Høringsutkast katalog prioriterte kulturminner - Sysselmannen

06. desember 2012
Den industrielle virksomheten var, spesielt i
starten, men også senere, preget av drømmen om
rask fortjeneste. Dette førte til en overoptimistisk
etableringsvirksomhet på et grunnlag som for oss i
dag ser meget tynt ut. Ofte endte det hele med
prøvedrift noen få år og deretter nedleggelse. Etter
den norske suverenitetsovertakelsen i 1925 ble
aktiviteten noe redusert og etter hvert konsentrert
til de større anleggene. Alle selskapene arbeidet
tungt, men de hadde en oppblomstring rett før og
etter annen verdenskrig da kullbehovet var stort i
Norge og Europa.
Kulturminner
Kulturminnene etter mineralutvinningen ligger i de
anleggene skriver seg fra tida etter 2. verdenskrig,
men med spor tilbake til mellomkrigstida
Verneverdi og forvaltningstiltak
Svalbard har hele tiden vært en arena for å hente
ut råmaterialer, enten biologiske eller geologiske
ressurser. Transporten til og fra Svalbard har vært
lang og krevende, sesongene korte og hektiske.
Demonterings- og transportkostnader ble store i
forhold til de verdiene gjensatt utstyr
representerte. Mange av prosjektene har hatt -
eller resultert i dårlig økonomi. Dette har
medvirket til at anlegg og mye utstyr er forlatt på
stedet, i noen tilfeller til og med uten å være brukt.
At kulturminnene i ettertid gjerne har vært lite
besøkt, har bidratt til at de er godt bevart og det
styrker autentisiteten.
Den industrielle virksomheten har etterlatt seg
anlegg av anselige dimensjoner. Det krever
betydelig innsats å ta vare på slike kulturminner.
Etter hvert som anleggene går ut av bruk må det
tas stilling til hva som skal bevares som
kulturminner og hva som må eller kan ryddes vekk
av miljømessige grunner. Mange av de tekniske
kulturminnene kan oppleves som avfall og rot. I
noen tilfeller inneholder de miljøgifter, eller de
utgjør en fare for dyr og mennesker på annen
måte. Forskrifter og faglige tradisjoner avspeiler
forskjellige holdninger til å fjerne eller verne
kulturminner som ut fra andre miljøvurderinger er
avfall, men som på Svalbard er fredete
kulturminner. I arbeidet med slike problemer ligger
det spesielle utfordringer og muligheter for en
samlet miljøvernforvaltning.
Figur 4 kart over gruver og andre lokaliteter knyttet til
mineralleting (fra Askeladden april 2012)
største fjordene på vestkysten av Spitsbergen og
på Bjørnøya. Det er i dag i alt 18 anlegg med mer
eller mindre betydelige rester etter gruvedrift. I
tillegg kommer anleggene i de av dagens
bosetninger som fortsatt har kulldrift (Barentsburg,
Longyearbyen og Sveagruva).
Det er godt bevarte teknisk-industrielle
kulturminner fra hele 1900-tallet. De største
Det er flere områder som peker seg ut som
verneverdige kulturmiljøer med mange
verneverdige bygninger og anlegg fra etter 1946
hvor det er få automatisk fredete kulturminner, slik
som i Pyramiden, Barentsburg, Grumant, Colesbay
og Sveagruva, men også i Longyearbyen. Flere av
disse eies av Trust Arktikugol og det kreves derfor
et nært samarbeid for å ivareta dem.
Sysselmannen har utarbeidet to planer som gjelder
gruvemiljøene; Teknisk-industrielle kulturminner i
Longyearbyen med omegn – Verneverdi og
forvaltning og Helhetlig plan for miljøtiltak i
Gruveområdet i Ny-Ålesund (Kings Bay), en plan for
Utkast katalog prioriterte kulturminner og –miljøer på Svalbard, versjon 1 Side 22