Mulighetsanalyse - Vestre Viken HF

vestreviken.no

Mulighetsanalyse - Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/

utvidelse av Drammen sykehus

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Dokumentkontroll

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato:

1 Samlet revisjon

Dokumenttittel:

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Hospitalitet as

Lysaker Torg 25 ● 1366 Lysaker ● Telefon 67 59 99 90 ● www.hospitalitet.no

C.F. Møller Norge as

P.b. 1347, Vika ● 0113 Oslo ● Telefon 24 13 34 00 ● www.oslo@cfmoller.com

Rambøll as

P.b. 427, Skøyen ● 0213 Oslo ● Telefon 22 51 80 00 ● www.ramboll.no

Skifte Eiendom – Forsvarsbygg P.b. 405, Sentrum● 0103 Oslo ● Telefon 815 70 400 ● www.skifte.no

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 1 av 4


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Innholdsfortegnelse

0 Sammenfatning .................................................................................. 1

1 Innledning .......................................................................................... 3

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................... 3

1.2 Forutsetninger, målsetting, resultat ........................................................................... 4

1.3 Gjennomføring ........................................................................................................... 5

2 Dagens situasjon................................................................................ 7

2.1 Dagens bygningsmasse ............................................................................................ 7

2.2 Vurdering av dagens bygninger ................................................................................. 7

3 Dimensjonering ................................................................................ 10

3.1 Demografiske data................................................................................................... 11

3.2 Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå........................................................................ 12

3.3 Arealbehov somatikk og psykiatri ............................................................................ 13

4 Trafikk .............................................................................................. 20

4.1 Biler og varetransport .............................................................................................. 21

4.2 Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister .............................................................. 22

4.3 Kollektivtrafikk .......................................................................................................... 22

4.4 Parkering ................................................................................................................. 23

4.5 Helikopterplass ........................................................................................................ 25

5 Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige

tillatelser ........................................................................................... 26

5.1 Føringer i Helse Sør-øst og VVHF .......................................................................... 26

5.2 Drammen kommune ................................................................................................ 26

6 Forholdet til området og omgivelsene .............................................. 28

6.1 Eiendomserverv, sanering ....................................................................................... 28

6.2 Forholdet til bevaringsverdige bygg ........................................................................ 30

6.3 Nødvendig omlegging av veisystemet ..................................................................... 31

6.4 Infrastruktur .............................................................................................................. 31

6.5 Erstatningslokaler .................................................................................................... 32

7 Alternative løsninger ........................................................................ 34

7.1 Metode ..................................................................................................................... 34

7.2 Overordnede rammebetingelser .............................................................................. 34

7.3 Arealer ..................................................................................................................... 35

7.4 Tekniske installasjoner ............................................................................................ 35

7.5 Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger ............................................. 35

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 2 av 4


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

7.6 Oppsummering alternativer ..................................................................................... 41

8 Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E-2 ..................... 43

8.1 Vurdering av høyblokka ........................................................................................... 43

8.2 Beskrivelse av alternativet ....................................................................................... 44

8.3 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg .................................................... 50

8.4 Driftsmessige forhold under en byggeperiode ......................................................... 52

8.5 Investeringsbehov alternativ 2E-2 ........................................................................... 52

8.6 Rekkefølge bygging ................................................................................................. 56

9 Nybygg, alternativ 1B-4 .................................................................... 60

9.1 Beskrivelse av alternativ .......................................................................................... 60

9.2 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg .................................................... 66

9.3 Driftsmessige forhold under en byggeperiode ......................................................... 66

9.4 Investeringsbehov alternativ 1B-4 ........................................................................... 66

9.5 Rekkefølge bygging ................................................................................................. 68

10 Tidsplan ........................................................................................... 70

11 Vedlegg ............................................................................................ 72

12 Ikke trykte vedlegg ........................................................................... 72

Figurliste

Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt

illustrerer hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer

hhv. akseptabel eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011) .................... 8

Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning ............................................................ 10

Figur 3 Gatenettet ved sykehuset. .................................................................................... 21

Figur 4 Sentrumsplanen.................................................................................................... 27

Figur 5 Kart over ervervsområdet ..................................................................................... 28

Figur 6 Bevaringsverdige bygg ......................................................................................... 30

Figur 7 Rammebetingelser ............................................................................................... 34

Figur 8 Alternativer for psykiatri ........................................................................................ 37

Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte .................................................................... 38

Figur 10 Tomtestørrelser .................................................................................................. 39

Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene ......................................................... 41

Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med

utvidelsesmuligheter i lyseblått ............................................................................ 44

Figur 13 Alternativ 2E-2 – Snitt sør – nord fra øst ............................................................ 45

Figur 14 Alternativ 2E-2 – Fugleperspektiv fra sørøst ...................................................... 45

Figur 15 Alternativ 2E-2 – Etasje 01 ................................................................................. 46

Figur 16 Alternativ 2E-2 – etasje U1 ................................................................................. 47

Figur 17 Alternativ 2E-2 – etasje 02 ................................................................................. 47

Figur 18 Alternativ 2E-2 – etasje U2 48

Figur 19 Alternativ 2E-2 – Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13) ......................... 48

Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK) ......... 56

Figur 21 Rekkefølge bygging ............................................................................................ 59

Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med

utvidelsesmuligheter i lyseblått 60

Figur 23 Alternativ 1B-4 – Snitt sør – nord fra øst ............................................................ 61

Figur 24 Alternativ 1B-4 – Fugleperspektiv fra sørøst ...................................................... 61

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 3 av 4


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Figur 25 Alternativ 1B-4 – Etasje 01 ................................................................................. 62

Figur 26 Alternativ 1B-4 – etasje U1 ................................................................................. 63

Figur 27 Alternativ 1B-4 – etasje 02 ................................................................................. 63

Figur 28 Alternativ 1B-4 – etasje 03 ................................................................................. 64

Figur 29 Alternativ 1B-4 – etasje 04 – typisk sengeetasje ................................................ 64

Figur 30 Alternativ 1B-4 – etasje U2 ................................................................................. 65

Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK) .................... 68

Figur 32 Rekkefølge bygging ............................................................................................ 69

Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus .............................................. 71

Tabelliste

Tabell 1 Arealer i nåværende sykehus ............................................................................... 7

Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til 2025 ........................................................... 11

Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF .................................................. 12

Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk 2025 .............................. 13

Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet 2025 13

Tabell 6: Arealstandarder ................................................................................................. 14

Tabell 7: Eksempel på birom ............................................................................................ 15

Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger ...................................................... 15

Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom ........ 16

Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus ........................................................ 17

Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus ....................... 18

Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus ............................................. 19

Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut) .............................. 23

Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov ................................................................................ 24

Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter .......................... 40

Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka ............................................................ 40

Tabell 17 Oppsummering alternativer ............................................................................... 42

Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging .......................... 51

Tabell 19 Kostnadseffekt .................................................................................................. 51

Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E-2 .............................................................................. 55

Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B-4 .............................................................................. 67

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 4 av 4


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

0 Sammenfatning

Dagens sykehus disponerer ca 80.000 kvm brutto på et tomteareal på 53 mål. Bortsett fra

høyblokka har dagens bygninger store tekniske mangler og er funksjonelt ikke egnet til å

ombygges til moderne sykehusdrift. Utredningen forutsetter derfor at disse bygninger ikke

benyttes til sykehusformål. Når det gjelder høyblokka, så er denne vurdert å ha mange

egenskaper som kan gjøre den egnet til fremtidige sykehusformål – dog ikke til psykiatri.

Fortsatt bruk forutsetter full teknisk rehabilitering og ombygging av høyblokka.

Vurdering av fremtidig arealbehov er basert på en framskrivning av befolkningstallene til

2025 og framskrivning av funksjoner og kapasiteter tilsvarende det som er gjort i andre

sykehusprosjekter. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er funksjoner og

kapasiteter omgjort til beregnet arealbehov. Arealbehovet er beregnet til 115.000 kvm

brutto fordelt med 86.000 kvm brutto somatikk og 29.000 kvm brutto psykiatri. I et langsiktig

perspektiv bør det kunne bygges minimum 160.000 – 170.000 kvm brutto på området.

Når det gjelder trafikksituasjonen, kan det forventes en økning av virkedøgnstrafikken

(VDT) fra ca 4.000 i dag til ca 5.000. Dette er en moderat økning. En oppgradering/

utvidelse av sykehuset vil ikke føre til omlegging av hovedveisystemet.

Parkeringsbehovet er beregnet til 1.300 parkeringsplasser. Med en forventet dobling av

kollektivandelen er det behov for 1.000 parkeringsplasser. Denne utredningen konkluderer

med behov for 1.200 parkeringsplasser fordelt på 950 plasser for ansatte og 250 korttids

plasser for pasienter og besøkende nær en hovedinngang. Parkeringsbehovet for de

ansatte må løses med parkeringshus og nærparkering under forplass. Beregnet kostnad

325 mill kr.

Denne utredning viser at sykehuset har behov for en tomt som i store trekk er begrenset

av Det engelske kvarter, Hauges gate, Heyerdalsgate og Bergstien. Dette området benevnes

analyseområdet. En utbygging av sykehuset forutsetter erverv av en rekke eiendommer

som må rives. Ervervskostnadene for disse eiendommer – unntatt eiendommer

tilhørende Drammen kommune – er vurdert til 278 mill kr. Sanering av berørte eiendommer

er beregnet til 31 mill kr.

Det må foretas omregulering av en del av analyseområdet. Dette gjelder stengning av

Konggata og Dronninggata samt etablering av en ny vei fra Hauges gate til Bergstien

vest for analyseområdet. Innenfor analyseområdet ligger det noen bygg med høy og

noen bygg med middels bevaringsverdi som må rives. I landsdelsplanen for bevaring av

sykehusbygg er det et fredet og et bevaringsverdig bygg. Disse ligger i nordøstre del av

området og berøres ikke av utbyggingsplanene.

Det er to bygg som har sykehusfunksjoner, som må rives tidlig i byggeprosessen og som

det må skaffes erstatningslokaler for. Det er ambulansesentralen Wergelandsgate 11 og

Welhavens gate 1. Kostnader for å etablere erstatningslokaler er beregnet til 70 mill kr.

Utbyggingsmuligheten er vurdert grovt i 25 alternativer hvorav noen med bruk av høyblokka,

noen uten bruk av høyblokka. Noen alternativ forutsetter utvidelse av dagens tomt

vestover frem til Heyerdals gate hvilket gir ca 100 mål tomt. Det er også belyst alternativ

med mindre tomt utvidet frem til Konggata hvilket gir ca 75 mål tomt. Denne utredning

konkluderer med at alternativ med mindre tomt vil ikke gi tilstrekkelig romslighet på kort

og lang sikt og anbefales ikke.

Denne utredningen er blitt stående ved to alternative løsninger. Alternativ 2E-2 forutsetter

bruk av høyblokka med nybygg for somatikk inntil høyblokka og integrert med denne nybygg

psykiatri vest for Konggata. Alternativ 1B-4 forutsetter nybygg for somatikk sør for

høyblokka og nybygg for psykiatri vest for Konggata uten bruk av høyblokka.

Det er kalkulert et forventet investeringsbehov på ca. 7 mrd. kr. for alternativ 2E-2 med

bruk av høyblokka og ca. 7,5 mrd. kr. for alternativ bare nybygg (prisnivå august 2011).

Differansen utgjør ca 500 mill. kr. I kalkylene er alle berørte kostnadselementer tatt med.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 1 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Høyblokka er forutsatt å bli fullstendig rehabilitert og ombygget. I kalkylegrunnlaget for

nybygg er det tatt høyde for vanskelige grunnforhold i området

De to alternativene er funksjonelt ganske like. Et unntak er at sengepostene i høyblokka

blir liggende lenger borte fra de kliniske funksjoner. Dette vil innebære lenger transportavstander

og utelukker muligheten for å etablere kliniske sentra. Det er ikke mulig å

kvantifisere hva dette kan bety i mulige økte driftskostnader.

Når det gjelder FDV-kostnader, så er de to alternativene like med hensyn til bygningenes

tekniske standard. De forventede FDV kostnader blir like bortsett fra at bruk av høyblokka

gir 3.000 kvm større areal hvilket gir høyere FDV kostnader.

Ombygging av høyblokka tar lenger tid enn alternativet med bare nybygg. Ombygging i

flere etapper er kostnadsdrivende. Plassering av funksjoner i midlertidige lokaler krever

ekstra investeringer som det er tatt høyde for i investeringskalkylen. Full rehabilitering av

et bygg der det foregår undersøkelse og behandling av pasienter, er krevende både for

pasienter og personale. Det kan forventes redusert produktivitet i en slik periode. Et annet

forhold som vil påvirke driftssituasjonen under ombygging, er at det i alternativ 2E-2 vil

være noen sengeposter som flyttes inn i gamle lokaler bak høyblokka for å unngå reduksjon

av sengetallet under ombygging. Det vil også være laboratorier som vil ligge igjen i

de gamle bygningene bak høyblokka mens høyblokka bygges om. Dette vil føre til lange

gangavstander for personalet.

For øvrig er det mange likhetstrekk ved de to alternativene. De reguleringsmessige konsekvenser

er de samme, omfanget av tomteerverv er likt, de samme bevaringsverdige

bygninger må rives, de samme gater må stenges og nye veier og nytt parkeringshus

etableres.

Spørsmålet om hva som skal skje med de gamle sykehusbyggene når nybyggene står

ferdige, har vært berørt. Når det gjelder alternativet med å beholde høyblokka, så vil byggene

bak høyblokka bli ledige. Mange av disse byggene vil måtte rives 10 til 20 år etter at

prosjektet er ferdigbygget for å gi plass til utvidelse av sykehuset. Hva angår alternativet

nybygg, vil både høyblokka og byggene bak høyblokka bli disponible. Denne utredning

har ikke tatt stilling til om disse bygningene som fraflyttes vil ha noen kommersiell verdi.

Det er heller ikke tatt med rivekostnader for hele eller deler av bygningene.

Denne utredning konkluderer med at det er mulig å oppgradere/utvide Drammen sykehus

med nåværende lokalisering. Det er vist to alternativ for utbygging. Begge er fullt gjennomførbare.

Den prosjektgruppe som har arbeidet med prosjektet finner det ikke riktig å

ville anbefale det ene eller det andre alternativet. Hvis det skulle bli aktuelt å følge opp

dette prosjektet i en mer detaljert fase, vil videre planlegging gi et bedre grunnlag for å

treffe valg av alternativ for utbygging.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 2 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Planer for utbygging og modernisering av sykehuset i Drammen er vurdert i mange utredninger

i de senere 20 år.

I november 2007 ble det presentert en konseptrapport for et nytt sykehus på Gullaug. Det

var forutsatt at somatiske funksjoner og sykehusfunksjoner innen psykiatri skulle samles i

nybygg på Gullaug.

Helse Sør-Øst RHF ble i forhandlingsmandatet av 17. desember 2007 bedt om å avklare

ulike sider ved tomta i tilknytning til kjøp av tomt på Gullaug.

På foretaksmøte i Helse Sør-Øst den 16. desember 2010 ble spørsmålet om kjøp av sykehustomt

på Gullaug behandlet, sak 092-2010. Administrerende direktør la til grunn for

sin innstilling at for å sikre maksimal sikkerhet i forhold til miljørensning og rassikring er

samlede kostnader for å etablere byggeklar tomt mellom 568 og 735 MNOK, inklusive

kostnader til ekstern infrastruktur og stipulert tomtekostnad på 250 MNOK. Foretaksmøtet

vedtok:

1. Styret i Helse Sør Øst RHF anser at de foreliggende utredningene og konklusjoner

indikerer at det er et vesentlig avvik i forhold til det grunnlaget som ligger i mandatet.

2. Styret i Helse Sør-Øst RHF ønsker på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger

en nærmere presisering av mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet

gitt i foretaksprotokollen av 17. desember 2007.

På foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den 6. januar 2011 ble spørsmålet om Nytt sykehus

i Buskerud – Vestre Viken HF behandlet. Foretaksmøtet vedtok:

1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune.

2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen

sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av

andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet

skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres.

3. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF

gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF sine rammer og eventuell tomteanskaffelse

og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne.

Saken ble behandlet på foretaksmøtet for Vestre Viken HF den 4. februar 201. Foretaksmøtet

vedtok:

1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune.

2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen

sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av

andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet

skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres.

Det legges frem en fremdriftsplan for denne utredningen innen 4. mars

2011.

3. Utviklingsplan som omfatter funksjonsmessige og kapasitetsmessige behov den

nye bygningsmassen skal dekke for Vestre Viken, fullføres.

4. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF

gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF’s rammer og i henhold til vedtatte og

delegerte fullmakter i Helse Sør-Øst. Eventuell tomteanskaffelser og utbygging tilpasses

regionens økonomiske bæreevne.

Formannskapet i Drammen drøftet i møte 7. desember 2010 situasjonen som har oppstått

rundt bygging av nytt sykehus i Buskerud. Formannskapet samlet seg om å rette

følgende henvendelse til Helse Sør-Øst ved styret.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 3 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

“Nytt sykehus i Buskerud

Det har i mange år vært et stort behov for et nytt og moderne sykehus i Drammensregionen.

Det politiske miljøet i Drammen har hele tiden vært utålmodige, og

ønsket en snarlig løsning på sykehusets behov. De siste årene har nytt sykehus på

Gullaug vært det mest aktuelle alternativet, men vi har også hele tiden pekt på nåværende

lokalisering som et mulig og godt alternativ.

Vi har registrert at beslutningsprosessen så langt ikke har resultert i nødvendige

avklaringer. Nye opplysninger i saken, og ikke minst de siste dagers uttalelser fra

sentrale politiske aktører, gjør at nytt sykehus på Gullaug framstår som en høyst

usannsynlig løsning.

Formannskapet ønsker derfor å presisere at nåværende lokalisering i Drammen

fortsatt er et reelt alternativ. Drammen kommune vil aktivt medvirke til å få til så

gode løsninger som mulig for dette alternativet, dersom eier skulle ønske dette. Det

innebærer blant annet å legge til rette for tilstrekkelige arealer, rask og løsningsorientert

reguleringsprosess og fleksible løsninger i byggeperioden.

Drammen sykehus er lokalisert i et område med mulighet for god og miljøvennlig

tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende. Drammen kommune disponerer

betydelige arealer i umiddelbar nærhet til nåværende sykehus. Det ligger derfor

godt til rette for å reise et moderne sykehusanlegg.

Denne invitasjonen til samarbeid er et uttrykk for et ønske om en rask utbygging av

et moderne sykehus med muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri

og somatikk for befolkningen i hele Vestre Viken sykehusområde og med lokalsykehusfunksjoner

for befolkningen i Drammensregionen.”

Styret ved Vestre Vike Helseforetak behandlet saken på sitt møte den 3. mars 2011 sak

021/2011. Foretaksmøtet vedtok:

1. Styret slutter seg til fremdriftsplanen. Planen fremlegges for HSØ RHF i henhold

til den frist som fremgår av punkt 2 i vedtaket fra foretaksmøtet 4. februar 2011.

2. Styret for Vestre Viken HF tar administrerende direktørs vurderinger og organiseringen

av arbeidet til orientering.

Med denne bakgrunnen satte administrerende direktør i gang en mulighetanalyse hvorvidt

sykehuset i Drammen kan utbygges og utvides med nåværende lokalisering i Drammen by.

1.2 Forutsetninger, målsetting, resultat

Forutsetninger

Sykehuset må ha større tomt enn det som er regulert til sykehusformål i dag. Det forutsettes

derfor at det fra Drammen kommunes side blir fattet vedtak som gjør det mulig å utvide

tomten for å ivareta de forutsetninger som nevnt over og at Drammen kommune gir

denne sak første prioritet for å bistå med reguleringsmessige avklaringer.

Når det gjelder de funksjoner som Drammen sykehus skal ha som lokal- og områdesykehus,

er dette ikke utredet ferdig. Det er i arbeid et strategiutvalg som også skal avlevere

sin rapport til høsten, for deretter å sendes på en bred høringsrunde med sikte på endelig

styrebehandling i mars 2012. Mulighetsanalysen må derfor basere seg på erfaringstall fra

tilsvarende nyere prosjekter med hensyn til arealrammer for somatiske og psykiatriske

funksjoner.

Hva angår dagens bygninger, har tidligere utredninger vurdert at disse må påregnes revet

– med unntak av høyblokka som utgjør et stort bygningsvolum. Mulighetsanalysen må

derfor spesielt vurdere høyblokka med hensyn til teknisk standard, vurderinger av alternativ

bruk og hvor funksjonelle slike løsninger vil være i et fremtidsrettet sykehus. Det må

vurderes hvilke kostnader oppgradering av høyblokka vil medføre.

