ÃƒÂ…rsmelding 2008 bystyreversjon - Drammen kommune

Årsmelding for Drammen kommune 2008

ÅRSMELDING 2008 

DRAMMEN KOMMUNE

Å R S M E L D I N G 2 0 0 8 - D R A M M E N K O M M U N E 

INNHOLD 

side 5 Forord 

side 6 Organisasjonskart 

side 8 Kommuneplan for Drammen 2007 – 2018 

side 9 Drammen kommune i 2008 

- Bysamfunnet 

- Brukere 

- Medarbeidere 

- Læring og fornyelse 

- Økonomi 

side 37 Balansert målstyring (BMS) 

- Status 

- Resultater på kommunenivå 

side 40 Status for programområdene i 2008 

Rapportering for alle programområder inndeles som følger: 

· Koblinger til kommuneplanen 

· Presentasjon av resultater i BMS 

· Analyse / refleksjon over resultatene 

· Kommentarer til planlagte og gjennomførte tiltak 2008 

· Økonomi 

side 40 Programområde 01 Barnehager 

side 44 Programområde 02 Oppvekst 

side 49 Programområde 03 Brannvern 

side 50 Programområde 04 Byutvikling 

side 56 Programområde 05 Helse 

side 60 Programområde 06 Kultur 

side 70 Programområde 07 Ledelse, organisasjon, styring 

side 75 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring 

side 77 Programområde 09 Pleie og omsorg 

side 82 Programområde 10 Politisk styring 

side 85 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer 

side 88 Programområde 12 Skole 

side 102 Programområde 13 Sosiale tjenester 

side 109 Programområde 14 Vann og avløp 

side 113 Kommunale foretak 

side 120 Nøkkeltall


FORORD 

Vekst og vitalitet 

Bystyret har vedtatt at Drammen skal legge til rette for en årlig 

befolkningsvekst på 1,5 prosent. I løpet av 2008 ble vi 1 260 flere 

mennesker her i byen, en vekst på cirka 2,1 prosent. Ved utgangen av året 

var hele 61 405 mennesker bosatt i Drammen. 

Det betyr at målbevisst politikk over lang tid gir ønskede resultater. Vi 

har blant annet lagt til rette for nye boligprosjekter, ikke minst i sentrum. 

Dette, sammen med systematisk opprusting av sentrumsområdene, har 

brakt liv og aktivitet til byen. Og nå står vi på terskelen til å forvandle 

Strømsø sentrum. 

En av årsakene til den gledelige utviklingen er arbeidet med omdømmeprosjektet. Kommunen 

samarbeider med næringslivet, Byen vår Drammen og Drammen Næringslivsforening om å markedsføre 

byens kvaliteter, bo- og aktivitetstilbud. 

Og forandringen blir lagt merke til, også utenfor landets grenser. I oktober ble Drammen tildelt 

førstepris for Beste byutvikling i Europa. Overrekkelsen fant sted i Dublin, og prisen ble delt ut av 

den irske miljøvernministeren. 

Drammen markerer seg også i næringssammenheng. I en rapport fra Telemarksforskning, Nærings- 

NM, kåres Drammensregionen totalt sett til den mest vellykkede regionen i landet og Drammen 

havner på tredjeplass i konkurranse med alle landets kommuner. 

Den viktigste enkelthendelsen i 2008 har vært ferdigstillelsen av det nye Drammensbadet på 

Marienlyst. Til en pris av 325 millioner kroner har drammenserne fått landets mest moderne 

badeanlegg. Rundt 117 000 gjester besøkte badet i løpet av de fire månedene det var i drift i 2008. 

De senere årene har Drammen kommune foretatt tunge investeringer, og mer står for tur. Første 

spadestikk er tatt for byggingen av den nye ungdomsskolen på Marienlyst. Slike investeringer 

belaster driftsbudsjettet med rente- og avdragsutgifter. Riktignok har rentenivået sunket markant 

de siste månedene, men ingen kjenner den endelige virkningen av finanskrisen. Det er for eksempel 

knyttet stor usikkerhet til hvordan skatteinngangen blir i tiden framover. 

Regnskapet for 2008 gjøres også opp med et betydelig underskudd, selv om resultatet er bedre enn 

forventet ved budsjettbehandlingen. I sum påkaller disse forhold stor grad av forsiktighet i det 

fremtidige budsjettarbeidet. Bystyrets vedtak om å prioritere skole i denne valgperioden medfører 

behov for stor grad av nøkternhet innenfor andre driftsområder.


ORGANISASJONSKART DRAMMEN KOMMUNE 

Administrativt organisasjonskart for Drammen kommune


EIERPOSISJONER


KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2007 – 2018 

Drammens kommuneplan for 2007 – 2018 ble vedtatt 19. juni 2007 og tar utgangspunkt i visjon for 

utviklingen av byen fra mot tohundreårsjubiléet i 2011: 

”Miljø- og kompetansebyen Drammen – 

en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap” 

Arbeidet med kommuneplanen for 2007 – 2018 er basert på en bred medvirkningsprosess. Gjennom 

høringen i løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn en rekke gode innspill fra organisasjoner, 

samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Mange av innspillene er innarbeidet i planen. 

Visjonen følges opp gjennom en strategi med klare målsettinger i forhold til: 

· å legge til rette for en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent 

· utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen ved at Bragernes torg, byaksen og 

elvebreddene rustes opp, og ved at flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen 

· å utnytte kulturen som motor i byutvikling, og ta det kulturelle mangfold i bruk som en 

ressurs 

· utvikling av konkurransedyktige utdannings- og kompetansemiljøer i Drammen 

· at det skal være fokus på Drammens regionale rolle, og at det skal legges til rette for at 

Drammen kan utvikle seg i samspill med sin region 

· at Drammen skal tilby moderne kommunale tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer 

og nærliggende kommuner 

· at Drammen skal konsentrere arealbruken, verne om sin "markagrense" og i størst mulig grad 

ta vare på byens grønne omgivelser 

Kommuneplanen er organisasjonens viktigste langsiktige styringsdokument. Det er derfor det i 

årsmeldingen legges vekt på hvordan resultatene det rapporteres på, henger sammen med planens 

overordnede målsettinger. Alle programområdene har et innledende avsnitt, hvor denne koblingen er 

forsøkt synliggjort. 

