NIKU Rapport 10

More documents

Recommendations

Info

apport <strong>10</strong> 2006 • ”Per Amundsagården” har utvilsomt kommet inn under kategorien ”særskilt lokalt verd”. Hvis vi ser på bevart billedmateriale fra Røros fra begynnelsen av 1920-årene, er det mange bygninger som er av samme kategori som Per Amundsagården, dvs. komplette gårdsanlegg med upanelte hovedbygninger mot gaten. Det er derfor usikkert hvorfor dette gårdsanlegget ble valgt ut til fredning fremfor andre. • ”Persstuggu” kan ha blitt evaluert som et verdifullt lokalt bidrag til småkårsfolks levekår. Det kan derfor ha ligget politiske føringer bak dette valget. Figur 9. ”Persstuggu” på sin opprinnelige plass på Nedre Flanderborg. Foto: Ukjent. Fra: Indberetning fra Den antikvariske bygningsnevnd. Bd. II. Fortidsminneforeningen, 1932 Norsk institutt for kulturminneforskning Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros 23
apport <strong>10</strong> 2006 Røros var fra 1914 en av landets første arbeiderpartistyrte kommuner. 1920-årene var en periode med dårlige priser på kobber og derfor med meget dårlig inntjening for kobberverket. Dette resulterte i svært vanskelige tider for Rørossamfunnet. Svært lite ble gjort innenfor bygningsvernet på Røros i denne perioden. Det skal derfor ikke utelukkes at det også kan ha vært lokale politiske føringer som har ligget under valgene av objekter fra Røros. Det er verdt å merke seg at ingen av de store, viktige gårdsanleggene i Bergmannsgata er foreslått fredet, og kun et fåtall av dem var med på den første lista som ble sendt til Kristiania. Johan Falkberget Når vi skal evaluere vernet av bygningsarven på Røros, er det umulig å komme utenom den innflytelse og betydning forfatteren Johan Falkberget har hatt. Gjennom sitt forfatterskap satte Falkberget Bergstaden Røros ettertrykkelig på Norgeskartet. Han debuterte allerede som 23-åring i 1902 og skrev i årene etter en rekke små historier og bøker om livet som arbeider under harde kår. Etter å ha arbeidet andre steder i landet, kom Falkberget tilbake og overtok farsgården i Rugeldalen utenfor Røros i 1922. I 1923 kom romanen ”Den Fjerde Nattevakt”. Senere, i årene 1927-1935, kom trilogien Christianus Sextus. Falkberget var gjennom sitt forfatterskap med på å viske ut grensene mellom realitet og fiksjon i Røroshistorien. Hans figurer og historier ”glir naturlig inn” i den reelle historien og er med på å omforme denne. Dette bidro naturligvis til en stadig økende interesse for bergstaden, dens bygningsmiljø og de menneskene som har bodd og fortsatt bor der. Mange besøkende har gjennom årene søkt til Røros for å oppleve og se de bygningene, bygningsmiljøene og stedene hvor Falkbergets hovedpersoner ”levde sine liv”. Dette har i perioder vært en spore og et av argumentene for å bevare Røros så intakt og uforandret som mulig. I 1937 uttaler redaktør Kvikne i ”Fjell-Ljom” 9 : ”Røros er et levende museum, folk kommer til byen fordi Falkberget har gjort byen kjent”. 9 Lokalavis for Røros. Norsk institutt for kulturminneforskning Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros 24
Page 1 and 2: NIKU Rapport 10 Kulturminneforvaltn
Page 3 and 4: apport 10 2006 Sammendrag Rapporten
Page 5 and 6: apport 10 2006 Innhold SAMMENDRAG..
Page 7 and 8: apport 10 2006 FORORD Denne rapport
Page 9 and 10: apport 10 2006 Innledning Rapporten
Page 11 and 12: apport 10 2006 Forvaltningshistorie
Page 13 and 14: apport 10 2006 nedtaking og flyttin
Page 15 and 16: apport 10 2006 Innberetningen for s
Page 17 and 18: apport 10 2006 Figur 2. Åsengårde
Page 19 and 20: apport 10 2006 • ”Sohlbergrekka
Page 21 and 22: apport 10 2006 Figur 6. ”Sohlberg
Page 23: apport 10 2006 Figur 8. Slik så
Page 27 and 28: apport 10 2006 rekke hus og satte i
Page 29 and 30: apport 10 2006 Figur 11. Samme husr
Page 31 and 32: apport 10 2006 På slutten av denne
Page 33 and 34: apport 10 2006 Figur 13. Røros, ov
Page 35 and 36: apport 10 2006 Kriterium 1. I denne
Page 37 and 38: apport 10 2006 Figur 16. Det ideell
Page 39 and 40: apport 10 2006 Figur 18. Utsnitt av
Page 41 and 42: apport 10 2006 1957-1966. Kirka res
Page 43 and 44: apport 10 2006 Arbeidene i denne pe
Page 45 and 46: apport 10 2006 1977 - Røros Kobber
Page 47 and 48: apport 10 2006 med hensyn til forva
Page 49 and 50: apport 10 2006 1993 - Kulturminnefo
Page 51 and 52: apport 10 2006 På grunn av dette h
Page 53 and 54: apport 10 2006 Røros Ressurs ved B
Page 55 and 56: apport 10 2006 Figur 20. Uthus i
Page 57 and 58: apport 10 2006 Vernearbeid på Rør
Page 59 and 60: apport 10 2006 Referanser Bye, Mett
Page 61 and 62: apport 10 2006 Planhistorien Sidsel
Page 63 and 64: apport 10 2006 Jernbanen kom til R
Page 65 and 66: apport 10 2006 et statlig anliggend
Page 67 and 68: apport 10 2006 ”Utforming av fort
Page 69 and 70: apport 10 2006 1981 - Småsætran g
Page 71 and 72: apport 10 2006 1980 - Røros kommer
Page 73 and 74: apport 10 2006 ”Planlegging etter
Page 75 and 76:
apport 10 2006 1997 - kommuneplanen
Page 77 and 78:
apport 10 2006 kulturmiljøet, fril
Page 79 and 80:
apport 10 2006 Utvidelse av område
Page 81 and 82:
apport 10 2006 Jordet, Kirsti. 2003
Page 83 and 84:
apport 10 2006 SAMMENSTILLING OG DI
Page 85 and 86:
apport 10 2006 Diskusjonen om utvid
Page 87 and 88:
apport 10 2006 å se større og st
Page 89 and 90:
apport 10 2006 Bygningsvernets Kult
Page 91 and 92:
NIKU publikasjonsliste / Publicatio
Page 93:
18 Kultur - minner og miljøer. Str
show all

NIKU Rapport 10

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?