Resultat

Det skal utarbeides en rapport som belyser muligheten for å oppgradere og utvide

Drammen sykehus med nåværende lokalisering. En slik analyse må klarlegge:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 4 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

1. Størrelsen på sykehuset

2. Vurdering av dagens bygningsmasse, egnethet for fremtidig bruk

3. Vurdering av tilgjengelig tomt, størrelse

4. Vurdere adkomst og parkeringsplass

5. Etappevis utbygging

Spørsmål som må utredes

Oppgaven går ut på å vurdere muligheten for at områdesykehuset for Vestre Viken kan

bygges ut med den lokalisering som Drammen sykehus har i dag.

De hovedproblemstillinger som det er nødvendig å følge opp er:

1. Gjennomgang dagens sykehus

2. Vurderinger av tomt, fordeler/ulemper

3 Kostnad for kjøp av bygg/tomter

4. Funksjonell og teknisk gjennomgang av høyblokka

4.1. Innpassing av ulike funksjoner i etasje

4.2. Alternativ bare 1-sengsrom eller blanding

4.3. Teknisk vurdering

4.4. Kostnad for rehabilitering

4.5. Anbefaling rive eller beholde høyblokka

5. Utarbeide arealrammer for et nytt Drammen sykehus, somatikk og psykiatri

6. Landsvernplanen for helsebygg

6.1. Avklare vernestatus for eksisterende bygningsmassemulighet for rivning

6.2. Avklare vernestatus for øvrig aktuelle bygninger på forutsatt tomteområde

7. Vurdering av trafikkforhold

8. Parkeringsbehov (Mobilitetsplanlegging)

9. Utvikle etappevis plan for å bygge nytt og rive gammelt

10. Kostnad for hver etappe

11. Oppsummerende vurdering av planens egnethet

12. Anbefaling, sluttrapport

Tid for gjennomføring, milepæler

Oppstart utredningsarbeidet Primo mars 2011

Grovskisse Juni 2011

Informasjon/status for arbeidet Ultimo juni 2011

Konsulentrapport 1. oktober 2011

Utkast rapport Ultimo oktober 2011

Behandling i Drammen kommune Oktober/November 2011

1.3 Gjennomføring

Det er opprettet en styringsgruppe bestående av:










AD VVHF Nils Fr. Wisløff

Klinikkdirektør Narve Furnes

Direktør for økonomi og finans Runar Nygård

Direktør for strategi og samfunnskontakt Finn Egil Holm

Medisinsk fagsjef Harald Noddeland

Foretakstillitsvalgt Hilde Kristin Arnesen

Foretakshovedvernombud Anita Haugland Gomnæs

Representant fra brukerutvalg Arne Moe

Representant fra Helse Sør-Øst prosjektsjef Birger Stamsø

Som prosjektleder for arbeidet er utnevnt sivilingeniør Nils B. Ebbesen, VVHF og som

oppdragsansvarlig prosjektleder Bård Rasch Haugen, i VVHF Eiendomsforvaltning og

Utvikling.

Rådgivere ble engasjert etter en forenklet innkjøpsprosedyre blant konsulentfirma som

har rammeavtale med Helse Sør-Øst RHF.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 5 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Følgende rådgivere ble engasjert:

Hospitalitet AS med Multiconsult som underleverandør med oppgaver for arealanalyser,

tilstandsvurderinger, dimensjoneringsgrunnlag/programmering, kostnadsanalyser.

C. F. Møller Norge AS, arkitektfaglig bistand

Rambøll as, infrastruktur

Fra Hospitalitet AS har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet:

Svein Petter Raknes,

Gerty Lund

Nils Hjorthol

Anne Kathrine Larssen, Multiconsult

Eskil Ulimoen, Multiconsult

Wenche Fløhaug, Multiconsult

Fra C. F. Møller har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet:

Kjell Ivar Bakkmoen

Florian Wagnerberger

Fra Rambøll har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet:

Bjørn Martens

Magne A. Fjeld

Senere i prosessen ble Skifte Eiendom engasjert for vurdering av kostnader knyttet til

eiendomserverv og kostnader for sanering av eksisterende bygg. Prosjektleder i Skifte

Eiendom har vært Bo Vegard Bording Grøtvedt.

Sekretær Mary Kiil, Hospitalitet AS er engasjert for å sammenstille rapport med illustrasjoner.

Det har vært avholdt 3 møter i styringsgruppen. Prosjektleder har hatt jevnlige møter med

foretaksledelsen i VVHF. Oppstartmøte med de prosjekterende ble avholdt 31. mars

2011. Det har siden vært avholdt 13 prosjektmøter. I prosjektmøtene har rådgiverne og

representanter for VVHF deltatt. Fra VVHF har medisinsk fagsjef Harald Noddeland og

oppdragsansvarlig Bård Rasch Haugen deltatt.

Oppdraget avsluttes med denne rapporten.

Prosjektets organisering fremgår av nedenstående organisasjonsdiagram:

VV HF Adm. Dir.

Styringsgruppe

Arbeidsgruppe

Prosjektledelse

Strategiutvalg funksjoner

Drammen kommune

Fagsjefer

Oppdragsansvarlig

C. F. Møller Norge AS

Arkitektfaglig bistand

Hospitalitet AS

Arealanalyser

Dimensjonering

Kostnadsanalyser

Rambøll Norge AS

Infrastruktur

Skifte Eiendom

Eiendomsforhold og vernespørsmål

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 6 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

2 Dagens situasjon

2.1 Dagens bygningsmasse

Sykehuset i Drammen består i dag av mange bygningskropper med i alt knapt 80.000

kvm brutto. Tabellen nedenfor viser hvilke arealer i respektive bygg, somatiske funksjoner.

Tabell Arealer 1 i Arealer nåværende i nåværende sykehus sykehus

kvm bto

Høyblokk 42 215

Vestfløy 4 247

Vestre nordfløy 4 044

Østre nordfløy 2 040

Midtfløy 5 416

Kirurgisk poliklinikk 1 515

Østfløy 3 982

Østfløy tilfluktsrom 668

Tidligere mikrobiologi 668

Midtre nordfløy 140

Welhavensgatre 1 2 873

Varmesentral 1 574

Forsyningssentral 7 487

Garasje 210

Brakkebygg 125

Patologibygg 1 009

Svanevillaen 585

Tybringsgate 6 430

Sum 79 228

Bygningene er av varierende alder og kvalitet. Midtfløyen er det eldste bygget fra 1887.

Dette er senere bygget på i 1914. Østfløyen ble bygget i 1963, kirurgisk poliklinikk i 1970.

Høyblokka ble tatt i bruk i 1979.

Til sykehuset er det i dag regulert en tomt på 53 mål.

2.2 Vurdering av dagens bygninger

Generelt sett fremstår Drammen sykehus i dag som en kompleks bygningsstruktur der

man har bygget på anlegget i mange omganger og tilpasset funksjoner etter hvert uten

en overordnet helhetsplan slik man kan få når et sykehus bygges nytt. Avdelinger/funksjoner

er tilpasset i gamle bygningsstrukturer som var bygget for andre formål.

Bygningenes tekniske tilstand, fysiske struktur og funksjonelle egnethet ble kartlagt ved

hjelp av Multiconsults metode Multimap i forbindelse med arbeidet med utforming av samlet

utviklingsplan for Vestre Viken HF i 2010, se vedlegg 3, ikke trykket. Resultater fra dette

arbeidet er lagt til grunn for vurderingene av eksisterende bygninger i denne rapporten.

Høyblokka blir vurdert separat i en egen vurdering, se kapittel 8.1

Fløyene som omkranser Høyblokka

Fløyene som omkranser Høyblokka (Østfløy, Østre Nordfløy, Vestre Nordfløy, Vestfløy,

Midtblokka, Kirurgisk poliklinikk og Welhavensgate) har en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad

i spennet 2,4 - 2,7, som vurderes som svært dårlig og innebærer akutte og

omfattende behov for oppgradering. Yttertak er gitt en tilstandsgrad på 1, som er tilfredsstillende.

Ellers er fløyene registrert med tilstandsgrad 3, som er dårligst, på en rekke

bygningsdeler, blant annet for ”grunn, fundament og bæresystem”. Dette indikerer omfattende

svikt og krever nærmere utredning av konsekvens, omfang og tiltaksbehov om

bygningene skal benyttes i fremtiden.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 7 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Disse bygningene har begrenset tilpasningsdyktighet og en fysisk struktur som begrenser

bruksmulighetene betydelig. Bruksmulighetene vurderes å begrense seg til enklere funksjoner

som ikke krever store volum, etasjehøyder eller lastkapasiteter som eksempelvis

dagområder, poliklinikker, administrative funksjoner og enkle støttefunksjoner. Bygningenes

konstruksjon gir begrensninger for mulige romstørrelser og planløsninger, noe som

kan være utfordrende i forhold til å oppnå god utnyttelse av arealene. Unntaket fra dette

er de nedre etasjer i Østfløyen og Vestfløyen som har en noe bedre struktur (lastkapasitet),

samt kirurgisk poliklinikkbygg som kan tenkes å huse andre funksjoner som eksempelvis

ergo – fysioterapi, lett radiologi og tyngre laboratorier. Bygningene vurderes ikke

egnet til sengeområder.

Funksjonell egnethet for de enheter som benytter disse fløyene, er i all hovedsak vurdert

som relativt dårlig, men med noen få unntak.

Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt illustrerer

hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer hhv. akseptabel

eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011)

Kort oppsummert har fløyene som omkranser Høyblokka svært dårlig teknisk tilstand, begrenset

tilpasningsdyktighet, og er i all hovedsak vurdert å være mindre egnet for den virksomhet

som benytter byggene i dag, med noen unntak. Levedyktigheten vurderes på dette

grunnlaget som svak for videre bruk til fremtidsrettet og moderne sykehusvirksomhet.

Konklusjonen er at fløyer som omkranser høyblokka bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner

i fremtiden og bør vurderes solgt eller revet.

Patologibygget

Patologibygget med kapellet er vurdert å være i relativt god stand, men har tilstandsgrad

2 på klimaskjermen (yttertak, fasade og vinduer) som innebærer behov for oppgradering

på noe sikt. De tekniske anleggene er stort sett i akseptabel stand. Patologibygget har

begrenset tilpasningsdyktighet og bruksmulighetene vurderes begrenset til enklere dagområdefunksjoner,

administrasjon og enkle støttefunksjoner. Funksjonell egnethet er vurdert

å være dårlig for dagens virksomhet, der spesielt romstørrelser, planløsning, kommunikasjonsveier

og kapasitet er problemområder. I tillegg er det en stor ulempe at bygningen

ikke har innendørs forbindelse til hovedanlegget.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 8 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Konklusjonen er at patologibygget bør ikke benyttes til avanserte sykehusfunksjoner i

fremtiden men kan vurderes brukt til kontorer, møterom etc.

Forsyningsbygget

Forsyningsbygget er i relativt god teknisk tilstand, med tilfredsstillende klimaskjerm. Noen

av de tekniske anleggene er registrert med en tilstandsgrad på 2 og disse har behov for

oppgradering på noe sikt. Forsyningsbygget har en fysisk struktur som tilsier gode ombyggingsmuligheter

og med relativt robust konstruksjon. Bruksmulighetene hemmes imidlertid

av den dype bygningsformen som medfører store arealer uten dagslys.

Konklusjonen er at forsyningsbygget bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner i fremtiden

og bør rives i forbindelse med en utbygging av sykehuset med dagens lokalisering.

Varmesentralen

Varmesentralen er rimelig godt dimensjonert og vurderes å kunne beholdes som varmesentral

for et utbygget sykehusanlegg på dagens område.

Øvrige bygg

Øvrige bygg på sykehusets område er av dårlig kvalitet og ligger spredt. Disse bygg bør

rives – eventuelt selges hvis de ligger utenfor tenkt fremtidig bebyggelse.

Generell konklusjon

Med unntak av høyblokka, patologibygget og kapellet er det ingen av dagens sykehusbygninger

som egner seg til fremtidig bruk til sykehusformål. En del bygninger må rives

for å gi plass til en utbygging på området, andre bygninger kan selges eller rives.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 9 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

3 Dimensjonering

Vurdering av kapasitets- og arealbehov for Drammen sykehus i 2025 følger en metode

utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Gangen i beregningen er vist i Figur 2 under.

Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning

For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2025, tar man utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå

med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner

osv.

Framskrivningen av aktivitet skjer ved bruk av framskrivning av befolkningsgrunnlaget

som Drammen sykehus har ansvar for. Befolkningsframskrivningen tar utgangspunkt i

Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middelstall for

nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Det resultatet som fremkommer

av den demografiske framskrivningen sammen med de ulike omstillingsfaktorene

legges til grunn for arbeidet. Ved demografisk fremskrivning forutsettes at hver befolkningskohort

har samme forbruk av sykehustjenester i 2025 som i 2010. 1 Dette korrigeres

for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns- til dagbehandling,

Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv.

beregnes ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom

eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse

i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre

foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk,

kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal.

Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger m.v. målt på ytterside av

yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på ca. 2,1 for nybygg. Ved beregning

av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt

avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc.

1 Definisjon av kohort:

Betegnelse innenfor demografi på en gruppe individer med visse felles kjennetegn, vanligvis benyttes felles

fødselsår. En fødselskohort består da av personer født i samme kalenderår.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 10 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

3.1 Demografiske data

Befolkningsutviklingen i Norge fram mot 2025

I dag bor det ca. 4,9 millioner mennesker i Norge. I 2009 var befolkningsøkningen på

landsbasis 58 947. Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er

særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2009 kunne nyfødte jenter forvente å

leve i 83 år og nyfødte gutter vel 78,5 år. For tjue år siden var de tilsvarende tallene 79 og

73 år. Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 39 år, men det er store forskjeller mellom

de ulike delene av landet. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år,

61,5 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 13 prosent var over 66 år.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 11,4 prosent av folkemengden

per 1. januar 2010, i alt 552 000 personer, og består av personer med bakgrunn

fra over 200 forskjellige land.

Statistisk Sentralbyrås (SSB) framskrivninger viser at folketallet vil fortsette å stige de

neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i 2060. Hvor sterk befolkningsveksten

vil bli i kommunene og fylkene, varierer med antakelsene om deres fruktbarhet,

levealder og nettoinnvandring, samt med det innenlandske flyttemønsteret og dagens

aldersstruktur i kommunene. De nærmeste årene vil folketallet vokse i alle landets fylker

ifølge hovedalternativet MMMM 2 . Fram til 2015 forventes veksten å være sterkest i Oslo,

Rogaland og Akershus.

Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til 2025

Aldersgruppe

Folketall

% 2010-

2010 2025

2025

0-15 981342 1096746 11,8

16-19 258415 261485 1,2

20-44 1656097 1768278 6,8

45-66 1337202 1523382 13,9

67-79 405121 660653 63,1

80-89 184367 215968 17,1

90+ 35655 45370 27,2

Sum 4858199 5571882 14,7

2 MMMM: mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 11 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Befolkningsutvikling for Vestre Viken HF

Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF

Aldersgruppe

Folketall

% 2010-

2010 2025

2025

0-15 92921 103348 11,2

16-19 24121 25536 5,9

20-44 143268 154667 8,0

45-66 128618 149892 16,5

67-79 38010 62508 64,5

80-89 17659 20299 14,9

90+ 3135 4193 33,7

Sum 447732 520443 16,2

Det er forventet en befolkningsvekst på mer enn 16,2 % i området for Vestre Viken Helseforetak.

Den største veksten er forventet i aldersgruppen 67-79 år, med 64,5 %.

Dette er en aldersgruppe med et betydelig høyere forbruk av spesialiserte somatiske helsetjenester

enn de yngre aldersgrupper. Derfor bidrar den store økningen i denne aldersgruppen

til å trekke opp etterspørselen etter sykehustjenester over det den samlede befolkningsveksten

indikerer. Det forventes imidlertid at denne gruppen i fremtiden vil ha

bedre helse enn det som har vært tilfelle hittil.

Alle kommunene i Vestre Viken opptaksområde, utenom Nore og Uvdal, Nes, Flå og Rollag,

har en vesentlig sterkere vekst enn landsgjennomsnittet (34,5 %) i antall eldre over

60 år. Befolkningsframskrivningene til 2025 fra SSB indikerer ulik befolknings- og aldersutvikling

i kystnære områder i motsetning til innlandskommunene. De fleste innlandskommuner

har lav vekst i perioden og flere kommuner vil ha større fraflytting enn tilvekst.

De fleste kystnære kommuner har befolkningsvekst over 10 % i perioden

3.2 Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå

Parallelt med mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus foregår et

strategisk utviklingsarbeid i Vestre Viken HF. Strategiutvalgets arbeid skal avsluttes samtidig

som mulighetsanalysen skal foreligge. Derfor er det i mulighetsanalysen ikke innarbeidet

noen konklusjoner fra arbeidet i Strategiutvalget. I dette ligger en usikkerhet med

hensyn til arealanslagene i denne rapport. Det er imidlertid også andre usikkerheter som

for eksempel:








Vil virksomheten utvikle seg slik som det legges til grunn her, med bl.a. mer vekt på

dagbehandling og poliklinikk

Vil befolkningsutviklingen bli slik som beregnet

Vil grensesnittet mot kommunen endres annerledes enn forutsatt

Vil teknologi og arbeidsmåter endre seg slik at arealet per funksjon vil endre seg

Vil andre forhold i samfunnet påvirke etterspørsel og tilbud av sykehustjenester i

vesentlig grad

Vil prosessen som følge av samhandlingsreformen påvirke både kapasiteter og

arealer

Vil arbeidsfordelingen mellom sykehus i VVHF bli annerledes enn forutsatt

Nedenfor beskrives samlet arealbehov for Drammen sykehus i 2025. Det er benyttet aktivitetsnivå

ved Drammen sykehus i 2010, og deretter demografisk framskrivning, dvs. dagens

behandlingspraksis med 2025 befolkning. Videre er det tatt hensyn til omstilling av

funksjoner og kapasiteter tilsvarende det man har gjort i andre nye sykehusprosjekt, for

eksempel nytt østfoldsykehus. Der er det gjort et grundig arbeid i brukergrupper mht be-

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 12 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

regning av effekt av omstilling. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er

funksjoner og kapasiteter i 2025 gjort om til beregnet arealbehov.

En plan for oppgradering/utvidelse av et sykehus må ha et lenger tidsperspektiv enn

2025. Det er derfor lagt inn i planene mulighet for utvidelse av sykehusets arealbehov

med 40-50 %.

Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk 2025

2010 2025

Avdelingsopphold 26 228 23 276

Liggedager 104 931 96 608

Observasjonsopphold 0 9 375

Dagbesøk 15 971 29 213

Polikl.kons 108 650 154 588

Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet 2025

Funksjon

Døgnplasser

Akuttbehandling 75

Alderspsykiatri 40

Sikkerhetspsykiatri 12

Rettspsykiatrisk vurdering 3

Psykosebehandling 53

Regionalt senter for utviklingshemmede 5

SUM 188

Andre funksjoner som kan være aktuelle å lokalisere samme sted:

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – mulig enhet 30

Barne- og ungdomspsykiatri 16

3.3 Arealbehov somatikk og psykiatri

Dette er en arealoversikt som ikke omfatter funksjoner som for eksempel boliger, eventuelle

barnehager, parkeringsarealer, legevakt m.v. Fokuset her er på kjernefunksjonene

knyttet til sykehusvirksomheten. Det er ikke tatt hensyn til lokalisering i flere enheter, eller

ulemper ved bruk av gamle bygg som kan føre til lavere arealutnyttelse.

Arealstandarder

Ved beregning av kapasitets- og arealbehov er det blitt lagt til grunn arealstandarder som

vist i Tabell 6 under. I prosjektmøtene i forbindelse med Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse

av Drammen sykehus, ble det enighet om å legge arealstandard for normalsenger

på 30 kvm men også vise hva en standard for normalseng på 35 kvm vil bety

med hensyn til arealbehov. Til sammenlikning er normalseng standard ved nytt Østfoldsykehus

25,5 og Ahus 27,64 kvm.

Bakgrunnen for at det er ønskelig med høyere arealstandard er erfaringer fra sykehusprosjekter

i utlandet, hvor blant annet Danmark nå ligger på 35 kvm og Toronto, Canada

er blitt oppgitt til 40 kvm. Videre har prosjektmøtet valgt å legge en brutto/netto faktor på

2,1, da det viser seg at 2,0 som har vært vanlig de senere årene i Norge er noe snaut. De

oppgitte arealstandardene er inklusive birom.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 13 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 7 under viser eksempler på birom for de ulike arealstandardene.

