Kap.6 Særlige områder - Statens vegvesen

KAPITTEL 6
6.6 Undervisningstjenester.
Undervisningstjenester er i hovedsak unntatt fra lovens virkefelt, jfr. mval. § 5 b) nr.
3. Det vil således ikke være hjemmel for avgiftspåslag på omsetning av slike tjenester.
Kravet er imidlertid at det reelt sett er undervisningstjenester det er tale om. Det
kan i mange tilfeller være vanskelig å skille mellom undervisningstjenester og konsulenttjenester,
men skillet er viktig da det er dette som i mange tilfeller avgjør spørsmålet
om avgiftsplikt eller avgiftsfritak. Det kan her være store gråsoner, men som
veiledning uttaler departementet:
”Det må bero på en konkret vurdering om den tjenesten som omsettes er en undervisningstjeneste
eller en annen tjeneste som er avgiftspliktig. Det legges til grunn at for eksempel tjenester
som består i kursing, veiledning m.v. av ansatte i tilknytning til omorganisering av
bedrifter samt analyser og vurderinger i tilknytning til konkrete prosjekter for bedrifter m.v.,
ikke kan anses som undervisningstjenester. Departementet vil videre påpeke at det heller ikke
kan anses som en undervisningstjeneste når det foretas opplæring i tilknytning til salg av
varer eller tjenester og opplæringen må anses som en omkostning for selger ved oppfyllelse av
avtalen.”
Dersom en tjeneste skal kunne anses som en undervisningstjeneste som det ikke er
avgiftsplikt for, vil det etter dette trolig måtte kreves at undervisningen er av tilnærmet
samme art som en finner i vederlagsfri versjon i skoleverket, eller at det i hvert
fall er tale om en situasjon der det skjer en form for kunnskapsoverføring fra personer
med høyere kompetanse og faglig utvikling til tilhørere med lavere kompetanse
og faglig utvikling.
Dersom både tilhørere og instruktører derimot står på tilnærmet samme nivå i kompetanse
og kunnskap, og kunnskapsoverføring går begge veger i form av erfaringsutveksling
og drøfting av felles problemstillinger, vil det være mer nærliggende å
anse instruktørenes tjenester som konsulenttjenester. Disse vil i utgangspunktet utløse
avgiftsplikt på vanlig måte, med mindre tjenestene på ett eller annet grunnlag kan
anses omfattet av vegfritaket eller et annet særskilt unntak fra den generelle avgiftshjemmelen
for tjenesteomsetning.
6.6.1 Særlig om trafikkopplæring.
Etter Finansdepartementets oppfatning var det i utgangspunktet særlig ett område
innen undervisningssektoren som er godt egnet for avgiftsplikt, nemlig kjøreopplæring.
Departementet la vekt på at ordinær kjøreopplæring drives på rent forretningsmessig
basis, og at det derfor ikke foreligger særskilte forhold som kan begrunne
avgiftsfritak for slike tjenesteytelser. Kjøreopplæring ble således både foreslått og
vedtatt skilt ut som et unntak fra det generelle unntaket om avgiftsfritak for undervisningstjenester.
Med trafikkopplæring mente en alle former for trafikkopplæring,
og trafikkopplæring var således generelt sett avgiftspliktig i en kort periode.
På politisk hold er en senere kommet til at det likevel ikke er noen grunn til å skille ut
trafikkopplæring fra hovedregelen vedrørende undersvisningstjenester. Ved lov av
21. desember 2001, satt i kraft fra 1. januar 2002, er det nå gjennomført likebehandling
70
HÅNDBOK 244 - MERVERDIAVGIFT