NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Noen av bibliotekene hadde kategorisert hele samlingen, noen hadde kategorisert deler av den, to av bibliotekene hadde begynt på eller gjennomført kategorisering og gått tilbake til ren Dewey-oppstilling. Noen kategoriserte ikke i det hele tatt. Det var vanskelig å finne fellestrekk ved de som var for, evt. i mot kategorisering. Det som var felles for alle bibliotekene, var at standpunktet til kategorisering var basert på hva de mente fungerte best for brukerne. De som kategoriserte, mener at det er mer brukervennlig å dele inn i kategorier som f.eks. «Helse», hvor bøker om både psykologi, sykdommer, kosthold og trening kan plasseres, enn å sette dem opp i Dewey-rekkefølge, hvor de vil komme langt fra hverandre på hyllene. De mener også at kategorisering er et mer fleksibelt system, kategorier kan lett fjernes og legges til etter brukernes behov. En forutsetning for å lykkes med kategorisering, i hvert fall når det gjelder bøker for voksne, virker å være at Dewey blir brukt innenfor kategoriene og i katalogen. De som ikke kategoriserer De bibliotekene som ikke kategoriserer begrunner dette delvis med at det skaper nye problemer, som hvem skal bestemme hvilke kategorier man skal ha. De mener også at det byr på problemer ved utskifting av personale. De to bibliotekene som i større eller mindre grad hadde kategorisert, men gått tilbake til Dewey-oppstilling, mente også at det ikke var noe enklere for brukerne å forholde seg til kategorier enn til oppstilling etter Dewey. En av dem mente at det gjorde at brukerne «gresset» mindre, at de ble for bundet til temaene de på forhånd var interessert i. Den andre hadde en interessant sammenligning med oppstillingen i et supermarked. Vi vet etter hvert hvor vi finner lettmelk, vi trenger ikke å skjønne systemet bak. Brukerne blir vant til at ting er plassert på en bestemt måte. Hvilke kunnskaper er det nødvendig å ha om klassifikasjon når du jobber i et mindre folkebibliotek Forholdet mellom erfaring og formelle kunnskaper Alle informantene var enige om at det er viktig å ha formelle kunnskaper om Dewey som system hvis du jobber i et folkebibliotek. Det er viktig å forstå systemet, men det er ikke så viktig å kunne klassifisere selv. Hvordan ting bør plasseres og stilles opp, læres gjennom erfaring, men det er viktig å ha en formell kunnskap for å forstå systemet og vite hvordan det kan utnyttes. Det å kunne utføre selve teknikken det er å klassifisere selv ble ikke sett på som så viktig. En av bibliotekarene sier at her er det er veldig stor forskjell på å jobbe på et stort og et lite bibliotek. På et lite bibliotek, hvor man stort sett kjøper poster fra BS, trenger man ikke å kunne klassifisere selv, men det er viktig å forstå hvordan det fungerer. 34
De færreste av bibliotekene hadde noe samarbeid med andre bibliotek når det gjaldt klassifikasjonsspørsmål. Noen nevnte at de kunne ha uformelle diskusjoner med andre bibliotek om dette, men at det ikke var tema for formelle diskusjoner eller møter mellom bibliotek f.eks. på fylkesnivå. KAN DISSE FUNNENE HA NOEN BETYDNING FOR FRAMTIDIG UTVIKLING AV TJENESTER Funnene mine tyder på at klassifikasjon fortsatt er viktig i det fysiske biblioteket. Det hjelper til med å formidle samlingen, og det fungerer som en felles standard. Det ses på som nødvendig for å sikre kontroll og kontinuitet både for samlinger, ansatte og brukere. Det at bibliotekene i liten grad endrer i det søkbare klassifikasjonsnummeret, gjør at bibliotekene i stor grad har felles klassifikasjon, noe som kan bidra til god kvalitet på sluttbrukertjenester basert på Dewey. Det er i den forbindelsen viktig at alle bibliotek i praksis får anledning til å basere seg på felles katalogposter. Bibliotekene vil antakeligvis fortsette å bruke Dewey slik de syns det fungerer best i oppstillingen. Dette er en del av formidlingen, og katalog- og gjenfinningssystemene bør bedre utnytte at Dewey inneholder mange bygde numre som uttrykker ulike fasetter av et emne. Ett Dewey-nummer kan bestå av mange ulike fasetter, ett nummer kan uttrykke mange aspekter av et emne. Dette gjør at Dewey kan brukes fleksibelt. Både WebDewey og marcformatet legger nå bedre til rette for å utnytte de ulike fasettene i Dewey-numrene. Det betyr at fleksibliteten i Dewey-systemet kan utnyttes bedre, og Dewey kan bli et bedre verktøy også lokalt. Jeg mener at undersøkelsen min viser at Dewey også i framtida kan bli et godt verktøy også for de mindre folkebibliotekene hvis denne fleksibiliteten utnyttes. LITTERATUR Knutsen, Unni og Rype, Ingebjørg. (2012). Bruk av Dewey i norske bibliotek. Bok og bibliotek 2012(4), 36-37. Lokalisert på http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2012/Bob-4- 2012_web.pdf Knutsen, Unni. 2007. Ut og stjæle poster. Effektivitet og rasjonalitet i folkebibliotekenes katalogarbeid. Masteroppgave ved JBI. Lokalisert på http://hdl.handle.net/10642/315 6.desember 201 35
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87:
olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?