Tabell 6: Arealstandarder

kvm netto

Nye Ahus

Kliniske funksjoner

Senger (somatikk) 30,0 Se eksempel på somatisk sengepost 27,64

Senger medisinsk overvåking 30,0 31,24

Barn 39,0 37,94

Infeksjonsmedisin 37,0

Døgnplass (voksenpsykiatri) 41,5

Bemerkning

Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost

Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0

Døgnplass ungdomspsykiatri 52,6

Se eksempel på ungdomspsykiatrisk sengepost

Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55,0

Dagplass (somatikk) 15,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 15

Dagplass (psykiatri) 20,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer

Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 30

Spesialrom (somatikk) 40,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 46

Spesialrom (psyk.) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer

Korttidsseng 22,0 Se eksempel på korttidspost 20

Medisinske servicefunksjoner

Intensivsenger 42,5 40

Postoperativ 16 16

Operasjon, inneliggende 110 Inkl. andel i birom - se kommentarer 110

Operasjon, dag 110 110

Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90 90

Billeddiagnostikk, UL 30 Inkl. andel i birom - se kommentarer 90

Billeddiagnostikk, øvrige 70 90

Fødestue 60 Inkl. andel i birom - se kommentarer 70

Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og

transfusjonsmedisin/blodbank

12 Ekskl. spesial laboratorier og birom

12

Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi

arb. plass

15 Ekskl. spesial laboratorier og birom

15

Donortapping 10 Inkl. andel i birom 10

Ikke-medisinske servicefunktioner

Kontorarbeidsplass 8,5

Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og

toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i

landskap

Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett 10

Møterom 1,8 Pr. plass 1,7

Garderobeskap 0,8 Pr. skap 1

Overnattingsrom 15 Inkl toalett og bad samt andel i fellesom 15

Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass 2,1

9,5

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 14 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 7: Eksempel på birom

Birom til dagplasser omfatter:

Gjennomsnittlig arealstandard for kir, med, dialyse mv.

Skap, opphold/hvileplasser, overvåking/vakt

Toalett, depoter, skyllerom, tekjøkken

Birom til spesialrom og u/b-rom i poliklinikker omfatter

Støtterom til spesialrom, f.eks. Forberedelsesrom

Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter)

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom)

Personalområde (arbeidsplasser, personaleopphold, toaletter)

Birom til OP omfatter

Forutsetter operasjon til inneliggende. Dagkirurgi har færre støtterom

Operasjonsområde (forberedelsesrom, legevask, skiftestue)

Ekspedisjon/venteområde (ekspedisjon, venteplass til pas./senger)

Forsyningsområde (rom til leier (reng. & lager), rom til anestesiutstyr (reng. & lager),

Rom til kjørende materiel (reng. & lager), mottak/forsendelse av sterilgods, steriliseringsenhet

Præparatrom, rengøringsrom, lager rent+urent, lager sterilvarer (2-3 dages forbruk)

Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter)

Birom til billeddiagnostikk omfatter

Forutsetter digital billeddiagnostikk

Undersøkelsesområde (omkledningskabiner, støtterom)

Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter, hvileplasser)

Granskning (begrenset)

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom, depot til utstyr, verksted)

Personalområde (arbeidsplasser, møterom, personalopphold, toaletter)

Birom til fødestue

Undersøkelsesområde (forberedelsesrom)

Pasientområde (venteplasser/rom, toaletter, bad)

Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom)

Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter)

Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger

Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger

% Utnyttelse

Senger

Somatiske senger

85 %

Voksenpsykiatri 90 %

Ungdomspsykiatri 73 %

Barn 70 %

Korttidsposten (observasjon) 80 %

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 15 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom

Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom

Dager/år Timer/dag Minutter/undersø

kelse-behandling

Kommentarer

Dagplass 240

Poliklinikk

Pediatri 240 10 40

Gynekologi og føde 240 10 30

Anestesiologi (smerte) 240 10 40

Kirurgi og ortopedi 240 10 30

Medisin og hjerte-lunge 240 10 40

Nevrologi 240 10 40

Revmatologi 240 10 40

ØNH 240 10 30

Øye 240 10 30

Psykiatrisk helsevern mv. 240 10 75

Billeddiagnostikk

Konv rtg 240 10 10 80% i dagtid

Angiografi 240 10 60 100% i dagtid

UL 240 10 15 100% i dagtid

CT 240 10 25 80% i dagtid

MR 240 10 30 80% i dagtid

Brystdiag. Senter 240 10 20 100 % i dagtid

Operasjon

Kirurgi 240 10 120 80% i dagtid

Ortopedi 240 10 120 80% i dagtid

Gyn/obs 240 10 80 80% i dagtid

ØNH 240 10 90 80% i dagtid

Øye 240 10 60 80% i dagtid

Pediatri & medisin 240 10 60 80 % i dagtid

Dagkirurgi 240 8 90 100% i dagtid

Samlet arealbehov

Beregnet arealbehov for somatikk er vist i tabell 10 under. Sengestandard 30 kvm gir

86.080 kvm brutto totalt. Sengestandard 35 kvm gir 89.114 kvm brutto totalt

Brutto/nettofaktor 2,1. Beregning med samhandlingseffekt reduserer 86.080 kvm til

84.261 kvm.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 16 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus

Sykehuset Buskerud - SB

Arealbehov kvm

Antall enheter netto

Prehospitale tjenester/akuttmottak/korttidspost

Akuttmottak 1 622

Korttidspost 32 706

Delsum 2 328

Poliklinikker/dagavdeling

Poliklinikker 46 1 380

Kliniske spesiallaboratorier 36 1 440

Dagområde 88 1 470

Dagkirurgi 8 880

Postoperativ, dag 9 144

Kliniske støttefunksjoner 200

Lærings- og mestringssenter 140

Delsum 5 654

Døgnbehandling

Sengeområde 316 9 865

Intensiv 12 510

Operasjon, inneliggende 7 770

Postoperativ 12 192

Fødestuer 7 420

Fysio- og ergoterapi 400

Pasientservice 1 188

Delsum 13 344

Medisinsk service

Billeddiagnostikk 17 1 360

Laboratorier 2 500

Apotek 1 100

Sterilsentral 700

Medisinsk teknikk 200

Smittevern 100

Delsum 5 960

Intern service og administrasjon

Administrasjon 1 439

Kontorer og møterom 4 827

Personaleservice 2 738

Ikke-medisinsk service 3 550

Undervisning og forskning 1 150

Delsum 13 704

Nettoareal i alt 40 990

Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,1) 86 080

Arealoversikt per funksjon, psykisk helse og avhengighet er vist i tabellen under. Brutto

netto faktor for psykisk helse og avhengighet er satt til 1,8 (opprinnelig 1,7 men erfaringer

tyder på at dette er knapt).

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 17 av 72


Antall enheter

Arealstandard nto

Nettoareal

Bto/nto

Bruttoareal

Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus

Funksjoner

Akuttbehandling 61 42 2 562 1,8 4 612

Akutt - skjermer 14 50 700 1,8 1 260

Ekstra areal mottak 250 1,8 450

Alderspsykiatri 34 42 1 428 1,8 2 570

Skjermer 6 50 300 1,8 540

Sikkerhetspsykiatri 8 42 336 1,8 605

Skjermer 4 50 200 1,8 360

Rettspsykiatrisk vurdering 3 42 126 1,8 227

Psykosebehandling 45 42 1 890 1,8 3 402

Skjermer 8 50 400 1,8 720

Regionalt senter for utv.hemmede 5 60 300 1,8 540

Alderspsykiatrisk poliklinikk 22 30 660 1,8 1 188

SUM 188 9 152 16 474

Påslag kontorer, møterom

23% på de kliniske arealer 3 789

Andre funksjoner

11% på de kliniske arealer 1 812

ECT-behandling 200 1,8 360

SUM forventet areal 22 435

Forskning 20 10 200 1,8 360

Administrative funksjoner 20 10 200 1,8 360

Ambulant virksomhet 25 5 125 1,8 225

Møterom 33 1,8 59 1,8 105

Sum 584 1 050

SUM FØR BUP OG RUS 23 485

Barne- og ungdomsspykiatri 16 60 960 1,8 1 728

Påslag kontorer, møterom

23% på de kliniske arealer 397

Andre funksjoner

11% på de kliniske arealer 190

SUM forventet areal 2 316

Rus-behandling 30 42 1 260 1,8 2 268

Påslag kontorer, møterom

23% på de kliniske arealer 522

Andre funksjoner

11% på de kliniske arealer 249

SUM forventet areal 3 039

SUM TOTAL INKL BUP OG RUS 28 840

Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus er vist i

Tabell 12 under. Tabellen viser et spenn på +/- 10 % av det beregnede.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 18 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus

Funksjon Kvm beregnet Lav - 10 % Høy + 10% Merknader

Somatikk 86 080 77 472

Før effekt av samhandlingsreformen

94 688 (som kan trekke talla litt ned)

Psykisk helse og rusbehandling 28 840 25 956

Styresak des 2010, sykehuspsyk + avd

31 724 barn/unge, rus avhh.

SUM 114 920 103 428 126 412

For å ha elastisitet for fremtidig utvikling, tillegges 40-50 % de 115.000 kvm som er beregnet.

Dette gir 160.000-170.000 kvm som et minimum som bør kunne bygges på det

aktuelle området i et langsiktig perspektiv.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 19 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

4 Trafikk

Generelt

Trafikk til og fra et sykehus genereres av ulike grupper med ulike behov og fordeling over

døgnet.

Ansatte

Pasienter

Besøkende

Varetransport

Ambulanser

Trafikk til/fra kapell

Det er bemanning hele døgnet på sykehuset, med treskiftsordning på døgnkontinuerlige

avdelinger (sengeposter, akutt, ambulansetjeneste). I tillegg kommer ulike behandlingsenheter

(poliklinikker, laboratorier, røntgen etc.) med mer normal dagåpning.

For pasienter må det skilles mellom innlagte pasienter (sengepostene) og dagpasienter.

Trenden er å redusere antall senger og korte ned liggetiden, og øke dagbehandlingen.

Besøkende er først og fremst knyttet til de innlagte pasientene, men mange av dagpasientene

følges eller bringes/hentes av pårørende.

Varetransport er en sammensatt trafikk og vurderes som oftest bare som et tillegg på ca

10 % av all annen trafikk.

Ambulansetrafikken og trafikk til/fra kapellet utgjør kun en liten andel av totaltrafikken.

Tidligere trafikkutredning av sentrumsalternativet

Det vises til en rapport utarbeidet av Asplan Viak, ”Trafikkutredning Sentrumsalternativet”,

datert 21.3.2006. Den ble utarbeidet i forbindelse med tomtevalg for nytt sykehus, med et

sykehusareal på ca 80.000 kvm. Denne rapporten er et godt utgangspunkt for sammenligning

av trafikkvurderinger og skalering i forhold til mulighetsanalysens premisser. Det

tas utgangspunkt alternativ S1 (full samlokalisering mellom somatikk og psykiatri) i denne

rapporten.

Følgende nøkkeltall er hentet fra denne rapporten:

3.000 ansatte

Totalt antall daglige reiser er ca 5.000. Disse fordeles slik:

Ansattes arbeidsreiser 75 %

Pasientreiser 12,5 %

Visittreiser 12, 5 %

Det ble gjennomført en reisevaneundersøkelse blant de ansatte i 2004. Reisemiddelfordelingen

var:

72 % brukte bil (noe samkjøring, ca 1,2 personer per bil)

11 % brukte kollektivmidler, mest buss

17 % brukte sykkel eller gikk

For pasient og visittreiser ble det antatt:

85 % bil, inklusiv drosje

7,5 % kollektiv

7,5 % gående

Ut fra disse forutsetningene gir alternativ S1 (full samlokalisering) en samlet ÅDT på 3565

bilturer. ÅDT (årsdøgnstrafikk) er antall bilreiser (sum begge retninger) per år delt på 365

dager, dvs. gjennomsnittstrafikken per døgn. Tilsvarende virkedagstrafikk er ca 4000 kjøretøy.

Skalering til forutsetningene for mulighetsanalysen

Arealmessig øker sykehuset fra ca 80.000 kvm til 115.000 kvm, dvs. 44 %.

Antall årsverk øker med ca 700, en økning på 29 %.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 20 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Samtidig øker antall behandlede pasienter per dag (flere på døgnbehandling) og antall

liggedøgn går ned (større turnover per seng). Begge deler øker antall pasient- og visittreiser

per døgn, og flere reiser per kvm sykehus. Det antas at den pasientgruppen som

får dagbehandling, øker med ca 60 %.

Det betyr at antall reiser som lettest kan påvirkes til bruk av kollektivmidler relativt sett går

ned (ansattes reiser), og behovet for parkeringsplasser øker, mest for korttidsplasser.

Totaleffekten er at inklusiv varetransport blir det en virkedøgnstrafikk på ca 5.500, basert

på samme reisemiddelfordeling som i 2004. Virkedøgnstrafikken (VDT) er gjennomsnittstrafikken

i vanlige ukedager (eks lørdag/søndag), og ligger vanligvis en 10-15 % høyere

enn ÅDT.

Det gir en økning av sykehustrafikken på ca 1.500 VDT. Fordi det nye sykehuset også tar

i bruk arealer som er bebygget i dag, må trafikken til og fra disse trekkes fra. Derfor blir

den totale trafikkøkning på rundt 1.000 VDT, som må betraktes som en moderat økning.

En samlokalisering og overføring av ansatte fra andre sykehus (eksempelvis Lier og

Blakstad) vil i en tilvenningsperiode på 8-12 år øke bilandelen for de ansattes arbeidsreiser.

På den annen siden jobbes det med å forbedre kollektivtilbudet. En dobling av kollektivbruken

sammenlignet med reisevaneundersøkelsen i 2004 vil redusere biltrafikken med

6-700 biler per virkedøgn i forhold til beregningene ovenfor.

4.1 Biler og varetransport

Ovenfor er det gjort noen betraktninger om biltrafikk på en vanlig hverdag. Med planlagt

utbygging til 115.000 kvm vil biltrafikken være mellom 4.800 og 5.500 bilturer avhengig av

mulig kollektivandel. Ca 500 vil være knyttet til varetransport, mens 3.200-3.800 bilturer

er arbeidsreiser (ansatte). Kortere liggetid og flere polikliniske behandlinger vil øke den

daglige trafikken noe, men dette er en langtidseffekt.

Hvis en skal ta høyde for fremtidig fleksibilitet øker trafikken tilsvarende. 45 % ekstra utbygging

vil øke trafikken til mellom 7.000 og 8.000 bilturer (på en vanlig virkedag).

Figur 3 Gatenettet ved sykehuset.

De viste alternativene for sykehusutbyggingen er basert på at Dronninggata fortsatt blir

hovedforbindelsen mellom sykehuset og hovedveiene i området (Hauges gate og Strandgaten

frem til rundkjøring ved Øvre sund bru). Disse gatene har god kapasitet etter etab-

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 21 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

lering av Bragernestunnelen. I sykehusområdene ender da Dronninggata i en forplass

nær hovedinngang og mottaksområdet, både for somatikk og psykiatri.

På hvert av utbyggingsalternativene er det vist adkomst for varetransport (se kap. 8 og 9).

4.2 Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister

Mange av de ansatte kommer til sykehuset til fots, eller på sykkel, selv om andelen hittil

er lav (17 % i 2004). Også noen pasienter og besøkende vil kunne komme på denne måten.

Det må her skilles på de som går/sykler hjemmefra, og de som kun går den siste

strekningen fra kollektivt reisemiddel, eller som passasjer fra bil i nærliggende gatenett.

Det tar ca 20 minutter å gå fra jernbanestasjonen langs den attraktive traséen oppover

langs elven, kryssing på Ypsilon bru og gjennom parken til sykehuset (1,5-2 km). Fra papirbredden

tar det 10 minutter, omtrent det samme som fra Bragernes torg.

Syklister til Drammen sykehus må forventes å komme enten fra sentrum eller langs vegnettet

fra Eikersiden. I begge tilfelle vil hovedsykkelnettet bringe syklistene fram langs

eller til en kryssing av Hauges gate. Aktuelle gater videre inn mot hovedinngang vil bli

som for biltrafikken. Gatene i området har i dag i hovedsak fortausløsninger. For de syklende

til det framtidige sykehuset er det ønskelig med egne sykkelbaner i gata dersom

det ikke kan etableres en egen gang- og sykkelveg i/langs den ene av disse gatene. Slike

tiltak må vurderes nærmere i neste planfase.

Fra busstoppestedet ved Waagaardsløkka bør det etableres en mest mulig direkte gangog

sykkelveg mot sykehusets nye hovedinngang på samme måte som i dag. Denne kan

også være den naturlige forbindelsen for mer regional gang- og sykkeltrafikk østfra, samtidig

som den gir kontakt mellom parkeringsplassen og sykehuset. Inne på sykehusområdet

antas det tilstrekkelig å etablere fortausløsninger. Her forventes biltrafikken å bli så

vidt liten at sykling kan skje i kjørebanen.

4.3 Kollektivtrafikk

En del av de besøkende, samt noen dagpasienter kommer kollektivt til sykehuset. Dette

gjelder både langveisfarende, som i mange tilfelle må innom Strømsø eller Bragernes for

å ta overgang tog/buss eller buss/buss, samt de som kommer med lokalbuss helt frem til

sykehuset (med stopp i Hauges gt).

Andelen ansatte som tar buss forventes å øke. Begrensning av antall tilgjengelige p-

plasser og et godt busstilbud som skal forbedres ytterligere, underbygger dette.

Dagens busstilbud og reisemiddelvalg

I Asplans rapport fra 2006 beskrives busstilbudet som godt. Her påpekes det at tilbudet

for de som bor i Lier eller på Konnerud er avhengig av bussbytte, noe som er en ulempe

ved arbeidsreiser. Samme rapport viser kollektivandeler på 11 % for ansatte og 7,5 % for

pasienter og pårørende. For ansatte er dette tallet forholdsvis lavt, sammenlignet med

den gode kollektivdekningen. Dette henger sammen med at mange arbeider skift, der

man i alle fall den ene vegen har et dårlig eller ikke-eksisterende kollektivtilbud.

Framtidig busstilbud

Med økt satsning på bedret busstilbud i årene framover gjennom Buskerudby-prosjektet

vil kollektivtrafikken kunne få et stort løft. Ambisjonsnivået i Buskerudby-prosjektet er en

nedgang i biltrafikken på 5 % i rush, og en stopp i biltrafikkveksten i årene framover. For å

oppnå dette trengs både bilbegrensende tiltak (parkering og trafikantbetaling) og et vesentlig

styrket kollektivtilbud. Foreløpige beregninger viser at kollektivtrafikktilbudet må

minst fordobles for å ha kapasitet til denne veksten.

I en slik sammenheng er det også muligheter for at deler av busstilbudet tilrettelegges i

økende grad for sykehusets behov. Aktuelle stikkord i så måte kan være ringruter eller

shuttlebuss-ruter fra for eksempel Drammen stasjon. Det økende antall bruer over

Drammenselva gir muligheter for ringruter eller kjøring i 8-tall. En slik løsning kan binde

sykehuset tettere sammen med høyskolemiljøet på sydsiden av elva og kollektivknutepunktet

på Strømsø.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 22 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Et shuttlebuss-opplegg kan også tenkes etablert eksklusivt for sykehusets behov, men da

finansiert av sykehuset selv. Dette kan være et godt tiltak i intern markedsføring for å beholde

ansatte som i økende grad vil kunne få parkeringsproblemer på sykehusområdet.

Bussholdeplass

Dagens stoppested (i Hauges gate mellom Dronninggata og Det engelske kvartal) synes

å være det riktige stedet for rutebusstopp ved sykehuset. Det er lite trolig at gjennomgående

bussruter med destinasjoner lengre unna vil ønske å svinge tettere innom en hovedinngang.

Trenden for utvikling av ordinære bussruter går heller i motsatt retning: man

tilstreber å kjøre oftere, raskere og rettere. Tanken er da at en eventuell økt gangtid oppveies

av tettere frekvens og raskere framføringshastighet. Av hensyn til veksten i busstrafikk

er det ønskelig at dagens stopp i Hauges gate utformes som lomme og har plass til

minimum 2 busser (helst 3) samtidig.

Det må legges spesielt til rette for stopp for Helseekspressen i nær tilnytning til hovedinngang.

Denne plassen må adskilles fra korttidsparkering og taxi. Dette er ofte store busser

(15 meter boggibusser) med rullestolheis, og der hensynet til universell utforming av

stoppestedet må ivaretas.

