merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Festing av skiltstolper Stolpene må stå støtt og loddrett, og settes godt fast. Der det er myr, jord eller grus, graves stolpene minimum 0,5 m ned i bakken. På berglendt og steinet grunn røyses de fast. For bedre forankring og for at skiltene ikke skal kunne vris ut av stilling, skal det spikres et kryss av korte bord nederst på stolpeenden. Se side 46. Festing av staker. På fjell festes stolpene til bolter som bores ned i fjellet. For å øke varigheten på stolper som settes i jord, er det en gammel metode å brenne dem i enden. Der det er behov for det må det utplasseres egne skiltstolper til vinterrutene som bare står ute når disse rutene er merket. Informasjonstavler Enkelte steder trengs det informasjonstavler, for eksempel ved parkeringsplasser, der etappevise ruter starter. I DN-håndbok nr. 2 «Uteinformasjon i naturvern-, friluftslivs- og kulturminneområder» er det angitt en standard for slike tavler. Denne bør brukes der ikke særskilte prosjekter, etablerte tradisjoner eller andre forhold tilsier noe annet. Eksempelvis er det i regi av Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden (notat 1997) utviklet egne maler for informasjon i friluftsområder og langs kyststien. Tilsvarende er det utviklet en egen standard for merking og skilting for prosjektet «Opplev Dalane» i Rogaland. Informasjonstavlene bør festes lavt slik at barn og rullestolbrukere også kan lese dem (maks. anbefalt høyde er 1,6 m). De bør også inneholde informasjon om hvilke organsiasjoner som har medvirket til arbeidet. For kystledene er det utarbeidet en felles logo, gjengitt nedenfor, som skal brukes, eventuelt i kombinasjon med logo for ansvarlig organisasjon. Festing av skilt Skiltene settes 2 – 2,5 m over bakken, dette på grunn av ferdsel, snø og klåfingrede personer. Skiltene festes med platespiker eller franske skruer med skive. Det er en fordel om skiltene har hull som er litt større enn dimensjonen på skrue/ spiker. Skiltene sprekker da ikke så lett dersom de er festet til et tre som vokser. For å ikke hindre bevegelser og unngå oppsprekking, skru ikke skiltene for hardt fast, Dersom en forborer litt i skiltstolpen, går skrue eller spiker lettere inn. 50 51 Merkehåndbok Merkehåndbok 50 51
Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Vinterruter i fjellet Kvisting Som merking av vinterruter brukes kvisting. Den er særlig viktig før de store utfartene i vinter- og påskeferien. Det brukes kvist av lauvtrevirke i lengde 1,5 – 2,5 m. Det må brukes lang kvist i kupert terreng for å unngå nedføyking. Kvisten bør hogges sommeren før den skal brukes, slik at den er tørr og lett uten å være sprø. Den skal ikke være en enkelt stokk, men må ha noen forgreninger i toppen. Den må ikke være så myk at den legger seg ned når snøen driver. Kvisting skjer som regel fra scooter. Når løypa legges, må den som kvister ta hensyn til at det er skiløpere som skal bruke løypa. Avstanden mellom kvistene må ikke være mer enn ca. 30 m. I svinger og nær skavler må den være mindre. Der hytter ligger over tregrensen, må kvistingen gå fra dør til dør. I tillegg til kvistingen må det skiltes der kvistingen starter og i alle stideler/ løypekryss. Skiltene bør festes på staker. Fastmerking Permanent vinterstaking over tregrensen er et naturinngrep som ikke bør brukes. Et unntak er ruter på norsk side av riksgrensen, som går direkte over i det statlige, svenske ledsystemet. På disse rutene kan det av sikkerhetsgrunner være aktuelt å stake frem til nærmeste norske turisthytte. Traseen for fastmerking bør legges mest mulig naturvennlig. Lengden på stakene må tilpasses snødybden. Avstanden mellom stakene bør være 30 – 40 m, og tilpasses terrengforholdene. Informasjon Det må gis nøyaktig informasjon om kvistede ruter. Den som kvister må selv sette opp oppslag med nøyaktig kart over den kvistede ruten, eller sørge for at andre gjør dette. Det må informeres om i hvilket tidsrom rutene er kvistet. Informasjonen skal også gis til den organisasjonen (sentralt og lokalt) som har ansvaret for merkingen. Dersom merkingen ikke kan utføres til fastsatt tid, må vedkommende sekretariat og hyttene langs ruten varsles omgående. Vinterruter i skog Turruter/løyper for vinterbruk på ski er enten store hovedløyper, scooterpreparerte løyper eller upreparerte løyper. Selv om mange turistforeninger og turlag har store skogstrekninger innenfor sitt område, er det bare et lite fåtall som rydder og merker slike turruter/løyper i skog. I byskogene og skogområder rundt tettsteder, turist- og skisentra er det som regel andre (kommuner, idrettslag, turistbedrifter og lignende), som rydder og merker skiløyper, med sin egen standard for merking og skilting, for hovedløyper ofte også med omfattende terrengarbeid sommerstid. Preparering av hovedløypene foretas med store løypemaskiner med sporsettere, i andre løyper brukes snøscooter med eller uten sporsettere. (Norges Skiforbund og Skiforeningen kan her gi informasjon.) Det som eventuelt er aktuelt for turistforeninger og turlag, er enklere turruter/løyper, enten scooterpreparerte løyper eller upreparerte løyper. Scooterpreparerte løyper/ruter prepareres med å kjøre dem opp med scooter, ev. med sporsetter, eller en gang imellom ved å markere og tråkke sporet med å kjøre det opp med snøscooter. Det enkleste er å ikke preparere løypene, slik at turgåerne selv må gå opp løypa. For å fastlegge traseen for en skiløype, må den gås opp på ski. Dette for å tilpasse den både til terrenget, vegetasjonen og snøforholdene. Merking Uansett om en løype er preparert eller ikke, må den merkes. Både ryddingen og merkingen må gås over så ofte som nødvendig, ofte blir dette minst hvert 3. år. Dette også for å fange opp endringer etter hugst, veibygging, hyttebygging, løypeutvidelser og lignende. Merkingen må gås over og eventuelt også suppleres innen sesongstart. Det merkes på trær, på samme måte og med de samme merketypene som for sommerrutene. Dersom ikke andre tradisjoner er nedfelt, merkes også vinterrutene gjennom skog med blå farge. Det brukes utendørs olje/alkydmaling, kode 10.40 B. Merkene settes 1,8 – 2 m over bakken, eller høyere der snødybden tilsier det. 52 53 Merkehåndbok Merkehåndbok 52 53
Page 1 and 2: merkehåndboka Håndbok for tilrett
Page 3 and 4: FOTO: julie maske Forord Denne boka
Page 5 and 6: Innledning I denne håndboka foruts
Page 7 and 8: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 9 and 10: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 11 and 12: del 2. Planlegging av turruter Plan
Page 13 and 14: Planlegging av turruter Planlegging
Page 15 and 16: del 3. Praktisk arbeid; Tilretteleg
Page 17 and 18: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 25: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 31 and 32: vedlegg vedlegg Vedlegg 1 Nødvendi
Page 33 and 34: vedlegg vedlegg Vedlegg 3 Retningsl
Page 35 and 36: vedlegg vedlegg Eksempel på meldin
Page 37 and 38: vedlegg vedlegg Tinglysing Avtale o
Page 39 and 40: vedlegg litteratur / Internettsider
Page 41 and 42: notater notater 80 81 Merkehåndbok
Page 43: Håndbok for tilrettelegging og mer

merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?