse. 

Arealstandarder 

Ved beregning av kapasitets- og arealbehov er det blitt lagt til grunn arealstandarder som 

vist i Tabell 6 under. I prosjektmøtene i forbindelse med Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse 

av Drammen sykehus, ble det enighet om å legge arealstandard for normalsenger 

på 30 kvm men også vise hva en standard for normalseng på 35 kvm vil bety 

med hensyn til arealbehov. Til sammenlikning er normalseng standard ved nytt Østfoldsykehus 

25,5 og Ahus 27,64 kvm. 

Bakgrunnen for at det er ønskelig med høyere arealstandard er erfaringer fra sykehusprosjekter 

i utlandet, hvor blant annet Danmark nå ligger på 35 kvm og Toronto, Canada 

er blitt oppgitt til 40 kvm. Videre har prosjektmøtet valgt å legge en brutto/netto faktor på 

2,1, da det viser seg at 2,0 som har vært vanlig de senere årene i Norge er noe snaut. De 

oppgitte arealstandardene er inklusive birom. 




Tabell 7 under viser eksempler på birom for de ulike arealstandardene. 

Tabell 6: Arealstandarder 

kvm netto 

Nye Ahus 

Kliniske funksjoner 

Senger (somatikk) 30,0 Se eksempel på somatisk sengepost 27,64 

Senger medisinsk overvåking 30,0 31,24 

Barn 39,0 37,94 

Infeksjonsmedisin 37,0 

Døgnplass (voksenpsykiatri) 41,5 

Bemerkning 

Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost 

Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 

Døgnplass ungdomspsykiatri 52,6 

Se eksempel på ungdomspsykiatrisk sengepost 

Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55,0 

Dagplass (somatikk) 15,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 15 

Dagplass (psykiatri) 20,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 

Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 30 

Spesialrom (somatikk) 40,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 46 

Spesialrom (psyk.) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 

Korttidsseng 22,0 Se eksempel på korttidspost 20 

Medisinske servicefunksjoner 

Intensivsenger 42,5 40 

Postoperativ 16 16 

Operasjon, inneliggende 110 Inkl. andel i birom - se kommentarer 110 

Operasjon, dag 110 110 

Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90 90 

Billeddiagnostikk, UL 30 Inkl. andel i birom - se kommentarer 90 

Billeddiagnostikk, øvrige 70 90 

Fødestue 60 Inkl. andel i birom - se kommentarer 70 

Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og 

transfusjonsmedisin/blodbank 

12 Ekskl. spesial laboratorier og birom 

12 

Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi 

arb. plass 

15 Ekskl. spesial laboratorier og birom 

15 

Donortapping 10 Inkl. andel i birom 10 

Ikke-medisinske servicefunktioner 

Kontorarbeidsplass 8,5 

Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og 

toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i 

landskap 

Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett 10 

Møterom 1,8 Pr. plass 1,7 

Garderobeskap 0,8 Pr. skap 1 

Overnattingsrom 15 Inkl toalett og bad samt andel i fellesom 15 

Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass 2,1 

9,5 




Tabell 7: Eksempel på birom 

Birom til dagplasser omfatter: 

Gjennomsnittlig arealstandard for kir, med, dialyse mv. 

Skap, opphold/hvileplasser, overvåking/vakt 

Toalett, depoter, skyllerom, tekjøkken 

Birom til spesialrom og u/b-rom i poliklinikker omfatter 

Støtterom til spesialrom, f.eks. Forberedelsesrom 

Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter) 

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) 

Personalområde (arbeidsplasser, personaleopphold, toaletter) 

Birom til OP omfatter 

Forutsetter operasjon til inneliggende. Dagkirurgi har færre støtterom 

Operasjonsområde (forberedelsesrom, legevask, skiftestue) 

Ekspedisjon/venteområde (ekspedisjon, venteplass til pas./senger) 

Forsyningsområde (rom til leier (reng. & lager), rom til anestesiutstyr (reng. & lager), 

Rom til kjørende materiel (reng. & lager), mottak/forsendelse av sterilgods, steriliseringsenhet 

Præparatrom, rengøringsrom, lager rent+urent, lager sterilvarer (2-3 dages forbruk) 

Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) 

Birom til billeddiagnostikk omfatter 

Forutsetter digital billeddiagnostikk 

Undersøkelsesområde (omkledningskabiner, støtterom) 

Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter, hvileplasser) 

Granskning (begrenset) 

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom, depot til utstyr, verksted) 

Personalområde (arbeidsplasser, møterom, personalopphold, toaletter) 

Birom til fødestue 

Undersøkelsesområde (forberedelsesrom) 

Pasientområde (venteplasser/rom, toaletter, bad) 

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) 

Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) 

Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger 

Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger 

% Utnyttelse 

Senger 

Somatiske senger 

85 % 

Voksenpsykiatri 90 % 

Ungdomspsykiatri 73 % 

Barn 70 % 

Korttidsposten (observasjon) 80 % 




Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom 

Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom 

Dager/år Timer/dag Minutter/undersø 

kelse-behandling 

Kommentarer 

Dagplass 240 

Poliklinikk 

Pediatri 240 10 40 

Gynekologi og føde 240 10 30 

Anestesiologi (smerte) 240 10 40 

Kirurgi og ortopedi 240 10 30 

Medisin og hjerte-lunge 240 10 40 

Nevrologi 240 10 40 

Revmatologi 240 10 40 

ØNH 240 10 30 

Øye 240 10 30 

Psykiatrisk helsevern mv. 240 10 75 

Billeddiagnostikk 

Konv rtg 240 10 10 80% i dagtid 

Angiografi 240 10 60 100% i dagtid 

UL 240 10 15 100% i dagtid 

CT 240 10 25 80% i dagtid 

MR 240 10 30 80% i dagtid 

Brystdiag. Senter 240 10 20 100 % i dagtid 

Operasjon 

Kirurgi 240 10 120 80% i dagtid 

Ortopedi 240 10 120 80% i dagtid 

Gyn/obs 240 10 80 80% i dagtid 

ØNH 240 10 90 80% i dagtid 

Øye 240 10 60 80% i dagtid 

Pediatri & medisin 240 10 60 80 % i dagtid 

Dagkirurgi 240 8 90 100% i dagtid 

Samlet arealbehov 

Beregnet arealbehov for somatikk er vist i tabell 10 under. Sengestandard 30 kvm gir 

86.080 kvm brutto totalt. Sengestandard 35 kvm gir 89.114 kvm brutto totalt 

Brutto/nettofaktor 2,1. Beregning med samhandlingseffekt reduserer 86.080 kvm til 

84.261 kvm. 




Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus 

Sykehuset Buskerud - SB 

Arealbehov kvm 

Antall enheter netto 

Prehospitale tjenester/akuttmottak/korttidspost 

Akuttmottak 1 622 

Korttidspost 32 706 

Delsum 2 328 

Poliklinikker/dagavdeling 

Poliklinikker 46 1 380 

Kliniske spesiallaboratorier 36 1 440 

Dagområde 88 1 470 

Dagkirurgi 8 880 

Postoperativ, dag 9 144 

Kliniske støttefunksjoner 200 

Lærings- og mestringssenter 140 

Delsum 5 654 

Døgnbehandling 

Sengeområde 316 9 865 

Intensiv 12 510 

Operasjon, inneliggende 7 770 

Postoperativ 12 192 

Fødestuer 7 420 

Fysio- og ergoterapi 400 

Pasientservice 1 188 

Delsum 13 344 

Medisinsk service 

Billeddiagnostikk 17 1 360 

Laboratorier 2 500 

Apotek 1 100 

Sterilsentral 700 

Medisinsk teknikk 200 

Smittevern 100 

Delsum 5 960 

Intern service og administrasjon 

Administrasjon 1 439 

Kontorer og møterom 4 827 

Personaleservice 2 738 

Ikke-medisinsk service 3 550 

Undervisning og forskning 1 150 

Delsum 13 704 

Nettoareal i alt 40 990 

Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,1) 86 080 

Arealoversikt per funksjon, psykisk helse og avhengighet er vist i tabellen under. Brutto 

netto faktor for psykisk helse og avhengighet er satt til 1,8 (opprinnelig 1,7 men erfaringer 

tyder på at dette er knapt). 


Antall enheter 

Arealstandard nto 

Nettoareal 

Bto/nto 

Bruttoareal 



Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus 

Funksjoner 

Akuttbehandling 61 42 2 562 1,8 4 612 

Akutt - skjermer 14 50 700 1,8 1 260 

Ekstra areal mottak 250 1,8 450 

Alderspsykiatri 34 42 1 428 1,8 2 570 

Skjermer 6 50 300 1,8 540 

Sikkerhetspsykiatri 8 42 336 1,8 605 

Skjermer 4 50 200 1,8 360 

Rettspsykiatrisk vurdering 3 42 126 1,8 227 

Psykosebehandling 45 42 1 890 1,8 3 402 

Skjermer 8 50 400 1,8 720 

Regionalt senter for utv.hemmede 5 60 300 1,8 540 

Alderspsykiatrisk poliklinikk 22 30 660 1,8 1 188 

SUM 188 9 152 16 474 

Påslag kontorer, møterom 

23% på de kliniske arealer 3 789 

Andre funksjoner 

11% på de kliniske arealer 1 812 

ECT-behandling 200 1,8 360 

SUM forventet areal 22 435 

Forskning 20 10 200 1,8 360 

Administrative funksjoner 20 10 200 1,8 360 

Ambulant virksomhet 25 5 125 1,8 225 

Møterom 33 1,8 59 1,8 105 

Sum 584 1 050 

SUM FØR BUP OG RUS 23 485 

Barne- og ungdomsspykiatri 16 60 960 1,8 1 728 


23% på de kliniske arealer 397 




Rus-behandling 30 42 1 260 1,8 2 268 






SUM TOTAL INKL BUP OG RUS 28 840 

Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus er vist i 

Tabell 12 under. Tabellen viser et spenn på +/- 10 % av det beregnede. 




Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus 

Funksjon Kvm beregnet Lav - 10 % Høy + 10% Merknader 

Somatikk 86 080 77 472 

Før effekt av samhandlingsreformen 

94 688 (som kan trekke talla litt ned) 

Psykisk helse og rusbehandling 28 840 25 956 

Styresak des 2010, sykehuspsyk + avd 

31 724 barn/unge, rus avhh. 

SUM 114 920 103 428 126 412 

For å ha elastisitet for fremtidig utvikling, tillegges 40-50 % de 115.000 kvm som er beregnet. 

Dette gir 160.000-170.000 kvm som et minimum som bør kunne bygges på det 

aktuelle området i et langsiktig perspektiv. 




4 Trafikk 

Generelt 

Trafikk til og fra et sykehus genereres av ulike grupper med ulike behov og fordeling over 

døgnet. 

Ansatte 

Pasienter 

Besøkende 

Varetransport 

Ambulanser 

Trafikk til/fra kapell 

Det er bemanning hele døgnet på sykehuset, med treskiftsordning på døgnkontinuerlige 

avdelinger (sengeposter, akutt, ambulansetjeneste). I tillegg kommer ulike behandlingsenheter 

(poliklinikker, laboratorier, røntgen etc.) med mer normal dagåpning. 

For pasienter må det skilles mellom innlagte pasienter (sengepostene) og dagpasienter. 

Trenden er å redusere antall senger og korte ned liggetiden, og øke dagbehandlingen. 

Besøkende er først og fremst knyttet til de innlagte pasientene, men mange av dagpasientene 

følges eller bringes/hentes av pårørende. 

Varetransport er en sammensatt trafikk og vurderes som oftest bare som et tillegg på ca 

10 % av all annen trafikk. 

Ambulansetrafikken og trafikk til/fra kapellet utgjør kun en liten andel av totaltrafikken. 

Tidligere trafikkutredning av sentrumsalternativet 

Det vises til en rapport utarbeidet av Asplan Viak, ”Trafikkutredning Sentrumsalternativet”, 

datert 21.3.2006. Den ble utarbeidet i forbindelse med tomtevalg for nytt sykehus, med et 

sykehusareal på ca 80.000 kvm. Denne rapporten er et godt utgangspunkt for sammenligning 

av trafikkvurderinger og skalering i forhold til mulighetsanalysens premisser. Det 

tas utgangspunkt alternativ S1 (full samlokalisering mellom somatikk og psykiatri) i denne 

rapporten. 

Følgende nøkkeltall er hentet fra denne rapporten: 

3.000 ansatte 

Totalt antall daglige reiser er ca 5.000. Disse fordeles slik: 

Ansattes arbeidsreiser 75 % 

Pasientreiser 12,5 % 

Visittreiser 12, 5 % 

Det ble gjennomført en reisevaneundersøkelse blant de ansatte i 2004. Reisemiddelfordelingen 

var: 

72 % brukte bil (noe samkjøring, ca 1,2 personer per bil) 

11 % brukte kollektivmidler, mest buss 

17 % brukte sykkel eller gikk 

For pasient og visittreiser ble det antatt: 

85 % bil, inklusiv drosje 

7,5 % kollektiv 

7,5 % gående 

Ut fra disse forutsetningene gir alternativ S1 (full samlokalisering) en samlet ÅDT på 3565 

bilturer. ÅDT (årsdøgnstrafikk) er antall bilreiser (sum begge retninger) per år delt på 365 

dager, dvs. gjennomsnittstrafikken per døgn. Tilsvarende virkedagstrafikk er ca 4000 kjøretøy. 

Skalering til forutsetningene for mulighetsanalysen 

Arealmessig øker sykehuset fra ca 80.000 kvm til 115.000 kvm, dvs. 44 %. 

Antall årsverk øker med ca 700, en økning på 29 %. 




Samtidig øker antall behandlede pasienter per dag (flere på døgnbehandling) og antall 

liggedøgn går ned (større turnover per seng). Begge deler øker antall pasient- og visittreiser 

per døgn, og flere reiser per kvm sykehus. Det antas at den pasientgruppen som 

får dagbehandling, øker med ca 60 %. 

Det betyr at antall reiser som lettest kan påvirkes til bruk av kollektivmidler relativt sett går 

ned (ansattes reiser), og behovet for parkeringsplasser øker, mest for korttidsplasser. 

Totaleffekten er at inklusiv varetransport blir det en virkedøgnstrafikk på ca 5.500, basert 

på samme reisemiddelfordeling som i 2004. Virkedøgnstrafikken (VDT) er gjennomsnittstrafikken 

i vanlige ukedager (eks lørdag/søndag), og ligger vanligvis en 10-15 % høyere 

enn ÅDT. 

Det gir en økning av sykehustrafikken på ca 1.500 VDT. Fordi det nye sykehuset også tar 

i bruk arealer som er bebygget i dag, må trafikken til og fra disse trekkes fra. Derfor blir 

den totale trafikkøkning på rundt 1.000 VDT, som må betraktes som en moderat økning. 

En samlokalisering og overføring av ansatte fra andre sykehus (eksempelvis Lier og 

Blakstad) vil i en tilvenningsperiode på 8-12 år øke bilandelen for de ansattes arbeidsreiser. 

På den annen siden jobbes det med å forbedre kollektivtilbudet. En dobling av kollektivbruken 

sammenlignet med reisevaneundersøkelsen i 2004 vil redusere biltrafikken med 

6-700 biler per virkedøgn i forhold til beregningene ovenfor. 

4.1 Biler og varetransport 

Ovenfor er det gjort noen betraktninger om biltrafikk på en vanlig hverdag. Med planlagt 

utbygging til 115.000 kvm vil biltrafikken være mellom 4.800 og 5.500 bilturer avhengig av 

mulig kollektivandel. Ca 500 vil være knyttet til varetransport, mens 3.200-3.800 bilturer 

er arbeidsreiser (ansatte). Kortere liggetid og flere polikliniske behandlinger vil øke den 

daglige trafikken noe, men dette er en langtidseffekt. 

Hvis en skal ta høyde for fremtidig fleksibilitet øker trafikken tilsvarende. 45 % ekstra utbygging 

vil øke trafikken til mellom 7.000 og 8.000 bilturer (på en vanlig virkedag). 

Figur 3 Gatenettet ved sykehuset. 