4.4 Parkering

Trendframskrivning av dagens forhold

Dagens sykehus har 760 p-plasser, herav 550 til ansatte og 210 for besøkende. En ren

skalering i henhold til økt sykehusareal og antall ansatte gir et parkeringsbehov på 1.000

plasser.

Man skal være forsiktig med å øke behovet for besøksparkering proporsjonalt med økningen

av sykehusets størrelse. Dette skyldes at man i framtiden i større og større grad

vil måtte fordele behandling av pasientene over et lengre driftsdøgn, og med mindre samtidig

parkeringsbehov. Økt arealeffektivitet i nye sykehus og kortere liggetid vil sannsynligvis

også medføre mindre besøksparkering, relativt sett. På den annen side vil reduksjon

i antall liggedøgn, og flere polikliniske behandlinger føre til økt daglig reisebehov. Det

er i forkant vanskelig å si hvilken utviklingstendens som er sterkest og om behovet minker

eller øker.

Beregning ut fra mulighetsanalysens premisser

Som en kvalitetssikring av parkeringsbehov basert på sammenligninger og skaleringer

med andre utredninger og sykehus, er det også gjort en beregning basert på mulighetsanalysens

rammebetingelser. Ut fra disse er det gjort anslag på fordeling av ansatte og

pasienter samt visitter på en vanlig virkedag. Det er regnet med at ansatte på jobb en

vanlig virkedag tilsvarer 85 % av antall årsverk. Disse er angitt i tabellen nedenfor:

Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut)

Kategori Somatikk Psykiatri

Ansatte Sum 2550 600

Natt 380 120

Morgen 765 180

Kveld 640 150

Dagansatte 765 150

Pasienter Sum ankommende 870 130

Poliklinikk 650

Dagbehandling 120 110

Seng, 1-2 netter 30

Seng, >2 netter 70

Langtidsbehandling 20

Besøkende 1000

Det er i tillegg gjort vurderinger på arbeidstider og reisemåte for hver av disse kategoriene.

Det er tatt utgangspunkt i rapporten for sentrumsalternativet som er beskrevet ovenfor.

Den ene beregningskolonnen i tabellen nedenfor er basert på reisevaneundersøkelsen

og øvrige forutsetninger fra 2004. Det er også gjort en beregning basert på en dobling

av kollektivandelen, samt litt økning av andel for gang- og sykkeltrafikk. Dette må

anses som en svært optimistisk vurdering. Resultatene er vist i tabellen nedenfor:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 23 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov

Reisevaner som i 2004 Doblet kollektivandel

Natt Dagtid Visittid Natt Dagtid Visittid

Ansatte 310 1040 440 225 760 325

Pasienter 10 150 5 10 140 5

Visitter 20 100 175 20 80 140

Sum 340 1290 620 255 980 470

Disse beregningene viser et sannsynlig parkeringsbehov på mellom ca 1000-1300 plasser,

avhengig av kollektivtrafikkens rutetilbud og attraktivitet.

Ved fullt utvidet sykehus (innarbeidet fleksibilitet) øker behovet ca proporsjonalt.

I beregningene ovenfor er det ikke innarbeidet trafikk eller parkeringsbehov for legevakt

eller kontorfunksjoner for Vestre Viken Helseforetak ut over det som er knyttet direkte til

drift av Drammen sykehus. Begge disse funksjonene er etablert i utbyggingsområdet i

dag.

Sammenligning med andre sykehusprosjekter

Forprosjekt Drammen 1998

Her var sykehusets størrelse på 129.000 kvm og med 1.030 p-plasser. Dersom arealet

skaleres ned til de sammenlignbare 115.000 kvm tilsier dette 918 plasser. Men siden

1998 har antall liggedøgn blitt redusert og antall polikliniske plasser gått opp. Dette forsvarer

et behov for noe flere p-plasser pr kvm i 2011 enn i 1998.

Østfoldsykehuset

Dette sykehuset var planlagt for 155.000 kvm og 1.500 p-plasser. Nedskalert sammenlignbart

tall med Drammen blir på 1.100 p-plasser. Sykehuset er nå planlagt for 82.500

kvm og 1.300 p-plasser. Oppskalert sammenlignbart tall blir på hele 1.800 p-plasser. Men

Østfoldsykehuset ligger på landet og må forventes å ha høyere bilandel enn Drammen.

Kollektivtilbudet blir også dårligere.

Rikshospitalet i Oslo

Etter flyttingen til Gaustad gikk andelen gående og syklende ned, og andelen ansatte

som kjører bil opp. Kollektivandelen blant ansatte var relativt konstant, rundt 50 %. Tallet

er ikke direkte sammenlignbart med forholdene i Drammen, da rikshospitalet betjenes av

en relativt høyfrekvent trikkelinje. Reisevaneundersøkelsen fra 2004 indikerte kun 11 %

kollektivreiser blant de ansatte i Drammen.

Gullaug

Dette alternativet til Drammen sykehus ble skissert med 102.000 kvm og 1.400 p-plasser

(+ 200 plasser til rekreasjonsformål). Oppskalert sammenlignbart tall blir på 1.600 plasser.

Men Gullaug ligger også på landet med høyere bilbruk og lavere kollektivandel enn

det som kan oppnås i Drammen sentrum.

Konklusjon

1.200 p-plasser synes riktig som basis for vurderingene i mulighetsanalysen. Herav bør

250 gjøres avgiftsbelagte som korttidsplasser vesentlig for besøkende og pårørende. Den

største usikkerheten ligger i hvor mye man reelt kan oppnå med styrket kollektivtilbud og

et tilhørende potensial for økt kollektivandel. Med full utnyttelse av fleksibiliteten øker parkeringsbehovet

til 1750 plasser.

Parkeringsanlegg

Ansatteparkering er foreslått i nytt parkeringshus i nordøstre hjørne av sykehustomten. I

tillegg kan det være aktuelt å etablere noe kjellerparkering under enkelte bygg, samt noe

markparkering (korttidsplasser). Parkering i fjell kan være et aktuelt alternativ (i tråd med

gjeldende reguleringsplan).

I hvert av alternativene må det innarbeides nødvendig antall plasser (1200 P-plasser).

Etablering av parkeringsplasser vil være et av de første tiltakene, både fordi det er aktuelt

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 24 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

med utbygging på eksisterende plasser, og behov for riggområder for entreprenøren i

andre områder.

Korttidsplassene bør primært etableres i tilknytning til hovedinngang og akuttmottak. Disse

bør holdes atskilt fra øvrig trafikk (ambulanser, taxi og Helseekspress). HC-plasser

innarbeides i nødvendig grad.

4.5 Helikopterplass

Ut fra et medisinsk ståsted er den ideelle plassering rett utenfor akuttmottaket, dvs. at

pasienten kan legges på båre og trilles rett inn. Heis betraktes som en nødløsning og bør

unngås.

Ut fra redningstjenestens behov bør brann- og redningskjøretøy ha kjøremuligheter til

landingsplassen, dvs. helst på bakkeplan, eller via kjørbar rampe frem til landingsplassen

hvis den legges på tak.

I tillegg er det flytekniske krav til innflygningsrute som ofte er styrende. Selv der omgivelsene

er slik at ideelle krav ikke oppfylles, kan avbøtes ved merking av objekter som krever

flyteknisk årvåkenhet, eventuelt kan det også stilles krav til spesielle innflygningsprosedyrer.

Dagens landingsplass tilfredsstiller ikke det medisinske ønsket, men de to andre er akseptert

(dispensasjon og med noe markering av objekter i innflygningstraseen). Nå transporteres

pasienter i ambulanse fra landingsplassen til mottaket på akutten.

For begge de viste utbyggingsalternativene er det angitt en anbefalt landingsplass. Begge

er tilfredsstillende i forhold til nærhet til akuttmottak og tilgang for redningsetaten. I

denne planfasen er det ikke sett på nødvendige tiltak i innflygingstraseene (merking, felling

av store trær, dispensasjonsbehov), men det antas at med markering og eventuelle

spesielle prosedyrer vil flytekniske krav kunne ivaretas.

Støyforholdene er heller ikke vurdert i denne analysen, men de vil ikke skille seg vesentlig

fra dagens situasjon. Enkelte boligområder vil fortsatt bli støybelastet.

I anleggsperioden må det antas at dagens helikopterplass ikke kan benyttes. Arealet vil

bli brukt til utbygging, riggplass eller parkering. I en slik periode må det etableres en midlertidig

landingsplass utenfor området. Også i dag må pasienter som kommer med helikopter

over i ambulanse, og en ekstra avstand på inntil 1-2 km er akseptabelt som en

midlertidig løsning. Konkret plassering kan vente til en eventuell neste fase i planleggingen.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 25 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

5 Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige

tillatelser

5.1 Føringer i Helse Sør-øst og VVHF

Strategiarbeidet

Det pågår et strategiarbeid i VVHF med målsetting å utarbeide en første strategiplan for

Vestre Viken HF. Planen skal synliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester.

Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering

av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur

i Vestre Viken.

Strategiprosessen og mulighetsanalysen har pågått parallelt og vil være ferdige samtidig.

Det har derfor ikke vært mulig å innpasse konklusjoner fra strategiarbeidet i mulighetsanalysen.

Strategisk eiendomsplan

Parallelt med mulighetsanalysen oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus pågår det

et arbeid med å utvikle en strategisk eiendomsplan.

Det overordnede formål for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst er at eiendommene

skal støtte opp om strategiske mål og strategisk utvikling i Helse Sør-Øst.

Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte pasientbehandlingen,

og derigjennom:




Bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester

Ivareta pasientenes behov og rettigheter

Ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø

Mulighetsanalysen skal legge forholdene til rette for å nå de samme målsettingene.

5.2 Drammen kommune

Regionale føringer

Drammen kommune inngår i et samarbeid knyttet til Buskerudbyen. Buskerudbyen er et

samarbeid mellom Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i

Buskerud, Statens vegvesen region sør, jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst.

Som en del av dette samarbeidet pågår arbeidet med en felles areal- og transportplan for

Buskerudbyen. Planarbeidet baseres på et vedtatt planprogram med mål og rammer for

planarbeidet. Ett av hovedmålene er et utbyggingsmønster basert på prinsipper om en

flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanene og kollektivtransportsystemet.

En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus er i tråd med slike føringer.

Byutvikling

Sykehusområdet ligger sentralt i forhold til kommunikasjoner, andre sykehusrelaterte

funksjoner, sentrumsfunksjoner med offentlig og privat service, parker og friområder og

byens boligområder.

Sentrumsringen ligger i direkte tilknytning til sykehusområdet. Alle viktige bussforbindelser

tangerer området. Det er 900 m i luftlinje til Drammen jernbanestasjon og det er 650

m i luftlinje til Bragernes torg. Fra sykehusområdet er det ny gangforbindelse over Drammenselva

til Papirbredden med helsefaglig undervisning og medisinsk virksomhet.

Drammen park og friområdene i Bragernesåsen ligger tett opp til sykehusområdet.

Kommunale planer

Kommunedelplan for Drammen sentrum (Sentrumsplanen) vedtatt 30.05.2006

Et utdrag av Sentrumsplanen er vist under. Som det fremgår er et område vest for Amtmand

Bangsgate/Bragernes kirkegård, nord for Andreas Thunesgate, øst for Konggate

og syd for Bergstien avsatt til byggeområde for offentlige bygninger (sykehus). Dette er i

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 26 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

grove trekk dagens sykehusområde. Waagaardsløkka, som ligger mellom Andreas Thunes

gate og Hauges gate er friområde.

Kommuneplan 2007-2018: Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.02.2008

Arealdelen gir de samme føringer som Sentrumsplanen.

Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus, vedtatt 30.10.2001

Sentrumsplanen bygger på reguleringsplanen og gjelder foran tidligere stadfestede regulerings-

og bebyggelsesplaner.

Figur 4 Sentrumsplanen

Vedtak og føringer

Formannskapet i Drammen vedtok enstemmig i møte 7.12.2010 å sende en invitasjon til

styret i Helse Sør-Øst om samarbeid om en rask utbygging av et moderne sykehus med

muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri og somatikk.

Nødvendige tillatelser

En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus i tråd med arealbehovet vil kreve ny

reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 27 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

6 Forholdet til området og omgivelsene

6.1 Eiendomserverv, sanering

Bakgrunn

Skifte Eiendom er engasjert for å utrede kostnader til erverv av grunneiendommer ved

ombygging og utvidelse av Drammen sykehus. Foruten kostnader for erverv av eiendommer

har Skifte Eiendom også vurdert kostnader forbundet med sanering av de samme

eiendommer.

Utredningen har ikke omfattet eiendommer som er hjemlet av oppdragsgiver eller eiendommer

nordøst på området, se nedenstående kart over området.

Figur 5 Kart over ervervsområdet

Prosjektet har vært av stor offentlig interesse og informasjonen under utarbeidelsen av

mulighetanalysen har vært unntatt offentlighet. Utover Vestre Viken HF, Drammen Eiendom

KF og Entra Eiendom AS har det ikke vært direkte kontakt med grunneiere i området.

Det har derfor heller ikke vært mulig å besiktige eiendommene. Det har i stor grad

manglet informasjon om bygningsstørrelser og bygningenes beskaffenhet. Det har vært

påkrevet å anslå eiendommenes verdi ut fra skjønnsmessige vurderinger basert på offentlig

tilgjengelig materiale.

Anslaget er svært grovt og kun retningsgivende for størrelsesorden på ervervskostnadene.

Ervervskostnader er oppdelt i anslått verdi for eiendom og prosesskostnader for ervervet.

Kostnadsanslag for sanering inkluderer kostnader for miljøkartlegging.

Kilde til grunnlagsdata har vært Drammen kommune, eiendomsdatabase for sammenlignbare

eiendommer, Finn.no, DnBNOR Eiendom, Google Maps, ekstern kvalitetsrevisjon

av grunnervervet i Gardermoprosjektet og Norsk Eiendomsinformasjon.

Informasjon om de enkelte eiendommer er innhentet fra kommunale registre, Norsk Eiendomsinformasjon

og kartgrunnlag. Data er sammenholdt med adressene i området og

systematisert i kalkylegrunnlaget. Det har ikke vært anledning til å få eiendommene taksert

eller verdivurdert av megler. I kalkylen er verdianslagene antatt ved skjønn.

Innenfor det aktuelle analyseområdet er det 94 berørte enheter fordelt på 46 grunneiere.

Av disse er det 4 eiendommer (bortsett fra veier) som tilhører Drammen kommune. Tatt i

betraktning Drammen kommunes spesielle engasjement i prosjektet, har det vært vanskelig

å anslå et verdianslag for disse tomter. En verdisetting av disse eiendommene bør

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 28 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

fastlegges gjennom en direkte forhandling mellom Drammen kommune og Helse Sør-Øst

RHF/VVHF.

Av denne grunn er ervervskostnader for disse eiendommene ikke tatt med i kalkylen i

denne utredning.

Ervervskostnader

Ervervskostnader er vurdert for hver eiendom med et verdianslag og prosesskostnader.

Når det gjelder verdianslag, er eiendommene inndelt i 3 grupper: boliger, tomtegrunn

(inkl. veigrunn), næringsbygg, og er kategorisert i forhold type, antatt standard og lokalisering.

Boligene er inndelt i 5 kategorier A – E varierende mellom kr. 30 000,- pr. kvm. og

kr. 10 000,- pr. kvm. Vei-/tomtegrunn er anslått til kr 1 200,- og kr 1 500,- pr. kvm.

Næringsbygg er anslått til størrelsesorden kr 20 000,- til kr 25 000 pr. kvm.

Målsetting for verdianslaget har vært +/- 25 % av normal takstverdi.

Hva angår prosesskostnader så vil et grunnerverv berøre mange grunneiere og dreie seg

om et vesentlig velferdsspørsmål – nemlig avståelse av egen bolig. Med bakgrunn i erfaringer

fra tidligere sammenlignbare prosesser anslås at grunnervervet vil ta ca. 3 år. Omfanget

av grunnervervet er betydelig. Det vil være behov for en prosjektgruppe på 4 – 5

personer i denne perioden til å forestå grunnervervet. Det anbefales at det gis dekning til

juridisk bistand til de berørte grunneierne allerede ved oppstartsfasen.

Prinsippet for ekspropriasjon er at grunneier skal ha full erstatning. Med dette forstås at

alle kostnader i forbindelse med ervervet skal dekkes av ekspropriatøren. Grunnlaget er

en omforent takst, dokumentavgift, utgifter til advokat, flyttekostnader, og andre dokumenterbare

kostnader. Dette er skjønnsmessig anslått til 20 % på verdianslaget og er

innarbeidet i kalkylen over prosesskostnader.

Basert på erfaring fra større eksproprieringssaker anbefales at det tidlig utarbeides en

kommunikasjonsplan. Etikk og likebehandling står sentralt. Det blir behov for flere prosessfullmektiger,

fleksibel forhandlingsgruppe, åpen prosess, felles takstmann og kommunal

servicetjeneste.

Prosesskostnader omfatter dokumentavgift, advokathonorarer, prosjektteam, takseringer,

erstatningslokaler/-bygg og flyttekostnader.

Ervervskostnader for de berørte eiendommer – unntatt nevnte kommunale eiendommer –

blir 278 mill kr fordelt på 235 mill kr verdianslag og 43 mill kr prosesskostnader. Det er

lagt 10 % til de kalkulerte beløp.

Sanering

Saneringskostnaden omfatter kostnader knyttet til miljøkartlegging samt riving, kildesortering

og behandling av miljøfarlig materiale.

Når det gjelder miljøkartlegging, må det gjennomføres en egen gjennomgang av hver

enhet som skal rives før riving kan gjennomføres. Omfanget av miljøkartlegging varierer.

Basert på erfaringstall er kr. 50.000,- pr. enhet lagt til grunn for kostnadsanslaget.

Grunnforurensningspåvisning er en del av byggeprosjektet og inngår i entreprisekostnaden

og er ikke medtatt i denne kalkyle. Drammen kommune har gjennomført noen grunnundersøkelser

i området og har kun påvist små mengder forurensning i grunnen.

Når det gjelder riving av bygninger, settes det krav til at minst 60 % av avfallet skal kildesorteres.

Dette kan medføre merkostnader ved funn av helse- og miljøskadelige stoffer.

Eiendommene i området er av svært varierende standard og stammer fra ulike tidsepoker.

Uten befaring i bygningene er det vanskelig å tallfeste omfanget av miljøgifter. Det er

lagt til grunn en gjennomsnittspris pr. kvm. bygg basert på erfaringstall. Kostnadsanslaget

skiller mellom trebygninger med og uten eternit og murbygninger. Kostnadsanslaget omfatter

søknader, rivearbeider, gebyrer, sortering og bortkjøring, inkl. mva.. Det ligger en

usikkerhet i forhold til hva rivemassene inneholder, men gjennomsnittsanslaget bør være

en riktig indikasjon.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 29 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Kostnaden er satt til fra kr 1 000,- til kr 1 500,- pr. kvm. for bygninger. For veigrunn er

kostnaden satt til 500,- pr. kvm.

Saneringskostnader for alle berørte eiendommer er 31 mill kr. Det er lagt 10 % til de kalkulerte

beløp.

6.2 Forholdet til bevaringsverdige bygg

Det området som i følge denne planen berøres av utviklingsplanen er begrenset av

Heyerdalsgate i vest, Sebergløkken i øst, Hauges gate i sør og Bergstien i nord, se kart. I

dette området ligger det bygninger som er bevaringsverdige i forskjellig grad og som gir

føringer i forhold til bevaring. Se nedenstående kart.

Figur 6 Bevaringsverdige bygg

Innenfor dagens sykehusområde ligger to bygninger som i følge Landsvernplanen for

sykehusbygg er fredet/bevaringsverdig. Det er Bergstien 24 – Svanevillaen – verneklasse

1 (fredning) eksteriør og interiør og Tybringsgt 6, verneklasse 2 (bevaring). Disse bygningene

ligger i nordøstre hjørne av sykehustomta og vil ikke bli berørt av utbyggingsplanene.

Sentrumsplanen utarbeidet av Drammen kommune har definert området umiddelbart øst

for analyseområdet – Seebergløkken (Det engelske kvarter) – som bevaringsområde for

kulturminner. Dette området ligger utenfor det område som berøres av utviklingsplanen.

Sentrumsplanen omfatter hele analyseområdet og gir føringer i forhold til bevaringsverdige

bygg:

- Bygg med høy bevaringsverdi skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles

plankrav/krav om reguleringsplan.

- Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad om endring

kan det stilles krav om vurdering.

Innenfor området ligger ikke bebyggelse av svært høy bevaringsverdi.

