NB-BibliothecaNova 0414nett

all dokumentert kunnskap – som på dette tidspunktet ble sett på som en reell
mulighet, for første gang siden Alexandria-biblioteket.
Det første systematisk uttrykte utsagn om «the objectives of a bibliographic
system» (som vi snevert kan forstå som en bibliotekkatalog, men som i videre
forstand kan ses som et uttrykk for formålet med kunnskapsorganisasjon)
sprang da også ut fra amerikansk bibliotekmiljø. Disse «objectives» ble
uttrykt av Charles Ammi Cutter, bibliotekar ved The Athenaeum library i
Boston, første gang i 1876, som sa at det bibliografiske systemets formål var
1. to enable a person to find a book of which either the author, the title or
the subject is known
2. to show what the library has by a given author, on a given subject, or in
a given kind of literature
3. to assist in the choice of a book as to its edition (biliographically) or as
to its character (literary or topical).
Prinsippene sto uforandret i nærmere hundre år, og er i dag videreført av
den internasjonale biblioteksammenslutningen IFLA, som i 2009 uttrykte
at «the catalogue» skulle assistere brukere med å finne en bibliografisk ressurs,
identifisere en ressurs, velge en ressurs tilpasset brukers behov, anskaffe
eller skaffe tilgang til en bibliografisk enhet, og navigere mellom ressurser.
IFLAs «formålsparagrafer» ligger nær Cutters. De legger gjennom uttrykket
«bibliografisk ressurs» inn et eksplisitt skille mellom «verk» (det intellektuelle
produktet) og «manifestasjon» (for eksempel boka), et skille som
bare var implisitt tilstede i «assist»-formålet hos Cutter, og legger inn et
formål om å bistå til å skaffe adgang til dokumentet, samt et formål om å
støtte navigasjon mellom ressurser eller ressurs-beskrivelser, aktualisert
ved at både dokumenter og dokumentbeskrivelser er tilgjengelige primært
i digital form.
IFLA kaller dette «cataloguing principles» og beholder dermed betegnelsen
«katalog» på den samlingen av dokumentbeskrivelser eller metadata som
disse prinsippene skal anvendes på. Begrepet «katalog» er imidlertid ikke
lenger helt enkelt å definere. Katalogen har tradisjonelt vært forstått som
det settet av metadata som beskriver et enkelt biblioteks eller en gruppe
9