Høringsutkast katalog prioriterte kulturminner - Sysselmannen

06. desember 2012
objekter som er nedgravd. Løse kulturminner blir
dermed ofte liggende synlig og tilgjengelig.
2.1 Oppdagelsen
Det er flere alternative hypoteser for hvordan
Svalbard ble oppdaget og området tatt i bruk. Den
første og mest anerkjente er at øygruppen ble
oppdaget da Willem Barentsz 1 kom til Svalbard i
1596, da han var ute etter å finne
Nordøstpassasjen til Asia. Dette regnes som den
egentlige oppdagelsen av Svalbard. Det var denne
oppdagelsen som la grunnlaget for Vesteuropeisk
aktivitet på øygruppa.
En alternativ hypotese er at russiske pomorer kan
ha vært på Svalbard tidligere på 1500-tallet. Det
hersker stor uenighet om hvor tidlig de russiske
pomorene etablerte seg på Svalbard. I
vesteuropeiske skriftlige kilder nevnes en mulig
russisk tilstedeværelse på Svalbard første gang i
1697. Ellers omtaler verken det forholdsvis
omfattende kartografiske materialet eller de
mange skriftlige nedtegnelsene, russiske
fangstfolk. Dette tas til inntekt for at russerne
forholdsvis seint starta utnyttelsen av Svalbards
ressurser og at kulturminner tilknytta russisk fangst
i all hovedsak skriver seg fra perioden 1700 - 1850.
Russiske historikere og arkeologer hevder
imidlertid at pomorene var de første som starta
fangst på Svalbard. De hevder at flere skriftlige
kilder understøtter dette og i seinere år har
russiske arkeologer publisert materiale som tilsier
at de hittil eldste russiske fangststasjonene kan
dateres tilbake til ca. 50 år før Barentsz oppdagelse
av Svalbard. De russiske dateringene av
fangststasjonene er basert på dendrokronologi 2 .
Det kan diskuteres om dateringene virkelig sier noe
1 Hans fulle navn var Willem Barentszoon, derfor z
til slutt i navnet
2 Dendrokronologimetoden baserer seg på
variasjoner i trærnes årringer, år for år gjennom
historien. Årringene varierer i forhold til
vekstforholdene de enkelte år. Dette gjøres ved at
man måler tykkelsen på årringene i forhold til
hverandre. Ved å arbeide seg bakover til stadig
eldre tømmer har man kunnet bygge opp tabeller,
såkalte grunnkurver. Dette er et møysommelig og
tidkrevende arbeid.
om bosetningenes alder. Fra arkeologiske
utgravninger ser vi at enkelte hytter er bygget av
drivtømmer og fra skriftlige kilder vet vi at
fangstmennene rev gamle tømmerhus som de tok
med til Svalbard. Muligheten er derfor til stede for
at det tok relativt lang tid fra tømmeret ble felt til
det ble brukt til bygging på Svalbard.
I dagens forskningssituasjon synes denne
diskusjonen å være fastlåst. Russerne hevder at
russiske pomorer var først på Svalbard mens
vestlige arkeologer og historikere tilskriver
Barentsz æren for å ha oppdaga Svalbard. Det
faktum at vestlige skriftlige kilder ikke nevner
russisk tilstedeværelse på 1600 tallet forklarer den
russiske arkeologen og professor V. Starkov med at
russisk fangst på Svalbard lå nede i denne perioden
etter å ha hatt ei blomstringstid på 1400 - 1500
tallet. Den russiske fangsten på 1700 tallet ser
Starkov som russernes yngste fangstperiode på
Svalbard. Det er mange interessante
problemstillinger knyttet til en mulig tidlig russisk
historie på øygruppa, noe som bør følges opp.
Totalt er det seks russiske fangstboplasser som er
datert til midten av 1500 tallet. Tre ligger på
Sørkapplandet mens de øvrige ligger på vestkysten
sør for Isfjorden. Det er liten tvil om at russerne på
1500-tallet så vel som norrøne folk i
middelalderen, kunne være i stand til å seile til
Svalbard.
En tredje hypotese er at området skal ha vært
kjent allerede i jernalderen eller middelalderen.
Navnet Svalbard 3 er kjent fra islandske årbøker fra
1194, men det er ingen sikre holdepunkter for at
dagens Svalbard var kjent på den tid. Svalbard har
ressurser og et klima som er bedre enn det som
mange andre steder i Arktis har gitt grunnlag for
steinalderbosetting. Det har gjennom tidene også
vært gjort ”steinalderfunn” på Svalbard. Disse
funnene er senere avkreftet av arkeologer. Det er
foreløpig ingen fysiske spor som tyder på at
Svalbard var kjent verken i steinalderen eller i
middelalderen, selv om det har vært gjennomført
arkeologiske registreringer for å undersøke begge
hypoteser.
3 Navnet Svalbard er avledet av ordene sval, 'kjølig',
og bard, 'kant, rand'
Utkast katalog prioriterte kulturminner og –miljøer på Svalbard, versjon 1 Side 10