De viste alternativene for sykehusutbyggingen er basert på at Dronninggata fortsatt blir 

hovedforbindelsen mellom sykehuset og hovedveiene i området (Hauges gate og Strandgaten 

frem til rundkjøring ved Øvre sund bru). Disse gatene har god kapasitet etter etab- 




lering av Bragernestunnelen. I sykehusområdene ender da Dronninggata i en forplass 

nær hovedinngang og mottaksområdet, både for somatikk og psykiatri. 

På hvert av utbyggingsalternativene er det vist adkomst for varetransport (se kap. 8 og 9). 

4.2 Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister 

Mange av de ansatte kommer til sykehuset til fots, eller på sykkel, selv om andelen hittil 

er lav (17 % i 2004). Også noen pasienter og besøkende vil kunne komme på denne måten. 

Det må her skilles på de som går/sykler hjemmefra, og de som kun går den siste 

strekningen fra kollektivt reisemiddel, eller som passasjer fra bil i nærliggende gatenett. 

Det tar ca 20 minutter å gå fra jernbanestasjonen langs den attraktive traséen oppover 

langs elven, kryssing på Ypsilon bru og gjennom parken til sykehuset (1,5-2 km). Fra papirbredden 

tar det 10 minutter, omtrent det samme som fra Bragernes torg. 

Syklister til Drammen sykehus må forventes å komme enten fra sentrum eller langs vegnettet 

fra Eikersiden. I begge tilfelle vil hovedsykkelnettet bringe syklistene fram langs 

eller til en kryssing av Hauges gate. Aktuelle gater videre inn mot hovedinngang vil bli 

som for biltrafikken. Gatene i området har i dag i hovedsak fortausløsninger. For de syklende 

til det framtidige sykehuset er det ønskelig med egne sykkelbaner i gata dersom 

det ikke kan etableres en egen gangog sykkelveg i/langs den ene av disse gatene. Slike 

tiltak må vurderes nærmere i neste planfase. 

Fra busstoppestedet ved Waagaardsløkka bør det etableres en mest mulig direkte gangog 

sykkelveg mot sykehusets nye hovedinngang på samme måte som i dag. Denne kan 

også være den naturlige forbindelsen for mer regional gangog sykkeltrafikk østfra, samtidig 

som den gir kontakt mellom parkeringsplassen og sykehuset. Inne på sykehusområdet 

antas det tilstrekkelig å etablere fortausløsninger. Her forventes biltrafikken å bli så 

vidt liten at sykling kan skje i kjørebanen. 

4.3 Kollektivtrafikk 

En del av de besøkende, samt noen dagpasienter kommer kollektivt til sykehuset. Dette 

gjelder både langveisfarende, som i mange tilfelle må innom Strømsø eller Bragernes for 

å ta overgang tog/buss eller buss/buss, samt de som kommer med lokalbuss helt frem til 

sykehuset (med stopp i Hauges gt). 

Andelen ansatte som tar buss forventes å øke. Begrensning av antall tilgjengelige p- 

plasser og et godt busstilbud som skal forbedres ytterligere, underbygger dette. 

Dagens busstilbud og reisemiddelvalg 

I Asplans rapport fra 2006 beskrives busstilbudet som godt. Her påpekes det at tilbudet 

for de som bor i Lier eller på Konnerud er avhengig av bussbytte, noe som er en ulempe 

ved arbeidsreiser. Samme rapport viser kollektivandeler på 11 % for ansatte og 7,5 % for 

pasienter og pårørende. For ansatte er dette tallet forholdsvis lavt, sammenlignet med 

den gode kollektivdekningen. Dette henger sammen med at mange arbeider skift, der 

man i alle fall den ene vegen har et dårlig eller ikke-eksisterende kollektivtilbud. 

Framtidig busstilbud 

Med økt satsning på bedret busstilbud i årene framover gjennom Buskerudby-prosjektet 

vil kollektivtrafikken kunne få et stort løft. Ambisjonsnivået i Buskerudby-prosjektet er en 

nedgang i biltrafikken på 5 % i rush, og en stopp i biltrafikkveksten i årene framover. For å 

oppnå dette trengs både bilbegrensende tiltak (parkering og trafikantbetaling) og et vesentlig 

styrket kollektivtilbud. Foreløpige beregninger viser at kollektivtrafikktilbudet må 

minst fordobles for å ha kapasitet til denne veksten. 

I en slik sammenheng er det også muligheter for at deler av busstilbudet tilrettelegges i 

økende grad for sykehusets behov. Aktuelle stikkord i så måte kan være ringruter eller 

shuttlebuss-ruter fra for eksempel Drammen stasjon. Det økende antall bruer over 

Drammenselva gir muligheter for ringruter eller kjøring i 8-tall. En slik løsning kan binde 

sykehuset tettere sammen med høyskolemiljøet på sydsiden av elva og kollektivknutepunktet 

på Strømsø. 




Et shuttlebuss-opplegg kan også tenkes etablert eksklusivt for sykehusets behov, men da 

finansiert av sykehuset selv. Dette kan være et godt tiltak i intern markedsføring for å beholde 

ansatte som i økende grad vil kunne få parkeringsproblemer på sykehusområdet. 

Bussholdeplass 

Dagens stoppested (i Hauges gate mellom Dronninggata og Det engelske kvartal) synes 

å være det riktige stedet for rutebusstopp ved sykehuset. Det er lite trolig at gjennomgående 

bussruter med destinasjoner lengre unna vil ønske å svinge tettere innom en hovedinngang. 

Trenden for utvikling av ordinære bussruter går heller i motsatt retning: man 

tilstreber å kjøre oftere, raskere og rettere. Tanken er da at en eventuell økt gangtid oppveies 

av tettere frekvens og raskere framføringshastighet. Av hensyn til veksten i busstrafikk 

er det ønskelig at dagens stopp i Hauges gate utformes som lomme og har plass til 

minimum 2 busser (helst 3) samtidig. 

Det må legges spesielt til rette for stopp for Helseekspressen i nær tilnytning til hovedinngang. 

Denne plassen må adskilles fra korttidsparkering og taxi. Dette er ofte store busser 

(15 meter boggibusser) med rullestolheis, og der hensynet til universell utforming av 

stoppestedet må ivaretas. 

4.4 Parkering 

Trendframskrivning av dagens forhold 

Dagens sykehus har 760 p-plasser, herav 550 til ansatte og 210 for besøkende. En ren 

skalering i henhold til økt sykehusareal og antall ansatte gir et parkeringsbehov på 1.000 

plasser. 

Man skal være forsiktig med å øke behovet for besøksparkering proporsjonalt med økningen 

av sykehusets størrelse. Dette skyldes at man i framtiden i større og større grad 

vil måtte fordele behandling av pasientene over et lengre driftsdøgn, og med mindre samtidig 

parkeringsbehov. Økt arealeffektivitet i nye sykehus og kortere liggetid vil sannsynligvis 

også medføre mindre besøksparkering, relativt sett. På den annen side vil reduksjon 

i antall liggedøgn, og flere polikliniske behandlinger føre til økt daglig reisebehov. Det 

er i forkant vanskelig å si hvilken utviklingstendens som er sterkest og om behovet minker 

eller øker. 

Beregning ut fra mulighetsanalysens premisser 

Som en kvalitetssikring av parkeringsbehov basert på sammenligninger og skaleringer 

med andre utredninger og sykehus, er det også gjort en beregning basert på mulighetsanalysens 

rammebetingelser. Ut fra disse er det gjort anslag på fordeling av ansatte og 

pasienter samt visitter på en vanlig virkedag. Det er regnet med at ansatte på jobb en 

vanlig virkedag tilsvarer 85 % av antall årsverk. Disse er angitt i tabellen nedenfor: 

Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut) 

Kategori Somatikk Psykiatri 

Ansatte Sum 2550 600 

Natt 380 120 

Morgen 765 180 

Kveld 640 150 

Dagansatte 765 150 

Pasienter Sum ankommende 870 130 

Poliklinikk 650 

Dagbehandling 120 110 

Seng, 1-2 netter 30 

Seng, >2 netter 70 

Langtidsbehandling 20 

Besøkende 1000 

Det er i tillegg gjort vurderinger på arbeidstider og reisemåte for hver av disse kategoriene. 

Det er tatt utgangspunkt i rapporten for sentrumsalternativet som er beskrevet ovenfor. 

Den ene beregningskolonnen i tabellen nedenfor er basert på reisevaneundersøkelsen 

og øvrige forutsetninger fra 2004. Det er også gjort en beregning basert på en dobling 

av kollektivandelen, samt litt økning av andel for gangog sykkeltrafikk. Dette må 

anses som en svært optimistisk vurdering. Resultatene er vist i tabellen nedenfor: 




Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov 

Reisevaner som i 2004 Doblet kollektivandel 

Natt Dagtid Visittid Natt Dagtid Visittid 

Ansatte 310 1040 440 225 760 325 

Pasienter 10 150 5 10 140 5 

Visitter 20 100 175 20 80 140 

Sum 340 1290 620 255 980 470 

Disse beregningene viser et sannsynlig parkeringsbehov på mellom ca 1000-1300 plasser, 

avhengig av kollektivtrafikkens rutetilbud og attraktivitet. 

Ved fullt utvidet sykehus (innarbeidet fleksibilitet) øker behovet ca proporsjonalt. 

I beregningene ovenfor er det ikke innarbeidet trafikk eller parkeringsbehov for legevakt 

eller kontorfunksjoner for Vestre Viken Helseforetak ut over det som er knyttet direkte til 

drift av Drammen sykehus. Begge disse funksjonene er etablert i utbyggingsområdet i 

dag. 

Sammenligning med andre sykehusprosjekter 

Forprosjekt Drammen 1998 

Her var sykehusets størrelse på 129.000 kvm og med 1.030 p-plasser. Dersom arealet 

skaleres ned til de sammenlignbare 115.000 kvm tilsier dette 918 plasser. Men siden 

1998 har antall liggedøgn blitt redusert og antall polikliniske plasser gått opp. Dette forsvarer 

et behov for noe flere p-plasser pr kvm i 2011 enn i 1998. 

Østfoldsykehuset 

Dette sykehuset var planlagt for 155.000 kvm og 1.500 p-plasser. Nedskalert sammenlignbart 

tall med Drammen blir på 1.100 p-plasser. Sykehuset er nå planlagt for 82.500 

kvm og 1.300 p-plasser. Oppskalert sammenlignbart tall blir på hele 1.800 p-plasser. Men 

Østfoldsykehuset ligger på landet og må forventes å ha høyere bilandel enn Drammen. 

Kollektivtilbudet blir også dårligere. 

Rikshospitalet i Oslo 

Etter flyttingen til Gaustad gikk andelen gående og syklende ned, og andelen ansatte 

som kjører bil opp. Kollektivandelen blant ansatte var relativt konstant, rundt 50 %. Tallet 

er ikke direkte sammenlignbart med forholdene i Drammen, da rikshospitalet betjenes av 

en relativt høyfrekvent trikkelinje. Reisevaneundersøkelsen fra 2004 indikerte kun 11 % 

kollektivreiser blant de ansatte i Drammen. 

Gullaug 

Dette alternativet til Drammen sykehus ble skissert med 102.000 kvm og 1.400 p-plasser 

(+ 200 plasser til rekreasjonsformål). Oppskalert sammenlignbart tall blir på 1.600 plasser. 

Men Gullaug ligger også på landet med høyere bilbruk og lavere kollektivandel enn 

det som kan oppnås i Drammen sentrum. 

Konklusjon 

1.200 p-plasser synes riktig som basis for vurderingene i mulighetsanalysen. Herav bør 

250 gjøres avgiftsbelagte som korttidsplasser vesentlig for besøkende og pårørende. Den 

største usikkerheten ligger i hvor mye man reelt kan oppnå med styrket kollektivtilbud og 

et tilhørende potensial for økt kollektivandel. Med full utnyttelse av fleksibiliteten øker parkeringsbehovet 

til 1750 plasser. 

Parkeringsanlegg 

Ansatteparkering er foreslått i nytt parkeringshus i nordøstre hjørne av sykehustomten. I 

tillegg kan det være aktuelt å etablere noe kjellerparkering under enkelte bygg, samt noe 

markparkering (korttidsplasser). Parkering i fjell kan være et aktuelt alternativ (i tråd med 

gjeldende reguleringsplan). 

I hvert av alternativene må det innarbeides nødvendig antall plasser (1200 P-plasser). 

Etablering av parkeringsplasser vil være et av de første tiltakene, både fordi det er aktuelt 




med utbygging på eksisterende plasser, og behov for riggområder for entreprenøren i 

andre områder. 

Korttidsplassene bør primært etableres i tilknytning til hovedinngang og akuttmottak. Disse 

bør holdes atskilt fra øvrig trafikk (ambulanser, taxi og Helseekspress). HC-plasser 

innarbeides i nødvendig grad. 

4.5 Helikopterplass 

Ut fra et medisinsk ståsted er den ideelle plassering rett utenfor akuttmottaket, dvs. at 

pasienten kan legges på båre og trilles rett inn. Heis betraktes som en nødløsning og bør 

unngås. 

Ut fra redningstjenestens behov bør brann- og redningskjøretøy ha kjøremuligheter til 

landingsplassen, dvs. helst på bakkeplan, eller via kjørbar rampe frem til landingsplassen 

hvis den legges på tak. 

I tillegg er det flytekniske krav til innflygningsrute som ofte er styrende. Selv der omgivelsene 

er slik at ideelle krav ikke oppfylles, kan avbøtes ved merking av objekter som krever 

flyteknisk årvåkenhet, eventuelt kan det også stilles krav til spesielle innflygningsprosedyrer. 

Dagens landingsplass tilfredsstiller ikke det medisinske ønsket, men de to andre er akseptert 

(dispensasjon og med noe markering av objekter i innflygningstraseen). Nå transporteres 

pasienter i ambulanse fra landingsplassen til mottaket på akutten. 

For begge de viste utbyggingsalternativene er det angitt en anbefalt landingsplass. Begge 

er tilfredsstillende i forhold til nærhet til akuttmottak og tilgang for redningsetaten. I 

denne planfasen er det ikke sett på nødvendige tiltak i innflygingstraseene (merking, felling 

av store trær, dispensasjonsbehov), men det antas at med markering og eventuelle 

spesielle prosedyrer vil flytekniske krav kunne ivaretas. 

Støyforholdene er heller ikke vurdert i denne analysen, men de vil ikke skille seg vesentlig 

fra dagens situasjon. Enkelte boligområder vil fortsatt bli støybelastet. 

I anleggsperioden må det antas at dagens helikopterplass ikke kan benyttes. Arealet vil 

bli brukt til utbygging, riggplass eller parkering. I en slik periode må det etableres en midlertidig 

landingsplass utenfor området. Også i dag må pasienter som kommer med helikopter 

over i ambulanse, og en ekstra avstand på inntil 1-2 km er akseptabelt som en 

midlertidig løsning. Konkret plassering kan vente til en eventuell neste fase i planleggingen. 




5 Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige 

tillatelser 

5.1 Føringer i Helse Sør-øst og VVHF 

Strategiarbeidet 

Det pågår et strategiarbeid i VVHF med målsetting å utarbeide en første strategiplan for 

Vestre Viken HF. Planen skal synliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester. 

Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering 

av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur 

i Vestre Viken. 

Strategiprosessen og mulighetsanalysen har pågått parallelt og vil være ferdige samtidig. 

Det har derfor ikke vært mulig å innpasse konklusjoner fra strategiarbeidet i mulighetsanalysen. 

Strategisk eiendomsplan 

Parallelt med mulighetsanalysen oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus pågår det 

et arbeid med å utvikle en strategisk eiendomsplan. 

Det overordnede formål for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst er at eiendommene 

skal støtte opp om strategiske mål og strategisk utvikling i Helse Sør-Øst. 

Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte pasientbehandlingen, 

og derigjennom: 

 

 

 

Bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester 

Ivareta pasientenes behov og rettigheter 

Ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø 

Mulighetsanalysen skal legge forholdene til rette for å nå de samme målsettingene. 

5.2 Drammen kommune 

Regionale føringer 

Drammen kommune inngår i et samarbeid knyttet til Buskerudbyen. Buskerudbyen er et 

samarbeid mellom Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i 

Buskerud, Statens vegvesen region sør, jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst. 

