NB-BibliothecaNova 0414nett

from the first, and nothing of the kind attempted. Theoretical harmony
and exactness has been repeatedly sacrificed to the practical requirements
of the library 9 .
Modellen ble i hovedsak basert på pensumlister og litteraturbelegget ved
Amherst College, hvor han på det tidspunktet var student. Amherst College
var i 1870-årene et lite «liberal arts» universitet, med en sterk forankring i
tradisjonelle og klassiske fag som latin og gresk, matematikk, retorikk, filosofi,
kjemi, botanikk, astronomi, psykologi, geologi, bibelhistorie, logikk, statsvitenskap
og historie 10 . Med dette utgangspunktet, laget Dewey en modell der
kunnskapsuniverset ble delt inn i 9 hovedområder: filosofi, religion, samfunnsvitenskap,
språkvitenskap, naturvitenskap, anvendt vitenskap, kunst,
litteratur og historie. Logiske relasjoner ble ofret der det var nødvendig for at
titallsystemet (det desimale tallsystemet) kunne brukes både som struktur
for modellen og som representasjon av modellen i form av et kunstig språk
skrevet i arabiske tall. En tiende kategori som omfattet dokumentform ble
lagt til for å opprettholde denne strukturen, men flere av underkategoriene her
(bibliografi, bibliotekvitenskap, journalistikk) er i senere tid blitt anerkjent
som egne fagområder. Desimalstrukturen tilsa at hvert hovedområde skulle
kunne deles inn i 10 underklasser, som igjen kunne deles inn i 10 underklasser,
ad infinitum, slik at systemet i teorien skulle kunne utvides uten grenser.
Man kan i dag gremmes over noen av resultatene av denne pragmatiske
tilnærmingen. Kristendommen i Deweys desimalklassifikasjon opptar åtte av
de ti underklassene til hovedområdet religion. Greske, romerske og germanske
religioner fra gamle dager (også kjent som mytologi) får plass mellom
kristendommen og øvrige religioner som buddhismen, jødedommen og islam.
Det finnes en egen klasse for ugifte mødre, og utenomekteskapelige barn
plasseres i samme klasse som forlatte barn og misbrukte barn. Informatikk
blir skviset inn i 004–006 mens parapsykologi og okkultisme får strekke seg
ut mellom 130–139. Men faktum er at forvalterne av deweysystemet gjennom
årene har beholdt Deweys pragmatiske tilnærming til kunnskapsuniverset,
og utvidelser av systemet har alltid vært basert på litteraturbelegg (etter
hvert ved Library of Congress og nylig også ved nasjonalbibliotek som forvalter
oversettelser av systemet). Videre, til tross for utdaterte synspunkter
innen diverse fagområder, har man så langt som mulig latt være å endre på
9 https://archive.org/stream/classificationan00dewerich#page/4/mode/2up
10 Wiegand, Wayne A. «Irrepressible reformer: a biography of Melvil Dewey”. London, 1996,
side 15
21