merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

del 4. Vedlikehold og nedlegging av ruter Vedlikehold og nedlegging av ruter Vedlikehold Vedlikehold av turstier Etablerte ruter må vedlikeholdes. Arbeidene bør følge merkehåndboka, og legges opp med bakgrunn i vedlikeholdsplaner som sikrer at alle ruter holdes i tilfredsstillende stand. Vedlikeholdsarbeidet består i rydding av oppgrodd vegetasjon, oppfriskning og erstatning av gammel eller forsvunnet merking, utskifting og erstatning av slitte eller bortkomne skilt, reparasjon og opprusting av klopper og gangbaner, vedlikehold av bruer, ettersyn av informasjonstavler med utskifting av informasjonsplakater og oppslag, og inn- og utlegging av bruer/klopper som må tas inn på vinteren. Slitasje og skader ved ferdsel og virkninger av vind og vær kan variere sterkt. Det kan være store variasjoner i hvor ofte rutene må gås over. Rutene må derfor inspiseres regelmessig. Også vedlikehold av overnattingssteder, utstyr og gjenstander bør skje etter regelmessige inspeksjoner. Turfolk kan gi viktig informasjon, og inviteres til å varsle om mangler som bør utbedres. Mangler som registreres, må følges opp gjennom arbeidslister og prioritert handlingsplan, dette også som grunnlag for søknad om og tildeling av midler. Nedlegging av ruter Ingen må være i tvil om hva som er riktig rute, og at de følger en rute hvor skilting, merking, tilrettelegging og eventuelt utstyr er vedlikeholdt. Det hender at gamle ruter må legges ned, enten fordi de er gått ut av bruk, på grunn av krav fra miljøforvaltningen eller som følge av utbyggings- eller andre tiltak. Av sikkerhetsmessige hensyn skal alle skilt, merking, klopper og bruer mv. fjernes når gamle ruter legges ned! Når ruter skal legges ned, må det bare fjernes varder og merker som en er sikker på er turistvarder. Det kan være grensemerking, gamle varder eller lignende som tilhører andre. Fjerning av skilting, varding, merking og installasjoner påhviler den som har ansvaret for ruten. Denne bør også sørge for informasjon ved oppslag på hytter og på annen måte om endring i ruter eller nedlegging. Dersom noen ønsker å beholde klopper og bruer, må disse også overta ansvaret for vedlikeholdet. Slike forhold bør avtales skriftlig Det bør vurderes hvilke oppgaver som egner seg for dugnadsarbeid, og hvilke som krever bygningskyndig og annet fagpersonell. For arbeid som skal gjennomføres som dugnad, vil arbeidslistene være grunnlag for ”dugnadsmenyer”. Ikke bare vind og vær gjør at skilt må skiftes. Ofte må de skiftes og tekstene endres fordi det har skjedd endringer i rutenettet. Det er derfor viktig å ha god oversikt over skilt, hvor de står, og hva som står på dem. Plassering av alle skilt bør markeres på kart, og det bør følge oppdatert liste over teksten på skiltene. Av hensyn til vilt, andre miljøhensyn, skogsdrift og lignende, må en av og til legge om deler av en rute. Dette arbeidet legges opp på samme måte som for nye ruter. Vedlikehold av kvistede løyper Den som har påtatt seg vintermerkingen, har ansvaret for å holde den ved like i det tidsrommet som er oppgitt, eller forsikre seg om at hytteverter eller andre overtar ansvaret for vedlikeholdet. 58 59 Merkehåndbok Merkehåndbok 58 59
vedlegg vedlegg Vedlegg 1 Nødvendig utstyr og verktøy i tilretteleggingsarbeidet › Greinsaks, sag og øks for rydding i skoglende. › For grovere trær, vindfall og toppbrekk: › Motorsag, drivstoff, kjedeolje, verktøy. › Sikkerhetsutstyr: hjelm, visir, hørselsvern, vernebukse, vernehansker og vernestøvler. › Brekkjern for å vippe opp stein, til bruk som hakke osv. Et lett spett kan ofte være nyttig. › Spade for å grave stake-/ stolpehull og anlegg for klopper og bruer. › Spann til å sette boks med merkemaling oppi, med krok på hanken til å henge pensel på. (Her er det mange spennende løsninger!) › Stålbørste med skrape for fjerning av flassbark og mose før maling. › Skrutrekker, fastnøkkel, hammer, spikerbor, knipetang og nebbtang, skruer, bolter og spiker til festing av skilt og reparasjon av gjerder, grinder og klopper mv. › Slaghylse til bruk når en slår ned staker. › Arbeidshansker › Arbeidsklær; må tåle væte, skitt og maling. › Førstehjelpsutstyr Vedlegg 2 Lovgiving som har betydning for turruter Friluftsloven av 28. juni 1957. Legger hovedgrunnlaget for alt friluftsliv i Norge. Omhandler allemannsrettene og definerer disse og hva som er utmark og innmark. Gir regler for adferd i skog og mark, saksbehandling og håndhevning av loven, herunder fjerning av sjikanøse stengsler. Har også regler om tiltak for å lette ferdselen, herunder at kommuner og friluftsorganisasjoner kan gis tillatelse til merking og tilrettelegging der grunneier ikke tillater dette. Det er gitt et utfyllende rundskriv til loven av Miljøverndepartementet datert 28.06.08. Lov om grannegjerde av 5. mai 1960 Berører turruter indirekte ved regler om gjerdehold som ledd i husdyrhold og husdyrbeiting mv., og som pålegger grunneierne gjensidige plikter og ansvar. Understreker betydningen av de hensyn som må tas ved ferdsel og tilrettelegging av turruter. Lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965 Omhandler skogbruk, skogskjøtsel, regler om avvirkning og skogreising. Gir adgang til å fastsette nærmere forskrifter om skogsdrift og avvirkning i områder av særlig verdi for friluftsliv og naturvern. Loven er særlig viktig for turrutene i by- og tettstedsnære skogsområder. Lov om hevd av 9. desember 1966 Loven omhandler blant annet spørsmålet om hevd av rett til for folk i en bygd eller grend til å ferdes på innmark. Se loven §8. Naturvernloven av 19. juni 1970 Omhandler verneområder. Restriksjoner på inngrep og aktivitet og ferdselsregler er gitt som forskrifter for hvert enkelt område. 60 61 Merkehåndbok Merkehåndbok 60 61
Page 1 and 2: merkehåndboka Håndbok for tilrett
Page 3 and 4: FOTO: julie maske Forord Denne boka
Page 5 and 6: Innledning I denne håndboka foruts
Page 7 and 8: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 9 and 10: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 11 and 12: del 2. Planlegging av turruter Plan
Page 13 and 14: Planlegging av turruter Planlegging
Page 15 and 16: del 3. Praktisk arbeid; Tilretteleg
Page 17 and 18: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 29: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 33 and 34: vedlegg vedlegg Vedlegg 3 Retningsl
Page 35 and 36: vedlegg vedlegg Eksempel på meldin
Page 37 and 38: vedlegg vedlegg Tinglysing Avtale o
Page 39 and 40: vedlegg litteratur / Internettsider
Page 41 and 42: notater notater 80 81 Merkehåndbok
Page 43: Håndbok for tilrettelegging og mer

merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?