NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

numre blir automatisk lagret i WebDewey-databasen ved bygging av numre. Disse kan også registreres i katalogposten 21 , slik at de kan utnyttes i sluttbrukersystemer ved for eksempel å sammenstille aspekter ved deweyklassifiserte dokumenter som ikke har kommet frem tidligere. Med WebDewey har man også muligheten til å vise eksterne vokabularer som er knyttet til deweysystemet gjennom mapping. Amerikanske emneordsystemer som LCSH, BISAC og MeSH er mappet til det amerikanske systemet, mens tyske og svenske emneord er mappet til henholdsvis det tyske og svenske deweysystemet. I Norge er Universitetsbiblioteket i Oslo godt i gang med å undersøke muligheten for å mappe Humord til det norske deweysystemet 22 . I tillegg til den tydelige gevinsten med et økt tilfang av ord i WebDewey-verktøyet for klassifikatorer, muliggjør mapping en traversering av flere typer kunnskapsorganiseringssystemer via deweysystemet. En sluttbruker vil potensielt kunne bevege seg mellom samlinger som er organisert på forskjellige måter, og dermed se dokumentene i kunnskapsuniverset i nye kontekster. Parallelt med Nasjonalbibliotekets lansering av den norske WebDewey høsten 2015, kommer sluttbrukerverktøyet WebDeweySearch. WebDeweySearch er et åpent søkeverktøy som vil gi sluttbrukere tilgang til deweyklassifiserte dokumenter i Norge via Biblioteksøk. Med verktøyet vil man kunne søke etter deweynumre eller registertermer, samt browse i deweyhierarkiet, for å få en oversikt over hva som finnes i Biblioteksøkets kunnskapsunivers. Det utvikles også en API som vil kunne benyttes av bibliotekssystemleverandører slik at de kan integrere denne funksjonaliteten i sine kataloger. Aldri før har så mye skrevet kunnskap vært tilgjengelig for sluttbrukere i Norge. Utviklingene i WebDewey gjør forhåpentligvis deweysystemet godt rustet til å tilrettelegge for både fysiske og digitale dokumenter slik at norske bibliotek kan formidle kunnskapen i disse, i nye og interessante kontekster. Når den norske WebDewey endelig er på plass, vil det bli spennende å se hvordan deweydata kan kombineres med nyere metoder innen kunnskapsorganisering for å øke dets relevans ytterligere i formidlingsarbeidet. 23 21 I MARC 21 kan dette gjøres i 085-feltet. Nasjonalbiblioteket undersøker muligheten for automatisk å registrere denne informasjonen i klassifiseringsarbeidet. 22 Les «På randen av mapping” på side 36 for å lære mer om dette arbeidet. 23 Les “Digitalisering og klassifikasjon”, side 64, for et innblikk i noe av forskningen som foregår allerede på dette området ved Nasjonalbiblioteket. 28
Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene Hvordan brukes Dewey i folkebibliotekene Hvordan er samsvaret mellom det Dewey-systemet uttrykker og brukernes behov Hvilken betydning har formelle kunnskaper om klassifikasjon i forhold til kunnskaper om brukerne Hvordan er Dewey nedfelt i bibliotekets strukturer og rutiner tekst: ingebjørg rype Jeg holder nå på med en masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Bibliotek- og informasjonsvitenskap, hvor målet er å få mer kunnskap om disse spørsmålene. Svarene kan forhåpentligvis hjelpe Nasjonalbiblioteket i arbeidet med å gjøre den kommende norske WebDeweyen til et nyttig verktøy også for folkebibliotekene, og kanskje gi nyttige innspill til andre som utvikler tjenester på området. Undersøkelsen er utført som kvalitative intervjuer med til sammen 16 bibliotekarer i ni små og mellomstore bibliotek (bibliotek i kommuner med under 20 000 innbyggere). Ingebjørg Rype, hovedbibliotekar, Nasjonalbiblioteket Foto: Nasjonalbiblioteket 29
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81:
Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83:
Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85:
På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87:
olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?