Som en del av dette samarbeidet pågår arbeidet med en felles areal- og transportplan for 

Buskerudbyen. Planarbeidet baseres på et vedtatt planprogram med mål og rammer for 

planarbeidet. Ett av hovedmålene er et utbyggingsmønster basert på prinsipper om en 

flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanene og kollektivtransportsystemet. 

En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus er i tråd med slike føringer. 

Byutvikling 

Sykehusområdet ligger sentralt i forhold til kommunikasjoner, andre sykehusrelaterte 

funksjoner, sentrumsfunksjoner med offentlig og privat service, parker og friområder og 

byens boligområder. 

Sentrumsringen ligger i direkte tilknytning til sykehusområdet. Alle viktige bussforbindelser 

tangerer området. Det er 900 m i luftlinje til Drammen jernbanestasjon og det er 650 

m i luftlinje til Bragernes torg. Fra sykehusområdet er det ny gangforbindelse over Drammenselva 

til Papirbredden med helsefaglig undervisning og medisinsk virksomhet. 

Drammen park og friområdene i Bragernesåsen ligger tett opp til sykehusområdet. 

Kommunale planer 

Kommunedelplan for Drammen sentrum (Sentrumsplanen) vedtatt 30.05.2006 

Et utdrag av Sentrumsplanen er vist under. Som det fremgår er et område vest for Amtmand 

Bangsgate/Bragernes kirkegård, nord for Andreas Thunesgate, øst for Konggate 

og syd for Bergstien avsatt til byggeområde for offentlige bygninger (sykehus). Dette er i 




grove trekk dagens sykehusområde. Waagaardsløkka, som ligger mellom Andreas Thunes 

gate og Hauges gate er friområde. 

Kommuneplan 2007-2018: Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.02.2008 

Arealdelen gir de samme føringer som Sentrumsplanen. 

Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus, vedtatt 30.10.2001 

Sentrumsplanen bygger på reguleringsplanen og gjelder foran tidligere stadfestede regulerings- 

og bebyggelsesplaner. 

Figur 4 Sentrumsplanen 

Vedtak og føringer 

Formannskapet i Drammen vedtok enstemmig i møte 7.12.2010 å sende en invitasjon til 

styret i Helse Sør-Øst om samarbeid om en rask utbygging av et moderne sykehus med 

muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri og somatikk. 

Nødvendige tillatelser 

En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus i tråd med arealbehovet vil kreve ny 

reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven. 




6 Forholdet til området og omgivelsene 

6.1 Eiendomserverv, sanering 

Bakgrunn 

Skifte Eiendom er engasjert for å utrede kostnader til erverv av grunneiendommer ved 

ombygging og utvidelse av Drammen sykehus. Foruten kostnader for erverv av eiendommer 

har Skifte Eiendom også vurdert kostnader forbundet med sanering av de samme 

eiendommer. 

Utredningen har ikke omfattet eiendommer som er hjemlet av oppdragsgiver eller eiendommer 

nordøst på området, se nedenstående kart over området. 

Figur 5 Kart over ervervsområdet 

Prosjektet har vært av stor offentlig interesse og informasjonen under utarbeidelsen av 

mulighetanalysen har vært unntatt offentlighet. Utover Vestre Viken HF, Drammen Eiendom 

KF og Entra Eiendom AS har det ikke vært direkte kontakt med grunneiere i området. 

Det har derfor heller ikke vært mulig å besiktige eiendommene. Det har i stor grad 

manglet informasjon om bygningsstørrelser og bygningenes beskaffenhet. Det har vært 

påkrevet å anslå eiendommenes verdi ut fra skjønnsmessige vurderinger basert på offentlig 

tilgjengelig materiale. 

Anslaget er svært grovt og kun retningsgivende for størrelsesorden på ervervskostnadene. 

Ervervskostnader er oppdelt i anslått verdi for eiendom og prosesskostnader for ervervet. 

Kostnadsanslag for sanering inkluderer kostnader for miljøkartlegging. 

Kilde til grunnlagsdata har vært Drammen kommune, eiendomsdatabase for sammenlignbare 

eiendommer, Finn.no, DnBNOR Eiendom, Google Maps, ekstern kvalitetsrevisjon 

av grunnervervet i Gardermoprosjektet og Norsk Eiendomsinformasjon. 

Informasjon om de enkelte eiendommer er innhentet fra kommunale registre, Norsk Eiendomsinformasjon 

og kartgrunnlag. Data er sammenholdt med adressene i området og 

systematisert i kalkylegrunnlaget. Det har ikke vært anledning til å få eiendommene taksert 

eller verdivurdert av megler. I kalkylen er verdianslagene antatt ved skjønn. 

Innenfor det aktuelle analyseområdet er det 94 berørte enheter fordelt på 46 grunneiere. 

Av disse er det 4 eiendommer (bortsett fra veier) som tilhører Drammen kommune. Tatt i 

betraktning Drammen kommunes spesielle engasjement i prosjektet, har det vært vanskelig 

å anslå et verdianslag for disse tomter. En verdisetting av disse eiendommene bør 




fastlegges gjennom en direkte forhandling mellom Drammen kommune og Helse Sør-Øst 

RHF/VVHF. 

Av denne grunn er ervervskostnader for disse eiendommene ikke tatt med i kalkylen i 

denne utredning. 

Ervervskostnader 

Ervervskostnader er vurdert for hver eiendom med et verdianslag og prosesskostnader. 

Når det gjelder verdianslag, er eiendommene inndelt i 3 grupper: boliger, tomtegrunn 

(inkl. veigrunn), næringsbygg, og er kategorisert i forhold type, antatt standard og lokalisering. 

Boligene er inndelt i 5 kategorier A – E varierende mellom kr. 30 000,- pr. kvm. og 

kr. 10 000,- pr. kvm. Vei-/tomtegrunn er anslått til kr 1 200,- og kr 1 500,- pr. kvm. 

Næringsbygg er anslått til størrelsesorden kr 20 000,- til kr 25 000 pr. kvm. 

Målsetting for verdianslaget har vært +/- 25 % av normal takstverdi. 

Hva angår prosesskostnader så vil et grunnerverv berøre mange grunneiere og dreie seg 

om et vesentlig velferdsspørsmål – nemlig avståelse av egen bolig. Med bakgrunn i erfaringer 

fra tidligere sammenlignbare prosesser anslås at grunnervervet vil ta ca. 3 år. Omfanget 

av grunnervervet er betydelig. Det vil være behov for en prosjektgruppe på 4 – 5 

personer i denne perioden til å forestå grunnervervet. Det anbefales at det gis dekning til 

juridisk bistand til de berørte grunneierne allerede ved oppstartsfasen. 

Prinsippet for ekspropriasjon er at grunneier skal ha full erstatning. Med dette forstås at 

alle kostnader i forbindelse med ervervet skal dekkes av ekspropriatøren. Grunnlaget er 

en omforent takst, dokumentavgift, utgifter til advokat, flyttekostnader, og andre dokumenterbare 

kostnader. Dette er skjønnsmessig anslått til 20 % på verdianslaget og er 

innarbeidet i kalkylen over prosesskostnader. 

Basert på erfaring fra større eksproprieringssaker anbefales at det tidlig utarbeides en 

kommunikasjonsplan. Etikk og likebehandling står sentralt. Det blir behov for flere prosessfullmektiger, 

fleksibel forhandlingsgruppe, åpen prosess, felles takstmann og kommunal 

servicetjeneste. 

Prosesskostnader omfatter dokumentavgift, advokathonorarer, prosjektteam, takseringer, 

erstatningslokaler/-bygg og flyttekostnader. 

Ervervskostnader for de berørte eiendommer – unntatt nevnte kommunale eiendommer – 

blir 278 mill kr fordelt på 235 mill kr verdianslag og 43 mill kr prosesskostnader. Det er 

lagt 10 % til de kalkulerte beløp. 

Sanering 

Saneringskostnaden omfatter kostnader knyttet til miljøkartlegging samt riving, kildesortering 

og behandling av miljøfarlig materiale. 

Når det gjelder miljøkartlegging, må det gjennomføres en egen gjennomgang av hver 

enhet som skal rives før riving kan gjennomføres. Omfanget av miljøkartlegging varierer. 

Basert på erfaringstall er kr. 50.000,- pr. enhet lagt til grunn for kostnadsanslaget. 

Grunnforurensningspåvisning er en del av byggeprosjektet og inngår i entreprisekostnaden 

og er ikke medtatt i denne kalkyle. Drammen kommune har gjennomført noen grunnundersøkelser 

i området og har kun påvist små mengder forurensning i grunnen. 

Når det gjelder riving av bygninger, settes det krav til at minst 60 % av avfallet skal kildesorteres. 

Dette kan medføre merkostnader ved funn av helse- og miljøskadelige stoffer. 

Eiendommene i området er av svært varierende standard og stammer fra ulike tidsepoker. 

Uten befaring i bygningene er det vanskelig å tallfeste omfanget av miljøgifter. Det er 

lagt til grunn en gjennomsnittspris pr. kvm. bygg basert på erfaringstall. Kostnadsanslaget 

skiller mellom trebygninger med og uten eternit og murbygninger. Kostnadsanslaget omfatter 

søknader, rivearbeider, gebyrer, sortering og bortkjøring, inkl. mva.. Det ligger en 

usikkerhet i forhold til hva rivemassene inneholder, men gjennomsnittsanslaget bør være 

en riktig indikasjon. 




Kostnaden er satt til fra kr 1 000,- til kr 1 500,- pr. kvm. for bygninger. For veigrunn er 

kostnaden satt til 500,- pr. kvm. 

Saneringskostnader for alle berørte eiendommer er 31 mill kr. Det er lagt 10 % til de kalkulerte 

beløp. 

6.2 Forholdet til bevaringsverdige bygg 

Det området som i følge denne planen berøres av utviklingsplanen er begrenset av 

Heyerdalsgate i vest, Sebergløkken i øst, Hauges gate i sør og Bergstien i nord, se kart. I 

dette området ligger det bygninger som er bevaringsverdige i forskjellig grad og som gir 

føringer i forhold til bevaring. Se nedenstående kart. 

Figur 6 Bevaringsverdige bygg 

Innenfor dagens sykehusområde ligger to bygninger som i følge Landsvernplanen for 

sykehusbygg er fredet/bevaringsverdig. Det er Bergstien 24 – Svanevillaen – verneklasse 

1 (fredning) eksteriør og interiør og Tybringsgt 6, verneklasse 2 (bevaring). Disse bygningene 

ligger i nordøstre hjørne av sykehustomta og vil ikke bli berørt av utbyggingsplanene. 

Sentrumsplanen utarbeidet av Drammen kommune har definert området umiddelbart øst 

for analyseområdet – Seebergløkken (Det engelske kvarter) – som bevaringsområde for 

kulturminner. Dette området ligger utenfor det område som berøres av utviklingsplanen. 

Sentrumsplanen omfatter hele analyseområdet og gir føringer i forhold til bevaringsverdige 

bygg: 

- Bygg med høy bevaringsverdi skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles 

plankrav/krav om reguleringsplan. 

- Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad om endring 

kan det stilles krav om vurdering. 

Innenfor området ligger ikke bebyggelse av svært høy bevaringsverdi. 

Deler av Wergelands gate 10 og Konggata 45 er registrert med høy bevaringsverdi som 

skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles plankrav/krav om reguleringsplan. Wergelands 

gate 10 eies av Drammen kommune og Konggata 45 er i privat eie. Begge disse 

bygningene ligger midt i det aktuelle utbyggingsområde og må rives før byggestart. Det 

må foretas en omregulering av bygningene. 




Haugesgate 62 som er en gammel søsterbolig, er registrert med høy bevaringsverdi. 

Denne bygningen forutsettes revet. 

For øvrig ligger det innenfor analyseområdet en del bygninger som har betegnelsen middels 

bevaringsverdi. Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad 

om endring kan det stilles krav om vurdering. Det forutsettes at disse eiendommene 

blir kjøpt og det må påregnes at alle eller de fleste vil bli revet. 

6.3 Nødvendig omlegging av veisystemet 

Mye av trafikken fra vestre del av Bragernesåsen (Bergstien og Hans Hansens vei) kommer 

i dag ned gjennom planlagt sykehusområde i Dronninggata og Konggata. Utbyggingsplanene 

for sykehuset forutsetter at Konggata og Dronninggata stenges. På østsiden 

gjør Bergstien og kirkegården det uaktuelt å få til en ny hovedforbindelse ned til sentrum. 

Det vises til figur 3 Gatenettet ved sykehuset, s 21. En ny hovedforbindelse fra Hans 

Hansens vei til Rosenkrantzgata bør derfor etableres vest for utbyggingsområdet for nytt 

sykehus, og knyttes direkte til Vinjes gate og ned i rundkjøringen ved Øvre Sund bru. Dette 

er felles for de viste utbyggingsalternativene, 2E-2 og 1B-4, som beskrevet og vist i 

kapitlene 8 og 9. 

I tillegg etableres sekundær adkomstvei til parkeringshus for ansatte fra Hauges gate vest 

for Det engelske kvarter. Eksisterende fotgjengerundergang under Hauges gate fra Parken 

stenges, og i stedet etableres det sikrede brede fotgjengerfelt i gateplan ved disse 

kryssene. Det engelske kvarter bør fortrinnsvis få adkomst via adkomstveien til parkeringshus 

for ansatte, og dagens adkomstveier fra Hauges gate stenges. Dette vil skjerme 

dette kvartalet mot fremmedtrafikk. 

Bragernestunnelen og arm (tunnel) mot Rosenkrantzgaten er sterkt belastet og har liten 

reservekapasitet. Det er derfor ingen god ide ut fra trafikkavvikling å etablere en forbindelse 

fra Bragernestunnelen direkte til et parkeringsanlegg i fjell. Det kunne ha vært en 

aktuell fremtidig løsning hvis og når Bragernestunnelen bygges ut til 4 felt. Men fordi parkeringsproblematikken 

må løses tidlig i utbyggingen, bør tanken om adkomst via Bragernestunnelen, 

i kombinasjon med parkeringsanlegg i fjell, skrinlegges. 

Eksisterende hovedveisystem vil kunne betjene en oppgradering/utvidelse av sykehuset 

og vil ikke føre til behov for omlegging eller andre store tiltak av hovedveisystemet. 

6.4 Infrastruktur 

Her vurderes eksisterende forhold for strømtilførsel og vann og avløp, samt behov for 

tiltak i forbindelse med utbyggingsalternativene. Konkrete løsninger og omlegginger må 

vurderes nærmere i en eventuell neste planfase. 

Strømtilførsel 

Sykehusets eksisterende elektriske infrastruktur er i hovedsak tilknyttet og forsynt via 

Bragernes transformatorstasjon, men det eksisterer flere reserveforbindelser med mulighet 

for innmating fra andre transformatorstasjoner via byenes distribusjonsnett. Med Bragernes 

transformatorstasjon som en av de nærmeste naboer til sykehusalternativene, 

ligger området godt til rette for en videre utvikling. 

Dagens hovedforsyning til Drammen har i perioder vært noe anstrengt og EB Nett jobber 

av den grunn mye for å bedre situasjonen. Målsetningen er primært å øke leveringssikkerheten 

og redusere konsekvenser ved feil. Arbeidet er godt i gang og beskrives enkelt 

som innsløyfing av transformatorstasjonene Bragernes, Grønland og Langum på Buskerudlinjen 

132kV ved Bråtan. Når arbeidene er sluttført vil forsyningssituasjonen fremstå 

som meget god for Drammen. 

Bragernes transformatorstasjon er lokalisert vest for Heyerdalsgate og ligger utenfor de 

skisserte alternativene. Ved ikke å berøre selve transformatorstasjonen vil konflikter med 

eksisterende elektrisk infrastruktur begrense seg til i hovedsak 10kV distribusjonsnett 

samt noen regionale 50kV kabler. 




VA-anlegg 

Ledninger i området øst for Dronninggata er hovedsakelig bygget som separatsystem 

(egne spillvannsledninger og overvannsledninger), men området i vest består for det 

meste av fellesledninger. 