Kommuneplanen er utarbeidet med tanke på å ivareta følgende perspektiver: 

· Bærekraftig utvikling 

· Mangfold og inkludering 

· Brukerrettede tjenester 

· Drammen regionale rolle 

· Nærings- og kompetanseutvikling 

· Boligutvikling 

· Samferdsel 

· Kunst, kultur og fritid 

· Stedsutvikling 

· Arealbruk og arealutvikling


DRAMMEN KOMMUNE I 2008 

Bysamfunnet 

Befolkningsutvikling 

Bystyret har vedtatt at det skal legges til rette for en årlig folketallsvekst på 1,5 prosent. I perioden 

1/1 2000 til 1/1 2009 har folketilveksten i byen vært 6 580, noe som tilsvarer i overkant av 1,3 

prosent i snitt. Veksten har vært tiltagende og har særlig skutt fart fra 2006. 

De siste tre årene har veksten vært 2,1 prosent i snitt per år. I 2008 ble det registrert 1 260 ”nye 

drammensere”, og per 1/1 2009 er folketallet i Drammen 61 405. 

Tabell for befolkningsutviklingen i Drammen 2000 – 2009 Kilde SSB 

62000 

60000 

58000 

56000 

54000 

52000 

50000 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Det går fram av tabellen at folketallet har økt med 12 prosent fra 1/1 2000 til 1/1 2009. Størst er 

økningen for barn i førskolealder (15,1 prosent). Dernest følger gruppen 16 til 66 år (12,8 prosent). 

Barn i grunnskolealder har økt med 12,8 prosent, mens gruppen 67 + er redusert med 0,2 prosent i 

samme niårs periode. Ser man på de tre siste år, hvor folketilveksten har tiltatt, er det tilvekst i alle 

aldersgrupper, 9,2 prosent for gruppen 0-5 år, 7,1 prosent for gruppen 16 til 66 år, 5,1 prosent for 

gruppen 6-15 år og 2,2 prosent for gruppen 67 +. 

Tabell for utviklingen innen ulike aldersgrupper 2000 – 2009 Kilde SSB 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

0 - 5 år 4 094 4 119 4 208 4 215 4 231 4 335 4 315 4 389 4 485 4 714 

6 - 15 år 6 387 6 486 6 587 6 738 6 755 6 785 6 859 6 932 7 078 7 207 

16 - 66 år 36 111 36 575 36 945 37 460 37 748 38 020 38 543 39 270 40 384 41 269 

67 år + 8 233 8 141 8 122 8 031 7 954 8 008 8 042 8 139 8 198 8 215 

54 825 55 321 55 862 56 444 56 688 57 148 57 759 58 730 60 145 61 405


Andelen av Drammens befolkning med minoritetsbakgrunn øker. Ved inngangen til 2008 var det 

registrert 11 624 personer med innvandringsbakgrunn i byen, og dette utgjorde 19,3 prosent av 

det samlede folketallet. Fra 2000 til 2006 økte innvandrerbefolkningen med 3 286 personer, mens 

antallet etnisk norske sank med 328 personer. Fra 2006 til 2008 ser vi en annen tendens, ved at 

Drammen har fått 1 489 nye innbyggere med innvandrerbakgrunn, mens antallet etnisk norske har 

økt med 897 i samme periode. 

Innvandrerbefolkningen i Drammen (kilde SSB, tall per 1. jan. -08 ) 

Folketall 

totalt 

Innvandrere 

totalt 

Andel i 

prosent 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

54 825 55 321 55 862 56 444 56 688 57 148 57 759 58 730 60 145 

6 849 7 330 7 871 8 596 9 059 9 578 10 135 10 755 11 624 

12,5 % 13,2 % 14,1 % 15,2 % 15,9 % 16,8 % 17,5 % 18,3 % 19,3 % 

Minoritetsbefolkningen i Drammen har dessuten lavere gjennomsnittsalder enn befolkningen som 

helhet. Det i seg selv vil føre til at andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn øker i årene som 

kommer. Dette vil skje selv om ny innvandring skulle stoppe opp og selv om fødselshyppigheten hos 

minoritetsgruppene skulle synke til ”norsk” nivå. SSB har beregnet at innvandrerne vil utgjøre om lag 

25 prosent av byens innbyggertall i 2017. På bakgrunn av utviklingen de siste tre årene kan dette 

komme til å vise seg å være et forsiktig anslag. 

Næringsutvikling 

Grunnlagsmaterialet i dette avsnittet er fra en undersøkelse Telemarksforskning Bø har foretatt på 

oppdrag fra Buskerud fylkeskommune (Næringsanalyse Buskerud – TF-notat nr. 26/2008). Denne bredt 

anlagte analysen er utarbeidet fra august til november i 2008. 

I næringsanalysen beskrives Drammen som nummer 2 i Buskerud og som nummer 22 i landet, når 

man måler kommuners attraktivitet. (I en annen rapport fra Telemarksforskning, Nærings-NM, kåres 

Drammensregionen totalt sett til den mest vellykkede regionen i landet og Drammen havner på 

tredjeplass i konkurranse med alle landets kommuner.) 

Næringsanalysen fastslår videre at Drammen er nummer 1 i Buskerud og nummer 5 i landet, målt 

etter attraktivitet for unge voksne. For barnefamilier rangeres Drammen på 12. plass i Buskerud og på 

189. plass i landet. 

Når det gjelder veksten i antall arbeidsplasser, har Drammen i perioden 2000 til 2007 en årlig vekst 

tilsvarende gjennomsnittet for kommunene i Buskerud (1,7 prosent). For 2007 alene har Drammen 

en vekst på 3,2 prosent, mens snittet for Buskerud er på 4,0 prosent. Tallene illustrerer den store 

økonomiske veksten i 2007, og tall for 2008 vil ventelig korrigere dette noe. 

Drammen er også en by som trekker til seg arbeidssøkere. Netto innpendling (de arbeidstakere som 

pendler til Drammen fratrukket de som pendler fra Drammen), var per 31.12 2007 

3 887 personer (12,6 prosent). I alt 13 561 personer pendler ut av Drammen for å gå på arbeid, mens 

17 448 pendler inn til byen fra andre kommuner. 

1 0


Antall drammensere som yrkespendler til andre kommuner – de 10 viktigste (SSB) 

Kommune Antall Kommune Antall 

Oslo 3 927 Røyken 452 

Lier 2 616 Øvre Eiker 413 

Bærum 1 350 Kongsberg 367 

Asker 1 282 Sande 171 

Nedre Eiker 979 Svelvik 126 

Antall personer som pendler inn til Drammen, etter bostedskommune – de 10 viktigste (SSB) 

Kommune Antall Kommune Antall 

Nedre Eiker 3 746 Svelvik 910 

Lier 2 325 Røyken 836 

Øvre Eiker 1 500 Modum 609 

Sande 1 117 Asker 556 

Oslo 1 083 Kongsberg 440 

I alt 4 860 drammensere pendler til de andre kommunene i Drammensregionen, mens 9 654 personer 

pendler til Drammen fra andre kommuner i Drammensregionen. Dette understreker Drammens posisjon 

som regionhovedstad, også på arbeidsmarkedet. 

