NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Utfordringa er i grunnen ikke å finne noe, men i å finne de riktige dokumentene i den store informasjonsflommen. Jon Bing sa det slik: «Å spørre om vi trenger bibliotekene nå som det finnes så mye informasjon, avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier» 2 . Nasjonalbiblioteket (NB) og Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) gikk i mars i år sammen om et arbeid for å utrede muligheten for en norsk, generell tesaurus. HumSam-biblioteket ved UBO bruker og drifter tesaurusen Humord. Tanken er at Humord kan danne basis for en ny, norsk tesaurus. I tillegg er det tenkt å integrere andre emnesystemer på ulike nivåer og i ulik grad. En eventuell ny tesaurus skal i rimelig grad dekke alle fagområder, uten å utvikle nye termer der det allerede finnes gode verktøy. Forprosjektet ledes av NB, med deltakere fra NB og UBO. Det er lagt vekt på at deltakerne skal dekke nødvendige kunnskapsområder; primært bibliotekfag, informasjonsteknologi og språkteknologi. I tillegg fungerer NKKI 3 som rådgiver og diskusjonspartner undervegs. Første møte var 5. mars i 2014, og prosjektet er planlagt sluttført i mars 2015. HVA VIL VI MED FORPROSJEKTET Å etablere en ny generell tesaurus er en stor oppgave. Dette ettårige forprosjektet skal gi kunnskap om og oversikt over hva det innebærer å utvikle en norsk generell tesaurus basert på Humord. Det skal anbefale om tesaurusen bør utvikles, og hvordan det eventuelt kan gjøres. Arbeidet skal munne ut i en sluttrapport som vil være beslutningsgrunnlag når den endelige avgjørelsen skal tas. Forprosjektplanen slår fast at arbeidet skal ende opp med konkrete resultater på fire områder: 1. En plan for hvordan første versjon av tesaurusen kan utvikles. Planen skal være konkret; den skal beskrive hva første versjon skal omfatte, inneholde en oversikt over hvilke aktiviteter som er nødvendige å utføre, og plassere dem i en tidsplan, angi organisering av arbeidet og deltakere, og gi et estimat over ressursbehov. 2 Morgenbladet 29.7.2005 3 http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/NKKI 48
2. Forslag til driftsmodell for en norsk generell tesaurus. 3. En pilot av en norsk generell tesaurus, dvs. «versjon 0.1». Med det skaffer vi oss erfaring med noen av de praktiske og tekniske problemstillingene som vil oppstå i et eventuelt hovedprosjekt. 4. Forslag til hvordan tesaurusen kan videreutvikles etter første versjon, og en prioritering av dette. Aktuelle områder for videre utvikling er: • mapping til andre vokabularer og emnesystemer • oversettelse til andre aktuelle språk i Norge (nynorsk, samiske språk, engelsk) • eventuelle utvidelser av fagområder HVA FØRTE FRAM TIL FORPROSJEKTET I Nasjonalbiblioteket ble det i 2011 satt i gang et internt arbeid for å se på hvordan vi skal beskrive hva en ressurs handler om for å gi god gjenfinning for brukerne. Arbeidet fikk navnet Emner i NB. Den interne gruppa som jobba med dette, kartla dagens situasjon i NB med hensyn på emnebeskrivelse 4 . Vi så også på hva som finnes av emnesystemer nasjonalt og internasjonalt. Kartlegginga viste at arbeidet med emnesetting i NB er lite koordinert. Det brukes i liten grad standardiserte emnesystemer, og det finnes flere emneordslister utvikla for å passe til samlinga eller materialet de brukes for. Det er lite eller ingen samordning mellom listene. De aller fleste er flate lister uten bruk av henvisninger. Også på UBO har en kartlagt praksis i bruk av emnebeskrivelse. Som på NB viser kartlegginga 5 i store trekk uensarta praksis og manglende samordning mellom systemene, i alle fall innen UBO som helhet. Innenfor enkelte fakultetsbibliotek har imidlertid emneordsarbeidet vært bedre koordinert. Humord er et resultat av dette. 4 Ohren, O. P., K. Rydland og I. Rype (2012). Emneinnganger i Nasjonalbiblioteket; Kartlegging av praksis for emnebeskrivelse. Oslo, Nasjonalbiblioteket. http:// www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Tesaurus-forprosjekt/ Emner-i-NB-Kartleggingsrapport-2012 5 Al-Araki, K., M. Almo og K. Hegna (2010). Bibliografisk og emnemessig beskrivelse av UBOs samlinger. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-34030 49
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?