NIKU Rapport 10

apport 10 2006
Det som er spesielt interessant fra denne perioden er at Vreim også godkjente restaureringer av alle bygningene 17 som var fredet fra første
fredning, for å bringe dem over i sitt ”sanne billede”. Dette fortsatte med nesten alle bygningene som han selv hadde vært med på å velge ut til
annen fredning. Vreim hadde i Rørosprosjektet også en meget interessant dobbeltrolle. Han prosjekterte og tegnet mange av ombyggingene og
restaureringsarbeidene selv, samtidig som han som vernemyndighetenes representant var den som godkjente arbeidene. Selv om det var flere
arkitekter og antikvarer involvert i ”den estetiske pleien” av Røros i denne perioden, er det Vreim med sin dobbeltrolle og sin markedsføring av
sine teorier, som må stå som symbolet på denne perioden i vernehistorien på Røros. I ettertid har disse arbeidene fått betegnelsen
”Vreimperioden” på Røros.
Det var ikke alle fagfolk som bifalt disse teoriene og måten byen ble behandlet på. Museumsforbundet hadde noen år tidligere anbefalt
Halvor Vreim som rette person for å ta seg av vernearbeidet på Røros. Da forbundet etter hvert forsto i hvilken retning bevarings- og
restaureringsarbeidene i bergstaden ville komme til å ta, gikk de i 1939 både mot sin tidligere uttalelse og Halvor Vreim og anbefalte at byen
skulle bli stående slik den var.
Eliassen hadde allerede presentert sine tanker i en artikkel i Fortidsminneforeningens årbok i 1938; ”Fremtidens Røros. Midler og mål”.
Vreim skrev om sine tanker og erfaringer i artikkelen; ”Pleien av et bybillede. Gater og hus på Røros.” i årboka for 1942.
1939 – Riksantikvar Harry Fetts tale på Røros ”En Bergstadspreken”
I 1939 ble Museumsforbundets og Fortidsminneforeningens årsmøter slått sammen og holdt på Røros. I den sammenhengen holdt riksantikvar
Harry Fett en festtale som han kaller ”Glück Auf. En bergstads preken på Røros.” Fett skulle opprinnelig holde talen i kirka, men presten mente
at det ikke passet seg. Fett ble derfor nødt til å holde sin tale i Sangerhuset. Dette var meget forsmedelig for Fett, fordi Sangerhuset var et
utskjelt sveitserhus som antikvarene ønsket revet eller ombygget til ”sann Rørosstil” dvs. en form for ”klassisisme”.
17 Bortsett fra ”Per Amundsa” som allerede var tatt ned og som lå lagret i hele Vreimperioden, uberørt av arkitekt og konservatorhånd helt til
gjenoppbyggingen.
Norsk institutt for kulturminneforskning Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros
29