NIKU Rapport 10

apport 10 2006
Kriteriene fra UNESCO for nominasjonen av Røros på listen var:
• III. (Bearing) unique or at least exceptional testimony to a civilisation which has disappeared;
• IV. (Being) an outstanding example of a type of building or architectural ensemble which illustrates a significant stage in history;
• V. (Being) an outstanding example of a traditional human settlement which is representative of a culture and which has become
vulnerable under the impact of irreversible change.
Den endelige innskrivingen på verdensarvlisten ble vedtatt av UNESCO i 1982. Da dette ble annonsert, var det utvilsomt mange på Røros som
følte at dette var et vedtak som ble tredd ned over hodet på dem uten at de selv hadde hatt muligheten til å delta i den prosessen som førte
frem til nominasjonen. Innskrivingen på verdensarvlisten ble derfor av mange i lokalsamfunnet mottatt med skepsis og negative holdninger til
den eksterne kulturminneforvaltningen som gjennomførte slike tiltak uten å informere godt nok.
I ettertid har holdningen til verdenskulturminnet endret seg radikalt. De fleste på Røros er i dag stolte av at de bor i, er en del av og tar
vare på et verdenskulturminne. Det tok imidlertid svært lang tid før lokale myndigheter, turistnæringen og handelsstanden forsto verdien av å
være et verdenskulturminne, og begynte å utnytte dette i markedsføringen og forvaltningen av bergstaden. Dette har i løpet av de siste årene
bedret seg, men det er ennå et stykke igjen før potensialet som verdenskulturminne er utnyttet godt nok, både som verneobjekt og i
markedsføring av Røros som turistmål.
Det er viktig å være klar over at det å være utpekt som verdensarvobjekt, ikke i seg selv gir et formelt juridisk vern. Derimot kreves det at den
nasjonen som får utpekt et verdensarvobjekt, allerede har et lovgrunnlag og forvaltningsmessig virkemiddelapparat, som sikrer et fremtidig vern
av objektet. Alle verdenskulturminner skal evalueres av en uavhengig arbeidsgruppe hvert 5. år. Evalueringen skal vurdere hvordan
verdenskulturminnet forvaltes og behandles ut fra antikvariske retningslinjer og internasjonale chartre for vern av kulturarven. Røros er evaluert
to ganger, i 1994 og 2003. Det er ICOMOS Norge med internasjonal deltagelse som har forestått disse evalueringene. Evalueringene har hatt
mange kritiske bemerkninger til forvaltningen og driften av verdenskulturminnet Røros, og ICOMOS kommer med en rekke anbefalinger, både
Norsk institutt for kulturminneforskning Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros
45