Deler av Wergelands gate 10 og Konggata 45 er registrert med høy bevaringsverdi som

skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles plankrav/krav om reguleringsplan. Wergelands

gate 10 eies av Drammen kommune og Konggata 45 er i privat eie. Begge disse

bygningene ligger midt i det aktuelle utbyggingsområde og må rives før byggestart. Det

må foretas en omregulering av bygningene.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 30 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Haugesgate 62 som er en gammel søsterbolig, er registrert med høy bevaringsverdi.

Denne bygningen forutsettes revet.

For øvrig ligger det innenfor analyseområdet en del bygninger som har betegnelsen middels

bevaringsverdi. Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad

om endring kan det stilles krav om vurdering. Det forutsettes at disse eiendommene

blir kjøpt og det må påregnes at alle eller de fleste vil bli revet.

6.3 Nødvendig omlegging av veisystemet

Mye av trafikken fra vestre del av Bragernesåsen (Bergstien og Hans Hansens vei) kommer

i dag ned gjennom planlagt sykehusområde i Dronninggata og Konggata. Utbyggingsplanene

for sykehuset forutsetter at Konggata og Dronninggata stenges. På østsiden

gjør Bergstien og kirkegården det uaktuelt å få til en ny hovedforbindelse ned til sentrum.

Det vises til figur 3 Gatenettet ved sykehuset, s 21. En ny hovedforbindelse fra Hans

Hansens vei til Rosenkrantzgata bør derfor etableres vest for utbyggingsområdet for nytt

sykehus, og knyttes direkte til Vinjes gate og ned i rundkjøringen ved Øvre Sund bru. Dette

er felles for de viste utbyggingsalternativene, 2E-2 og 1B-4, som beskrevet og vist i

kapitlene 8 og 9.

I tillegg etableres sekundær adkomstvei til parkeringshus for ansatte fra Hauges gate vest

for Det engelske kvarter. Eksisterende fotgjengerundergang under Hauges gate fra Parken

stenges, og i stedet etableres det sikrede brede fotgjengerfelt i gateplan ved disse

kryssene. Det engelske kvarter bør fortrinnsvis få adkomst via adkomstveien til parkeringshus

for ansatte, og dagens adkomstveier fra Hauges gate stenges. Dette vil skjerme

dette kvartalet mot fremmedtrafikk.

Bragernestunnelen og arm (tunnel) mot Rosenkrantzgaten er sterkt belastet og har liten

reservekapasitet. Det er derfor ingen god ide ut fra trafikkavvikling å etablere en forbindelse

fra Bragernestunnelen direkte til et parkeringsanlegg i fjell. Det kunne ha vært en

aktuell fremtidig løsning hvis og når Bragernestunnelen bygges ut til 4 felt. Men fordi parkeringsproblematikken

må løses tidlig i utbyggingen, bør tanken om adkomst via Bragernestunnelen,

i kombinasjon med parkeringsanlegg i fjell, skrinlegges.

Eksisterende hovedveisystem vil kunne betjene en oppgradering/utvidelse av sykehuset

og vil ikke føre til behov for omlegging eller andre store tiltak av hovedveisystemet.

6.4 Infrastruktur

Her vurderes eksisterende forhold for strømtilførsel og vann og avløp, samt behov for

tiltak i forbindelse med utbyggingsalternativene. Konkrete løsninger og omlegginger må

vurderes nærmere i en eventuell neste planfase.

Strømtilførsel

Sykehusets eksisterende elektriske infrastruktur er i hovedsak tilknyttet og forsynt via

Bragernes transformatorstasjon, men det eksisterer flere reserveforbindelser med mulighet

for innmating fra andre transformatorstasjoner via byenes distribusjonsnett. Med Bragernes

transformatorstasjon som en av de nærmeste naboer til sykehusalternativene,

ligger området godt til rette for en videre utvikling.

Dagens hovedforsyning til Drammen har i perioder vært noe anstrengt og EB Nett jobber

av den grunn mye for å bedre situasjonen. Målsetningen er primært å øke leveringssikkerheten

og redusere konsekvenser ved feil. Arbeidet er godt i gang og beskrives enkelt

som innsløyfing av transformatorstasjonene Bragernes, Grønland og Langum på Buskerudlinjen

132kV ved Bråtan. Når arbeidene er sluttført vil forsyningssituasjonen fremstå

som meget god for Drammen.

Bragernes transformatorstasjon er lokalisert vest for Heyerdalsgate og ligger utenfor de

skisserte alternativene. Ved ikke å berøre selve transformatorstasjonen vil konflikter med

eksisterende elektrisk infrastruktur begrense seg til i hovedsak 10kV distribusjonsnett

samt noen regionale 50kV kabler.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 31 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

VA-anlegg

Ledninger i området øst for Dronninggata er hovedsakelig bygget som separatsystem

(egne spillvannsledninger og overvannsledninger), men området i vest består for det

meste av fellesledninger.

Spillvann fra området blir ført til Solumstrand Renseanlegg. Renseanlegget er nylig oppgradert

og utvidet og en viss økt spillvannsmengde vil ikke være noe problem for anlegget.

Om en utbygging av området vil medføre nødvendige tiltak på selve transportsystemet

(ledninger, overløp og pumpestasjoner) frem til renseanlegget er ikke vurdert i denne

omgang.

Fellesvann blir også ført til Solumstrand, da via overløp. Det er et viktig mål å minimere

mengde overvann til rensing. Ved utbygging av området må det påregnes at (eks) fellesledninger

vil bli krevd separert for å fjerne overvann. Noe som igjen kan medføre anlegg

utenfor området. Rene overvannsledninger er ført til elva.

Vannforsyningen i området er tilfredsstillende med forsyningsledninger (ø150) stort sett

etablert i ringsystem. Normaltrykket i området ligger på 6-7 bar.

I Dronninggata er det en større hovedvannledning (ø355).

Generelt vil det være teknisk greit å foreta nødvendige omlegginger av ledningene i området.

En oppgradering/utvidelse av sykehuset vil føre til omlegging og utskiftning av eksisterende

kommunale ledninger innenfor området. Omfanget av dette må avklares i en senere

fase men har ingen avgjørende betydning for kalkulert investeringsbehov.

6.5 Erstatningslokaler

Drammen sykehus benytter i dag lokaler i en del bygninger utenfor det sentrale bygningskomplekset

som må rives som en følge av eventuell utbygging av sykehuset. Hvis

noen av disse bygningene må rives før nybygg står ferdig, må det etableres erstatningslokaler

annet sted. I så fall vil det kreve investeringer som må tas med i en samlet investeringskalkyle.

Det er målsettingen med dette kapittelet å klarlegge behovet for erstatningslokaler.

Følgende bygninger er vurdert om de må rives før nybygget er klart:

Welhavensgate 1

Bygget har 2.873 kvm BTA fordelt på en u- etasje og 5 etasjer. Det inneholder 11 leiligheter,

pårørende rom og kontorer. I kjelleren er det garderober/lager. Bygget må for både

alternativ 2E-2 og 1B-4 rives før nybygg står ferdig.

Kostnad for erstatningslokaler er kalkulert til 55 mill kr.

Nytt modulbygg

Nytt modulbygg skal bygges mellom høyblokka, Welhavens gate og Amtmand Bangs

gate. Byggets planlagte størrelse er 1.850 kvm fordelt på 2 fulle etasjer samt en delvis u-

etasje. Bygget skal inneholde 2 poliklinikker, en palliativ enhet samt produksjonsarealer

for cytostatika.

Bygget vil ligge meget nær eller overlappe noe det planlagte parkeringshuset som vil ligge

på sykehustomtas nordøstre hjørne. Det regnes her at med en seksjon av parkeringshuset

bygges senere slik at man unngår å måtte rive bygget før nybygget sykehus står

klart.

Ingen kostnad for erstatningslokaler.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 32 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Dronninggata 28 Forsyningsbygningen

Bygningen har 7.487 kvm BTA fordelt på en u-etasje og 3 etasjer. Bygget inneholder i u-

etasje, tøysentralen og logistikk. 1 etasje, skjelettlaboratorium, sentrallager, garderober. 2

etasje, diettkjøkken, brystdiagnostikk senter og merkantile funksjoner.

Forsyningsbygningen vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær nybygg somatikk.

Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget

sykehus står klart.

Ingen kostnad for erstatningslokaler.

Konggata 51

Bygget leies av Entra Eiendom. Bygget har 3.542 kvm BTA fordelt på u etasje og 2 etasjer.

Bygget er under ombygging for habiliteringsavdeling med pasientarealer samt merkantile

funksjoner.

Konggata 51 vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær psykiatribygget. Det

regnes her med at man under detaljplanlegging kan unngå å måtte rive Konggata 51 før

nybygg psykiatri står klart.

Ingen kostnad for erstatningslokaler.

Wergelandsgata11, ambulansestasjonen

Sykehuset leier i dag Wergelandsgate 11 av Drammen Eiendom KF. Bygget har 720 kvm

BTA for ambulansestasjon og har i 1. etasje garasjeanlegg og i 2. etasje kontorer, soverom,

spiserom med mer. I tillegg til bygningen leies 20 parkeringsplasser. Wergelandsgate

11 må rives før bygging av psykiatri kan påbegynnes og det må skaffes erstatningslokaler.

Det er en fordel at ambulansesentralen ligger nær sykehuset men må ikke ligge i

direkte tilknytning til sykehuset.

Kostnad for erstatningslokaler er anslått til 15 mill kr.

Sum kostnad for erstatningslokaler blir 70 mill kr.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 33 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

7 Alternative løsninger

7.1 Metode

Det er vurdert 25 forskjellige alternativer på et grovt overordnet nivå for å prøve ut forskjellige

muligheter for plassering og utforming av de forskjellige funksjonene. Mange av

disse er forkastet umiddelbart, resten er studert i varierende detaljeringsgrad.

Det henvises til Vedlegg 1.

I de mest interessante av disse er romprogrammet testet ut med forskjellige konsepter for

funksjonsfordeling i 1:1000 og det er vurdert hvor funksjonelle disse er.

7.2 Overordnede rammebetingelser

Vurderinger av den bymessige situasjonen har ført til følgende forutsetninger:

Figur 7 Rammebetingelser

1 Unngå Det engelske kvarter, etablér en tydelig avgrensing mot øst.

2 Unngå boligblokkene i vest og nord

3 Unngå trafostasjon vest for Heyerdahls gate.

4 For å skape en ryddig bysituasjon avsluttes sykehustomta mot gatene, slik at man

bruker hele kvartaler.

5 Prøve å skape avstand til nabo-bebyggelse/arbeidsrom

6 Adkomst med kollektivtransport fra Hauges gate

7 Hovedinngang/forplass mot Hauges gate

Vurderinger av mer organisatorisk art har ført til følgende forutsetninger:

1 Psykiatri bør bygges tidlig (først) for å skaffe finansieringsgrunnlag for videre utbygging

(salg av Lier og Blakstad)

2 Parkering for ansatte må i alternativer hvor psykiatri legges foran høyblokka, bygges

først for å frigjøre arealer for nybygg. I disse alternativene må det også etableres

en midlertidig helikopterlandingsplass.

I andre alternativer, må den etableres før ny somatikkbygning skal bygges.

3 Det regnes med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget sykehus

står klart.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 34 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

En del overordnede vurderinger, tilstandsvurderinger og analyser for tomteområdet og

sykehuset har ført til følgende rammebetingelser:

1 Varmesentral kan beholdes gjennom byggesaken og etterpå.

2 De geotekniske forholdene tillater bygging inntil høyblokka.

For øvrig vises det til dimensjonering i kapittel 3.

Psykiatri bør være så lavt og romslig som mulig, med gode utearealer/gårdsrom med varierende

grad av skjerming.

7.3 Arealer

Ved beregning av arealbehov er det tatt utgangspunkt i netto arealer som er omregnet til

brutto arealer med en brutto netto faktor på 2,1. Dette er omtrent på linje med det som

oppnås i nye rasjonelle sykehusprosjekter. Høyblokka har en gunstig form som gjør at

den også kan oppfylle dette, men hvis noe av den øvrige eksisterende bebyggelsen skulle

beholdes, ville det være vanskelig å oppnå en slik brutto netto faktor.

Høyblokkas form gjør at sengepostene i praksis vil ha noe mer støttearealer (nettoarealer)

enn det man ville programmere inn i et nybygg. Det fører til at alternativene med bruk

av høyblokka vil bli noe større enn alternativene med kun nybygg. Dette er vurdert til å

utgjøre ca. 3.000 kvm brutto og vil i praksis bety at man har en noe høyere arealramme

og i praksis bedre standard når høyblokka benyttes.

7.4 Tekniske installasjoner

Bruttoarealene er fordelt mellom lokale tekniske arealer og kommunikasjonsarealer i avdelingene

og sentrale arealer i hht. erfaring fra andre sykehusprosjekter.

Det er ikke tatt stilling til løsninger for de tekniske installasjonene i de forskjellige alternativene,

men det er plassert ut tekniske arealer med en erfaringsmessig fordeling mellom

underetasjer, toppetasjer og i nærheten av spesielle funksjoner, som f.eks. over operasjonssaler.

7.5 Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger

Somatikk

Det er tre hovedalternativer:

1 Bygge all somatikk nytt, plasseres fritt i forhold til høyblokka.

2 Bygge ny behandlingsdel foran og inntil høyblokka og benytte høyblokka til i hovedsak

sengeposter.

3 Bygge ny behandlingsdel ved siden av høyblokka - og litt lenger fra pga. fremdriftsproblematikk

- for å frigjøre arealene foran høyblokka for psykiatri (for å oppnå

en enkel oppstart).

Det er sett på 5 forskjellige bebyggelsesformer for den nye somatikkdelen.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 35 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Behandling

Sengeposter

B

Bymessig

Kvartalsformer, behandling

i bunn

Sengefløyer

over behandling

Vertikal kommunikasjon

for hver sengefløy ≈ 6-8

etasjer

H

Horisontal

Behandlingsbygning

ved siden av sengepirer

Sengepirer ved

siden av behandling

Vertikal kommunikasjon

for hver sengepir ≈ ca. 5

etasjer

K

Kompakt

Base under sengetårn

Sengetårn, dobbel

T eller kryss

over base

Ett vertikalt hovedkommunikasjonssenter.

Høyt ≈ 9-12 etasjer

L

Lav base

Lav base under

sengefløyer

Lave sengefløyer

over lav base

Flere vertikale kommunikasjonssenter

≈ 4-6 etasjer

E

Bruk av eksisterende

bebyggelse

dvs.

høyblokka

Ny behandlingsbygning

knyttet til høyblokka

I høyblokka

Knytter horisontal kommunikasjon

til vertikal

kommunikasjon i høyblokka

I alle er det satt av plass til ca. 300 senger fordelt over 9-12 sengeposter med 30-33

sengetun, dvs. 8-10 senger pr. tun. 3-4 tun pr. post.

Alle disse bebyggelsesformene har sine sterke og svake sider og alle blir belyst videre i

oversikten over alternativer som presenteres i Vedlegg 1.

Generelt gir alternativene med flere etasjer bedre avstand mellom bygningskropper og

mindre innsynsproblematikk. Samtidig blir det vanskelig å finne nok plass til gårdsrom når

tomtearealet blir for trangt. Alle de viste utbyggingsalternativene har trangere gårdsrom

og kortere avstand mellom bygningskropper enn det som har blitt bygget de senere årene

lenger fra bysentra. De beste alternativene har gårdsrom som er sammenlignbare med

behandlingsdelen på Rikshospitalet som har gårdsrom på ca. 19x43 m. Behandlingsdelen

på Nye Ahus har gårdsrom på ca. 28x40 m., Nytt Østfoldsykehus 23x33 m.

I behandlingsdelene legges det opp til mange fløyer med dobbeltkorridorløsning. Sannsynligvis

noe mer enn på Rikshospitalet og på Nye Ahus.

Mellom sengefløyene er det forsøkt å få til minimum 24 meter som tilsvarer de trangeste

på Rikshospitalet. På Nye Ahus er det ca. 35m., på Østfoldsykehuset ca. 42 og ned til

26x38 i gårdsrom mellom psykiatrifløyer.

Psykiatri

Det er vurdert 5 alternativer for psykiatri:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 36 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

1. I høyblokka og andre

deler av eksisterende

bebyggelse.

2. På parkeringsplassen

mot Bragernes Kirkegård

3. På helikopterlandingsplassen

foran høyblokka

(og delvis på kvartalet/park-eringsplassen

mellom Hauges gate og

Andres Thunes gate)

4. Vest for Konggata

5. Mellom Dronninggata og

Konggata.

Figur 8 Alternativer for psykiatri

Alternativ 1 ble forkastet uten å prøves ut i noe utbyggingsalternativ. Behovet for nærhet

til skjermede utearealer kombinert med ønsket om at psykiatri skal være første byggetrinn,

gjør at høyblokka ikke framstår som et aktuelt alternativ.

Alternativene 2-5 er prøvet ut i forskjellige utbyggingsalternativer.

Alternativ 2 ville være gunstig framdriftsmessig, ettersom utbygging av psykiatri ville kunne

settes i gang raskt. Området er imidlertid trangt og selv om det fysisk er mulig å plassere

det programmerte arealet innenfor området, har prosjektgruppen vurdert disse løsningene

som for trange, med for liten mulighet for skjermede utearealer og for kort avstand

mellom bygningskropper, med tilhørende innkikksproblematikk. Plassering ved siden

av kirkegården er heller ikke gunstig.

Både alternativ 3 og 4 gir mulighet for et større fotavtrykk med lavere bebyggelse og et

utvalg av skjermede utearealer. Tomtestørrelsen og plassering gir mulighet til å bryte opp

bebyggelsen og trekke den litt tilbake fra tomtegrensene på en måte som også formidler

sykehusområdet mot den tilstøtende lavere boligbebyggelsen på en positiv måte.

Alternativ 5 gir en trangere situasjon enn alternativ 3 og 4. Det må bygges høyere enn

disse opp til 5 etasjer som ikke er gunstig. Alternativet vil gi mulighet til innpassing av lokalene

men gir mindre utearealer og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede

utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil

ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. Dette alternativ følges derfor

ikke opp.

De videreførte utbyggingsalternativene baserer seg på alternativ 3 og 4.

Parkering

Det er forutsatt at det etableres ca. 1200 parkeringsplasser for den programmerte bygningsmassen,

fordelt på 900-950 plasser for ansatte, som ikke behøver å ligge inntil hovedinngang,

og 250-300 plasser for pasienter og besøkende, som bør ligge lett tilgjengelig

ved hovedinngang og akuttmottak.

Det er vurdert 4 alternativer for parkering for ansatte:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 37 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

1. På parkeringsplassen

mot Bragernes Kirkegård

2. I skråningen ovenfor

dampsentralen

3. I fjell bak sykehuset

4. Foran høyblokka på helikopterlandingsplassen

eller

Waagaardsløkka.

Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte

Alternativ 4 anses å være for attraktive arealer, som må benyttes til somatikk eller psykiatri,

i stedet for å benyttes til parkering. Dette parkeringsalternativet er derfor ikke vurdert

videre og ikke vist i noen alternativer.

Kostnadene for alternativ 3 vil bl.a. være avhengig av kostnadsbildet for avsetning av

steinmasser: Det kan være et aktuelt alternativ for parkering. Det gir noe lenger avstand

enn parkeringshus inn på tomteområdet. Dette parkeringsalternativet vil kunne kombineres

med alle alternativer/utbyggingsalternativer, men er ikke vist i noen av disse.

Alternativ 2 vil legge begrensninger på hva man kan bruke de tilliggende arealene til, ettersom

det vil gjøre det trangere i forhold til lys og utsikt. Det er derfor konkludert med at

det ikke gir noen fordeler av betydning. Det er ikke tatt med i noen av utbyggingsalternativene.

Alternativ 1 kan bygges på et tidlig tidspunkt for å frigjøre byggetomt andre steder og som

en del av den avgrensning som man ønsker å gjøre mot Det engelske kvarter. Det gir

plass til 950 biler på 4 etasjer (5 parkeringsdekk inkl. tak). Dette alternativet er vist i alle

utbyggingsalternativene. Dette ville eventuelt kunne bygges ut i flere byggetrinn ettersom

sykehuset utvikles.

I vurderingen av utbyggingsalternativer er det tatt høyde for en mulig utvidelse av bygningsmassen

på 40 %. Det må antas at parkeringsbehovet for ansatte øker omtrent like

mye, dvs. ca. 400 parkeringsplasser. I alternativ 1 med 180 til 200 parkeringsplasser pr.

etasje vil dette utgjøre ca. to etasjer mer på parkeringshuset. I alternativ 3, parkering i

fjell, vil man selvsagt kunne tilpasse kapasiteten til behovet.