Spillvann fra området blir ført til Solumstrand Renseanlegg. Renseanlegget er nylig oppgradert 

og utvidet og en viss økt spillvannsmengde vil ikke være noe problem for anlegget. 

Om en utbygging av området vil medføre nødvendige tiltak på selve transportsystemet 

(ledninger, overløp og pumpestasjoner) frem til renseanlegget er ikke vurdert i denne 

omgang. 

Fellesvann blir også ført til Solumstrand, da via overløp. Det er et viktig mål å minimere 

mengde overvann til rensing. Ved utbygging av området må det påregnes at (eks) fellesledninger 

vil bli krevd separert for å fjerne overvann. Noe som igjen kan medføre anlegg 

utenfor området. Rene overvannsledninger er ført til elva. 

Vannforsyningen i området er tilfredsstillende med forsyningsledninger (ø150) stort sett 

etablert i ringsystem. Normaltrykket i området ligger på 6-7 bar. 

I Dronninggata er det en større hovedvannledning (ø355). 

Generelt vil det være teknisk greit å foreta nødvendige omlegginger av ledningene i området. 

En oppgradering/utvidelse av sykehuset vil føre til omlegging og utskiftning av eksisterende 

kommunale ledninger innenfor området. Omfanget av dette må avklares i en senere 

fase men har ingen avgjørende betydning for kalkulert investeringsbehov. 

6.5 Erstatningslokaler 

Drammen sykehus benytter i dag lokaler i en del bygninger utenfor det sentrale bygningskomplekset 

som må rives som en følge av eventuell utbygging av sykehuset. Hvis 

noen av disse bygningene må rives før nybygg står ferdig, må det etableres erstatningslokaler 

annet sted. I så fall vil det kreve investeringer som må tas med i en samlet investeringskalkyle. 

Det er målsettingen med dette kapittelet å klarlegge behovet for erstatningslokaler. 

Følgende bygninger er vurdert om de må rives før nybygget er klart: 

Welhavensgate 1 

Bygget har 2.873 kvm BTA fordelt på en u- etasje og 5 etasjer. Det inneholder 11 leiligheter, 

pårørende rom og kontorer. I kjelleren er det garderober/lager. Bygget må for både 

alternativ 2E-2 og 1B-4 rives før nybygg står ferdig. 

Kostnad for erstatningslokaler er kalkulert til 55 mill kr. 

Nytt modulbygg 

Nytt modulbygg skal bygges mellom høyblokka, Welhavens gate og Amtmand Bangs 

gate. Byggets planlagte størrelse er 1.850 kvm fordelt på 2 fulle etasjer samt en delvis u- 

etasje. Bygget skal inneholde 2 poliklinikker, en palliativ enhet samt produksjonsarealer 

for cytostatika. 

Bygget vil ligge meget nær eller overlappe noe det planlagte parkeringshuset som vil ligge 

på sykehustomtas nordøstre hjørne. Det regnes her at med en seksjon av parkeringshuset 

bygges senere slik at man unngår å måtte rive bygget før nybygget sykehus står 

klart. 

Ingen kostnad for erstatningslokaler. 




Dronninggata 28 Forsyningsbygningen 

Bygningen har 7.487 kvm BTA fordelt på en u-etasje og 3 etasjer. Bygget inneholder i u- 

etasje, tøysentralen og logistikk. 1 etasje, skjelettlaboratorium, sentrallager, garderober. 2 

etasje, diettkjøkken, brystdiagnostikk senter og merkantile funksjoner. 

Forsyningsbygningen vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær nybygg somatikk. 

Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget 

sykehus står klart. 


Konggata 51 

Bygget leies av Entra Eiendom. Bygget har 3.542 kvm BTA fordelt på u etasje og 2 etasjer. 

Bygget er under ombygging for habiliteringsavdeling med pasientarealer samt merkantile 

funksjoner. 

Konggata 51 vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær psykiatribygget. Det 

regnes her med at man under detaljplanlegging kan unngå å måtte rive Konggata 51 før 

nybygg psykiatri står klart. 


Wergelandsgata11, ambulansestasjonen 

Sykehuset leier i dag Wergelandsgate 11 av Drammen Eiendom KF. Bygget har 720 kvm 

BTA for ambulansestasjon og har i 1. etasje garasjeanlegg og i 2. etasje kontorer, soverom, 

spiserom med mer. I tillegg til bygningen leies 20 parkeringsplasser. Wergelandsgate 

11 må rives før bygging av psykiatri kan påbegynnes og det må skaffes erstatningslokaler. 

Det er en fordel at ambulansesentralen ligger nær sykehuset men må ikke ligge i 

direkte tilknytning til sykehuset. 

Kostnad for erstatningslokaler er anslått til 15 mill kr. 

Sum kostnad for erstatningslokaler blir 70 mill kr. 




7 Alternative løsninger 

7.1 Metode 

Det er vurdert 25 forskjellige alternativer på et grovt overordnet nivå for å prøve ut forskjellige 

muligheter for plassering og utforming av de forskjellige funksjonene. Mange av 

disse er forkastet umiddelbart, resten er studert i varierende detaljeringsgrad. 

Det henvises til Vedlegg 1. 

I de mest interessante av disse er romprogrammet testet ut med forskjellige konsepter for 

funksjonsfordeling i 1:1000 og det er vurdert hvor funksjonelle disse er. 

7.2 Overordnede rammebetingelser 

Vurderinger av den bymessige situasjonen har ført til følgende forutsetninger: 

Figur 7 Rammebetingelser 

1 Unngå Det engelske kvarter, etablér en tydelig avgrensing mot øst. 

2 Unngå boligblokkene i vest og nord 

3 Unngå trafostasjon vest for Heyerdahls gate. 

4 For å skape en ryddig bysituasjon avsluttes sykehustomta mot gatene, slik at man 

bruker hele kvartaler. 

5 Prøve å skape avstand til nabo-bebyggelse/arbeidsrom 

6 Adkomst med kollektivtransport fra Hauges gate 

7 Hovedinngang/forplass mot Hauges gate 

Vurderinger av mer organisatorisk art har ført til følgende forutsetninger: 

1 Psykiatri bør bygges tidlig (først) for å skaffe finansieringsgrunnlag for videre utbygging 

(salg av Lier og Blakstad) 

2 Parkering for ansatte må i alternativer hvor psykiatri legges foran høyblokka, bygges 

først for å frigjøre arealer for nybygg. I disse alternativene må det også etableres 

en midlertidig helikopterlandingsplass. 

I andre alternativer, må den etableres før ny somatikkbygning skal bygges. 

3 Det regnes med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget sykehus 

står klart. 




En del overordnede vurderinger, tilstandsvurderinger og analyser for tomteområdet og 

sykehuset har ført til følgende rammebetingelser: 

1 Varmesentral kan beholdes gjennom byggesaken og etterpå. 

2 De geotekniske forholdene tillater bygging inntil høyblokka. 

For øvrig vises det til dimensjonering i kapittel 3. 

Psykiatri bør være så lavt og romslig som mulig, med gode utearealer/gårdsrom med varierende 

grad av skjerming. 

7.3 Arealer 

Ved beregning av arealbehov er det tatt utgangspunkt i netto arealer som er omregnet til 

brutto arealer med en brutto netto faktor på 2,1. Dette er omtrent på linje med det som 

oppnås i nye rasjonelle sykehusprosjekter. Høyblokka har en gunstig form som gjør at 

den også kan oppfylle dette, men hvis noe av den øvrige eksisterende bebyggelsen skulle 

beholdes, ville det være vanskelig å oppnå en slik brutto netto faktor. 

Høyblokkas form gjør at sengepostene i praksis vil ha noe mer støttearealer (nettoarealer) 

enn det man ville programmere inn i et nybygg. Det fører til at alternativene med bruk 

av høyblokka vil bli noe større enn alternativene med kun nybygg. Dette er vurdert til å 

utgjøre ca. 3.000 kvm brutto og vil i praksis bety at man har en noe høyere arealramme 

og i praksis bedre standard når høyblokka benyttes. 

7.4 Tekniske installasjoner 

Bruttoarealene er fordelt mellom lokale tekniske arealer og kommunikasjonsarealer i avdelingene 

og sentrale arealer i hht. erfaring fra andre sykehusprosjekter. 

Det er ikke tatt stilling til løsninger for de tekniske installasjonene i de forskjellige alternativene, 

men det er plassert ut tekniske arealer med en erfaringsmessig fordeling mellom 

underetasjer, toppetasjer og i nærheten av spesielle funksjoner, som f.eks. over operasjonssaler. 

7.5 Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger 

Somatikk 

Det er tre hovedalternativer: 

1 Bygge all somatikk nytt, plasseres fritt i forhold til høyblokka. 

2 Bygge ny behandlingsdel foran og inntil høyblokka og benytte høyblokka til i hovedsak 

sengeposter. 

3 Bygge ny behandlingsdel ved siden av høyblokka - og litt lenger fra pga. fremdriftsproblematikk 

- for å frigjøre arealene foran høyblokka for psykiatri (for å oppnå 

en enkel oppstart). 

Det er sett på 5 forskjellige bebyggelsesformer for den nye somatikkdelen. 




Behandling 

Sengeposter 

B 

Bymessig 

Kvartalsformer, behandling 

i bunn 

Sengefløyer 

over behandling 

Vertikal kommunikasjon 

for hver sengefløy ≈ 6-8 

etasjer 

H 

Horisontal 

Behandlingsbygning 

ved siden av sengepirer 

Sengepirer ved 

siden av behandling 

Vertikal kommunikasjon 

for hver sengepir ≈ ca. 5 

etasjer 

K 

Kompakt 

Base under sengetårn 

Sengetårn, dobbel 

T eller kryss 

over base 

Ett vertikalt hovedkommunikasjonssenter. 

Høyt ≈ 9-12 etasjer 

L 

Lav base 

Lav base under 

sengefløyer 

Lave sengefløyer 

over lav base 

Flere vertikale kommunikasjonssenter 

≈ 4-6 etasjer 

E 

Bruk av eksisterende 

bebyggelse 

dvs. 

høyblokka 

Ny behandlingsbygning 

knyttet til høyblokka 

I høyblokka 

Knytter horisontal kommunikasjon 

til vertikal 

kommunikasjon i høyblokka 

I alle er det satt av plass til ca. 300 senger fordelt over 9-12 sengeposter med 30-33 

sengetun, dvs. 8-10 senger pr. tun. 3-4 tun pr. post. 

Alle disse bebyggelsesformene har sine sterke og svake sider og alle blir belyst videre i 

oversikten over alternativer som presenteres i Vedlegg 1. 

Generelt gir alternativene med flere etasjer bedre avstand mellom bygningskropper og 

mindre innsynsproblematikk. Samtidig blir det vanskelig å finne nok plass til gårdsrom når 

tomtearealet blir for trangt. Alle de viste utbyggingsalternativene har trangere gårdsrom 

og kortere avstand mellom bygningskropper enn det som har blitt bygget de senere årene 

lenger fra bysentra. De beste alternativene har gårdsrom som er sammenlignbare med 

behandlingsdelen på Rikshospitalet som har gårdsrom på ca. 19x43 m. Behandlingsdelen 

på Nye Ahus har gårdsrom på ca. 28x40 m., Nytt Østfoldsykehus 23x33 m. 

I behandlingsdelene legges det opp til mange fløyer med dobbeltkorridorløsning. Sannsynligvis 

noe mer enn på Rikshospitalet og på Nye Ahus. 

Mellom sengefløyene er det forsøkt å få til minimum 24 meter som tilsvarer de trangeste 

på Rikshospitalet. På Nye Ahus er det ca. 35m., på Østfoldsykehuset ca. 42 og ned til 

26x38 i gårdsrom mellom psykiatrifløyer. 

Psykiatri 

Det er vurdert 5 alternativer for psykiatri: 




1. I høyblokka og andre 

deler av eksisterende 

bebyggelse. 

2. På parkeringsplassen 

mot Bragernes Kirkegård 

3. På helikopterlandingsplassen 

foran høyblokka 

(og delvis på kvartalet/park-eringsplassen 

mellom Hauges gate og 

Andres Thunes gate) 

4. Vest for Konggata 

5. Mellom Dronninggata og 

Konggata. 

Figur 8 Alternativer for psykiatri 

Alternativ 1 ble forkastet uten å prøves ut i noe utbyggingsalternativ. Behovet for nærhet 

til skjermede utearealer kombinert med ønsket om at psykiatri skal være første byggetrinn, 

gjør at høyblokka ikke framstår som et aktuelt alternativ. 

Alternativene 2-5 er prøvet ut i forskjellige utbyggingsalternativer. 

Alternativ 2 ville være gunstig framdriftsmessig, ettersom utbygging av psykiatri ville kunne 

settes i gang raskt. Området er imidlertid trangt og selv om det fysisk er mulig å plassere 

det programmerte arealet innenfor området, har prosjektgruppen vurdert disse løsningene 

som for trange, med for liten mulighet for skjermede utearealer og for kort avstand 

mellom bygningskropper, med tilhørende innkikksproblematikk. Plassering ved siden 

av kirkegården er heller ikke gunstig. 

Både alternativ 3 og 4 gir mulighet for et større fotavtrykk med lavere bebyggelse og et 

utvalg av skjermede utearealer. Tomtestørrelsen og plassering gir mulighet til å bryte opp 

bebyggelsen og trekke den litt tilbake fra tomtegrensene på en måte som også formidler 

sykehusområdet mot den tilstøtende lavere boligbebyggelsen på en positiv måte. 

Alternativ 5 gir en trangere situasjon enn alternativ 3 og 4. Det må bygges høyere enn 

disse opp til 5 etasjer som ikke er gunstig. Alternativet vil gi mulighet til innpassing av lokalene 

men gir mindre utearealer og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede 

utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil 

ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. Dette alternativ følges derfor 

ikke opp. 

De videreførte utbyggingsalternativene baserer seg på alternativ 3 og 4. 

Parkering 

Det er forutsatt at det etableres ca. 1200 parkeringsplasser for den programmerte bygningsmassen, 

fordelt på 900-950 plasser for ansatte, som ikke behøver å ligge inntil hovedinngang, 

og 250-300 plasser for pasienter og besøkende, som bør ligge lett tilgjengelig 

ved hovedinngang og akuttmottak. 

Det er vurdert 4 alternativer for parkering for ansatte: 




1. På parkeringsplassen 

mot Bragernes Kirkegård 

2. I skråningen ovenfor 

dampsentralen 

3. I fjell bak sykehuset 

4. Foran høyblokka på helikopterlandingsplassen 

eller 

Waagaardsløkka. 

Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte 

Alternativ 4 anses å være for attraktive arealer, som må benyttes til somatikk eller psykiatri, 

i stedet for å benyttes til parkering. Dette parkeringsalternativet er derfor ikke vurdert 

videre og ikke vist i noen alternativer. 

Kostnadene for alternativ 3 vil bl.a. være avhengig av kostnadsbildet for avsetning av 

steinmasser: Det kan være et aktuelt alternativ for parkering. Det gir noe lenger avstand 

enn parkeringshus inn på tomteområdet. Dette parkeringsalternativet vil kunne kombineres 

med alle alternativer/utbyggingsalternativer, men er ikke vist i noen av disse. 

Alternativ 2 vil legge begrensninger på hva man kan bruke de tilliggende arealene til, ettersom 

det vil gjøre det trangere i forhold til lys og utsikt. Det er derfor konkludert med at 

det ikke gir noen fordeler av betydning. Det er ikke tatt med i noen av utbyggingsalternativene. 

Alternativ 1 kan bygges på et tidlig tidspunkt for å frigjøre byggetomt andre steder og som 

en del av den avgrensning som man ønsker å gjøre mot Det engelske kvarter. Det gir 

plass til 950 biler på 4 etasjer (5 parkeringsdekk inkl. tak). Dette alternativet er vist i alle 

utbyggingsalternativene. Dette ville eventuelt kunne bygges ut i flere byggetrinn ettersom 

sykehuset utvikles. 