Drammen plasserer seg på 12. plass blant landets kommuner med hensyn til nye næringsetableringer. 

Tilveksten av nye foretak i 2007 var på 9,4 prosent. Osloregionen hadde til sammenligning en vekst 

på 10,6 prosent og Akershus vest 9,2 prosent. 

Andelen lønnsomme foretak i Drammen var 76,1 prosent. Det er så vidt over snittet for 

Drammensregionen (75,5 prosent) og plasserer Drammen på 90. plass blant norske kommuner. 

65,9 prosent av foretakene i Drammen hadde realvekst i 2007. Tilsvarende tall for Drammensregionen 

var 66,1 prosent og for landet som helhet 65,5 prosent. 

Begrepet næringstetthet er et uttrykk for hvor mye privat næringsliv det er i et gitt område. Det kan 

måles i antall private arbeidsplasser i forhold til folketallet. Drammen har en høy næringstetthet 

(41,3 prosent) og havner på 30. plass blant alle kommunene i landet. (Snittet for drammensregionen 

er 31,5 prosent.) 

1 1


Sysselsetting 

Siste sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er per 4. kvartal 2007. Her går det fram at i alt 

30 914 personer i Drammen er sysselsatt. I løpet av 2007 økte antallet sysselsatte drammensere med 

1 664 personer. Det tilsvarer en vekst på 5,7 prosent. Sysselsettingsbildet i Drammen er sterkt preget 

av sekundærnæringer og offentlig og privat tjenesteyting. Nær 64 prosent av sysselsettingsveksten i 

2007 var i tjenesteytende næringer. 

Sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 2006 Kilde SSB 

Næring 

Antall sysselsatte 

31.12.2006 31.12.2007 

Jordbruk, skogbruk og fiske 189 192 

Sekundærnæringer 5 013 5 328 

Tjenesteytende næringer 13 639 14 701 

Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 1 600 1 597 

Undervisning 1 774 1 863 

Helse- og sosialtjenester 5 643 5 818 

Andre sosiale og personlige tjenester 1 270 1 302 

Uoppgitt 122 113 

I alt – alle næringer 29 250 30 914 

Arbeidsledighet 

Arbeidsledigheten i Drammen har vært jevnt synkende fra 2005, men har flatet ut i løpet av 2008. 

Per fjerde kvartal 2008 er 688 personer registrert som helt ledige. Dette utgjør 1,5 prosent av 

arbeidsstyrken. I tillegg er 244 personer på tiltak (0,5 prosent), og andelen arbeidssøkende er derfor 

2,1 prosent. 

Tallene for personer med innvandringsbakgrunn viser også en betydelig nedgang i samme periode 

(fra 9,3 prosent per fjerde kvartal 2005 til 7,6 prosent per fjerde kvartal 2007). Det er fortsatt 

betydelig større ledighet blant denne gruppen enn i befolkningen som helhet, men for personer med 

innvandringsbakgrunn har ledigheten sunket også i 2008 (fra 7,6 til 6,8 prosent). 

Arbeidsledige og arbeidstakere på tiltak 2004 – 2007 Kilde SSB 

4. kvartal 2005 4. kvartal 2006 4. kvartal 2007 4. kvartal 2008 

Antall Antall Antall Antall Antall % Antall % 

Totalt 

Ledige 1 173 2,8 % 878 2,1 % 657 1,5 % 688 1,5 % 

Tiltak 184 0,4 % 278 0,7 % 276 0,6 % 244 0,5 % 

Ledige + tiltak 1 357 3,2 % 1 156 2,8 % 933 2,1 % 932 2,1 % 

Innvandrere 

gruppe 1 * 

Ledige 33 3,0 % 24 2,1 % 12 1,0 25 1,2 % 

Tiltak 4 0,4 % 3 0,3 % 3 0,3 10 0,5 % 

Ledige + tiltak 37 3,4 % 27 2,4 % 15 1,3 35 1,7 % 

1 2


Innvandrere 

gruppe 2 ** 

Ledige 425 7,9 % 344 5,9 % 311 4,9 % 271 4,5 % 

Tiltak 78 1,4 % 132 2,3 % 175 2,7 % 133 2,2 % 

Ledige + tiltak 503 9,3 % 476 8,2 % 486 7,6 % 404 6,8 % 

* Personer med innvadringsbakgrunn fra EU/EFTA-området, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. 

** Personer med innvandringsbakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/ 

EFTA-området samt Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Byutvikling 

Pris for vellykket byutvikling 

23. oktober 2008 kunne ordfører Tore Opdal Hansen på vegne av Drammen kommune motta førstepris 

for Beste byutvikling i Europa. Overrekkelsen fant sted i Dublin, og prisen ble delt ut av den irske 

miljøvernministeren. Prisen tildeles av organisasjonen The European Council of Spatial Planners 

(ECTP). Organisasjonen er opptatt av bærekraftig utvikling av urbane områder, og er et viktig 

kontaktforum for byplanleggere. 

I løpet av 2008 mottok Drammen også prisen for Norges beste uterom for Bruparken på Bangeløkka. 

Gangbrua Ypsilon fikk hederlig omtale i forbindelse med Statens byggeskikkspris og ble også premiert 

med 3. plass i konkurranse om den europeiske stålprisen. 

Nytt helårsbad 

Det nye helårsbadet på Marienlyst, Drammensbadet, åpnet etter planen 1. september 2008. Med 

dette har Drammen fått landets mest moderne badeanlegg. Det nye badet har hatt bedre besøk enn 

forutsatt, med 117 603 betalende gjester i perioden 1. september – 31. desember (988 per dag). 

Nytt Strømsø torg 

Bystyret godkjente i januar 2008 forprosjekt for utvikling av Strømsø torg. Øvre Sund bru vil bli ett år 

forsinket og åpner i 2011. Rådmannen har omarbeidet planene og tilpasset prosjektet til to etapper, 

der etappe 2 skjer etter at Øvre Sund bru er åpnet. 

Framtidens byer 

Drammen har sluttet seg til prosjektet Buskerudbyen, et samarbeid om areal- og transportutvikling. 

Prosjektet er en viktig del av handlingsprogrammet for Framtidens byer. Samarbeidet i prosjektet 

Buskerudbyen omfatter Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. 