Helikopterlandingsplass

Å bygge helikopterlandingsplass på tak er en vesentlig ekstrautgift og medfører omfattende

sikringstiltak. Det er derfor forsøkt å legge akuttmottaket slik at det er naturlig plass

for helikopterlanding på terreng foran akuttmottaket.

Pga. av krav til innflygingslinjer, støyforskrifter og sikkerhetsregler må man uansett anta

at helikopterlandingsplassen må baseres på dispensasjoner i en trang bysituasjon.

Gater gjennom området

Mulighetanalysen ble begynt med at man så på kvartalene og mulighetene til å basere

seg på eksisterende kvartaler og beholde dagens gatenett gjennom området. 1B alternativene

er sprunget ut fra en slik tanke. Det er imidlertid meget ønskelig at det er innendørs

forbindelse på alle plan mellom bygningene. I en struktur der det er biltrafikk gjennom

området, er denne målsettingen ikke mulig å oppnå. Alle alternativene baseres derfor på

at det etableres en sammenhengende tomt for sykehusområdet.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 38 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Arealbruk - Tomtestørrelse

Med tomtestørrelse menes her det som vil bli benyttet i en vanlig vurdering av utnyttelsesgrad.

Dette kan avvike noe fra det arealet som eventuelt skal erverves.

Andre nye sykehusprosjekter som for eksempel Nye Ahus og Østfoldsykehuset har vesentlig

større tomter enn ved Drammen sykehus. I samsvar med de overordnede rammebetingelsene

foran, har man sett bort fra områdene vest for Heyerdahlsgate og skråningen

opp mot Bergstien vest for Konggata.

Trekanten mellom Patologibygget/kapellet, Tybrings gate og Bergstien er holdt utenom,

ettersom denne er mindre aktuell å benytte for de programkravene som foreligger. Dette

kan imidlertid være en arealreserve på lengre sikt.

Disse vurderingene har ført til at det er prøvet ut 3 alternativer for tomtestørrelse:

1. Det etableres en “sykehustomt” mellom Hauges

gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til

Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende

gate mot Det engelske kvarter, uten

gjennomgående gater.

2. Det etableres en mindre sykehustomt øst for

Konggata, mellom Hauges gate, Konggata,

Bergstien og ny avgrensende gate mot Det

engelske kvarter, uten gjennomgående gater.

3. Sykehustomta begrenses til arealer ovenfor

Andreas Thunes gate og forlengelsen av denne,

eventuelt med bibehold av Dronninggata

og Konggata gjennom området.

Figur 10 Tomtestørrelser

Alternativ 1 gir en tydelig og god avgrensing mot naboene. Tomtearealet er mindre enn

ved andre nye sykehusprosjekter, men antas å gi en akseptabel utbygningssituasjon med

plass til rigging, kraner og lagring som må være helt inntil byggeplassen. Med en tomt på

ca. 100 mål og et gulvareal på ca. 160.000 kvm for sykehuset, 25.000 kvm for parkering,

eventuelt 40.000 kvm ekstra hvis høyblokka beholdes for andre formål og eventuelt ytterligere

15.000 kvm hvis mesteparten av gammel sykehusbebyggelse beholdes for andre

formål, vil utnyttelsesgraden ligge i området fra 1,5 til 2,5. Dette er en normal og naturlig

tetthet i et sentrumsnært område.

Alternativ 2 gir en vesentlig trangere situasjon. Det gir et meget kompakt sykehusanlegg.

Med en tomt på ca. 75 mål viser de to utbyggingsalternativene som er utredet, en utnyttelsesgrad

på fra 1,95 til 2,75. Dette er høye utnyttelsesgrader selv i et sentrumsnært

område som dette. Særlig for innpassing av et psykiatribygg betyr dette mindre friarealer

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 39 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge

nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil medføre psykiatribygg i 5 etasjer

eller mer og vil gi lokaler for psykisk helsevern som ikke er fremtidsrettet.

Utprøvingen av alternativ 3 viser at dette blir svært trangt mot naboene og det gir dårlig

plass for rigg, drift og lagring etc. i byggefasen. Det gir også en permanent trang og lite

forløst situasjon rundt deler av sykehuset samtidig som det er så utstrakt at det ikke har

de kompakte kvalitetene fra alternativ 2.

Alternativ anses ikke å ha noen kvaliteter som gjør at det er verdt å vurdere nærmere.

Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter

ca. tomtestørrelse ca. gulvflate U-grad

Ahus, Lørenskog 170.000 kvm 170.000 kvm 1,0

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 112.000 kvm 94.000 kvm 1,2

Bodø 32.000 kvm 71.000 kvm 2,2

Bebyggelseshøyder

Høyblokka og den eksisterende sykehusbebyggelsen har varierende etasjehøyder fra 3,5

til 4,9 meter. Dette betyr at etasjene i et nybygg ikke vil stemme overens med etasjene i

høyblokka unntatt i høyblokkas første og annen etasje. I alternativene som benytter høyblokka

er det derfor lagt opp til at kommunikasjon skal kunne foregå på disse etasjene.

Øverste takflate på høyblokka er ca. cote 73,4 og gesims cote 74,4 moh.

Alle de illustrerte alternativene i vedlegg 1 er vist med en gjennomsnittlig etasjehøyde på

4,2 meter. I praksis bør behandlingsetasjer ha noe mer og rene sengeetasjer noe mindre,

men som et gjennomsnitt for å vurdere høyden av eventuell ny bebyggelse anses 4,2

meter å være hensiktsmessig. Tabellen under viser antall etasjer og ca. cotehøyder for

alternativene.

Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka

Alternativ

Antall etasjer

nybygg

somatikk

Antall etasjer

psykiatri

Høyeste cotehøyde

(uten

høyblokka)

Antall

etasjer

utvidelse

Cotehøyde for

utvidelser (uten

høyblokka)

2E-2 3 3 30 1) 7 45

1B-4 6 2) 3 41 7 45

Antall etasjer regnet fra inngangsnivå eksisterende høyblokk, cote 15,4. Cotehøyder rundet

opp til nærmeste meter.

1. Lagt til 2 meter for å korrigere for at gjennomsnittsbetraktningen blir feil med så få

etasjer.

2. Det er vist teknisk etasje over denne i illustrasjonen

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 40 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene

Alle nybygg vil ha oppbygg over øverste etasje i form av heismaskinrom og noe tekniske

areal, men illustrasjonene som er gjort, har tilstrekkelig volum til å dekke behovene for

tekniske arealer, så det skal ikke være behov for fulle tekniske etasjer på toppen.

Bygningsmassen ligger i en skråning med mer enn én etasje høydeforskjell nedover fra

dagens hovedinngang. Dette gir både muligheter og utfordringer. Det kan være en fordel

å legge f.eks. akuttmottak og noen økonomifunksjoner i en annen etasje enn hovedinngang

for å unngå funksjonelle kollisjoner på planet og for å kunne utnytte etasjene best

mulig. Samtidig er det en utfordring at flere av etasjene har dagslys på deler av fasadene

og å få benyttet arealene der disse blir mørke.

Det betyr også at psykiatribebyggelsen, som gjerne kan ha en lavere etasjehøyde enn

4,2, vil få dagslys på deler av fasaden i U2.

Økonomifunksjoner

Dagens forsyningsbygning som inneholder varemottak, matmottak og avfallshåndtering,

har en plassering som gjør at den i noen alternativer vil kunne beholdes hvis man konkluderer

med at det har en hensikt. I noen alternativer vil den kunne beholdes gjennom mesteparten

av en byggesak, mens i noen alternativer må den rives tidlig i en byggesak og

erstattes med midlertidige løsninger gjennom hele byggefasen.

I en så vidt trang bysituasjon som her, må det forutsettes at noen av disse funksjonene vil

ligge under en lokkløsning hvis de bygges nytt.

De forskjellige alternativene viser forskjellige løsninger med innkjøring fra Heyerdals gate,

Konggata og bak dagens høyblokk. Det ville også være mulig å legge noen av disse

funksjonene mot den nye gata som avgrenser tomta mot Det engelske kvarter. Det ville

ha liten hensikt å se på dette i detalj i de forskjellige alternativene. For å unngå at dette

skal forstyrre en mer prinsipiell vurdering av de forskjellige alternativene, er det valgt å

legge inn de samme arealene og kostnadene i alle alternativene.

Med et tilgjengelig gatenett på alle sider av tomta gir det god robusthet i forhold til å legge

forskjellige økonomifunksjoner fra hverandre på forskjellige sider av bebyggelsen.

7.6 Oppsummering alternativer

Alle de 25 alternativene er kort presentert i en oversikt i vedlegg 1.

Gjennom prosessen ble det valgt ut 6 prinsipielt forskjellige alternativer til nærmere utredning:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 41 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 17 Oppsummering alternativer

Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk

1B-4 Kun nybygg – bymessig 100 mål

1H-5 Kun nybygg – horisontal. 100 mål

1K-6 Kun nybygg – kompakt 75 mål

1L-4 Kun nybygg - lav base 100 mål

2E-2 Bruk av høyblokk 100 mål

2E-3 Bruk av høyblokk 75 mål

Alternativene viste at bebyggelsesformen for nybygg ikke er av avgjørende betydning for

om det er mulig å innpasse bebyggelsen i området, med unntak for alternativet på en

mindre tomt, som kun kan gjennomføres med den kompakte bebyggelsesformen.

De to alternativene med den mindre tomten er for psykiatrien sin del vurdert som ikke

akseptabel. Psykiatrien får en relativt trang situasjon med mindre gårdsrom og muligheter

for skjermede uterom enn ønskelig. Det må også bygges høyere, med sengeposter for

psykiatrien høyere opp i etasjene enn ønskelig. Bygningene vil ligge nær gateløp med

innkikksproblematikk. Alternativene vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet.

For å unngå at fokus på bebyggelsesformen forstyrrer den mer prinsipielle vurderingen,

presenteres bare et av alternativene for nybygg.

Det er derfor to alternativer som benytter det største tomtearealet, et med bruk av høyblokka

og et som løser hele romprogrammet i nybygg. Disse anbefales og presenteres i

kapittel 8 og 9.

Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk

1B-4 Kun nybygg – bymessig 100 mål

2E-2 Bruk av høyblokk 100 mål

Dette må imidlertid kun ses på som en illustrasjon av to mulige utviklingsretninger. Gjennomgangen

av den store mengden alternativer viser at det er mange alternative løsninger

for flere av de forholdene som er viktige for et nytt sykehus.

Dette tilsier at det er en viss robusthet i konklusjonen om at det er mulig å etablere et nytt

moderne sykehus i dette området.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 42 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

8 Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E-2

8.1 Vurdering av høyblokka

For Høyblokka har Multiconsult vår/sommer 2011 foretatt supplerende vurderinger av

funksjonell egnethet, bygningstekniske muligheter og begrensninger samt brannteknisk

vurdering, ref. vedlegg 5 Ikke trykket: Høyblokka – potensial for videre bruk, rapport Multiconsult,

datert 12. juli 2011.

Dette arbeidet har vist at høyblokka har både styrker og svakheter, men konkluderer med

at høyblokka bør ha gode muligheter for fortsatt bruk til sykehusformål ut fra tekniske og

funksjonelle vurderinger.

Høyblokka benyttes i dag primært til operasjonsstuer og tilhørende funksjoner, sengeposter,

poliklinikker og kontorer. Både sengeposter og operasjonsenheter har stor sett arealkapasitet

i henhold til kjernevirksomhetens behov. Enhetene som er vurdert, mangler

imidlertid noen rom og funksjoner for å kunne forbedre driftssituasjonen og tilbudet til pasienter

og ansatte. Forbedring av dette vil kreve omdisponering av arealer og redusere

pasientkapasiteten i sengeposter noe. Heiskapasiteten opplyses å være utilfredsstillende,

spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer,

pasienter og pårørende.

Bygningsteknisk anses bygget som velegnet for ombygginger og tilpasninger for fremtidig

bruk. Dekkenes kapasitet er ikke vurdert utover at disse har tilstrekkelig kapasitet for dagens

bruk. På grunn av at dekkene er av plasstøpt betong, anses hulltaking som mindre

problematisk.

Ved en videre bruk av bygget må tiltak gjøres på blant annet tak og fasader.

Dagens branntekniske forhold i bygget er presentert i en tidligere rapport fra Rambøll.

Ved videre bruk bør bygget fullsprinkles. Dette vil kunne kompensere for en del andre

branntekniske svakheter. Bygget har ikke brannmannsheis, og slik heis kan det bli stilt

krav om ved videre bruk. Eksisterende trapperom må beholdes, likeså eksisterende

brannskille (seksjonering) midt i bygningen. For å sikre gode rømningsforhold må sluser/

korridorer utføres som brannceller.

Grunnforholdene under bygget er kvikkleire. Bygget er fundamentert med peler til fjell. På

grunn av stor dybdeforskjell til fjell, gir leir- og jordmasser en horisontal last på bygningen.

Denne horisontallasten blir ivaretatt av en slissevegg som er innfestet med skråstag til

fjell. Tilstanden til stagene er ukjent, men stagene antas å ha utlevd størsteparten av sin

levetid. Stagene bør undersøkes når tilliggende bygg rives og slissevegg med stag avdekkes.

Før videre arbeider gjøres i betydelig grad, bør flere forhold undersøkes nærmere, blant

annet:





Drift i bygget mens ombyggingsarbeider pågår. Blant annet gjelder dette arbeider

med riving av fasadeelementer. Her bør prøveriving gjøres tidlig og støy innvendig

måles under rivingen.

Kan det gis dispensasjon fra myndighetskrav vedrørende jordskjelvsikring, dagens

krav til dekkenes lastkapasitet og energieffektivitet

Dersom det er ønskelig å ”åpne opp” vertikalt mellom flere etasjer, er dette forhold

som må vurderes spesielt. Det kreves dispensasjon.

Vurderinger er ikke gjort av rådgivende ingeniører for henholdsvis VVS og elkraft.

Konklusjonen er at høyblokka kan benyttes til sykehusformål. Dette kapittel beskriver

hvilke funksjoner som høyblokka kan benyttes til. I kalkylene for investeringer i høyblokka

er det tatt høyde for å oppgradere bygget til nærmest nybyggstandard. Det er imidlertid

ikke lagt inn kostnader for jordskjelvssikring og eventuelt økte lastkapasiteter etter nye

forskriftskrav.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 43 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

8.2 Beskrivelse av alternativet

Alternativ 2E-2 benytter eksisterende høyblokk. Det fyller den “sykehustomten” som foreslås

etablert mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggata/

Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående

gater.

For somatikk bygges en ny behandlingsbygning foran og i direkte tilknytning til høyblokka.

For psykiatri bygges et nytt bygningskompleks vest for Konggata. Høyblokka beholdes for

sykehusfunksjoner og bygges om til nye sengeposter i 9 etasjer og andre sykehusfunksjoner

i de resterende.

Parkeringhus for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende

og pasienter etableres på og under forplassen mot sør.

Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet forutsettes benyttet.

Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen kan beholdes i deler

av byggeprosessen, men må rives før ferdigstilling.

Eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av sykehuset. Den

er imidlertid ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av sykehuset

kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg. Dette vil

legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene.

Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter

i lyseblått

Forhold til omgivelsene

Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning

mot resten av byen.

Nybyggene holdes så lave (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at høyblokka fortsatt

vil framstå som en tydelig vertikal struktur. Høyblokkas fasader må utbedres, så det ligger

til rette for at den kan tilpasses et felles uttrykk med den nye bebyggelsen.

Dette medfører også at nybyggene er relativt lave mot alle naboer og det vil være en

grønn sone på alle sider.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 44 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten

som programmet legger opp til, vil disse nye bygg for somatikk bli høyere (opptil 7 etasjer

fra høyblokkas inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og være

slankere og lavere enn denne.

Figur 13 Alternativ 2E-2 – Snitt sør – nord fra øst

Figur 14 Alternativ 2E-2 – Fugleperspektiv fra sørøst

Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og

om all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område

som dette men er en høy utnyttelsesgrad for et sykehusområde

Adkomst- og trafikkforhold

Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk

av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider.

Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert

av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende.

Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk.

Det ville være hensiktsmessig å bygge en kulvert mellom høyblokka og parkeringshuset,

slik at det blir innendørs forbindelse til parkering og til kapell.

Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra Heyerdahls gate, men kan tas inn fra flere

av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt være avhengig av

hvordan den interne logistikken løses og være et tema for mer detaljerte studier ved en

eventuell videreføring av prosjektet.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 45 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med

kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass med plass til drosjer

og korte stopp for å sette av passasjerer. Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser

for besøkende.

Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen.

Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne.

Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit

hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen.

Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket.

Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene

Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner, for alle planer, se vedlegg 1).

Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien

har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen

for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet

for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom

og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon.

Figur 15 Alternativ 2E-2 – Etasje 01

Hovedinngangen i første etasje mellom psykiatri og somatikk gir enkle adkomstforhold

som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning

gjennom hele døgnet, uka og året.

Alle poliklinikker ligger orientert mot en felles horisontal hovedkommunikasjon knyttet til

resepsjonen, noe som gir korte avstander og god oversiktlighet. De øvrige funksjonene

for dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under.

Disse tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger

i dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 46 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Figur 16 Alternativ 2E-2 – etasje U1

Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende

tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette.

Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til

billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering.

For øvrig benyttes U1 til forskjellige servicefunksjoner og forsyning i bakkant.

Figur 17 Alternativ 2E-2 – etasje 02

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 47 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

På annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv,

dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje

rett over operasjon og dagkirurgi.

Over hovedinngangen ligger kantine/kafe for personal og besøkende. Dette gir god adkomst

direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til dagkirurgi og de

kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde, som også må

forventes å ha en høy besøksfrekvens.

I høyblokka brukes 2. og 3. etasje til laboratorier og øvrige støttefunksjoner.

Figur 18 Alternativ 2E-2 – etasje U2

Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner ligger i U2 med dagslys fra gårdsrommene

som føres ned til dette planet.

Figur 19 Alternativ 2E-2 – Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13)

Høyblokka bygges om til hovedsakelig sengeposter. Det er vist en løsning med én relativt

stor sengepost pr. etasje (33 senger). Det er valgt en modell med 30 ensengsrom og ett

3-sengsrom for å ha en fleksibilitet i forhold til overvåkning mm. For å oppfylle programmet

krever dette 9 etasjer.

Akseavstand og vindusmoduler gir gode ensengsrom. Den romslige midtsonen gir mer

areal til støttefunksjoner, lager mm. enn i andre nye sykehusprosjekter, og fører til en de

facto høyere arealstandard enn det man har i rene nybyggingsprosjekter. Når det bygges

en sengepost pr. etasje, blir det et restareal som er hensiktsmessig for legekontorer knyttet

til sengepostene.

Formen og bredden på høyblokka vanskeliggjør en tydelig fysisk oppdeling i sengetun,

men det ligger godt til rette for en organisatorisk oppdeling i sengetun.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 48 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Ombygging av sengepostene må skje i tre trinn etter at ny somatikkblokk er bygget for å

unngå at sengetallet blir redusert under ombyggingsperioden.

Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov

Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter,

noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom

også oversiktlighet.

Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner

I nybygget ligger det godt til rette for en rasjonell logistikk.

I høyblokka benyttes dagens heiser. Logistikken gjøres i hovedsak som i dag med økonomitransport

i det bakre heisbatteriet, den eksisterende sentrale heiskjernen benyttes

som vertikal hovedkommunikasjon til sengepostene. Denne ligger litt utenfor den horisontale

hovedkommunikasjonen og gir en litt dårligere oversiktlighet for besøkende til sengepostene

enn ønskelig.

Et alternativ med ny heiskjerne i sørenden av høyblokka ville sikre bedre vertikalkommunikasjon

og fleksibilitet i forhold til bruk av U2 (og U1) i den nye behandlingsbygningen.

En slik heiskjerne kunne også kombineres med et påbygg etter behov for å dekke en

større andel av det totale arealbehovet.

Sengepostene ligger for seg og det ligger ikke til rette for naturlige senterdannelser med

nærhet mellom enkelte behandlingsområder og sengeposter.

Med bruk av eksisterende vertikalkommunikasjon (heiskjerner) er det ikke direkte heiskontakt

fra sengeposter til apotek, sterilsentral og personalområder i U2 i den nybygde

delen. Dette betinger at distribusjon av medisin skjer med rørpost.

Det er gjort en grov vurdering av heiskapasiteten i høyblokka. Ombygging av sengeposter

til ensengsrom og flytting av poliklinikker vil føre til redusert antall ansatte og pasienter i

bygningen. I dag betjener heisene i høyblokka også deler av den eldre eksisterende bebyggelsen.

