NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Nå utvikler fagkretsen seg i retning av større vekt på prinsipper for beskrivelse, for klassifikasjon og indeksering, og studentene utfordres til å se på de konkrete systemene mer som eksempler enn som spesifikke ferdighetsområder, med sikte på at disse prinsippene skal kunne anvendes i et bredere spekter av kunnskapsorganisatoriske sammenhenger – basert på en antagelse om at der det generelle beskrivelsesbehovet kanskje i større grad ivaretas av maskinell indeksering eller sentralisert beskrivelse og datautveksling, vil det være spesifikke bruksområder og brukergrupper som vil ha økende behov for tilpasset kunnskapsorganisatorisk innsats. Det paradoksale er jo at aldri har så mange yrkesgrupper vært engasjert i arbeid som grenser mot kunnskaporganisasjon (utvikling av vevsider, nettsalg) og aldri har allmennheten vært eksponert for og avhengige av søkebaserte (og dermed kunnskapsorganisasjons-baserte) tjenester som i dag. Samtidig legges det i undervisningen vekt på å utvikle forståelse for de automatiserte systemenes oppbygging og funksjonalitet, for forståelse av brukeroppførsel og søkeadferd, for konstruksjon av vev-baserte tjenester, for forståelse av systemer for maskinell koding og lagring av informasjon. Kunnskapsorganisasjon er trolig like relevant og nødvendig i dag som noensinne. Men kunnskapsorganisatoren må trolig i økende grad være i stand til å analysere og innrette seg mot spesielle brukerbehov, til å forstå og kunne utnytte de automatiserte systemenes muligheter og begrensninger, til å anvende kunnskapsorganisatoriske prinsipper på nye felter og nye datatyper, og til å fungere som brukerens talsperson mot systemer og kunnskapsprodusenter. 16
Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey tekst: elise conradi Deweys desimalklassifikasjon er det mest brukte bibliotekklassifikasjonssystem på verdensbasis 1 . Det er oversatt til mer enn 30 språk og brukes i over 200 000 bibliotek i 135 land. Men det er også et av de mest kritiserte klassifikasjonssystemene i verden. Systemet ble utviklet på 1870-tallet av Melvil Dewey, en ambisiøs mann som på det tidspunktet var i begynnelsen av 20-årene, og som ifølge sin biograf, allerede da var besatt av effektivitet og viste en ubetvingelig trang til å reformere 2 . Kritikken av systemet inkluderer, men er ikke begrenset til, at Elise Conradi, Prosjektleder det er vestlig-sentrert, overflatisk, tungrodd og utdatert. Den norsk WebDewey, amerikanske filosofen og teknologen David Weinberger har Nasjonalbiblioteket kalt systemet «ureparerbart» 3 Foto: Nasjonalbiblioteket , da det forutsetter at kunnskap kan kartlegges, et premiss han og mange andre er svært uenige i. Men i dag satses det likevel hundrevis av millioner kroner i nasjonalbibliotek verden over på Deweys desimalklassifikasjon. I denne artikkelen skal jeg forsøke å forsvare denne enorme satsningen ved å se på opphavet og utviklingen av klassifikasjonssystemet i lys av bibliotekenes rolle som formidler av kunnskap og i lys av det voksende kunnskapsunivers bibliotekene formidler ut ifra. 1 http://www.ifla.org/best-practice-for-national-bibliographic-agencies-in-a-digital-age/ node/9042 2 Wiegand, Wayne A. «Irrepressible reformer: a biography of Melvil Dewey». London, 1996. 3 Weinberger, David. «Everything is Miscellaneous». New York, 2007. 17
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69:
har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71:
sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73:
postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75:
Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77:
Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79:
svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81:
Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83:
Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85:
På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87:
olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?