Miljø- og klimaplan for Drammen 

Bystyrets vedtak om utarbeiding av miljø- og klimaplan for Drammen (Drammen som Norges 

miljøhovedstad) ble fulgt opp gjennom Framtidens byer. Bystyret behandlet handlingsprogram for 

2009 i desember 2008. 

By- og boligutstilling 

Etter gjennomført forprosjekt besluttet bystyret i desember 2008 at Drammen deltar i hovedprosjektet 

by- og boligutstilling med formål å fremme klimavennlige byggemetoder. 

Reduksjon av privatbiltrafikk i sentrum 

Politiske vedtak om innføring av boligsoneparkering i sentrumsnære områder og økte 

parkeringsavgifter har til hensikt å redusere unødig biltrafikk, og gir grunnlag for å søke 

Samferdselsdepartementet om tildeling av belønningsmidler for kollektivtrafikk. 

1 3


Mangfold og inkludering 

I 2008 har det vært økt fokus på kulturelt mangfold og inkludering. Viktige satsninger på overordnet 

nivå, som dannet grunnlag for utvikling av konkrete tiltak i 2008, var: 

· Drammen kommunes arbeidsgiverpolitiske handlingsplan, i forhold til rekruttering og 

kompetanseheving om tverrkulturell forståelse 

· Samordnet helse- og sosialplan, hvor mangfold og inkludering har vært ett av de tre 

hovedperspektivene i planprosessen 

· By- og boligutstiling på Strømsø, hvor et av temaene er å bevare Strømsøs karakter, som 

byens mest flerkulturelle sentrumsområde 

Når det gjelder innsats rettet mot innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2008, ble 

språkopplæring, arbeid, likestilling, deltakelse og kompetanseheving blant våre ansatte vektlagt. 

I arbeidet med språksatsning gjorde helsestasjoner, barnehager, skoler og Introduksjonssenteret for 

utlendinger en omfattende innsats i 2008. For å sikre alle barn like læringsmuligheter har det vært 

sterkt fokus på tidlig innsats gjennom språkkartlegging og språkstimuleringstiltak. Helsestasjoner har 

gjennomført kartlegging av språkutvikling hos alle fireåringer i byen ved bruk av SPRÅK 4 test. Barna 

som hadde behov for det, fikk som før ulike oppfølgingstiltak etter kartleggingen. 

Det ble også tilbudt gratis kjernetid i barnehage. I tillegg fikk mødrene til disse barna tilbud om 

norskopplæring og fysisk aktivitet. 

Drammen kommune har innført kartleggingsmateriell i skoler: Språkkompetanse i grunnleggende 

norsk for elever fra språklige minoriteter. Alle elever som hadde behov for det, fikk etter kartlegging 

tilbud om særskilt norskopplæring. Alle lærere har skoleåret 07/08 fått tilbud om kompetanseheving 

i språkundervisning og kartlegging av minoritetsspråklige elevers språkkunnskaper. Elever som 

tilhører de største språkgruppene i Drammen, fikk også tilbud om morsmålsopplæring og tospråklig 

fagopplæring. 

Drammen kommune samarbeidet med fylkeskommunen, karrieresenteret, NAV og andre kommuner i 

regionen om drop-out problematikken. Det ble satt i gang to nye tiltak: ’’P 18-24’’ med mål om å 

redusere antall unge sosialhjelpsmottakere og prosjektet ’’Ja, jeg vil’’. 

Arbeidsrettet innsats ble gjennomført i samarbeid mellom Drammen kommune, Sosialsenteret, NAV 

og Åssiden videregående skole (OPUS). Bevisst rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til 

stillinger i Drammen kommune gav gode resultater i 2008. Antall ansatte med innvandrerbakgrunn 

økte fra 10,9 prosent i 2007 til 11,7 prosent i 2008. 

Det er utarbeidet forslag til program for kompetanseheving i flerkulturell forståelse for ansatte i 

Drammen kommune. Programmet iverksettes i april 2009. 

Bystyret vedtok etablering av ”dialogforum for mangfold og inkludering”, etter inspirasjon fra 

Leicester. Dette forumet forventes å bli et viktig bidrag til kommunens rolle som samfunnsaktør i 

inkluderingsarbeidet i Drammen. 

Drammen kommune har videreført en samordnet og helhetlig søknadsprosess for tilskuddsmidler til 

tiltak forankret i to av regjeringens handlingsplaner: ”Handlingsplan for integrering og inkludering 

av innvandrerbefolkningen” og ”Handlingsplan mot fattigdom”. Når det gjelder Handlingsplan for 

integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, ble det søkt om 9,9 millioner kroner og 

mottatt 6,3 millioner kroner. For Handlingsplan mot fattigdom ble det søkt 11,6 millioner kroner og 

mottatt 8,1 millioner kroner. Kommunen fikk bevilget 2,2 millioner kroner for å fortsette arbeidet 

med pilotprosjekt mot æresrelatert vold. En samordnet søknadsprosses om statlige tilskuddsmidler 

1 4


har gitt mulighet til å sette i gang mange konkrete tiltak som styrker kommunens arbeid med 

inkludering og bekjempelse av fattigdom. 

Drammen kommune støttet aktivt tre departementers produksjon av en film på DVD: ’’Oppvekst i 

Norge’’. Målet med filmen er å støtte inkluderingsprosessen for nyankomne innvandrere ved å gi dem 

informasjon om det norske samfunnet. Filmen forventes levert 1. kvartal 2009. 

Kommunen deltok i markering av Mangfoldsåret 2008, med et ekstra fokus på Henrik Wergeland, 

feiring av Drammens bursdag 19. juni som en internasjonal barnebursdag og markering av FN-dagen 

med språklig mangfold som et felles tema. I tillegg ble det opprettet en nettside for mangfoldsåret 

på kommunens nettside. 

Etablering av livssynsnøytrale seremonirom og gravplasser/gravlunder ble satt på dagsorden i 

økonomiplanen 2008-2011. Det ble avsatt 0,4 millioner kroner for å gjøre krematoriets nye kapell 

livssynsnøytralt. For å tilrettelegge gravplasser for folk med ulike ritualer ved å utvide kapasiteten 

ved Skoger gravlund, ble det avsatt 9,5 millioner kroner. 

Bærekraftig utvikling 

Drammens langsiktige satsning på bærekraftig byutvikling er ytterligere styrket i 2008. En sentral 

nysatsning i miljøarbeidet er Drammen kommunes tilslutning til det statlige programmet for 

”Framtidens byer”. Framtidens byer er et 6-årig samarbeidsprogram mellom utvalgte bykommuner og 

staten for å utvikle byregioner med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. 

