Les hele foredraget (pdf) - Arkitektur- og designhÃ¸gskolen i Oslo

More documents

Recommendations

Info

4 notere ned ”de byarkitektoniske trekk” er nettopp rettet mot disse kvalitetene. Det dreier seg altså ikke primært om en kompleks antikvarisk diskusjon, heller ikke en grundig inventering av byens arkeologi, men om systematisk observasjon av det som oppfattes som verdier i byens arkitektur slik disse framtrer og kvalitetsvurderes i dag. Det positive med strategien er at den erkjenner at vernediskusjoner alltid er kulturavhengige og tilpasser seg elegant til ”alt som virker”. Narrativt vern. (5) Den femte strategien – Oslos strategi - er narrativt vern som framhever det konkrete, taktilt historiefortellende i en by. Bevaringsarbeidet rettes ikke mot helheten, men mot det ofte ufullstendige og fragmenterte. Narrativ betyr ”fortellende”, det som gjelder handlingsforløpet i en fortelling. En ”narrasjon” er en fortellende framstilling. Innenfor arkitektur bruker vi begrepet ”narrativ” i motsetning til de umiddelbart sansede kvalitetene i et prosjekt som romlige forhold, lys og materialkvalitet. Vi snakker også om ”det narrative” i arkitekturen i motsetning til de kvalitetene som diskuteres relativt autonomt i forhold til arkitekturtradisjonen, slik ”kunst” kan diskuteres med referanse til annen kunst. Fortellingen går ut over arkitekturens fortelling om seg sjøl og sier med eksempler fra Oslo som de fleste av dere vil kjenne: ”her er ”en tukthusmur” og vi har jammen lagt oss i selen for å vise dere den her den skjærer gjennom dette stygge nye huset”. Eller ”dette kaffebrenneriet lot vi stå for å minne dere om den sammensatte og uregulerte byen som lå her”. Eksemplene illustrerer også hvorfor strategien har vært kalt ”Anekdotisk vern”, man framstiller byens historie som et sett av genuint autentiske og utvalgte anekdoter. Jeg skal ikke i et forum som dette forsøke å underslå at Oslo som andre europeiske byer iverksetter relativt hybride vernestrategier som varierer fra område til område. Man har lister over bygninger av spesiell kulturminneinteresse, avgrensninger av indre murgårdsområder der nasjonale vernemyndigheter har et spesielt ansvar for, fredningsvedtak knyttet til hele områder og en vedtatt bystyremelding om kulturminnevern fra 2003. I de transformasjonsstudiene som er gjennomført om Fjordbyen og fortetninger i indre by sirkler også planmyndighetene omkring det som er deres ofte lett impotente og forflatende redskap, nemlig formingsrettledere for ny bebyggelse. Men den dominerende ideologien i kulturminnevernet er en narrativ tankegang der de faktiske og synlige historiefortellende historiske minnene skal gjøres tydelige. Tidligere byantikvar Hansteen formulerte ideologien tydelig i en artikkel helt tilbake i 1989: ”Det vil uansett dreie seg om fragmenter, og dertil fragmenter som stadig tillegges nytt og endret innhold… Men er det ikke fragmentene som er de meste spennende historiske dokumenter. Som nettopp i kraft av ufullstendighet og en viss grad av uforståelighet får oss til å stille spørsmålene. Hvorfor er det slik Og: Hva har skjedd her” og deretter ”Snitt og utsnitt vil være helt sentrale elementer i denne annerledes estetikken” iv .
5 Ideologisk sett er jeg positiv til strategien blant annet fordi den er tilpasset den faktiske situasjonen der byutvikling ikke er styrt av offentlige planer men av prosjekter som offentlige myndigheter deltar i diskusjonen av. Den er politisk og faglig langt mer pragmatisk enn både konsekvent rekonstruksjon eller det å framtvinge nye strukturelle helhetsgrep. De fysiske minnene er da en ressurs prosjektene kan benytte seg av for å oppnå historisk dybde – altså med seminarets tittel – for å fungere i fire dimensjoner. Narrativt vern gjør det derfor mulig å kombinere behovet endring, behovet for nye kulturelle uttrykk og dokumentasjon av historisk kontinuitet. Bygget vi sitter i nå er et genuint eksempel på strategiens potensial. Diskusjon av eksempler på narrativt vern i Oslo Men strategien er krevende fordi den i et hvert prosjekt forutsetter både atuentisitet – det ekte og sanne som kan både ses og tas på – og diskusjoner av arkitektonisk kvalitet. Og etter spørsmålet om hva man skal verne kommer spørsmålet hvordan man skal verne. Diskusjonen omkring det vernede objektet, den vernede bygningen, er på mange måter ikke vesensforskjellig fra diskusjonen om ny arkitektur. Alle former for vern, sjøl fredning innebærer inngrep og endring. Bare ruinen er fullstendig autentisk. Alt vi bygger blir preget av vår tid, ikke nødvendigvis fordi vi vil at arkitekturen skal være kulturelt aktiv, men fordi vår tids livsform, produksjon og materialer alltid vil prege det vi bygger. Rent etymologisk sett kommer begrepet narrativt fra latin, mens ordet narr er et norsk låneord fra tysk. Jeg har ikke rukket å undersøke om ordet narr har en gammelgermansk opprinnelse eller i sin tur er et tysk låneord fra Latin, men ordrekka narr, narreri, narrestrek, narresmokk gir assosiasjoner når man møter noen av resultatene av det narrative vernet. ”Han hadde ikke hug til annet enn å gjøre narr av folk” som det står i et av eventyrene. Sagene lunsjbar lå i Maridalsvegen og var et viktig møtested i grenselandet mellom flere bydeler. Institusjonen hadde 150 års historie både som bygning og restaurasjon og den ble vernet som en anekdote da det øvrige området skulle renoveres. Så viste det seg at bygningen var teknisk sett råtten, bare noen få rester av den gamle konstruksjonen og noen dører lot seg beholde ”rent pedagogisk er bygningen uten verdi, og framstår som et falsum i sitt pinlige forsøk på å etterlikne historien. Rekonstruksjonen er dårlig og har ingen form for autentisitet. Dette er ikke å vise respekt. Det er å holde historien og lokalbefolkningen for narr” sa Øystein Grønning i Klassekampen 18.10 i fjor. Denne vurderingen tror jeg størstedelen av salen vil følge han i. Det hadde vært bedre om bygningen hadde vært revet. Når narrativt vern ikke medfører at historier fortelles elegant og med dybde er fortellingen helt verdiløs. Men de to neste eksemplene kan kanskje skape uenighet. Da R5 – det nye regjeringskvartalet skulle bygges – forlangte antikvariske myndigheter at bygningen på hjørnet av Akersgata og Teatergata, av min generasjon kalt Togahjørnet på grunn av den restauranten som lå der og solgte billig mat til
Page 1 and 2: 1 NARRATIVT VERN Foredrag til konfe
Page 3: 3 stedlig karakter. Strategi er jo
Page 7 and 8: 7 Det neste spørsmålet er om vern

Les hele foredraget (pdf) - Arkitektur- og designhÃ¸gskolen i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?