I vurderingen av utbyggingsalternativer er det tatt høyde for en mulig utvidelse av bygningsmassen 

på 40 %. Det må antas at parkeringsbehovet for ansatte øker omtrent like 

mye, dvs. ca. 400 parkeringsplasser. I alternativ 1 med 180 til 200 parkeringsplasser pr. 

etasje vil dette utgjøre ca. to etasjer mer på parkeringshuset. I alternativ 3, parkering i 

fjell, vil man selvsagt kunne tilpasse kapasiteten til behovet. 

Helikopterlandingsplass 

Å bygge helikopterlandingsplass på tak er en vesentlig ekstrautgift og medfører omfattende 

sikringstiltak. Det er derfor forsøkt å legge akuttmottaket slik at det er naturlig plass 

for helikopterlanding på terreng foran akuttmottaket. 

Pga. av krav til innflygingslinjer, støyforskrifter og sikkerhetsregler må man uansett anta 

at helikopterlandingsplassen må baseres på dispensasjoner i en trang bysituasjon. 

Gater gjennom området 

Mulighetanalysen ble begynt med at man så på kvartalene og mulighetene til å basere 

seg på eksisterende kvartaler og beholde dagens gatenett gjennom området. 1B alternativene 

er sprunget ut fra en slik tanke. Det er imidlertid meget ønskelig at det er innendørs 

forbindelse på alle plan mellom bygningene. I en struktur der det er biltrafikk gjennom 

området, er denne målsettingen ikke mulig å oppnå. Alle alternativene baseres derfor på 

at det etableres en sammenhengende tomt for sykehusområdet. 




Arealbruk - Tomtestørrelse 

Med tomtestørrelse menes her det som vil bli benyttet i en vanlig vurdering av utnyttelsesgrad. 

Dette kan avvike noe fra det arealet som eventuelt skal erverves. 

Andre nye sykehusprosjekter som for eksempel Nye Ahus og Østfoldsykehuset har vesentlig 

større tomter enn ved Drammen sykehus. I samsvar med de overordnede rammebetingelsene 

foran, har man sett bort fra områdene vest for Heyerdahlsgate og skråningen 

opp mot Bergstien vest for Konggata. 

Trekanten mellom Patologibygget/kapellet, Tybrings gate og Bergstien er holdt utenom, 

ettersom denne er mindre aktuell å benytte for de programkravene som foreligger. Dette 

kan imidlertid være en arealreserve på lengre sikt. 

Disse vurderingene har ført til at det er prøvet ut 3 alternativer for tomtestørrelse: 

1. Det etableres en “sykehustomt” mellom Hauges 

gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til 

Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende 

gate mot Det engelske kvarter, uten 

gjennomgående gater. 

2. Det etableres en mindre sykehustomt øst for 

Konggata, mellom Hauges gate, Konggata, 

Bergstien og ny avgrensende gate mot Det 

engelske kvarter, uten gjennomgående gater. 

3. Sykehustomta begrenses til arealer ovenfor 

Andreas Thunes gate og forlengelsen av denne, 

eventuelt med bibehold av Dronninggata 

og Konggata gjennom området. 

Figur 10 Tomtestørrelser 

Alternativ 1 gir en tydelig og god avgrensing mot naboene. Tomtearealet er mindre enn 

ved andre nye sykehusprosjekter, men antas å gi en akseptabel utbygningssituasjon med 

plass til rigging, kraner og lagring som må være helt inntil byggeplassen. Med en tomt på 

ca. 100 mål og et gulvareal på ca. 160.000 kvm for sykehuset, 25.000 kvm for parkering, 

eventuelt 40.000 kvm ekstra hvis høyblokka beholdes for andre formål og eventuelt ytterligere 

15.000 kvm hvis mesteparten av gammel sykehusbebyggelse beholdes for andre 

formål, vil utnyttelsesgraden ligge i området fra 1,5 til 2,5. Dette er en normal og naturlig 

tetthet i et sentrumsnært område. 

Alternativ 2 gir en vesentlig trangere situasjon. Det gir et meget kompakt sykehusanlegg. 

Med en tomt på ca. 75 mål viser de to utbyggingsalternativene som er utredet, en utnyttelsesgrad 

på fra 1,95 til 2,75. Dette er høye utnyttelsesgrader selv i et sentrumsnært 

område som dette. Særlig for innpassing av et psykiatribygg betyr dette mindre friarealer 




og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge 

nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil medføre psykiatribygg i 5 etasjer 

eller mer og vil gi lokaler for psykisk helsevern som ikke er fremtidsrettet. 

Utprøvingen av alternativ 3 viser at dette blir svært trangt mot naboene og det gir dårlig 

plass for rigg, drift og lagring etc. i byggefasen. Det gir også en permanent trang og lite 

forløst situasjon rundt deler av sykehuset samtidig som det er så utstrakt at det ikke har 

de kompakte kvalitetene fra alternativ 2. 

Alternativ anses ikke å ha noen kvaliteter som gjør at det er verdt å vurdere nærmere. 

Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter 

ca. tomtestørrelse ca. gulvflate U-grad 

Ahus, Lørenskog 170.000 kvm 170.000 kvm 1,0 

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 112.000 kvm 94.000 kvm 1,2 

Bodø 32.000 kvm 71.000 kvm 2,2 

Bebyggelseshøyder 

Høyblokka og den eksisterende sykehusbebyggelsen har varierende etasjehøyder fra 3,5 

til 4,9 meter. Dette betyr at etasjene i et nybygg ikke vil stemme overens med etasjene i 

høyblokka unntatt i høyblokkas første og annen etasje. I alternativene som benytter høyblokka 

er det derfor lagt opp til at kommunikasjon skal kunne foregå på disse etasjene. 

Øverste takflate på høyblokka er ca. cote 73,4 og gesims cote 74,4 moh. 

Alle de illustrerte alternativene i vedlegg 1 er vist med en gjennomsnittlig etasjehøyde på 

4,2 meter. I praksis bør behandlingsetasjer ha noe mer og rene sengeetasjer noe mindre, 

men som et gjennomsnitt for å vurdere høyden av eventuell ny bebyggelse anses 4,2 

meter å være hensiktsmessig. Tabellen under viser antall etasjer og ca. cotehøyder for 

alternativene. 

Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka 

Alternativ 

Antall etasjer 

nybygg 

somatikk 

Antall etasjer 

psykiatri 

Høyeste cotehøyde 

(uten 

høyblokka) 

Antall 

etasjer 

utvidelse 

Cotehøyde for 

utvidelser (uten 

høyblokka) 

2E-2 3 3 30 1) 7 45 

1B-4 6 2) 3 41 7 45 

Antall etasjer regnet fra inngangsnivå eksisterende høyblokk, cote 15,4. Cotehøyder rundet 

opp til nærmeste meter. 

1. Lagt til 2 meter for å korrigere for at gjennomsnittsbetraktningen blir feil med så få 

etasjer. 

2. Det er vist teknisk etasje over denne i illustrasjonen 




Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene 

Alle nybygg vil ha oppbygg over øverste etasje i form av heismaskinrom og noe tekniske 

areal, men illustrasjonene som er gjort, har tilstrekkelig volum til å dekke behovene for 

tekniske arealer, så det skal ikke være behov for fulle tekniske etasjer på toppen. 

Bygningsmassen ligger i en skråning med mer enn én etasje høydeforskjell nedover fra 

dagens hovedinngang. Dette gir både muligheter og utfordringer. Det kan være en fordel 

å legge f.eks. akuttmottak og noen økonomifunksjoner i en annen etasje enn hovedinngang 

for å unngå funksjonelle kollisjoner på planet og for å kunne utnytte etasjene best 

mulig. Samtidig er det en utfordring at flere av etasjene har dagslys på deler av fasadene 

og å få benyttet arealene der disse blir mørke. 

Det betyr også at psykiatribebyggelsen, som gjerne kan ha en lavere etasjehøyde enn 

4,2, vil få dagslys på deler av fasaden i U2. 

Økonomifunksjoner 

Dagens forsyningsbygning som inneholder varemottak, matmottak og avfallshåndtering, 

har en plassering som gjør at den i noen alternativer vil kunne beholdes hvis man konkluderer 

med at det har en hensikt. I noen alternativer vil den kunne beholdes gjennom mesteparten 

av en byggesak, mens i noen alternativer må den rives tidlig i en byggesak og 

erstattes med midlertidige løsninger gjennom hele byggefasen. 

I en så vidt trang bysituasjon som her, må det forutsettes at noen av disse funksjonene vil 

ligge under en lokkløsning hvis de bygges nytt. 

De forskjellige alternativene viser forskjellige løsninger med innkjøring fra Heyerdals gate, 

Konggata og bak dagens høyblokk. Det ville også være mulig å legge noen av disse 

funksjonene mot den nye gata som avgrenser tomta mot Det engelske kvarter. Det ville 

ha liten hensikt å se på dette i detalj i de forskjellige alternativene. For å unngå at dette 

skal forstyrre en mer prinsipiell vurdering av de forskjellige alternativene, er det valgt å 

legge inn de samme arealene og kostnadene i alle alternativene. 

Med et tilgjengelig gatenett på alle sider av tomta gir det god robusthet i forhold til å legge 

forskjellige økonomifunksjoner fra hverandre på forskjellige sider av bebyggelsen. 

7.6 Oppsummering alternativer 

Alle de 25 alternativene er kort presentert i en oversikt i vedlegg 1. 

Gjennom prosessen ble det valgt ut 6 prinsipielt forskjellige alternativer til nærmere utredning: 




Tabell 17 Oppsummering alternativer 

Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk 

1B-4 Kun nybygg – bymessig 100 mål 

1H-5 Kun nybygg – horisontal. 100 mål 

1K-6 Kun nybygg – kompakt 75 mål 

1L-4 Kun nybygg - lav base 100 mål 

2E-2 Bruk av høyblokk 100 mål 


Alternativene viste at bebyggelsesformen for nybygg ikke er av avgjørende betydning for 

om det er mulig å innpasse bebyggelsen i området, med unntak for alternativet på en 

mindre tomt, som kun kan gjennomføres med den kompakte bebyggelsesformen. 

De to alternativene med den mindre tomten er for psykiatrien sin del vurdert som ikke 

akseptabel. Psykiatrien får en relativt trang situasjon med mindre gårdsrom og muligheter 

for skjermede uterom enn ønskelig. Det må også bygges høyere, med sengeposter for 

psykiatrien høyere opp i etasjene enn ønskelig. Bygningene vil ligge nær gateløp med 

innkikksproblematikk. Alternativene vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. 

For å unngå at fokus på bebyggelsesformen forstyrrer den mer prinsipielle vurderingen, 

presenteres bare et av alternativene for nybygg. 

Det er derfor to alternativer som benytter det største tomtearealet, et med bruk av høyblokka 

og et som løser hele romprogrammet i nybygg. Disse anbefales og presenteres i 

kapittel 8 og 9. 

Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk 

1B-4 Kun nybygg – bymessig 100 mål 


Dette må imidlertid kun ses på som en illustrasjon av to mulige utviklingsretninger. Gjennomgangen 

av den store mengden alternativer viser at det er mange alternative løsninger 

for flere av de forholdene som er viktige for et nytt sykehus. 

Dette tilsier at det er en viss robusthet i konklusjonen om at det er mulig å etablere et nytt 

moderne sykehus i dette området. 




8 Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E-2 

8.1 Vurdering av høyblokka 

For Høyblokka har Multiconsult vår/sommer 2011 foretatt supplerende vurderinger av 

funksjonell egnethet, bygningstekniske muligheter og begrensninger samt brannteknisk 

vurdering, ref. vedlegg 5 Ikke trykket: Høyblokka – potensial for videre bruk, rapport Multiconsult, 

datert 12. juli 2011. 

Dette arbeidet har vist at høyblokka har både styrker og svakheter, men konkluderer med 

at høyblokka bør ha gode muligheter for fortsatt bruk til sykehusformål ut fra tekniske og 

funksjonelle vurderinger. 

Høyblokka benyttes i dag primært til operasjonsstuer og tilhørende funksjoner, sengeposter, 

poliklinikker og kontorer. Både sengeposter og operasjonsenheter har stor sett arealkapasitet 

i henhold til kjernevirksomhetens behov. Enhetene som er vurdert, mangler 

imidlertid noen rom og funksjoner for å kunne forbedre driftssituasjonen og tilbudet til pasienter 

og ansatte. Forbedring av dette vil kreve omdisponering av arealer og redusere 

pasientkapasiteten i sengeposter noe. Heiskapasiteten opplyses å være utilfredsstillende, 

spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer, 

pasienter og pårørende. 

Bygningsteknisk anses bygget som velegnet for ombygginger og tilpasninger for fremtidig 

bruk. Dekkenes kapasitet er ikke vurdert utover at disse har tilstrekkelig kapasitet for dagens 

bruk. På grunn av at dekkene er av plasstøpt betong, anses hulltaking som mindre 

problematisk. 

Ved en videre bruk av bygget må tiltak gjøres på blant annet tak og fasader. 

Dagens branntekniske forhold i bygget er presentert i en tidligere rapport fra Rambøll. 

Ved videre bruk bør bygget fullsprinkles. Dette vil kunne kompensere for en del andre 

branntekniske svakheter. Bygget har ikke brannmannsheis, og slik heis kan det bli stilt 

krav om ved videre bruk. Eksisterende trapperom må beholdes, likeså eksisterende 

brannskille (seksjonering) midt i bygningen. For å sikre gode rømningsforhold må sluser/ 

korridorer utføres som brannceller. 

Grunnforholdene under bygget er kvikkleire. Bygget er fundamentert med peler til fjell. På 

grunn av stor dybdeforskjell til fjell, gir leir- og jordmasser en horisontal last på bygningen. 

Denne horisontallasten blir ivaretatt av en slissevegg som er innfestet med skråstag til 

fjell. Tilstanden til stagene er ukjent, men stagene antas å ha utlevd størsteparten av sin 

levetid. Stagene bør undersøkes når tilliggende bygg rives og slissevegg med stag avdekkes. 

Før videre arbeider gjøres i betydelig grad, bør flere forhold undersøkes nærmere, blant 

annet: 

 

 

 

 

Drift i bygget mens ombyggingsarbeider pågår. Blant annet gjelder dette arbeider 

med riving av fasadeelementer. Her bør prøveriving gjøres tidlig og støy innvendig 

måles under rivingen. 

Kan det gis dispensasjon fra myndighetskrav vedrørende jordskjelvsikring, dagens 

krav til dekkenes lastkapasitet og energieffektivitet 

Dersom det er ønskelig å ”åpne opp” vertikalt mellom flere etasjer, er dette forhold 

som må vurderes spesielt. Det kreves dispensasjon. 

Vurderinger er ikke gjort av rådgivende ingeniører for henholdsvis VVS og elkraft. 

Konklusjonen er at høyblokka kan benyttes til sykehusformål. Dette kapittel beskriver 

hvilke funksjoner som høyblokka kan benyttes til. I kalkylene for investeringer i høyblokka 

er det tatt høyde for å oppgradere bygget til nærmest nybyggstandard. Det er imidlertid 

ikke lagt inn kostnader for jordskjelvssikring og eventuelt økte lastkapasiteter etter nye 

forskriftskrav. 




8.2 Beskrivelse av alternativet 

Alternativ 2E-2 benytter eksisterende høyblokk. Det fyller den “sykehustomten” som foreslås 

etablert mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggata/ 

Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående 

gater. 

For somatikk bygges en ny behandlingsbygning foran og i direkte tilknytning til høyblokka. 

For psykiatri bygges et nytt bygningskompleks vest for Konggata. Høyblokka beholdes for 

sykehusfunksjoner og bygges om til nye sengeposter i 9 etasjer og andre sykehusfunksjoner 

i de resterende. 

Parkeringhus for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende 

og pasienter etableres på og under forplassen mot sør. 

Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet forutsettes benyttet. 

Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen kan beholdes i deler 

av byggeprosessen, men må rives før ferdigstilling. 

Eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av sykehuset. Den 

er imidlertid ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av sykehuset 

kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg. Dette vil 

legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene. 

Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter 

i lyseblått 

Forhold til omgivelsene 

Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning 

mot resten av byen. 