Klimagassutslippene fra arealbruk og transport, stasjonær energibruk og forbruk og avfall skal 

reduseres, og samtidig skal det utvikles strategier for tilpasning til klimaendringer. Det er utformet et 

handlingsprogram, hvor de mest sentrale punktene er: 

· Lokalt og regionalt bærekraftig areal- og transportutvikling, gjennom samarbeidsprosjektet 

”Buskerudbyen”. Herunder inngår videreføring av kommuneplanens ”tett og mangfoldig” - 

strategi. 

· Redusert og riktigere energibruk i bygg, som blant annet operasjonaliseres gjennom 

bærekraftig energibruk i kommunale bygg, og by- og boligutstillingen Oslo – 

Drammen 2009-18. 

· ”Feie for egen dør” i kommunal virksomhet, med mål om miljøsertifisering av all kommunal 

virksomhet innen utgangen av 2010, og sterkere fokus på miljøkrav ved kommunale innkjøp. 

Satsningsområdet er komplekst og langsiktig, og i 2008 har hovedinnsatsen vært rettet mot 

å sette disse sakene på dagsorden i bysamfunnet og internt i kommunen. 

Innen vannmiljø er Drammen kommunes deltagelse i samarbeidet om ”Ren Drammensfjord 

2015” videreført i 2008, med langsiktig mål om å rydde opp i forurenset sjøbunn, og fjerne 

forurensningskildene innen 2015. 

I tillegg samarbeider ni kommuner i Drammensregionen om en felles hovedplan for vannforsyning 

og avløp i Drammensregionen, som særlig vektlegger bærekraftig vannressursforvaltning, samt 

klimaendringer og samfunnssikkerhet. 

Drammen kommune har, sammen med de øvrige kommunene i Drammensregionen sluttet seg til 

prosjektet ”Økoløftet”. Prosjektet skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologiske matvarer, med 

mål om at fire prosent av totalt matforbruk i kommunenes egne virksomheter er økologisk, og at 10 

prosent av totalt dyrket areal i regionen har økologisk produksjon. 

1 5


Som et ledd i arbeidet med å ivareta biologisk mangfold, er det vedtatt to reguleringsplaner med 

naturvern som hovedformål: ”Drammen Nordmark”, og ”Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen”. 

Omdømmebygging 

Omdømmeprosjektet har vært videreført i 2008. Samarbeidet mellom Drammen Næringslivsforening, 

Byen Vår Drammen, næringslivet og Drammen kommune om profilering av ”Elvebyen Drammen” 

har som mål å bidra til økt befolkningsvekst, næringsetablering og en generell bedring av byens 

omdømme. Det er nå i alt 79 partnere i prosjektet. 

Kampanjene i 2008 hadde fokus på tre store hendelser i byen vår: Håndball-EM for menn med 

direktesendt TV-show fra Drammens Teater; Åpningen av gangbrua Ypsilon 16. januar med live-bilder 

på TV da ordføreren klippet snoren; World Cup Skisprint og folkefest 5. mars. 

I mai lanserte omdømmeprosjektet en ny nasjonal kampanje, ”Syv Fotografer Én By”, som vakte stor 

oppsikt. Syv drammensfotografer ble invitert til å tolke byen på sin måte, og publikum stemte frem 

årets drammensbilde. 

Fokus ble igjen rettet mot Drammen - lokalt og riksdekkende - da Elvefestivalen ble arrangert 22. 

- 24. august. Populære artister som Hellbillies og DumDum Boys sto på scenen foran et rekordstort 

publikum. 

I omdømmeprosjektets levetid har folketallstilveksten økt fra om lag én prosent i 2005 til 2,1 prosent 

i snitt for de siste tre årene. Drammen ble kåret til årets ”gaselleby i 2006 og endte på 2. Plass i den 

tilsvarende kåringen i 2007. I næringsanalysen for Buskerud i 2008 beskrives Drammen som nummer 

2 i Buskerud og som nummer 22 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. 

Drammen kommunes bidrag i omdømmeprosjektet tas fra omdømmefondet som bystyret vedtok å 

opprette i oktober 2006. 

1 6


Brukere 

Samordnet helse- og sosialplan 

Ved inngangen til 2008 bestemte bystyrekomitéen for helse, sosial og omsorg at Drammen kommune 

skulle utarbeide en samlet plan for de kommunale tjenestene innenfor helse- og sosialområdet. 

Dette er kanskje det utviklingsarbeid i kommunen i 2008 som kommer til å ha størst betydning for 

brukerne. 

Gjennom fremleggelsen av samordnet helse- og sosialplan for Drammen kommune til politisk 

behandling ble det fullført et bredt planarbeid. Planen samordner boligsosial handlingsplan, 

ruspolitisk plan, omsorgsplan, plan for helhetlige habiliterings- og rehabiliteringstjenester og 

handlingsplan for psykisk helse. 

Hver for seg er disse planene helt selvstendige, og har sin forankring i ulike statlige føringer. 

Når bystyrekomitéen allikevel valgte en samordnet planprosess, ble dette begrunnet med at de fem 

selvstendige planene har overlappende problematikk, og at de på samme vis omhandler de samme 

menneskene. Alle planene har både et samfunnsperspektiv og et brukerperspektiv. 

En samordnet behandling har gjort det enklere å se den helhet alle planene inngår i. Et viktig mål 

med en samordnet plan er også at den enkelte bruker skal sees som én person, uavhengig av hvilke 

kommunale tjenester han eller hun er bruker av. Dette vil sikre et mer helhetlig tjenestetilbud til den 

enkelte. 

Det er også nødvendig å påpeke at samhandling med statlige instanser, som Buf-etat, NAV, 

Husbanken og helseforetakene, har vært en helt nødvendig forutsetning for å utvikle en helhetlig 

politikk for helse- og omsorgsområdet. Dette har også talt for en samordnet politisk saksbehandling. 

Kvalitetssystemer 

For å sikre brukerne best mulig kommunale tjenester, har rådmannen i målekartet også for 2008 stilt 

krav om at alle virksomheter skal ha kvalitetssystemer som sikrer lovbestemte krav. Dette kravet 

følges opp i kontraktssamtalene med den enkelte virksomhetsleder. Ved utgangen av 2008 er det bare 

én av kommunens virksomheter som oppgir ikke å tilfredsstille dette kravet, og én oppgir at dette er 

under utvikling. 