Det er derfor konkludert med at heiskapasiteten vil være tilstrekkelig.

Pga. U2 ikke har forbindelse på samme plan til høyblokka, vil det være behov for horisontal

forsyning på minst to nivåer, det er ikke én forsyningsetasje som kan betjene hele

grunnflaten. Forskjellige nivåer fører til at det sannsynligvis vil være mer fordelaktig å ha

et AGV system enn i en enklere løsning.

Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer

Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i

arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybyggdelen som skiller den fra andre

nybygg. Høyblokka har en større romslighet enn tilsvarende nye prosjekter og må forventes

å ha tilstrekkelig fleksibilitet selv om bruksområdet for høyblokka er noe begrenset

pga lavere lastkapasitet. Elastisitet i forhold til tilbygg er vanskeligere enn på en tomt på

jomfruelig mark. Det er imidlertid vist en kombinasjon av tilbygg av en etasje og 3 skiver i

bakkant av sykehustomta som oppfyller den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I

og med at dette er fordelt på mange bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til

å kunne gjøre trinnvise utvidelser for lokaler av forskjellig art.

Tekniske installasjoner

I høyblokka forutsettes det at eksisterende tekniske arealer kan benyttes og er tilfredsstillende,

men at installasjonene fornyes. Ettersom høyblokka “tynnes” ut fra ca. 60 pasienter

pr. etasje med sengeposter til 33, burde belastningen bli redusert og arealene være

tilfredsstillende.

I nybygget er det satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i

øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger.

Romstandard og dagslys

Alle nybygde deler, dvs. somatisk behandlingsdel og psykiatri følger per definisjon normale

romstandarder for alle romtyper.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 49 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Sengepostene i høyblokka vil som beskrevet over, pga. sin form i praksis ha en noe høyere

arealnorm enn vanlig ved nybygg.

Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel.

Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de

som bygges ved Østfoldsykehuset.

8.3 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg

Ved oppgradering, ombygging og/eller nybygging av sykehus, er det viktig å vurdere

kostnadene knyttet til drift av kjernevirksomheten i nye lokaler. Det er flere faktorer som

spiller inn:




organisering av virksomheten

hvilke driftsmessige endringer som følger av oppgradering/nybygg

mulighet for bedre logistikk som gir mer effektiv drift

De største driftskostnadene ved sykehus knytter seg til lønnsutgifter.

Fremgangsmåte

Med bakgrunn i forslaget til gjenbruk av høyblokka i forbindelse med oppgradering og

utvidelse av Drammen sykehus, er det foretatt en grov vurdering av antall administrative

enheter ved ombygget høyblokk sammenlignet med dagens høyblokk, og effekt av dette

på brutto årsverk. Det understrekes at dette er en overordnet driftsøkonomisk analyse og

det er stor usikkerhet knyttet til tallene.

Etter forslag til ombygging/nybygg samt flytting av funksjoner, er det foretatt en grov vurdering

av driftsøkonomiske konsekvenser for kjernevirksomheten. Det er sett på endringer

av antall administrative enheter. I tabellene under er administrative enheter flyttet inn i

høyblokk eller nybygg etter arkitektenes forslag. Deretter er det foretatt en vurdering av

mulig reduksjon av antall årsverk og hva dette kan bety i innsparte driftskostnader. Dette

er også vist i egen tabell nedenfor.

Det er stor usikkerhet knyttet til den beregnete effekten på antall årsverk. Dette henger

sammen med både usikkerheten knyttet til organisering av sengeposter og effekt på årsverk,

samt nærhet/avstand til medisinsk service og hvordan man får til en god logistikk i

bygningsmassen.

Driftsmessige vurderinger

Ved Drammen sykehus utgjør sengepostene i dag 11 administrative enheter. Noen av

sengepostene har for tiden redusert sengetall ned mot 10 senger, noe som regnes som

lite kostnadseffektiv størrelse hvis posten er døgnåpen 365 dager i året.

I arkitektens forslag til videre bruk av høyblokka, viser illustrasjonene 9 sengeposter med

33 senger i hver post. Hver sengepost benytter en hel etasje, og kan eksempelvis organiseres

i 4 sengetun. Endringen fra 11 til 9 sengeposter gir 2 færre administrative enheter

enn i dag. Dette gir muligheter for mer effektiv drift, ved fleksibilitet i bruk både av senger

og personell, innsparing av administrativt personell, samt mulig reduksjon i personell på

kveld, natt og helger.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 50 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging

Berørte Nåsituasjon Etter Endring Nåsituasjon Etter

ombygging

ombygging

funksjoner

Endring

Adm.

Enheter

Adm.

Enheter

Årsverk

Årsverk

Sengeposter 11 9 2 411 385 26

Hotellpost 0 0 0 0 0 0

Medisinsk biokjemi,

4 3 1 149 149 0

blodbank og patologi

Fysioterapi 1 1 0 21 21 0

SUM 17 14 3 583 557 26

Tabellen viser en reduksjon med to sengeposter, og ut fra dette anslagsvis 26 årsverk.

Tabell 19 Kostnadseffekt

Berørte Endring Kostnad Samlet

funksjoner ant årsv per årsv effekt

Sengeposter 26 600 000 15 706 985

SUM 0 15 706 985

Tabellen viser en reduksjon tilsvarende 15-16 mill kr per år basert på en årsverkskostnad

på 0,6 mill. kr.

Antall sengeposter reduseres med 2. Dette er det beregnet effekt av. Reduksjonen i antall

laboratorieenheter er det ikke beregnet effekt av. Manglende mulighet for dialog med

helseforetaket har begrenset muligheten til å kunne konkretisere dette ytterligere.

Effekten av å redusere antall enheter med to sengeposter er i prinsippet regnet på følgende

enkle måte:

For hver enhet er det regnet at det er to stillinger knyttet til ledelse og administrative funksjoner

som kan reduseres. Videre er det beregnet at ca 1/3 av bemanningen ved en ”gjennomsnittssengepost”

er knyttet til vaktordninger (kveld/natt/helg). Denne delen kan reduseres,

mens de øvrige 2/3 av bemanningen ved de to enhetene som går ut, følger med over

til å styrke bemanningen i de gjenværende enheter. Dette gir følgende logikk dersom 11

sengeposter blir til 9 sengeposter, og det er to ”gjennomsnittsposter” som tas ut:

Gjennomsnittsbemanning per post (dagens årsverk delt på 11 poster): 37.

Det går ut:

Administasjon og ledelse: 2

Rest bemanning: 35/3: 11

Sum per enhet: 13 (x 2 = 26)

Sammenhengen mellom oppgaver, kompetanse og bemanning er ikke identifisert i denne

kartleggingen. Anslag for effekt årsverk i analysen er således kun foretatt etter vurdering

på et meget overordnet nivå, med utgangspunkt i effekt av nybygg, samt større og bedre

utforming av sengeposter med bedre mulighet for effektiv drift.

Ved reduksjon fra 11 til 9 sengeposter forutsettes en reduksjon i antall årsverk med rundt

26.

FDV-kostnader

Et økt areal med rundt 3.000 kvm i alternativet der høyblokka beholdes kan utgjøre et

potensial for økte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år sammenlignet med bare nybygg.

Sammenlignet med i dag vil selvsagt FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette

gjelder likt i begge alternativer.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 51 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

8.4 Driftsmessige forhold under en byggeperiode

I perioden frem til høyblokka er ferdig ombygget vil situasjonen være krevende både for

de som skal drive kjernevirksomheten, og for de som skal bygge om. Det vil pågå ombygging

i noen etasjer samtidig med drift i andre etasjer. Det vil måtte være midlertidig

lokalisering av enheter under veis i byggeprosessen. De konkrete kostnadsmessige konsekvensene

av dette for driftskostnadene er det ikke grunnlag for å lage noe konkret estimat

av, men det er åpenbart at det vil gi økte kostnader (eller alternativt redusert kapasitet).

Økte kostnader til midlertidige lokaler er tatt med i kostnadskalkylen, mens merkostnadene

for driften ikke er tatt med der. Eksempler på forhold som gir ulempe er:







midlertidig plassering av enheter i byggeperioden

lang avstand mellom sengeområder, og mellom sengeområder og andre

funksjoner

flyttinger

støy og fysiske hindringer

endringer av trafikkmønster

uoversiktlig og krevende logistikk

8.5 Investeringsbehov alternativ 2E-2

Generelt

Prosjektgruppen har utarbeidet investeringskalkyler for to av de analyserte scenariene,

utbyggingsalternativ 2E-2 og 1B-4.

Kalkylene omfatter prosjektkostnader jfr. spesifikasjonene i Norsk Standard 3451/3453 og

er angitt i prisnivå august 2011.

Kalkylene er inklusive:








Nybygg

Ombygging av høyblokka (alt 2E-2)

Provisorier, rokkeringsarealer (alt 2E-2)

Brukerutstyr

Parkering, veier og plasser

Ervervs- og rivekostnader, eksklusive kommunale bygninger

Kostnader til erstatningslokaler (for bygg med sykehusfunksjoner)

Kalkylen omfatter ikke finansieringskostnader.

Kalkylene er basert på erfaringspriser fra andre sammenlignbare prosjekter. Detaljeringsnivået

på kalkylene varierer. Noe av beregningene er oppdelt iht. hoveddelene i bygningsdelstabellen

og kvm-basert, mens andre deler er gjort på mer overordnet nivå. Kalkylen

for ombygging av høyblokka er gjennomført med relativt stor detaljering – i stor

grad på tosifret nivå iht. bygningsdeltabellen.

Kalkyleforutsetninger for nybygg

Kalkylene er delt i somatikk og psykiatri og delt opp etter hoveddelene i bygningsdeltabellen.

Nybyggarealene for somatikk utgjør i alternativ 2E-2 46.800 kvm (mot 84.300 kvm. i alternativ

1B-4). Arealer til psykiatri er like i begge alternativer (29.000 kvm)..

Det er lagt inn kvm-priser basert på sammenlignbare prosjekter som Nytt østfoldsykehus,

Molde sykehus, Ahus, St. Olavs Hospital og Kirkenes. For somatikk er lagt inn en gjennomsnittlig

huskostnad (konto 1-6) på 32.600 kr/kvm eks. mva. (sannsynlig kostnad).

Kvm-pris for psykiatri er lagt inn med 26.500 kr/kvm eks. mva. For utomhusarealer er lagt

inn 1.500 kr/kvm eks. mva. Veier og plasser kommer i tillegg. Det forutsettes at anlegget

knytter seg til fjernvarmeanlegg.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 52 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Det knytter seg usikkerhet til grunnforhold. Det er Ikke foretatt grunnundersøkelser i prosjektet.

De usikkerhetsspenn som er bygget inn i kalkyleprisene, vurderes å ta tilstrekkelig

høyde for at det kan være vanskelige grunnforhold.

Drammen kommune har tidligere gjennomført noen grunnundersøkelser i området og har

kun påvist små mengder forurensning i grunnen. Det er derfor forutsatt at det ikke er behov

for spesielle tiltak som følge av eventuelle miljøgifter i grunnen.

Generelle kostnader er lagt inn som en andel av entreprisekostnadene med 35 % av somatikk

og 30 % for psykiatri.

Dette gir prosjektkostnader som et gjennomsnitt av nevnte erfaringsprosjekter. F.eks.

ligger somatikkdelen i nytt østfoldsykehus noe lavere i kostnad, men har f.eks. enklere

riggforhold.

Kalkyleforutsetninger for ombygging av høyblokka

Det er forutsatt at høyblokka skal ha en levetid på 25 år etter ombygging. Det er foretatt

en tilnærming ved å se på ombyggingsgrad som følge av arkitektens skisserte planer for

arealdisponering, og kalkyle av bygningsdeler- og tekniske systemer på tosifret nivå.

Kalkylen baserer seg videre på rapport fra Multiconsult den 12.07.11 om teknisk og funksjonell

tilstandsvurdering blant annet med basis i multimap-undersøkelser fra 2006 (oppdatert

i 2010) samt befaring.

På grunn av begrensede rammer for oppdraget, har det vært nødvendig å gjøre visse

antagelser mht. kalkyleforutsetninger. Dette gjelder spesielt for de tekniske fagene og

dels også grunnforhold. Dette innebærer en usikkerhet ved tallene som er gjenspeilet i

kalkylen.

Følgende arealdisponering ligger til grunn for kalkylen:







Plan 5-13: Etablering av nye sengeposter med 33 ensengsrom. Nye bad til hvert

rom. Kontorer og støtterom på hvert plan.

Plan 3 og 4: Laboratoriearealer.

Plan 1 og 2: Offentlig kommunikasjon, undervisning, fysioterapi og kontorer.

Kjeller: Ett plan stort sett med teknikk.

Plan 14: Ingen innvendige tiltak.

Plan 15: Tekniske rom (redusert etasje)

Det er videre forutsatt følgende:

Yttervegger: Yttervegger og vinduer må skiftes.

Yttertak: Etterisoleres og det etableres et antall overlys samt ny tekking med grus.

Innervegger: 85 % av veggene rives og erstattes med ny planløsning.

Bad: 316 nye bad. Tre nye HC-bad pr. etasje.

Gulvbelegg: Alt belegg skiftes. Det er forutsatt noe avretting og trinnlydsdemping.

Himling: All himling skiftes.

Dører: Alle dører skiftes.

Bæresystem: Det er tatt med noe grad av tilpasninger og utvekslinger.

Stag: Det er forutsatt at stag i slissevegg byttes ut.

Ventilasjon: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter.

Kjøling: Kjøling er mangelfull og det er forutsatt oppgradering.

Varme: Dagens system med varmluft erstattes med radiatorer.

Elkraft: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter.

Brannsikring: Det er forutsatt fullsprinkling, oppgraderinger, tettinger og trykksetting

trapperom.

Tele og aut.: Det er tatt med oppgradering av infrastruktur for IKT.

Heiser: Det er medtatt nye heisstoler og heisstyring samt medtatt post for

brannmannsheis.

UPS,

reservekraft: UPS er oppgradert i dag. Det er likevel tatt med oppgraderinger gjennom

enhetsprisene for elkraft.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 53 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Det er tatt høyde for økte kostnader som følge av oppdeling av byggevirksomheten over

tid samt at byggearbeider vil pågå mens det pågår sykehusvirksomhet i bygget under

ombygging.

Brukerutstyr

Det er lagt inn brukerutstyr basert på erfaring fra andre sykehus med kroner 7.000 kr/kvm

inkl. mva. for somatikk og 2.000 kr/kvm inkl. mva. for psykiatri.

Kvm-prisene bygger på antagelse om at verdi av medflyttbart utstyr utgjør opp mot 30 %

av brutto utstyrskostnader.

Kalkyleforutsetninger for parkering, veier, plasser og grønt

Det er lagt inn kostnader til parkeringshus med 950 plasser bygget som et rasjonelt elementbygg

i 4 etasjer og fem plan (med parkering på tak). Prosjektkostnad pr. plass er satt

til 250.000 kroner.

I tillegg inngår 250 plasser ifm. parkering under en forplass. Disse plassene er satt til

350.000 pr. plass.

Omlegging av vei fra åsen er lagt inn med en løpemeterpris på 40.000 kroner (prosjektkostnad).

Adkomstvei til parkering er lagt inn med 20.000 kroner pr lm. Veilengdene er

forutsatt å være hhv. 350 meter og 200 meter.

Det er i begge alternativene lagt inn et tomteareal på 59.700 kvm som opparbeides til en

prosjektkostnad på 1.500 kr/kvm.

Kalkyleforutsetninger for erstatningslokaler

For virksomheten i Welhavensgate 1 er medregnet erstatningslokaler for sykehusrelaterte

arealer unntatt hybler, dvs. et areal på 2.425 kvm. I kalkylen er tatt med et investeringsbehov

på kroner 54,5 mill. kroner som tilsvarer en prosjektkostnad på 22.500 kr/kvm. Dette

antas å kunne løses på en rimeligere måte, men er ikke studert nærmere ved denne

analysen.

Det er medregnet erstatningskostnader for ambulansestasjon med 15 mill. kroner tilsvarer

en kostnad på ca. 21.500/kvm.

Kalkyleusikkerhet

Kostnadselementene er lagt inn som sannsynlige sluttkostnader inkludert grunnkalkyletall,

uspesifisert og forventede tillegg gjennom byggefase, jfr. definisjonene i finansdepartementets

veileder nr. 2.

Det er videre gjennomført en forenklet usikkerhetsanalyse for hvert av alternativene hvor

det er tatt hensyn til estimatusikkerhet og hendelsesusikkerhet. Det er benyttet kalkylemetode

basert på trinnvis kalkulasjon (Steen Lichtenbergs metode). Kostnadsposter og

faktorer er lagt inn med tre skjønn (minimum, sannsynlig og maksimum verdi).

Usikkerhetsanalysen er dog gjennomført med en begrenset ressursinnsats og må vurderes

i lys av det. Analysen er et øyeblikksbilde.

Med basis i usikkerhetsanalysen, presenteres investeringsbehovet som forventet prosjektkostnad

(P50). I tillegg er angitt en tilhørende usikkerhetsmargin som angir et estimert

kostnadsnivå for å inneha 85 % sikkerhet mot overskridelse (P85).

Om detaljering av kalkyleunderlaget – forskjeller i alternativene

Mulighetsanalysen og tilhørende kalkylearbeid har vært gjennomført med en begrenset

ressursramme. Siden studien er gjennomført i en skissemessig planfase og overordnet

nivå, har det vært lagt vekt på å fokusere på hovedforskjellene mellom alternativene. Enkelte

mindre ulikheter er sett bort fra siden planskissene på dette nivået ikke gir grunnlag

for å differensiere kostnader.

Investeringsbehov alternativ 2E-2

For alternativ 2E-2 med gjenbruk av høyblokka til sengeområder og laboratorier, gir med

beskrevne forutsetninger følgende investeringsbehov (prisnivå august 2011

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 54 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E-2

POST Areal/lm 1000 NOK

1. Nybygg somatikk, eks. utstyr 46 800 2 544 000

2. Nybygg psykiatri, eks. utstyr 29 000 1 271 000

3. Ombygging høyblokka 38 140 1 387 000

4. Provisorier (rokkeringsarealer) 40 000

Sum prosjektspesifikke kostnader 5 242 000

Kostnader som er like i begge alternativer: 1 500 000

5. Kulvert til p-hus (ny) 500 5 000

6. Varmesentral og eks. kulverter 800 3 000

7. Grøntarealer 59 700 89 500

8. Brukerutstyr:

> Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) 86 800 590 000

> Brukerutstyr psykiatri 29 000 58 000

9. Parkering og plasser

> Parkeringshus - 950 plasser 22 000 (u/tak) 237 500

> Parkering under forplass - 250 plasser 6 000 87 500

> Forplass 2 000 6 000

> Overdekket økonomigård 1 500 10 500

10. Veier:

> Adkomstvei fra åsen 350 lm 14 000

> Adkomstvei til p-hus 200 lm 4 000

11. Riving og erstatningslokaler:

> Riving eksisterende bygg 9 058 16 500

> Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med

> Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer 69 500

12. Erverv og riving:

Ervervskostnader 278 000

Sanering av ervervede eiendommer 31 000

Forventet kostnad , eks. skjevhet pga. usikkerhet 6 742 000

Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) 226 000

Forventet kostnad - P50 verdi 6 968 000

Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 19,7 % 1 378 000

Kostnadsramme - P85 verdi 8 346 000

Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 2.

Usikkerhetsanalyse alt. 2E-2

Ved forenklet usikkerhetsanalyse er det lagt inn usikkerhetsspenn på kalkyleposter og -

faktorer som forutsetter å angi ytterpunkter av kalkyleposter i ett av ti tilfeller.

Estimatusikkerheter er lagt inn som følger:

Kalkyleposter

Begge alternativer

Nybygging +/- 15 %

Ombygging og riving +/- 25 %

Parkering og veier +/- 15 %

Grøntarealer +10 % /- 20 %

Brukerutstyr +/- 10 %

Erverv +/- 25 %

Hendelsesusikkerhet er samlet i tre forhold på overordnet nivå og lagt inn med følgende

faktorer:

Kalkyleposter Alt. 2E-1 Alt. 1B-1

Markedsusikkerhet +/- 17 % +/- 15 %

Dimensjoneringsgrunnlag +/- 10 % +/- 10 %

Gjennomføringsmodell/

øvrige forhold

-5 % / + 15 % -5 % / + 10 %

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 55 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 2E-2, gir en forventet prosjektkostnad

på 7 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning

for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør for dette alternativet ca. 1,4 mrd.

kroner (ca. 20 %).