Nybyggene holdes så lave (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at høyblokka fortsatt 

vil framstå som en tydelig vertikal struktur. Høyblokkas fasader må utbedres, så det ligger 

til rette for at den kan tilpasses et felles uttrykk med den nye bebyggelsen. 

Dette medfører også at nybyggene er relativt lave mot alle naboer og det vil være en 

grønn sone på alle sider. 




Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten 

som programmet legger opp til, vil disse nye bygg for somatikk bli høyere (opptil 7 etasjer 

fra høyblokkas inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og være 

slankere og lavere enn denne. 

Figur 13 Alternativ 2E-2 – Snitt sør – nord fra øst 

Figur 14 Alternativ 2E-2 – Fugleperspektiv fra sørøst 

Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og 

om all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område 

som dette men er en høy utnyttelsesgrad for et sykehusområde 

Adkomst- og trafikkforhold 

Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk 

av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider. 

Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert 

av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende. 

Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk. 

Det ville være hensiktsmessig å bygge en kulvert mellom høyblokka og parkeringshuset, 

slik at det blir innendørs forbindelse til parkering og til kapell. 

Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra Heyerdahls gate, men kan tas inn fra flere 

av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt være avhengig av 

hvordan den interne logistikken løses og være et tema for mer detaljerte studier ved en 

eventuell videreføring av prosjektet. 




Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med 

kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass med plass til drosjer 

og korte stopp for å sette av passasjerer. Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser 

for besøkende. 

Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen. 

Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne. 

Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit 

hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen. 

Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket. 

Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene 

Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner, for alle planer, se vedlegg 1). 

Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien 

har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen 

for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet 

for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom 

og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. 

Figur 15 Alternativ 2E-2 – Etasje 01 

Hovedinngangen i første etasje mellom psykiatri og somatikk gir enkle adkomstforhold 

som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning 

gjennom hele døgnet, uka og året. 

Alle poliklinikker ligger orientert mot en felles horisontal hovedkommunikasjon knyttet til 

resepsjonen, noe som gir korte avstander og god oversiktlighet. De øvrige funksjonene 

for dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under. 

Disse tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger 

i dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene. 




Figur 16 Alternativ 2E-2 – etasje U1 

Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende 

tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette. 

Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til 

billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering. 

For øvrig benyttes U1 til forskjellige servicefunksjoner og forsyning i bakkant. 

Figur 17 Alternativ 2E-2 – etasje 02 




På annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv, 

dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje 

rett over operasjon og dagkirurgi. 

Over hovedinngangen ligger kantine/kafe for personal og besøkende. Dette gir god adkomst 

direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til dagkirurgi og de 

kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde, som også må 

forventes å ha en høy besøksfrekvens. 

I høyblokka brukes 2. og 3. etasje til laboratorier og øvrige støttefunksjoner. 

Figur 18 Alternativ 2E-2 – etasje U2 

Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner ligger i U2 med dagslys fra gårdsrommene 

som føres ned til dette planet. 

Figur 19 Alternativ 2E-2 – Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13) 

Høyblokka bygges om til hovedsakelig sengeposter. Det er vist en løsning med én relativt 

stor sengepost pr. etasje (33 senger). Det er valgt en modell med 30 ensengsrom og ett 

3-sengsrom for å ha en fleksibilitet i forhold til overvåkning mm. For å oppfylle programmet 

krever dette 9 etasjer. 

Akseavstand og vindusmoduler gir gode ensengsrom. Den romslige midtsonen gir mer 

areal til støttefunksjoner, lager mm. enn i andre nye sykehusprosjekter, og fører til en de 

facto høyere arealstandard enn det man har i rene nybyggingsprosjekter. Når det bygges 

en sengepost pr. etasje, blir det et restareal som er hensiktsmessig for legekontorer knyttet 

til sengepostene. 

Formen og bredden på høyblokka vanskeliggjør en tydelig fysisk oppdeling i sengetun, 

men det ligger godt til rette for en organisatorisk oppdeling i sengetun. 




Ombygging av sengepostene må skje i tre trinn etter at ny somatikkblokk er bygget for å 

unngå at sengetallet blir redusert under ombyggingsperioden. 

Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov 

Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter, 

noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom 

også oversiktlighet. 

Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner 

I nybygget ligger det godt til rette for en rasjonell logistikk. 

I høyblokka benyttes dagens heiser. Logistikken gjøres i hovedsak som i dag med økonomitransport 

i det bakre heisbatteriet, den eksisterende sentrale heiskjernen benyttes 

som vertikal hovedkommunikasjon til sengepostene. Denne ligger litt utenfor den horisontale 

hovedkommunikasjonen og gir en litt dårligere oversiktlighet for besøkende til sengepostene 

enn ønskelig. 

Et alternativ med ny heiskjerne i sørenden av høyblokka ville sikre bedre vertikalkommunikasjon 

og fleksibilitet i forhold til bruk av U2 (og U1) i den nye behandlingsbygningen. 

En slik heiskjerne kunne også kombineres med et påbygg etter behov for å dekke en 

større andel av det totale arealbehovet. 

Sengepostene ligger for seg og det ligger ikke til rette for naturlige senterdannelser med 

nærhet mellom enkelte behandlingsområder og sengeposter. 

Med bruk av eksisterende vertikalkommunikasjon (heiskjerner) er det ikke direkte heiskontakt 

fra sengeposter til apotek, sterilsentral og personalområder i U2 i den nybygde 

delen. Dette betinger at distribusjon av medisin skjer med rørpost. 

Det er gjort en grov vurdering av heiskapasiteten i høyblokka. Ombygging av sengeposter 

til ensengsrom og flytting av poliklinikker vil føre til redusert antall ansatte og pasienter i 

bygningen. I dag betjener heisene i høyblokka også deler av den eldre eksisterende bebyggelsen. 

Det er derfor konkludert med at heiskapasiteten vil være tilstrekkelig. 

Pga. U2 ikke har forbindelse på samme plan til høyblokka, vil det være behov for horisontal 

forsyning på minst to nivåer, det er ikke én forsyningsetasje som kan betjene hele 

grunnflaten. Forskjellige nivåer fører til at det sannsynligvis vil være mer fordelaktig å ha 

et AGV system enn i en enklere løsning. 

Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer 

Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i 

arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybyggdelen som skiller den fra andre 

nybygg. Høyblokka har en større romslighet enn tilsvarende nye prosjekter og må forventes 

å ha tilstrekkelig fleksibilitet selv om bruksområdet for høyblokka er noe begrenset 

pga lavere lastkapasitet. Elastisitet i forhold til tilbygg er vanskeligere enn på en tomt på 

jomfruelig mark. Det er imidlertid vist en kombinasjon av tilbygg av en etasje og 3 skiver i 

bakkant av sykehustomta som oppfyller den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I 

og med at dette er fordelt på mange bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til 

å kunne gjøre trinnvise utvidelser for lokaler av forskjellig art. 

Tekniske installasjoner 

I høyblokka forutsettes det at eksisterende tekniske arealer kan benyttes og er tilfredsstillende, 

men at installasjonene fornyes. Ettersom høyblokka “tynnes” ut fra ca. 60 pasienter 

pr. etasje med sengeposter til 33, burde belastningen bli redusert og arealene være 

tilfredsstillende. 

I nybygget er det satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i 

øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. 

Romstandard og dagslys 

Alle nybygde deler, dvs. somatisk behandlingsdel og psykiatri følger per definisjon normale 

romstandarder for alle romtyper. 




Sengepostene i høyblokka vil som beskrevet over, pga. sin form i praksis ha en noe høyere 

arealnorm enn vanlig ved nybygg. 

Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. 

Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de 

som bygges ved Østfoldsykehuset. 

8.3 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg 

Ved oppgradering, ombygging og/eller nybygging av sykehus, er det viktig å vurdere 

kostnadene knyttet til drift av kjernevirksomheten i nye lokaler. Det er flere faktorer som 

spiller inn: 

 

 

 

organisering av virksomheten 

hvilke driftsmessige endringer som følger av oppgradering/nybygg 

mulighet for bedre logistikk som gir mer effektiv drift 

De største driftskostnadene ved sykehus knytter seg til lønnsutgifter. 

Fremgangsmåte 

Med bakgrunn i forslaget til gjenbruk av høyblokka i forbindelse med oppgradering og 

utvidelse av Drammen sykehus, er det foretatt en grov vurdering av antall administrative 

enheter ved ombygget høyblokk sammenlignet med dagens høyblokk, og effekt av dette 

på brutto årsverk. Det understrekes at dette er en overordnet driftsøkonomisk analyse og 

det er stor usikkerhet knyttet til tallene. 

Etter forslag til ombygging/nybygg samt flytting av funksjoner, er det foretatt en grov vurdering 

av driftsøkonomiske konsekvenser for kjernevirksomheten. Det er sett på endringer 

av antall administrative enheter. I tabellene under er administrative enheter flyttet inn i 

høyblokk eller nybygg etter arkitektenes forslag. Deretter er det foretatt en vurdering av 

mulig reduksjon av antall årsverk og hva dette kan bety i innsparte driftskostnader. Dette 

er også vist i egen tabell nedenfor. 

Det er stor usikkerhet knyttet til den beregnete effekten på antall årsverk. Dette henger 

sammen med både usikkerheten knyttet til organisering av sengeposter og effekt på årsverk, 

samt nærhet/avstand til medisinsk service og hvordan man får til en god logistikk i 

bygningsmassen. 

Driftsmessige vurderinger 

Ved Drammen sykehus utgjør sengepostene i dag 11 administrative enheter. Noen av 

sengepostene har for tiden redusert sengetall ned mot 10 senger, noe som regnes som 

lite kostnadseffektiv størrelse hvis posten er døgnåpen 365 dager i året. 

I arkitektens forslag til videre bruk av høyblokka, viser illustrasjonene 9 sengeposter med 

33 senger i hver post. Hver sengepost benytter en hel etasje, og kan eksempelvis organiseres 

i 4 sengetun. Endringen fra 11 til 9 sengeposter gir 2 færre administrative enheter 

enn i dag. Dette gir muligheter for mer effektiv drift, ved fleksibilitet i bruk både av senger 

og personell, innsparing av administrativt personell, samt mulig reduksjon i personell på 

kveld, natt og helger. 




Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging 

Berørte Nåsituasjon Etter Endring Nåsituasjon Etter 

ombygging 

ombygging 

funksjoner 

Endring 

Adm. 

Enheter 

Adm. 

Enheter 

Årsverk 

Årsverk 

Sengeposter 11 9 2 411 385 26 

Hotellpost 0 0 0 0 0 0 

Medisinsk biokjemi, 

4 3 1 149 149 0 

blodbank og patologi 

Fysioterapi 1 1 0 21 21 0 

SUM 17 14 3 583 557 26 

Tabellen viser en reduksjon med to sengeposter, og ut fra dette anslagsvis 26 årsverk. 

Tabell 19 Kostnadseffekt 

Berørte Endring Kostnad Samlet 

funksjoner ant årsv per årsv effekt 

Sengeposter 26 600 000 15 706 985 

SUM 0 15 706 985 

Tabellen viser en reduksjon tilsvarende 15-16 mill kr per år basert på en årsverkskostnad 

på 0,6 mill. kr. 

Antall sengeposter reduseres med 2. Dette er det beregnet effekt av. Reduksjonen i antall 

laboratorieenheter er det ikke beregnet effekt av. Manglende mulighet for dialog med 

helseforetaket har begrenset muligheten til å kunne konkretisere dette ytterligere. 

Effekten av å redusere antall enheter med to sengeposter er i prinsippet regnet på følgende 

enkle måte: 

For hver enhet er det regnet at det er to stillinger knyttet til ledelse og administrative funksjoner 

som kan reduseres. Videre er det beregnet at ca 1/3 av bemanningen ved en ”gjennomsnittssengepost” 

er knyttet til vaktordninger (kveld/natt/helg). Denne delen kan reduseres, 

mens de øvrige 2/3 av bemanningen ved de to enhetene som går ut, følger med over 

til å styrke bemanningen i de gjenværende enheter. Dette gir følgende logikk dersom 11 

sengeposter blir til 9 sengeposter, og det er to ”gjennomsnittsposter” som tas ut: 

Gjennomsnittsbemanning per post (dagens årsverk delt på 11 poster): 37. 

Det går ut: 

Administasjon og ledelse: 2 

Rest bemanning: 35/3: 11 

Sum per enhet: 13 (x 2 = 26) 

Sammenhengen mellom oppgaver, kompetanse og bemanning er ikke identifisert i denne 

kartleggingen. Anslag for effekt årsverk i analysen er således kun foretatt etter vurdering 

på et meget overordnet nivå, med utgangspunkt i effekt av nybygg, samt større og bedre 

utforming av sengeposter med bedre mulighet for effektiv drift. 

Ved reduksjon fra 11 til 9 sengeposter forutsettes en reduksjon i antall årsverk med rundt 

26. 

FDV-kostnader 

Et økt areal med rundt 3.000 kvm i alternativet der høyblokka beholdes kan utgjøre et 

potensial for økte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år sammenlignet med bare nybygg. 

Sammenlignet med i dag vil selvsagt FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette 

gjelder likt i begge alternativer. 




8.4 Driftsmessige forhold under en byggeperiode 

I perioden frem til høyblokka er ferdig ombygget vil situasjonen være krevende både for 

de som skal drive kjernevirksomheten, og for de som skal bygge om. Det vil pågå ombygging 

i noen etasjer samtidig med drift i andre etasjer. Det vil måtte være midlertidig 

lokalisering av enheter under veis i byggeprosessen. De konkrete kostnadsmessige konsekvensene 

av dette for driftskostnadene er det ikke grunnlag for å lage noe konkret estimat 

av, men det er åpenbart at det vil gi økte kostnader (eller alternativt redusert kapasitet). 

Økte kostnader til midlertidige lokaler er tatt med i kostnadskalkylen, mens merkostnadene 

for driften ikke er tatt med der. Eksempler på forhold som gir ulempe er: 

 

 

 

 

 

 

midlertidig plassering av enheter i byggeperioden 

lang avstand mellom sengeområder, og mellom sengeområder og andre 

funksjoner 

flyttinger 

støy og fysiske hindringer 

endringer av trafikkmønster 

uoversiktlig og krevende logistikk 

8.5 Investeringsbehov alternativ 2E-2 

Generelt 

Prosjektgruppen har utarbeidet investeringskalkyler for to av de analyserte scenariene, 

utbyggingsalternativ 2E-2 og 1B-4. 

Kalkylene omfatter prosjektkostnader jfr. spesifikasjonene i Norsk Standard 3451/3453 og 

er angitt i prisnivå august 2011. 

Kalkylene er inklusive: 

 

 

 

 

 

 

 

Nybygg 

Ombygging av høyblokka (alt 2E-2) 

Provisorier, rokkeringsarealer (alt 2E-2) 

Brukerutstyr 

Parkering, veier og plasser 

Ervervs- og rivekostnader, eksklusive kommunale bygninger 

Kostnader til erstatningslokaler (for bygg med sykehusfunksjoner) 

Kalkylen omfatter ikke finansieringskostnader. 

Kalkylene er basert på erfaringspriser fra andre sammenlignbare prosjekter. Detaljeringsnivået 

på kalkylene varierer. Noe av beregningene er oppdelt iht. hoveddelene i bygningsdelstabellen 

og kvm-basert, mens andre deler er gjort på mer overordnet nivå. Kalkylen 

for ombygging av høyblokka er gjennomført med relativt stor detaljering – i stor 

grad på tosifret nivå iht. bygningsdeltabellen. 

Kalkyleforutsetninger for nybygg 

Kalkylene er delt i somatikk og psykiatri og delt opp etter hoveddelene i bygningsdeltabellen. 

Nybyggarealene for somatikk utgjør i alternativ 2E-2 46.800 kvm (mot 84.300 kvm. i alternativ 

1B-4). Arealer til psykiatri er like i begge alternativer (29.000 kvm).. 

Det er lagt inn kvm-priser basert på sammenlignbare prosjekter som Nytt østfoldsykehus, 

Molde sykehus, Ahus, St. Olavs Hospital og Kirkenes. For somatikk er lagt inn en gjennomsnittlig 

huskostnad (konto 1-6) på 32.600 kr/kvm eks. mva. (sannsynlig kostnad). 