Barnehage 

Drammen kommune har også gjennom 2008 hatt full barnehagedekning. Fleksibilitet sikres gjennom 

at barn får midlertidig plass ved Dampsentralen barnehage i påvente av permanent plass ved annen 

barnehage. 

Sosialhjelp 

Det har vært en markert nedgang i antall personer som mottar sosialhjelp i løpet av 2008. Det har 

vært jobbet spesielt i et eget prosjekt i forhold til unge sosialhjelpsmottakere fra 18 til 24 år. Av 

428 unge sosialhjelpsmottakere i 2007 er per 31.12.08 kun 100 fortsatt mottakere av sosialhjelp. 

Prosjektet har således vært svært effektivt. Det er imidlertid en utfordring at stadig nye unge melder 

seg på Sosialsenteret. 

Byggesak 

Brukerundersøkelsen viser at byggesaksavdelingen fortsatt har behov for forbedring. Det er 

igangsatt et utviklingsprosjekt hvor alle ledd i byggesaksbehandlingen skal gjennomgås. Prosjektet 

gjennomføres i samarbeid med brukerrepresentanter. 

1 7


Biblioteket 

Biblioteket har nå vært i drift cirka to år, og Drammensbiblioteket har blitt et fyrtårn i Drammen og 

er meget sentralt i utviklingen av Papirbredden - Drammen kunnskapspark. Biblioteket kan vise til 

en sterk økning både i besøkstall og utlån av fagbøker til andre enn studenter. Som følge av ekstra 

satsning på blant annet spilldager/-netter har besøket i aldersgruppen 15-30 år økt kraftig. 

Union Scene - Drammen Internasjonale Kultursenter 

Union Scene har i 2008 hatt et fullt driftsår med nye saler, øvingsrom og utstyr. Union Scene har hatt 

en markant økning i antall arrangementer og besøk. I statsbudsjettet ble senteret tildelt 1 million 

kroner til utvikling av aktivitet med spesiell vekt på mangfoldsdimensjonen. 

Handlingsplan for Norges beste skole 

Gjennom tiltak innenfor hjem-skole samarbeid og tettere oppfølging (jfr. eget målekart i BMS for 

skole) er brukerfokuset tillagt større vekt. 

1 8


Medarbeidere 

1. Arbeidsgiverpolitikk 

Hovedfokus i 2008 har vært å utvikle Drammen kommune til å bli en mer attraktiv arbeidsgiver enn 

i 2007 og spesielt fokusere på spørsmål knyttet til ledelse, helse, miljø og sikkerhet, systematisk 

arbeid med mangfold og inkludering, rekruttering, ulike kompetansespørsmål og lokal lønnspolitikk. 

Av hovedtiltak i 2008 nevnes følgende: 

· Gjennomføring av andre år i Lederutviklingsprogrammet (LUP). Alle ledere og mellomledere 

er/har vært inne i programmet i 2008. Siste gruppe startet opp i september 2008. 

· Gjennomgang av lokal lønnspolitikk for lederteamene i alle virksomheter og kommunale 

foretak. 

· Opplæring og bruk av Hovedavtalen gjennomført med leder og tillitsvalgte i alle 

virksomheter og kommunale foretak 

· Forsterket fokus på IA-avtalen, i hovedsak redusert sykefravær og rekruttering av ikkevestlige 

innvandrere til de fleste virksomheter. 

· Systematisk arbeid med å finne helsefremmende faktorer og systemer for myndiggjøring 

av ansatte i fire piloter, ref. HMS-prosjektet ”Drammen kommune – en helsefremmende og 

lærende organisasjon”. 

· Utvikling av modell for fremtidig arbeid med mangfold og inkludering i Drammen 

kommune, implementeringsplan lagt for økonomiplanperioden 2009-2013. 

· Særskilt kompetanseutvikling for assistenter med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn 

fra programområdene 01 Barnehage og 09 Pleie og omsorg. Samarbeidsprosjekt 

med Introduksjonssenteret for voksne: Basiskompetanse i kommunikasjon, lesing, skriving 

og grunnleggende IKT. 

· Deltakelse på ulike rekrutteringsarenaer og nettverksbygging mot studiemiljøer og 

høyskoler. Særskilt fokus på rekruttering til programområdene 12 Grunnskoleundervisning 

og 09 Pleie og omsorg. 

· Fortsatt samarbeid med KS i ”Prosjekt helsefagarbeider” med målsetting om å rekruttere 

flere unge helsefagarbeidere til Drammen kommune på sikt. 

· Flere menn til kvinnedominerte yrker, særskilt fokus på å øke antallet menn i barnehagene. 

· Vedtak om å slutte seg til Kvalitetskommuneprogrammet for offentlig sektor med 

målsettinger om reduksjon av uønsket deltid og lavere sykefravær. 

Eventuell måloppnåelse i forhold til målet om å bli en mer attraktiv arbeidsgiver, bør også kunne 

leses av følgende og underliggende punkter: 

· 2.2 Turnover 

· 2.3 Fravær 

· 2.4 Medarbeiderundersøkelsen 2008. 

· 3 Likestilling 

2. Personalutvikling 

2.1 Ansatte og årsverk 

Tall under viser Drammen kommunes personalutvikling i antall og årsverk fra 2007 til 2008. Tallene er 

basert på fast regulativlønn og omfatter hele Drammen kommune som konsern*. 

1 9


Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune*: 

Organisasjonsform: 

Årsverk 

31.12.07 

Årsverk 

31.12.08 

Antall ansatte 

31.12.07 

Antall ansatte 

31.12.08 

Basisorganisasjon (samlet) 2 653 2 730 3 412 3 515 

KF (samlet) 533 618 589 688 

Utvikling konsern 3 186 3 348 4 001 4 203 

*Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige 

ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som 

er ute i svangerskapspermisjon, er inkludert i tallene. 

Kommentarer til aktuell årsverksutvikling: 

· Antall årsverk i kommuneorganisasjonen har i perioden 1.1.08 – 31.12.08 økt med 162. 

Størst har økningen vært i Drammen Barnehager KF (68 årsverk), 

12 Grunskoleundervisning (44 årsverk) og 09 Pleie og omsorg (13 årsverk). 

· Antall ansatte i kommuneorganisasjonen har i perioden 1.1.08 – 31.12.08 økt med 202. 

Størst økning har vært i Barnehage KF (82 personer), 12 Grunnskoleundervisning (51 

personer) og 09 Pleie og omsorg (24 personer). 