%

85

8,34 '''

50

6,96 '''

4,16 ''' 4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 '''

kr

Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK)

8.6 Rekkefølge bygging

Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og tomteerverv.

Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata

i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de

nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil

videre.

Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av

Konggata 51/Wergelandsgate 12.

Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka

klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den

nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset

for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård bygges.

Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives.

Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt det nye felles inngangspartiet.

Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget,

slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges.

Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives. Til slutt

bygges mellombygning med hovedinngang som binder sammen psykiatri og somatikk.

Dette er koordineringsmessig den mest krevende delen av nybyggingsprosjektet og krever

en meget streng styring.

Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. For å gjennomføre ombyggingen

av høyblokka til nye sengeposter med en-sengsrom, uten for stor reduksjon av

antall senger i noen periode, må det gjennomføres en omfattende omrokkering av

sengeposter før og etter at deler av høyblokka ombygges. I vedlegg 1 er det tatt inn en

oversikt over hvordan sengetallene er gjennom alle delfaser i ombyggingsprosessen.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 56 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Først flyttes sengeposter slik at 8-13 etasje blir tømt for ombygging. To sengeposter må

etableres midlertidig i den utflyttede delen av eksisterende bygningsmasse. Laboratoriene

vil fortsatt være i sine gamle lokaler.

Så ombygges 9-13. og 2. etasje (en etasje under ombygging må holdes ledig for å få til

ombygging av tekniske installasjoner). Sengeposter flytter inn der slik at 5-7. etasje blir

tømt for ombygging.

Så ombygges 6-8. og 1. etasje (2. etasje benyttes nå midlertidig til adkomst fra den nye

behandlingsbygningen). Sengeposter flytter inn slik at 2-4. etasje blir tømt for ombygging.

Til slutt ombygges 3-5. etasje. Det som har vært igjen i gammel bygningsmasse flytter

inn, slik at den blir tømt.

Uteanlegg ferdigstilles.

Bygging og ombygging vil skje i en relativt trang situasjon som fører til at det må tas en

del spesielle hensyn. Det blir en lang total byggeprosess ettersom ombygging av høyblokka

i flere trinn må forventes å ta 2-3 år.

Det vil være spesielt trangt rundt høyblokka når den bygges om etter at den nye somatiske

behandlingsbygningen er bygget.

For å unngå konflikter med midlertidige bygg som settes opp i 2011, må parkeringshuset

for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård, bygges i

to trinn, dvs. at det siste trinnet ferdigstilles etter at den nye somatiske behandlingsbygningen

er innflyttet. Dette illustrerer at det selvsagt er mulig å gjøre finjusteringer av fremdriften

ved en mer detaljert planlegging, for å unngå uheldige og unødvendige driftsforstyrrelser.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 57 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri

Fase 2: Bygging av psykiatri

Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatisk

behandlingsbygning

Fase 4: Bygge ny somatisk behandlingsbygning

Fase 5: Flytte inn i behandlingsbygning og rive

provisorier

Fase 6: Bygge ny vei i nordvest

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 58 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri

Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt

Fase 9: Ombygging høyblokk til sengeposter

Figur 21 Rekkefølge bygging

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 59 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

9 Nybygg, alternativ 1B-4

9.1 Beskrivelse av alternativ

Alternativ 1B-4 bygges uavhengig av eksisterende sykehusbebyggelse. Det fyller “sykehustomten”

som foreslås etablert mellom Haugesgate, forlengelsen av Heyerdahls gate til

Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten

gjennomgående gater.

Det bygges en ny somatikkbygning foran høyblokka. For psykiatri bygges ett nytt bygningskompleks

vest for Konggata.

Parkering for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende

og pasienter , på og under forplassen mot sør.

Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet kan og forutsettes benyttet.

Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen vil ligge meget nær

nybygg somatikk. Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygningen

før nybygget sykehus står klart.

Høyblokka og eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av

sykehuset. Disse er ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av

sykehuset kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg.

Dette vil legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene.

Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter

i lyseblått

Forhold til omgivelsene

Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning

mot resten av byen.

Somatikkdelen av nybygget blir så vidt høyt (6 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at

det sett fra byen vil redusere høyblokkas tydelige vertikale struktur. Samtidig vil det være

oppbrutt med sengefløyene som ligger over behandlingsdelen.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 60 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Ettersom høyblokka ikke er en del av samme prosjektet, vil man ikke ha noen direkte

kontroll med at den får et uttrykk tilpasset den nye bebyggelsen ved en eventuell utbedring.

Psykiatridelen holdes så lav (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at hele sykehusanlegget

vil fremstå som relativt lavt mot naboene i vest. Mot sør og øst vil det fremstå som

en tung bymessig bebyggelse. Det er imidlertid noe plass også her, slik at det vil være en

grønn sone på alle sider.

Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten

som programmet legger opp til, vil nye bygg bli høyere (opptil 7 etasjer fra høyblokkas

inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og knapt være synlige

over den øvrige bebyggelsen.

Figur 23 Alternativ 1B-4 – Snitt sør – nord fra øst

Figur 24 Alternativ 1B-4 – Fugleperspektiv fra sørøst

Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og om

all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område

som dette, men er en høy utnyttelsesgrad for sykehusbygg.

Adkomst- og trafikkforhold

Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk

av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider.

Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert

av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende.

Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 61 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Det bør vurderes å bygge en kulvert mellom nybyggets nordøstre hjørne og parkeringshuset,

slik at det blir en tørr forbindelse til parkering og til kapell.

Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra den nye forbindelsesveien i nordvest, men

kan tas inn fra flere av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt

være avhengig av hvordan den interne logistikken løses og være et åpenbart tema

for mer detaljerte studier ved en eventuell videreføring av prosjektet.

Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med

kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass som strekker seg inn

mellom to av fløyene mot sør, med plass til drosjer og korte stopp for å sette av passasjerer.

Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser for besøkende.

Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen.

Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne.

Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit

hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen.

Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket.

Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene

Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner. For alle planer, se vedlegg 1.

Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien

har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen

for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet

for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom

og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon.

Figur 25 Alternativ 1B-4 – Etasje 01

Hovedinngangen i første etasje kommer rett inn i en intern hovedgate som forbinder alle

funksjoner både i den somatiske og psykiatriske delen. Dette gir enkle adkomstforhold

som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning

gjennom hele døgnet, uka og året.

Alle poliklinikker ligger nært knyttet til resepsjonen, noe som gir korte avstander og god

oversiktlighet. I tillegg er laboratoriefunksjonen lagt i 1. etasje. De øvrige funksjonene for

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 62 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under. Disse

tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger i

dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene.

Figur 26 Alternativ 1B-4 – etasje U1

Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende

tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette.

Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til

billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering.

Figur 27 Alternativ 1B-4 – etasje 02

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 63 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

I annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv,

dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje

rett over operasjon og dagkirurgi.

Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til

dagkirurgi og de kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde,

som også må forventes å ha en høy besøksfrekvens.

Figur 28 Alternativ 1B-4 – etasje 03

I tredje etasje tekniske rom rett over operasjon og dagkirurgi.

Figur 29 Alternativ 1B-4 – etasje 04 – typisk sengeetasje

Fjerde til sjette etasje er like med fire sengefløyer i hver som ligger rett over behandlingsdelen.

De er i størrelse tilpasset normale sengetundimensjoner hvor 3-5 tun kan utgjøre

en sengepost.

Det vil være 4 vertikale hovedkommunikasjoner som gjør at sengepostene og behandlingsfunksjoner

som ligger rundt disse, til en viss grad kan betraktes som senterdannelser.

All sengetransport vil være avhengig av heis.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 64 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Sengefløyene har en attraktiv beliggenhet mot sør og med utsikt over byen. Avstanden

mellom dem er sammenlignbar med Nye Ahus.

Ettersom disse ligger rett ved siden av hverandre, vil det kunne være fleksible løsninger

med hensyn til hvor mange sengetun som knyttes til hver sengepost. Det gir også stor

fleksibilitet i forhold til organisatoriske endringer og forskjellige driftsformer gjennom døgnet

eller uka.

Figur 30 Alternativ 1B-4 – etasje U2

Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner, samt garderober ligger i U2 med

dagslys fra gårdsrommene som føres ned til dette planet.

For øvrig benyttes U2 til forskjellige servicefunksjoner og forbindelse for forsyning i bakkant.

Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov

Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter,

noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom

også oversiktlighet.

Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner

Det ligger godt til rette for en rasjonell logistikk.

Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer

Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i

arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybygget som skiller den fra andre

nybygg.

Elastisitet i forhold til tilbygg kan være vanskeligere enn på en tomt på jomfruelig mark.

Det er imidlertid vist tilbygg bestående av 3 skiver i bakkant av bebyggelsen som oppfyller

den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I og med at dette er fordelt på flere

bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til å kunne gjøre trinnvise utvidelser

for lokaler av forskjellig art.

Tekniske installasjoner

Det er satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste

etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 65 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Romstandard og dagslys

Alle deler vil kunne følge normale romstandarder for alle romtyper.

Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel.

Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de

som bygges ved Østfoldsykehuset.

9.2 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg

I forrige kapittel (kapittel 8) beskrives den driftsøkonomiske effekten av oppgradering av

høyblokka sammenlignet med dagens drift. I dette kapittelet er spørsmålet hva som kan

være den ytterligere driftsmessige fordel dersom hele sykehusvirksomheten plasseres i

nybygg.

I et samlet nytt sykehus vil forholdene kunne bli noe bedre. Det vil være kortere transportavstander

og man kan etablere kliniske sentra.

De driftsmessige forholdene kan bli like gode som i andre nybygde sykehus.

9.3 Driftsmessige forhold under en byggeperiode

I alternativet med oppgradering av høyblokka ble det pekt på at man under oppgraderingsperioden

vil få vesentlige driftsmessige ulemper i form av midlertidige lokaliseringer i

tillegg til at det vil pågå byggearbeider i et hus med sykehusdrift (selv om det ikke skjer i

samme etasje, og man har en ”bufferetasje mellom).

Ved nybygg vil disse ulempene bli minimale. I all hovedsak vil man kunne fortsette virksomheten

i nåværende lokaler til nye lokaler i et annet bygg er klare til bruk.

Et redusert areal med rundt 3.000 kvm sammenlignet med alternativet der høyblokka beholdes

kan utgjøre et potensial for reduserte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år

sammenlignet med bare fortsatt bruk av høyblokka. Sammenlignet med i dag vil selvsagt

FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette gjelder likt i begge alternativer.

9.4 Investeringsbehov alternativ 1B-4

Forutsetninger

I alternativ 1B-4 inngår ikke noe oppgradering av høyblokka, kun mindre poster til bygningsmessig

oppgradering av varmesentral og eksisterende kulverter (samme som i alt.

2E-2).

Nybyggarealene for somatikk utgjør i dette alternativet 84.300 kvm (mot 46.800 i alt. 2E-

2).

Med unntak av arealer somatikk, baseres kalkylen for alt. 1B-4 på de samme forutsetningene

som alt. 2E-2. Det gir følgende investeringsbehov:

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 66 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Investeringsbehov

Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B-4

POST Areal/lm 1000 NOK

1. Nybygg somatikk, eks. utstyr 84 300 4 582 000

2. Nybygg psykiatri, eks. utstyr 29 000 1 271 000

3. Ombygging høyblokka 0

4. Provisorier (rokkeringsarealer) 40 000

Sum prosjektspesifikke kostnader 5 893 000

Kostnader som er like i begge alternativer: 1 500 000

5. Kulvert til p-hus (ny) 500 5 000

6. Varmesentral og eks. kulverter 800 3 000

7. Grøntarealer 59 700 89 500

8. Brukerutstyr:

> Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) 86 800 590 000

> Brukerutstyr psykiatri 29 000 58 000

9. Parkering og plasser

> Parkeringshus - 950 plasser 22 000 (u/tak) 237 500

> Parkering under forplass - 250 plasser 6 000 87 500

> Forplass 2 000 6 000

> Overdekket økonomigård 1 500 10 500

10. Veier:

> Adkomstvei fra åsen 350 lm 14 000

> Adkomstvei til p-hus 200 lm 4 000

11. Riving og erstatningslokaler:

> Riving eksisterende bygg 9 058 16 500

> Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med

> Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer 69 500

12. Erverv og riving:

Ervervskostnader 278 000

Sanering av ervervede eiendommer 31 000

Forventet kostnad , eks. skjevhet pga. usikkerhet 7 393 000

Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) 93 000

Forventet kostnad - P50 verdi 7 486 000

Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 18,6 % 1 403 000

Kostnadsramme - P85 verdi 8 889 000

Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 5.

Mens investeringsbehovet for alt. 2E-2 er kalkulert til ca. 7 mrd. kroner, er kalkylen for alt.

1B-4 kalkulert til 7,5 mrd. kroner, en forskjell på ca. 500 mill. kroner.

Usikkerhetsanalyse alt. 1B-4

Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 1B-4, gir en forventet prosjektkostnad

på ca. 7,5 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning

for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør 1,4 mrd. kroner (ca. 19 %).

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 67 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

%

85

8,88 '''

50

7,48 '''

4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 ''' 10,41 '''

kr

Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK)

9.5 Rekkefølge bygging

Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og det erverv som følger av

denne.

Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata

i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de

nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil

videre.

Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av

i Konggata 51/Wergelandsgate 12.

Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka

klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den

nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset

bygges. Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives.

Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt forbindelsen med psykiatridelen.

Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget,

slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges.

Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives.

Til slutt bygges mellombygning som binder sammen psykiatri og somatikk. Dette er koordineringsmessig

den mest krevende delen av byggeprosjektet og krever en meget streng

styring, men burde kunne kombineres med den utprøvings- og gradvise innflyttingsperioden

som man uansett må ha i det nye sykehuset.

Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg.

Uteanlegg ferdigstilles.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 68 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri

Fase 2: Bygging av psykiatri

Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatikkbygning

Fase 4: Bygge ny somatikkbygning

Fase 5: Flytte inn i somatikkbygning og rive

provisorier

Fase 6: Bygge ny vei i nord - vest

Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri

Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt

Figur 32 Rekkefølge bygging

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 69 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

10 Tidsplan

Tidsplanen beskrives her på et overordnet nivå. Det er lagt til grunn at det etter at mulighetanalysen

er ferdig, også må ferdigstilles en samlet utviklingsplan for Vestre Viken

HF. Først når denne foreligger vil det være aktuelt å starte løpet med idefase, konseptfase

osv.

Hvis et tiltak som dette skal gjennomføres, bør det først være forankret i en overordnet

plan for helseforetaket, her kalt en ”Utviklingsplan”.

Et tiltak som skal utvikles til et investeringsprosjekt må bygge på planer som viser status

og utvikling både for virksomheten og bygningsmassen. Lik oppbygging av slike plandokumenter

vil bidra til at prosjektene får like og sammenlignbare planprosesser fra starten

av tidligfasen (B1).

Utviklingsplanen består av to delplaner:

1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (virksomhetsmessig framtidsbilde 10-15 år)

2. En bygningsmessig utviklingsplan (bygningsmessig framtidsbilde for å betjene virksomheten,

både med trinnvis utvikling i samme tidsperspektiv som den virksomhetsmessige

delen, og i tillegg et lengre perspektiv med videre utviklingsmuligheter

– elastisitet).

Den bygningsmessige utviklingsplanen bygger på den virksomhetsmessige planen. I utviklingsplanen

knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i

virksomheten stiller krav til endringer av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket.

Utviklingsplanen bør vise alternative strategier for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige

tiltak kan løse fremtidige behov.

Når utviklingsplanen foreligger følger tidligfase og byggefase i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging

i sykehusprosjekter. Det legges her til grunn at reguleringsarbeidet kan

starte samtidig med konseptfasen, og fullføres om lag samtidig med ferdig godkjent forprosjekt.

Det er lagt til grunn at den formelle prosessen med eiendomserverv kan starte så snart

konseptrapporten er ferdig behandlet i styret for Helse Sør-Øst, og inkludert i dette legges

det til grunn at eventuelle avklaringsrunder med HOD er gjennomført.

Det vises bare en plan. Denne planen er i prinsippet lik for begge alternativer, men i praksis

vil ombyggingsalternativet der høyblokka brukes videre, ta lenger tid enn alternativet

med bare nybygg. Det forventes at ombyggingsprosessen vil ta 2-3 år. Denne kan først

settes i gang når nybyggdelen er på plass. Selve nybyggdelen vil trolig ta litt lenger tid i

alternativet med bare nybygg, enn i alternativet der høyblokka skal brukes videre pga.

forskjellen i nybygget areal. Dette vil på langt nær utligne den tiden det tar å bygge om

høyblokka. Figuren nedenfor viser hovedelementene.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 70 av 72


Utviklingsplan

KSK

Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

B1:

Prosjektstart

Ja/Nei

B2:

Prosjektet

«liv laga»

B3:

Prosjektet

akseptert

B4:

Endelig

godkjenning

Tidligfase

Byggefasen

Idéfase Konseptfase Forprosjekt

Bygging

Detaljprosj

Ibruktakelse

Regulering (2 år)

Eiendomserverv (3 år)

Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus

Figuren har ikke noen konkret tidsskala og gjør heller ikke noe forsøk på å illustrere korrekt

de forholdsmessige lengdene på de ulike faser. Men i grove trekk kan følgende forventes:

Fase/aktivitet

Utviklingsplan

Idefase

Konseptfase

Kvalitetssikring

konseptvalg (KSK)

Forprosjekt

Byggefase

Regulering

Eiendomserverv

Samlet tidsbilde

Anslagsvis tidsforbruk i ”kalendertid”

Er påbegynt, og bør kunne gjennomføres i løpet av 6-12 mnd.

avhengig av ”innholdskompleksitet”.

Når utviklingsplan foreligger, skal idefaseutredningen kunne gjøres

relativt enkelt. Forventet tid 3-5 mnd.

For et så omfattende prosjekt må konseptfasen forventes å ta ca

1 år.

Anslås til 3 mnd inklusiv beslutningstid.

For et så omfattende prosjekt må forprosjektfasen forventes å ta

12-15 mnd.

Beregnes i denne sammenheng til rundt 4-6 år. Her vil imidlertid

grad av parallellitet av aktiviteter være avgjørende. Dette forutsetter

at psykiatri og somatikk i stor grad kan bygges parallelt. I alternativet

med videre bruk av høyblokka, må nybygget ferdigstilles

før oppgraderingen kan skje. Dermed vil vi få en forlengelse

på anslagsvis 2 år.

Antas å ta rundt 2 og kan startes i konseptfasen. Dette vi i så fall

ikke påvirke framdriften til nybygg.

Dette forventes å ta rundt 3 år og kan startes samtidig med oppstart

forprosjekt (når konseptfasen er godkjent og vedtak om forprosjekt

foreligger). Bygging av psykiatridelen kan ikke starte før

tomten er klar, og kan derfor måtte vente på avsluttet ervervsprosess,

og påfølgende rydding av byggetomten.

Samlet tidsbilde fra oppstart utviklingsplan til ferdig anlegg kan ut

fra dette anslås til i størrelsesorden 8-10 år. I alternativet med

fortsatt bruk av høyblokka forlenges tidsperspektivet med rundt 2

til 3 år.

Psykiatrien forventes å kunne gjennomføres med noe kortere

byggetid enn somatikken, og bør derfor kunne være klar i løpet av

7-8 år i begge alternativene, men er som nevnt ovenfor avhengig

av tidspunkt for avsluttet ervervsprosess.

Erfaringsmessig tar beslutningene mellom de ulike fasene noe mer tid enn en figur som

vist ovenfor gir inntrykk av. Hvor lang tid disse beslutningsprosessene tar er vanskelig å

forutsi, og varierer mye avhengig av prosjektets kompleksitet langs flere dimensjoner.

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 71 av 72


Vestre Viken HF

Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus

11 Vedlegg

Vedlegg 1 Arkitektfaglige vurderinger, eget dokument i A3-format

Vedlegg 2: Kalkyle investeringsbehov alternativ 2E-2 og 1B-4

12 Ikke trykte vedlegg

Vedlegg 3 Multiconsult, notat Resultater og innspill til utviklingsplan, VVHF, datert 10.

september 2010

Vedlegg: 4 Skifte Eiendom, rapport Vurdering av ervervskostnader ved utvidelser av

Vedlegg 5

Drammen sykehus, datert 20. september 2011. Unntatt offentlighet.

Multiconsult, rapport Høyblokka – potensial for videre bruk, datert 12. juli

2011

Hospitalitet as ● C.F. Møller Norge as ● Rambøll as ● Skifte Eiendom Side 72 av 72

More magazines by this user
Similar magazines