NIKU Rapport 10

apport 10 2006
2. Bygninger i privat eie, som ”Gamle bondegaarde, med uthuse, gamle gjestgiverier, gamle skysstasjoner, gamle industrielle anlegg osv.”
Brevet slutter med en oppfordring til mottakerne om å bistå med hjelp; ”da det har vist sig vanskelig at faa nævnte liste i stand uten hjælp av
lokalkjente folk”. Røros formannskap mottok brevet og arbeidet med å foreslå aktuelle bygninger på lista og at den ble gitt til læreren Anders
Rasmussen Prytz på Røros. Prytz bodde på historisk grunn ute i Hjort-Engan. Han hadde i lengre tid hatt interesse for og kunnskaper om
Røroshistorien og bygningshistorien på Røros.
Over hele landet var det god respons på brevet. Kvaliteten på opplysningene som kom inn om de aktuelle bygningene varierte likevel
stort. Oversiktene over aktuelle fredningsobjekter ble publisert fylkesvis i Fortidsminneforeningens årbøker i årene fra 1923 til 1932. På samme
måte ble ”Statens gamle bygninger” publisert i årene 1933 og 1934. Til slutt kom oversikten over landets gamle museumsbygninger i årboka for
1935. De bygningene som ble vurdert til å være fredningsverdige ble merket med en stjerne (*) i de publiserte oversiktene.
Beskrivelsen for Røros bergstad er omfattende, og enkeltbygninger og historikk er vesentlig mer utfyllende beskrevet enn for de fleste andre
områdene i landet som ble innberettet. Totalt 46 bygninger nevnes i oversikten. Av disse kan bare fire eller fem karakteriseres som store
bygninger som enten ble brukt i forbindelse med drift og forvaltning av Røros kobberverk eller var store privatboliger. Resten var det som kan
karakteriseres som vanlige rørosgårder eller småkårshus. Av de 46 enkeltbygningene som nevnes, er det ett enkelthus og to grupper av
bygninger som får stjernebetegnelsen (*). Det er ”Persstuggu”* på Nedre Flanderborg som ble vurdert fredningsverdig. Videre får Aasen-gården
også en stjerne, men det er kun hovedbygningen og enkelte av uthusene som nevnes. I tillegg fikk husrekka øverst i Kjerkgata, den såkalte
”Sohlbergrekka” en stjerne for fredningsforslag. 4
I utgangspunktet er det mange andre husrekker i Røros som hadde og har vesentlig høyere antikvariske kvaliteter enn ”Sohlbergrekka.”
Det er derfor interessant at det nettopp er disse bygningene som velges ut når det foreslås en fredning. Prytz vet at dette er en husrekke og et
motiv som gjennom Sohlbergs maleri er vel kjent, og han regnet det vel som sikkert at dette er et forslag som går gjennom hos de fem som satt
i den antikvariske bygningsnemnden.
4 Prytz beskriver Sohlbergrekka slik: ”Mellem ”Berget” og kirken ligger en rekke karakteristiske hus, matr. nr. 262-267* som er gjengitt på Harald Sohlbergs
kjendte maleri”.
Norsk institutt for kulturminneforskning Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros
13