merkehåndboka - Hordaland fylkeskommune

del 2.
Planlegging av turruter
Planlegging av turruter
Det er et overordnet mål i miljøvernpolitikken å tilrettelegge for friluftsliv slik at
alle har gode friluftsmuligheter både i nærmiljøet og for dags- og ferieturer. Aktivt
friluftsliv skaper nærhet til naturen, øker forståelse for menneskets avhengighet av
natur og bidrar dermed til aksept for bærekraftig livsstil i befolkningen. Gjennom
tilrettelegging av turruter kan ferdsel og annen friluftsaktivitet kanaliseres til de
områdene som tåler det best.
Samtidig vil alltid tilrettelegging av turruter medføre noen inngrep i naturen. Arbeidet
med nye turruter bør derfor alltid starte med en vurdering av om det er behov
for og riktig å tilrettelegge en ny turrute. For fjellområdene har DNT med støtte av
DN utarbeidet Norsk sti- og løypeplan. Gjennom denne er det tatt stilling til om
og i hvor stor grad ulike fjellområder skal tilrettelegges for friluftsliv. Tilsvarende
vurderinger er det aktuelt å gjøre også for større skogsområder og naturområder
langs kysten.
Omfanget av inngrepsfrie naturområder, dvs. naturområder uten inngrep i form
av veier, kraftlinjer, vannkraftutbygging og lignende, er dramatisk redusert i løpet
av det siste århundret. Ikke minst av hensyn til naturopplevelsene er det viktig at
en størst mulig del av de siste inngrepsfrie naturområdene skånes for nye tekniske
inngrep. I slike områder må omfanget av tilretteleggingstiltak for friluftsliv også
vurderes nøye.
Grovplanlegging av traseen
I de tilfellene hvor en skal tilrettelegge et nytt turtilbud i et gitt område uten bestemte
punkter en skal innom, har en særlig gode muligheter til å ta hensyn til naturmiljø
og ønsker fra grunneiere og andre om hvor turruten bør legges.
Ofte vil det imidlertid være en hovedramme å forholde seg til når en skal planlegge
nye turruter. Det kan for eksempel være å fremføre kyststi langs en bestemt
strekning, tilrettelegge sti fra et nytt turutgangspunkt til en turisthytte eller etablere
vinterrute mellom to hytter. Gjennom slike rammer vil ofte grovtraseen for en rute
være gitt med noen delalternativ eller en kan ha to – tre hovedalternativ å velge mellom.
I det videre arbeidet med å bestemme hovedtraseen er det viktig å trekke inn
de mest berørte parter og vurdere ulike hensyn opp mot hverandre.
Lengden på rutene avhenger først og fremst av hvilke overnattingsmuligheter som
finnes i området. I tillegg vil det ha betydning om turområdet egner seg for barnefamilier
og for andre som ønsker kortere dagsmarsjer mellom hyttene. DNTs medlemsforeninger
har til nå ikke hatt som tradisjon å merke ruter som går til fjelltopper
eller inn til breer. Etter sterk oppfordring fra enkelte kommuner og fra reiselivsnæringen
ser man nå behov for å merke enkelte slike ruter som er mye brukt.
Følgende momenter vil som regel være viktige for de vurderinger som skal føre frem
til endelig fastlegging av traseen:
› Følg gamle ferdselsårer der det er mulig
› God å gå, unngå urer, våte partier, unødig harde stigninger og lignende
› Gi variasjon og mulighet for landskaps- og naturopplevelser og interessante
kulturminner og – miljøer
› Hensyn til vilt, særlig hekke- og kalvingsområder og viktige viltbiotoper
› Hensyn til grunneiers næringsvirksomhet
› Hensyn til hus og hytter, annen næringsvirksomhet og andre brukere
› I hvilken grad trasévalget kan gi økt tilgjengelighet for flere brukere
(jf. universell utforming)
› Steder for passering av bekker/elver
Under planleggingen må det avklares hvem som skal ha ansvar for tilsynet og
vedlikeholdet av turrutene, og hvem en kan henvende seg til om mangler som må
utbedres.
For de ulike typene turruter, særlig kystleder og vinterruter, er det en del spesielle
forhold en må ta hensyn til. Disse omtales nærmere under detaljplanlegging av de
ulike typene turruter. Når hovedtraseen for en ny turrute er valgt, starter arbeidet
med detaljplanlegging.
Et nyttig verktøy ved planlegging av turruter er GPS (Global Positioning System)
hvor en med stor nøyaktighet kan fastlegge hvor en er. Ved befaring av mulige
traseer kan en underveis lese av egen posisjon i forhold til terrenget og tegne
denne inn på kartet. Dette gjelder også oversikt over og plassering av veiviserskilt
og informasjonstavler. GPS kan også med fordel brukes til å legge selve rutetraseen
(sporlogg). Det bør gjøres senest når ruta er ferdig merket.
20 21 Merkehåndbok Merkehåndbok 20 21