Kvm-pris for psykiatri er lagt inn med 26.500 kr/kvm eks. mva. For utomhusarealer er lagt 

inn 1.500 kr/kvm eks. mva. Veier og plasser kommer i tillegg. Det forutsettes at anlegget 

knytter seg til fjernvarmeanlegg. 




Det knytter seg usikkerhet til grunnforhold. Det er Ikke foretatt grunnundersøkelser i prosjektet. 

De usikkerhetsspenn som er bygget inn i kalkyleprisene, vurderes å ta tilstrekkelig 

høyde for at det kan være vanskelige grunnforhold. 

Drammen kommune har tidligere gjennomført noen grunnundersøkelser i området og har 

kun påvist små mengder forurensning i grunnen. Det er derfor forutsatt at det ikke er behov 

for spesielle tiltak som følge av eventuelle miljøgifter i grunnen. 

Generelle kostnader er lagt inn som en andel av entreprisekostnadene med 35 % av somatikk 

og 30 % for psykiatri. 

Dette gir prosjektkostnader som et gjennomsnitt av nevnte erfaringsprosjekter. F.eks. 

ligger somatikkdelen i nytt østfoldsykehus noe lavere i kostnad, men har f.eks. enklere 

riggforhold. 

Kalkyleforutsetninger for ombygging av høyblokka 

Det er forutsatt at høyblokka skal ha en levetid på 25 år etter ombygging. Det er foretatt 

en tilnærming ved å se på ombyggingsgrad som følge av arkitektens skisserte planer for 

arealdisponering, og kalkyle av bygningsdeler- og tekniske systemer på tosifret nivå. 

Kalkylen baserer seg videre på rapport fra Multiconsult den 12.07.11 om teknisk og funksjonell 

tilstandsvurdering blant annet med basis i multimap-undersøkelser fra 2006 (oppdatert 

i 2010) samt befaring. 

På grunn av begrensede rammer for oppdraget, har det vært nødvendig å gjøre visse 

antagelser mht. kalkyleforutsetninger. Dette gjelder spesielt for de tekniske fagene og 

dels også grunnforhold. Dette innebærer en usikkerhet ved tallene som er gjenspeilet i 

kalkylen. 

Følgende arealdisponering ligger til grunn for kalkylen: 

 

 

 

 

 

 

Plan 5-13: Etablering av nye sengeposter med 33 ensengsrom. Nye bad til hvert 

rom. Kontorer og støtterom på hvert plan. 

Plan 3 og 4: Laboratoriearealer. 

Plan 1 og 2: Offentlig kommunikasjon, undervisning, fysioterapi og kontorer. 

Kjeller: Ett plan stort sett med teknikk. 

Plan 14: Ingen innvendige tiltak. 

Plan 15: Tekniske rom (redusert etasje) 

Det er videre forutsatt følgende: 

Yttervegger: Yttervegger og vinduer må skiftes. 

Yttertak: Etterisoleres og det etableres et antall overlys samt ny tekking med grus. 

Innervegger: 85 % av veggene rives og erstattes med ny planløsning. 

Bad: 316 nye bad. Tre nye HC-bad pr. etasje. 

Gulvbelegg: Alt belegg skiftes. Det er forutsatt noe avretting og trinnlydsdemping. 

Himling: All himling skiftes. 

Dører: Alle dører skiftes. 

Bæresystem: Det er tatt med noe grad av tilpasninger og utvekslinger. 

Stag: Det er forutsatt at stag i slissevegg byttes ut. 

Ventilasjon: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter. 

Kjøling: Kjøling er mangelfull og det er forutsatt oppgradering. 

Varme: Dagens system med varmluft erstattes med radiatorer. 

Elkraft: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter. 

Brannsikring: Det er forutsatt fullsprinkling, oppgraderinger, tettinger og trykksetting 

trapperom. 

Tele og aut.: Det er tatt med oppgradering av infrastruktur for IKT. 

Heiser: Det er medtatt nye heisstoler og heisstyring samt medtatt post for 

brannmannsheis. 

UPS, 

reservekraft: UPS er oppgradert i dag. Det er likevel tatt med oppgraderinger gjennom 

enhetsprisene for elkraft. 




Det er tatt høyde for økte kostnader som følge av oppdeling av byggevirksomheten over 

tid samt at byggearbeider vil pågå mens det pågår sykehusvirksomhet i bygget under 

ombygging. 

Brukerutstyr 

Det er lagt inn brukerutstyr basert på erfaring fra andre sykehus med kroner 7.000 kr/kvm 

inkl. mva. for somatikk og 2.000 kr/kvm inkl. mva. for psykiatri. 

Kvm-prisene bygger på antagelse om at verdi av medflyttbart utstyr utgjør opp mot 30 % 

av brutto utstyrskostnader. 

Kalkyleforutsetninger for parkering, veier, plasser og grønt 

Det er lagt inn kostnader til parkeringshus med 950 plasser bygget som et rasjonelt elementbygg 

i 4 etasjer og fem plan (med parkering på tak). Prosjektkostnad pr. plass er satt 

til 250.000 kroner. 

I tillegg inngår 250 plasser ifm. parkering under en forplass. Disse plassene er satt til 

350.000 pr. plass. 

Omlegging av vei fra åsen er lagt inn med en løpemeterpris på 40.000 kroner (prosjektkostnad). 

Adkomstvei til parkering er lagt inn med 20.000 kroner pr lm. Veilengdene er 

forutsatt å være hhv. 350 meter og 200 meter. 

Det er i begge alternativene lagt inn et tomteareal på 59.700 kvm som opparbeides til en 

prosjektkostnad på 1.500 kr/kvm. 

Kalkyleforutsetninger for erstatningslokaler 

For virksomheten i Welhavensgate 1 er medregnet erstatningslokaler for sykehusrelaterte 

arealer unntatt hybler, dvs. et areal på 2.425 kvm. I kalkylen er tatt med et investeringsbehov 

på kroner 54,5 mill. kroner som tilsvarer en prosjektkostnad på 22.500 kr/kvm. Dette 

antas å kunne løses på en rimeligere måte, men er ikke studert nærmere ved denne 

analysen. 

Det er medregnet erstatningskostnader for ambulansestasjon med 15 mill. kroner tilsvarer 

en kostnad på ca. 21.500/kvm. 

Kalkyleusikkerhet 

Kostnadselementene er lagt inn som sannsynlige sluttkostnader inkludert grunnkalkyletall, 

uspesifisert og forventede tillegg gjennom byggefase, jfr. definisjonene i finansdepartementets 

veileder nr. 2. 

Det er videre gjennomført en forenklet usikkerhetsanalyse for hvert av alternativene hvor 

det er tatt hensyn til estimatusikkerhet og hendelsesusikkerhet. Det er benyttet kalkylemetode 

basert på trinnvis kalkulasjon (Steen Lichtenbergs metode). Kostnadsposter og 

faktorer er lagt inn med tre skjønn (minimum, sannsynlig og maksimum verdi). 

Usikkerhetsanalysen er dog gjennomført med en begrenset ressursinnsats og må vurderes 

i lys av det. Analysen er et øyeblikksbilde. 

Med basis i usikkerhetsanalysen, presenteres investeringsbehovet som forventet prosjektkostnad 

(P50). I tillegg er angitt en tilhørende usikkerhetsmargin som angir et estimert 

kostnadsnivå for å inneha 85 % sikkerhet mot overskridelse (P85). 

Om detaljering av kalkyleunderlaget – forskjeller i alternativene 

Mulighetsanalysen og tilhørende kalkylearbeid har vært gjennomført med en begrenset 

ressursramme. Siden studien er gjennomført i en skissemessig planfase og overordnet 

nivå, har det vært lagt vekt på å fokusere på hovedforskjellene mellom alternativene. Enkelte 

mindre ulikheter er sett bort fra siden planskissene på dette nivået ikke gir grunnlag 

for å differensiere kostnader. 

Investeringsbehov alternativ 2E-2 

For alternativ 2E-2 med gjenbruk av høyblokka til sengeområder og laboratorier, gir med 

beskrevne forutsetninger følgende investeringsbehov (prisnivå august 2011 




Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E-2 

POST Areal/lm 1000 NOK 

1. Nybygg somatikk, eks. utstyr 46 800 2 544 000 

2. Nybygg psykiatri, eks. utstyr 29 000 1 271 000 

3. Ombygging høyblokka 38 140 1 387 000 

4. Provisorier (rokkeringsarealer) 40 000 

Sum prosjektspesifikke kostnader 5 242 000 

Kostnader som er like i begge alternativer: 1 500 000 

5. Kulvert til p-hus (ny) 500 5 000 

6. Varmesentral og eks. kulverter 800 3 000 

7. Grøntarealer 59 700 89 500 

8. Brukerutstyr: 

> Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) 86 800 590 000 

> Brukerutstyr psykiatri 29 000 58 000 

9. Parkering og plasser 

> Parkeringshus - 950 plasser 22 000 (u/tak) 237 500 

> Parkering under forplass - 250 plasser 6 000 87 500 

> Forplass 2 000 6 000 

> Overdekket økonomigård 1 500 10 500 

10. Veier: 

> Adkomstvei fra åsen 350 lm 14 000 

> Adkomstvei til p-hus 200 lm 4 000 

11. Riving og erstatningslokaler: 

> Riving eksisterende bygg 9 058 16 500 

> Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med 

> Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer 69 500 

12. Erverv og riving: 

Ervervskostnader 278 000 

Sanering av ervervede eiendommer 31 000 

Forventet kostnad , eks. skjevhet pga. usikkerhet 6 742 000 

Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) 226 000 

Forventet kostnad - P50 verdi 6 968 000 

Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 19,7 % 1 378 000 

Kostnadsramme - P85 verdi 8 346 000 

Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 2. 

Usikkerhetsanalyse alt. 2E-2 

Ved forenklet usikkerhetsanalyse er det lagt inn usikkerhetsspenn på kalkyleposter og - 

faktorer som forutsetter å angi ytterpunkter av kalkyleposter i ett av ti tilfeller. 

Estimatusikkerheter er lagt inn som følger: 

Kalkyleposter 

Begge alternativer 

Nybygging +/- 15 % 

Ombygging og riving +/- 25 % 

Parkering og veier +/- 15 % 

Grøntarealer +10 % /- 20 % 

Brukerutstyr +/- 10 % 

Erverv +/- 25 % 

Hendelsesusikkerhet er samlet i tre forhold på overordnet nivå og lagt inn med følgende 

faktorer: 

Kalkyleposter Alt. 2E-1 Alt. 1B-1 

Markedsusikkerhet +/- 17 % +/- 15 % 

Dimensjoneringsgrunnlag +/- 10 % +/- 10 % 

Gjennomføringsmodell/ 

øvrige forhold 

-5 % / + 15 % -5 % / + 10 % 




Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 2E-2, gir en forventet prosjektkostnad 

på 7 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning 

for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør for dette alternativet ca. 1,4 mrd. 

kroner (ca. 20 %). 

% 

85 

8,34 ''' 

50 

6,96 ''' 

4,16 ''' 4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 ''' 

kr 

Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK) 

8.6 Rekkefølge bygging 

Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og tomteerverv. 

Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata 

i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de 

nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil 

videre. 

Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av 

Konggata 51/Wergelandsgate 12. 

Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka 

klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den 

nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset 

for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård bygges. 

Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives. 

Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt det nye felles inngangspartiet. 

Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget, 

slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges. 

Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives. Til slutt 

bygges mellombygning med hovedinngang som binder sammen psykiatri og somatikk. 

Dette er koordineringsmessig den mest krevende delen av nybyggingsprosjektet og krever 

en meget streng styring. 

Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. For å gjennomføre ombyggingen 

av høyblokka til nye sengeposter med en-sengsrom, uten for stor reduksjon av 

antall senger i noen periode, må det gjennomføres en omfattende omrokkering av 

sengeposter før og etter at deler av høyblokka ombygges. I vedlegg 1 er det tatt inn en 

oversikt over hvordan sengetallene er gjennom alle delfaser i ombyggingsprosessen. 




Først flyttes sengeposter slik at 8-13 etasje blir tømt for ombygging. To sengeposter må 

etableres midlertidig i den utflyttede delen av eksisterende bygningsmasse. Laboratoriene 

vil fortsatt være i sine gamle lokaler. 

Så ombygges 9-13. og 2. etasje (en etasje under ombygging må holdes ledig for å få til 

ombygging av tekniske installasjoner). Sengeposter flytter inn der slik at 5-7. etasje blir 

tømt for ombygging. 

Så ombygges 6-8. og 1. etasje (2. etasje benyttes nå midlertidig til adkomst fra den nye 

behandlingsbygningen). Sengeposter flytter inn slik at 2-4. etasje blir tømt for ombygging. 

Til slutt ombygges 3-5. etasje. Det som har vært igjen i gammel bygningsmasse flytter 

inn, slik at den blir tømt. 

Uteanlegg ferdigstilles. 

Bygging og ombygging vil skje i en relativt trang situasjon som fører til at det må tas en 

del spesielle hensyn. Det blir en lang total byggeprosess ettersom ombygging av høyblokka 

i flere trinn må forventes å ta 2-3 år. 

Det vil være spesielt trangt rundt høyblokka når den bygges om etter at den nye somatiske 

behandlingsbygningen er bygget. 

For å unngå konflikter med midlertidige bygg som settes opp i 2011, må parkeringshuset 

for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård, bygges i 

to trinn, dvs. at det siste trinnet ferdigstilles etter at den nye somatiske behandlingsbygningen 

er innflyttet. Dette illustrerer at det selvsagt er mulig å gjøre finjusteringer av fremdriften 

ved en mer detaljert planlegging, for å unngå uheldige og unødvendige driftsforstyrrelser. 




Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri 

Fase 2: Bygging av psykiatri 

Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatisk 

behandlingsbygning 

Fase 4: Bygge ny somatisk behandlingsbygning 

Fase 5: Flytte inn i behandlingsbygning og rive 

provisorier 

Fase 6: Bygge ny vei i nordvest 




Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri 

Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt 

Fase 9: Ombygging høyblokk til sengeposter 

Figur 21 Rekkefølge bygging 




9 Nybygg, alternativ 1B-4 

9.1 Beskrivelse av alternativ 

Alternativ 1B-4 bygges uavhengig av eksisterende sykehusbebyggelse. Det fyller “sykehustomten” 

som foreslås etablert mellom Haugesgate, forlengelsen av Heyerdahls gate til 

Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten 

gjennomgående gater. 

Det bygges en ny somatikkbygning foran høyblokka. For psykiatri bygges ett nytt bygningskompleks 

vest for Konggata. 

Parkering for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende 

og pasienter , på og under forplassen mot sør. 

Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet kan og forutsettes benyttet. 

Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen vil ligge meget nær 

nybygg somatikk. Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygningen 

før nybygget sykehus står klart. 

Høyblokka og eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av 

sykehuset. Disse er ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av 

sykehuset kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg. 

Dette vil legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene. 

Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter 

i lyseblått 

Forhold til omgivelsene 

Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning 

mot resten av byen. 

Somatikkdelen av nybygget blir så vidt høyt (6 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at 

det sett fra byen vil redusere høyblokkas tydelige vertikale struktur. Samtidig vil det være 

oppbrutt med sengefløyene som ligger over behandlingsdelen. 




Ettersom høyblokka ikke er en del av samme prosjektet, vil man ikke ha noen direkte 

kontroll med at den får et uttrykk tilpasset den nye bebyggelsen ved en eventuell utbedring. 

Psykiatridelen holdes så lav (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at hele sykehusanlegget 

vil fremstå som relativt lavt mot naboene i vest. Mot sør og øst vil det fremstå som 

en tung bymessig bebyggelse. Det er imidlertid noe plass også her, slik at det vil være en 

grønn sone på alle sider. 

Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten 

som programmet legger opp til, vil nye bygg bli høyere (opptil 7 etasjer fra høyblokkas 

inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og knapt være synlige 

over den øvrige bebyggelsen. 

Figur 23 Alternativ 1B-4 – Snitt sør – nord fra øst 

Figur 24 Alternativ 1B-4 – Fugleperspektiv fra sørøst 

Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og om 

all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område 

som dette, men er en høy utnyttelsesgrad for sykehusbygg. 