2.2 Turnover (personalomsetning) 

Drammen kommunes totale personalomsetning fremgår av tabell under: 

Drammen kommune (konsern) Turnover – 2007 Turnover – 2008 

Basisorganisasjonen 10,0 % 8,4 % 

Kommunale foretak 13,1 % 13,8 % 

Turnover konsern 10,4 % 9,3 % 

Kommentar til turnover 2008: 

· Drammen kommunes totale turnover har sunket fra 10,4 prosent i 2007 til 9,3 prosent i 

2008. Dette tilsvarer en nedgang på 1,1 prosentpoeng i 2008 (cirka 10,6 prosent). 

· Turnover i basisorganisasjon er i hovedsak synkende, mens turnover i kommunale foretak er 

økende. 

· I basisorganisasjonen er turnover økende i programområde 12 Grunnskoleundervisning og 

synkende i 09 Pleie og omsorg. 

2.3 Fravær 

2.3.1 Samlet fravær – Drammen kommune som konsern 

Utvikling i samlet fravær (konsern) fremgår av tabell 1: 

Tabell 1 

År Sykefravær Annet fravær* 

2007 9,0 % 2,4 % 

2008 8,1 % 2,5 % 

*Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m.. 

Av tabell ser vi at sykefraværet i Drammen kommune som konsern er redusert til cirka 8,1 prosent 

2 0


i 2008. Dette tilsvarer en sykefraværsreduksjon på cirka 0,9 prosentpoeng (om lag 9,4 prosent 

reduksjon). Det er spesielt sykefraværsutviklingen i 3. og 4. kvartal 2008 som er årsak til det 

gledelige sykefraværsresultat for år 2008. 

Annet fravær på grunn av syke barn og ulike permisjoner med mer, har over år vært stabilt og viser 

igjen liten endring fra 2007 til 2008. 

Oversikt over samlet fravær i konsernet Drammen kommune i 2008, brutt ned på kvinner (K) og menn 

(M), fremgår av tabell 2: 

Tabell 2 

2008 

Annet 

fravær* 

Sykefravær 

Sykefravær 

K 

Annet 

fravær* K 

Sykefravær 

M 

Annet 

fravær* M 

Basisorg. 7,9 % 2,7 % 8,5 % 3,1 % 5,0 % 0,6 % 

K. foretak 9,3 % 1,4 % 9,6 % 2,0 % 8,2 % 0,8 % 

Konsern 8,1 % 2,5 % 8,7 % 2,9 % 5,7 % 0,7 % 

*Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m. 

2.3.2 Sykefravær i basisorganisasjon. 

Historisk og prosentvis sykefravær i basisorganisasjonen fremgår av tabell 3: 

Tabell 3 

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Sykefravær 10,4 % 8,4 % 7,9 % 8,4 % 8,9 % 7,9 % 

Endring i % + 2,9 % - 19,8 % - 5,1 % + 5,5 % + 5,7 % - 10,1 % 

Historisk og prosentvis fordeling av sykefraværsdagene de tre siste år i basisorganisasjonen fremgår av 

tabell 4: 

Tabell 4 

År 

Egenmeldt 

sykefravær 

Legemeldt sykefravær 

i inntil 8 uker 

Langtidssykefravær 

ut over 8 uker 

2006 11 % 41 % 48 % 

2007 12 % 40 % 48 % 

2008 13 % 41 % 46 % 

2.3.3 Kommentarer til sykefraværsutvikling med mer i 2008: 

· I basisorganisasjonen er sykefraværet redusert med cirka 10,1 prosent. For de kommunale 

foretakene (samlet) er sykefraværsreduksjonen cirka 1,3 prosent. 

· Redusert sykefravær i 2008 skyldes først og fremst lavere sykefravær i 3. og 

. kvartal, en samlet sykefraværsreduksjon på cirka 13 prosent i 3. kvartal og hele 

17,5 prosent i 4. kvartal. 

· Som i 2007, har kvinner jevnt over og i sum et vesentlig høyere sykefravær enn menn. 

Forskjellen utgjør i 2008 om lag 3 prosentpoeng. I tillegg er det fortsatt kvinnene 

som i hovedsak benytter seg av de ulike permisjonsrettigheter i forbindelse med syke barn, 

velferdspermisjoner med mer (cirka 2,2 prosentpoeng høyere permisjonsuttak enn menn i 

2008). 

· Menns sykefravær er samlet sett redusert med rundt 13,5 prosent i 2008. Menns sykefravær 

er redusert både i basisorganisasjonen og i kommunale foretak (samlet). 

· Kvinners sykefravær er samlet sett redusert med cirka 8,5 prosent i 2008. Kvinners syke- 

2 1


fravær er redusert i basis. Kvinners sykefravær har økt med om lag 4 prosent i de 

samlede kommunale foretak. 

· Vår kommunale IA-målsetting om økt andel egenmeldt sykefravær innfris i større grad i 

2008 enn de foregående år. 

· Andelen langtidssykefravær (sykefravær utover 8 uker) er noe synkende, men fortsatt høy 

og utgjør i 2008 cirka 46 prosent av alle sykmeldingsdager i Drammen kommune. 

· Som relativ sammenligning kan nevnes at det totale sykefravær i snitt for norske kommuner 

har økt med cirka 0,3 prosentpoeng i perioden 4. kvartal 2007 – 3. kvartal 2008 (fra 9,3 

prosentpoeng til 9,6 prosentpoeng). 

2.4 Medarbeiderundersøkelsen 2008 

Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført hel-elektronisk for hele konsernet Drammen kommune. For 

første gang deltok også virksomhetsledere. 

I årets undersøkelse var det fire nye dimensjoner: ”Mobbing, diskriminering og varsling”, 

”Medarbeidersamtale”, ”Nærmeste leder” og ”Virksomhetsleder”. De to siste dimensjonene er 

kun for Drammen kommune, hvor det stilles spørsmål om lederadferd. Resultatene av årets 

medarbeiderundersøkelse kan sammenlignes på dimensjonsnivå med resultatene fra 2007. Det er 

imidlertid foretatt endringer i ordlyden i mange av spørsmålene og lagt til noen nye. Det er derfor 

ikke mulig å sammenligne direkte utviklingen fra 2007 til 2008 for hvert enkelt spørsmål. 

Det har også i år vært god oppslutning om undersøkelsen. 3 504 personer ble invitert til å delta, 

og 2 933 besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 83,7, mens 83 prosent svarte på 

undersøkelsen i 2007. 

Utvikling av svarprosent i perioden 2004-2008 fremgår av tabell 5. 