Adkomst- og trafikkforhold 

Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk 

av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider. 

Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert 

av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende. 

Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk. 




Det bør vurderes å bygge en kulvert mellom nybyggets nordøstre hjørne og parkeringshuset, 

slik at det blir en tørr forbindelse til parkering og til kapell. 

Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra den nye forbindelsesveien i nordvest, men 

kan tas inn fra flere av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt 

være avhengig av hvordan den interne logistikken løses og være et åpenbart tema 

for mer detaljerte studier ved en eventuell videreføring av prosjektet. 

Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med 

kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass som strekker seg inn 

mellom to av fløyene mot sør, med plass til drosjer og korte stopp for å sette av passasjerer. 

Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser for besøkende. 

Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen. 

Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne. 

Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit 

hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen. 

Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket. 

Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene 

Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner. For alle planer, se vedlegg 1. 

Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien 

har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen 

for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet 

for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom 

og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. 

Figur 25 Alternativ 1B-4 – Etasje 01 

Hovedinngangen i første etasje kommer rett inn i en intern hovedgate som forbinder alle 

funksjoner både i den somatiske og psykiatriske delen. Dette gir enkle adkomstforhold 

som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning 

gjennom hele døgnet, uka og året. 

Alle poliklinikker ligger nært knyttet til resepsjonen, noe som gir korte avstander og god 

oversiktlighet. I tillegg er laboratoriefunksjonen lagt i 1. etasje. De øvrige funksjonene for 




dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under. Disse 

tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger i 

dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene. 

Figur 26 Alternativ 1B-4 – etasje U1 

Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende 

tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette. 


billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering. 

Figur 27 Alternativ 1B-4 – etasje 02 




I annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv, 

dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje 

rett over operasjon og dagkirurgi. 


dagkirurgi og de kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde, 

som også må forventes å ha en høy besøksfrekvens. 

Figur 28 Alternativ 1B-4 – etasje 03 

I tredje etasje tekniske rom rett over operasjon og dagkirurgi. 

Figur 29 Alternativ 1B-4 – etasje 04 – typisk sengeetasje 

Fjerde til sjette etasje er like med fire sengefløyer i hver som ligger rett over behandlingsdelen. 

De er i størrelse tilpasset normale sengetundimensjoner hvor 3-5 tun kan utgjøre 

en sengepost. 

Det vil være 4 vertikale hovedkommunikasjoner som gjør at sengepostene og behandlingsfunksjoner 

som ligger rundt disse, til en viss grad kan betraktes som senterdannelser. 

All sengetransport vil være avhengig av heis. 




Sengefløyene har en attraktiv beliggenhet mot sør og med utsikt over byen. Avstanden 

mellom dem er sammenlignbar med Nye Ahus. 

Ettersom disse ligger rett ved siden av hverandre, vil det kunne være fleksible løsninger 

med hensyn til hvor mange sengetun som knyttes til hver sengepost. Det gir også stor 

fleksibilitet i forhold til organisatoriske endringer og forskjellige driftsformer gjennom døgnet 

eller uka. 

Figur 30 Alternativ 1B-4 – etasje U2 

Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner, samt garderober ligger i U2 med 

dagslys fra gårdsrommene som føres ned til dette planet. 

For øvrig benyttes U2 til forskjellige servicefunksjoner og forbindelse for forsyning i bakkant. 

Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov 

Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter, 

noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom 

også oversiktlighet. 

Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner 

Det ligger godt til rette for en rasjonell logistikk. 

Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer 

Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i 

arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybygget som skiller den fra andre 

nybygg. 

Elastisitet i forhold til tilbygg kan være vanskeligere enn på en tomt på jomfruelig mark. 

Det er imidlertid vist tilbygg bestående av 3 skiver i bakkant av bebyggelsen som oppfyller 

den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I og med at dette er fordelt på flere 

bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til å kunne gjøre trinnvise utvidelser 

for lokaler av forskjellig art. 

Tekniske installasjoner 

Det er satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste 

etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. 




Romstandard og dagslys 

Alle deler vil kunne følge normale romstandarder for alle romtyper. 

Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. 

Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de 

som bygges ved Østfoldsykehuset. 

9.2 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg 

I forrige kapittel (kapittel 8) beskrives den driftsøkonomiske effekten av oppgradering av 

høyblokka sammenlignet med dagens drift. I dette kapittelet er spørsmålet hva som kan 

være den ytterligere driftsmessige fordel dersom hele sykehusvirksomheten plasseres i 

nybygg. 

I et samlet nytt sykehus vil forholdene kunne bli noe bedre. Det vil være kortere transportavstander 

og man kan etablere kliniske sentra. 

De driftsmessige forholdene kan bli like gode som i andre nybygde sykehus. 

9.3 Driftsmessige forhold under en byggeperiode 

I alternativet med oppgradering av høyblokka ble det pekt på at man under oppgraderingsperioden 

vil få vesentlige driftsmessige ulemper i form av midlertidige lokaliseringer i 

tillegg til at det vil pågå byggearbeider i et hus med sykehusdrift (selv om det ikke skjer i 

samme etasje, og man har en ”bufferetasje mellom). 

Ved nybygg vil disse ulempene bli minimale. I all hovedsak vil man kunne fortsette virksomheten 

i nåværende lokaler til nye lokaler i et annet bygg er klare til bruk. 

Et redusert areal med rundt 3.000 kvm sammenlignet med alternativet der høyblokka beholdes 

kan utgjøre et potensial for reduserte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år 

sammenlignet med bare fortsatt bruk av høyblokka. Sammenlignet med i dag vil selvsagt 

FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette gjelder likt i begge alternativer. 

9.4 Investeringsbehov alternativ 1B-4 

Forutsetninger 

I alternativ 1B-4 inngår ikke noe oppgradering av høyblokka, kun mindre poster til bygningsmessig 

oppgradering av varmesentral og eksisterende kulverter (samme som i alt. 

2E-2). 

Nybyggarealene for somatikk utgjør i dette alternativet 84.300 kvm (mot 46.800 i alt. 2E- 

2). 

Med unntak av arealer somatikk, baseres kalkylen for alt. 1B-4 på de samme forutsetningene 

som alt. 2E-2. Det gir følgende investeringsbehov: 




Investeringsbehov 

Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B-4 

POST Areal/lm 1000 NOK 

1. Nybygg somatikk, eks. utstyr 84 300 4 582 000 

2. Nybygg psykiatri, eks. utstyr 29 000 1 271 000 

3. Ombygging høyblokka 0 

4. Provisorier (rokkeringsarealer) 40 000 

Sum prosjektspesifikke kostnader 5 893 000 

Kostnader som er like i begge alternativer: 1 500 000 

5. Kulvert til p-hus (ny) 500 5 000 

6. Varmesentral og eks. kulverter 800 3 000 

7. Grøntarealer 59 700 89 500 

8. Brukerutstyr: 

> Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) 86 800 590 000 

> Brukerutstyr psykiatri 29 000 58 000 

9. Parkering og plasser 

> Parkeringshus - 950 plasser 22 000 (u/tak) 237 500 

> Parkering under forplass - 250 plasser 6 000 87 500 

> Forplass 2 000 6 000 

> Overdekket økonomigård 1 500 10 500 

10. Veier: 

> Adkomstvei fra åsen 350 lm 14 000 

> Adkomstvei til p-hus 200 lm 4 000 

11. Riving og erstatningslokaler: 

> Riving eksisterende bygg 9 058 16 500 

> Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med 

> Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer 69 500 

12. Erverv og riving: 

Ervervskostnader 278 000 

Sanering av ervervede eiendommer 31 000 

Forventet kostnad , eks. skjevhet pga. usikkerhet 7 393 000 

Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) 93 000 

Forventet kostnad - P50 verdi 7 486 000 

Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 18,6 % 1 403 000 

Kostnadsramme - P85 verdi 8 889 000 

Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 5. 

Mens investeringsbehovet for alt. 2E-2 er kalkulert til ca. 7 mrd. kroner, er kalkylen for alt. 

1B-4 kalkulert til 7,5 mrd. kroner, en forskjell på ca. 500 mill. kroner. 

Usikkerhetsanalyse alt. 1B-4 

Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 1B-4, gir en forventet prosjektkostnad 

på ca. 7,5 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning 

for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør 1,4 mrd. kroner (ca. 19 %). 




% 

85 

8,88 ''' 

50 

7,48 ''' 

4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 ''' 10,41 ''' 

kr 

Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK) 

9.5 Rekkefølge bygging 

Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og det erverv som følger av 

denne. 

Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata 

i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de 

nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil 

videre. 

Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av 

i Konggata 51/Wergelandsgate 12. 

Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka 

klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den 

nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset 

bygges. Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives. 

Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt forbindelsen med psykiatridelen. 

Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget, 

slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges. 

Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives. 

Til slutt bygges mellombygning som binder sammen psykiatri og somatikk. Dette er koordineringsmessig 

den mest krevende delen av byggeprosjektet og krever en meget streng 

styring, men burde kunne kombineres med den utprøvings- og gradvise innflyttingsperioden 

som man uansett må ha i det nye sykehuset. 

Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. 

Uteanlegg ferdigstilles. 




Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri 

Fase 2: Bygging av psykiatri 

Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatikkbygning 

Fase 4: Bygge ny somatikkbygning 

Fase 5: Flytte inn i somatikkbygning og rive 

provisorier 

Fase 6: Bygge ny vei i nord - vest 

Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri 

Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt 

Figur 32 Rekkefølge bygging 




10 Tidsplan 

Tidsplanen beskrives her på et overordnet nivå. Det er lagt til grunn at det etter at mulighetanalysen 

er ferdig, også må ferdigstilles en samlet utviklingsplan for Vestre Viken 

HF. Først når denne foreligger vil det være aktuelt å starte løpet med idefase, konseptfase 

osv. 

Hvis et tiltak som dette skal gjennomføres, bør det først være forankret i en overordnet 

plan for helseforetaket, her kalt en ”Utviklingsplan”. 

Et tiltak som skal utvikles til et investeringsprosjekt må bygge på planer som viser status 

og utvikling både for virksomheten og bygningsmassen. Lik oppbygging av slike plandokumenter 

vil bidra til at prosjektene får like og sammenlignbare planprosesser fra starten 

av tidligfasen (B1). 

Utviklingsplanen består av to delplaner: 

1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (virksomhetsmessig framtidsbilde 10-15 år) 

2. En bygningsmessig utviklingsplan (bygningsmessig framtidsbilde for å betjene virksomheten, 

både med trinnvis utvikling i samme tidsperspektiv som den virksomhetsmessige 

delen, og i tillegg et lengre perspektiv med videre utviklingsmuligheter 

– elastisitet). 

Den bygningsmessige utviklingsplanen bygger på den virksomhetsmessige planen. I utviklingsplanen 

knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i 

virksomheten stiller krav til endringer av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. 

Utviklingsplanen bør vise alternative strategier for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige 

tiltak kan løse fremtidige behov. 

Når utviklingsplanen foreligger følger tidligfase og byggefase i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging 

i sykehusprosjekter. Det legges her til grunn at reguleringsarbeidet kan 

starte samtidig med konseptfasen, og fullføres om lag samtidig med ferdig godkjent forprosjekt. 

Det er lagt til grunn at den formelle prosessen med eiendomserverv kan starte så snart 

konseptrapporten er ferdig behandlet i styret for Helse Sør-Øst, og inkludert i dette legges 

det til grunn at eventuelle avklaringsrunder med HOD er gjennomført. 

Det vises bare en plan. Denne planen er i prinsippet lik for begge alternativer, men i praksis 

vil ombyggingsalternativet der høyblokka brukes videre, ta lenger tid enn alternativet 

med bare nybygg. Det forventes at ombyggingsprosessen vil ta 2-3 år. Denne kan først 

settes i gang når nybyggdelen er på plass. Selve nybyggdelen vil trolig ta litt lenger tid i 

alternativet med bare nybygg, enn i alternativet der høyblokka skal brukes videre pga. 

forskjellen i nybygget areal. Dette vil på langt nær utligne den tiden det tar å bygge om 

høyblokka. Figuren nedenfor viser hovedelementene. 


Utviklingsplan 

KSK 



B1: 

Prosjektstart 

Ja/Nei 

B2: 

Prosjektet 

«liv laga» 

B3: 

Prosjektet 

akseptert 

B4: 

Endelig 

godkjenning 

Tidligfase 

Byggefasen 

Idéfase Konseptfase Forprosjekt 

Bygging 

Detaljprosj 

Ibruktakelse 

Regulering (2 år) 

Eiendomserverv (3 år) 

Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus 

Figuren har ikke noen konkret tidsskala og gjør heller ikke noe forsøk på å illustrere korrekt 

de forholdsmessige lengdene på de ulike faser. Men i grove trekk kan følgende forventes: 

Fase/aktivitet 

Utviklingsplan 

Idefase 

Konseptfase 

Kvalitetssikring 

konseptvalg (KSK) 

Forprosjekt 

Byggefase 

Regulering 

Eiendomserverv 

Samlet tidsbilde 

Anslagsvis tidsforbruk i ”kalendertid” 

Er påbegynt, og bør kunne gjennomføres i løpet av 6-12 mnd. 

avhengig av ”innholdskompleksitet”. 

Når utviklingsplan foreligger, skal idefaseutredningen kunne gjøres 

relativt enkelt. Forventet tid 3-5 mnd. 

For et så omfattende prosjekt må konseptfasen forventes å ta ca 

1 år. 

Anslås til 3 mnd inklusiv beslutningstid. 

For et så omfattende prosjekt må forprosjektfasen forventes å ta 

12-15 mnd. 

Beregnes i denne sammenheng til rundt 4-6 år. Her vil imidlertid 

grad av parallellitet av aktiviteter være avgjørende. Dette forutsetter 

at psykiatri og somatikk i stor grad kan bygges parallelt. I alternativet 

med videre bruk av høyblokka, må nybygget ferdigstilles 

før oppgraderingen kan skje. Dermed vil vi få en forlengelse 

på anslagsvis 2 år. 

Antas å ta rundt 2 og kan startes i konseptfasen. Dette vi i så fall 

ikke påvirke framdriften til nybygg. 

Dette forventes å ta rundt 3 år og kan startes samtidig med oppstart 

forprosjekt (når konseptfasen er godkjent og vedtak om forprosjekt 

foreligger). Bygging av psykiatridelen kan ikke starte før 

tomten er klar, og kan derfor måtte vente på avsluttet ervervsprosess, 

og påfølgende rydding av byggetomten. 

Samlet tidsbilde fra oppstart utviklingsplan til ferdig anlegg kan ut 

fra dette anslås til i størrelsesorden 8-10 år. I alternativet med 

fortsatt bruk av høyblokka forlenges tidsperspektivet med rundt 2 

til 3 år. 

Psykiatrien forventes å kunne gjennomføres med noe kortere 

byggetid enn somatikken, og bør derfor kunne være klar i løpet av 

7-8 år i begge alternativene, men er som nevnt ovenfor avhengig 

av tidspunkt for avsluttet ervervsprosess. 

Erfaringsmessig tar beslutningene mellom de ulike fasene noe mer tid enn en figur som 

vist ovenfor gir inntrykk av. Hvor lang tid disse beslutningsprosessene tar er vanskelig å 

forutsi, og varierer mye avhengig av prosjektets kompleksitet langs flere dimensjoner. 




11 Vedlegg 

Vedlegg 1 Arkitektfaglige vurderinger, eget dokument i A3-format 

Vedlegg 2: Kalkyle investeringsbehov alternativ 2E-2 og 1B-4 

12 Ikke trykte vedlegg 

Vedlegg 3 Multiconsult, notat Resultater og innspill til utviklingsplan, VVHF, datert 10. 

september 2010 

Vedlegg: 4 Skifte Eiendom, rapport Vurdering av ervervskostnader ved utvidelser av 

Vedlegg 5 

Drammen sykehus, datert 20. september 2011. Unntatt offentlighet. 

Multiconsult, rapport Høyblokka – potensial for videre bruk, datert 12. juli 

2011

Mulighetsanalyse - Vestre Viken HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?