Tabell 5 

2004 2005 2006 2007 2008 

56,5 77,9 81,4 83,0 83,7 

Totale resultater fra medarbeiderundersøkelsen 2008 fremgår av tabell 6: 

Tabell 6 

Drammen 2008 Drammen 2007 Snitt 99 kommuner 

Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,4 

Innhold i jobben 4,9 4,6 4,8 

Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 4,0 

Samarbeid og trivsel med 

kollegene 5,1 5,0 5,0 

Mobbing, diskriminering og 

varsling 4,8 4,7 

Nærmeste leder 4,6 4,6 4,4 

Medarbeidersamtale 4,6 4,6 

Overordnet ledelse 4,2 4,0 3,8 

Faglig og personlig utvikling 4,4 4,3 4,2 

Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 

3,7 3,7 3,7 

2 2


Tabell 6 forts. 

Drammen 2008 Drammen 2007 Snitt 99 kommuner 

Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,6 

Helhetsvurdering 4,6 4,8 4,4 

Snitt totalt 4,5 4,4 4,4 

Tilleggsspørsmål - nærmeste leder 4,7 

Tilleggsspørsmål - virksomhetsleder/ 

daglig leder KF 4,5 

Snitt totalt 4,6 

Kommentar til medarbeiderundersøkelsen 2008: 

· Resultatene for Drammen kommune ligger litt over eller likt med snittet for landet. 

· Den indikatoren hvor forskjellen er størst, er indikatoren ”overordnet ledelse”, hvor 

resultatet ligger 0,4 poeng over snittet for landet. Denne indikatoren har økt med 0,2 poeng 

fra i fjor. 

· 89,9 prosent har hatt medarbeidersamtale i 2008. Dette er en positiv endring i forhold til i 

2007, hvor 71 prosent svarte at de hadde hatt slik samtale. 

· De områdene som blir besvart mest positivt, er: trivsel og samarbeid med kolleger, 

egen aktivitet i forhold til å nå målene for arbeidsplassen, integrerende holdninger, mestring 

i jobbsituasjon og mulighet til å jobbe selvstendig. 

· De områdene som blir besvart mest negativt, er: tid til å gjøre jobben, inneklima og 

standarden på arbeidslokalene, samt lønnsforhold. 

3. Likestilling 

3.1 Kvinner og menn. 

Tabellen under viser fordeling av kvinnelige og mannlige ledere i Drammen kommune i 2008 

sammenlignet med 2007 (direktører og virksomhetsledere): 

Tabell 7 

Ledelsesnivå Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % 

Rådmann 2007 7 2 5 28,6 71,4 

Rådmann 2008 7 2 5 28,6 71,4 

Virksomheter inkl. KF 

2007 46 26 20 56,5 43,5 

Virksomheter inkl. KF 

2008 47 29 18 61,7 38,3 

Følgende tabell viser samlet fordeling av kvinnelige og mannlige ansatte i Drammen kommune 2008: 

Tabell 8 

Organisasjonsform Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % 

Basisorg. inkl. D-IKT 2007 3 412 2 819 593 82,6 17,4 

Basisorg. inkl. D-IKT 2008 3 515 2 901 614 82,5 17,5 

Komm. foretak 2007 589 454 124 78,9 21,1 

Komm. foretak 2008 688 539 149 78,3 21,7 

Konsern - 2007 4 001 3 284 717 82,1 17,9 

Konsern - 2008 4 203 3 440 763 81,8 18,2 

2 3


Kommentar til foregående to tabeller: 

· Rådmanns ledergruppe er uendret i 2008 (2 kvinner og 5 menn). 

· En noe mer kjønnsmessig skjevfordelt virksomhetsledergruppe har oppstått i 2008 

(29 kvinner og 18 menn) 

· Andelen menn i konsernet er svakt økende. Andel kvinnelige ansatte er imidlertid fortsatt 

høy (81,8 prosent). Til sammenligning var gjennomsnittlig kvinneandel i norske kommuner 

77 prosent per 1.12.07 (kilde: KS, januar 2009). 

3.2 Kjønnsmessig fordeling av stillinger, lønn, deltid med mer 

2008 Status* - dokumentasjon av likestillingstilstand innen et representativt utvalg av stillinger i 

basisorganisasjonen: 

Stillingsgrupper 

Antall personer 

Antall årsverk 

Kvinner Menn Totalt 

Gjennomsnittsalder 

Gjennomsnittlig regulativlønn 

i 1 000 kr 

Gjennomsnittsstilling, 

i prosent 


Antall årsverk 

Gjennomsnittsalder 

Gjennomsnittlig regulativlønn 

i 1 000 kr 

Gjennomsnittsstilling 

i prosent 

Rådmannens ledergruppe 

2 2 52,5 7 625 100 5 5 49,4 8 338 100 7 0,2 

Virksomhetsledere 29 29 50,5 5 988 100 11 11 49,4 6 143 100 40 1,1 

Mellomledere 114 113 46,3 4 540 99 40 39 45,4 4 821 97 154 4,4 

Leger, psykologer m.fl. 27 20 41,3 4 823 74 28 18 52,3 5 190 64 55 1,6 

Ingeniører 18 16 44,6 4 172 90 39 39 50,4 4 288 100 57 1,6 

Sykepleiere 271 225 42,7 3 480 83,0 10 9,5 39,2 3 407 95,0 281 8,0 

Andre høyskoleutdannede 

228 201 40,6 3 484 88 55 45 42,7 3 595 83,0 283 8,0 

Undervisningspersonale 518 470 43,8 3 851 90,6 132 126 45,8 3 895 95,6 650 18,5 

Und.pers. u.godkj.utd. 56 43 37,1 3 073 77,0 22 18 28,7 2 908 80 78 2,2 

Hjelpepleiere 615 450 45,6 3 016 73,1 28 24 41,3 3 007 84,0 643 18,3 

Fagarbeidere 197 166 48,8 3 063 84,0 43 38 44,3 3 094 89,0 240 6,8 

Rådgivere 67 64 44,8 4 355 95 38 37 53 4 607 98 105 3,0 

Saksbehandlere 196 182 49,5 3 515 93 52 51 46,4 3 647 98 248 7,1 

Assistenter 586 257 41,7 2 686 44,0 108 52 36,9 2 645 48,4 694 19,7 

Totalt alle ansatte 2 901 2 215 44,1 3 359 76 614 515 44,3 3 759 84 3 515 100 

*Tallene i tabellen er basert på antall årsverk på regulativlønn per 31.12.08 

Betraktninger over tabellen over: 

· Gjennomsnittsalderen for kvinner og menn er svakt økende. Kvinner er yngst med 44,1 år, 

menn er eldst med sine 44,3 år. 

· Kvinners lønn har prosentvis nærmet seg menns lønn noe i 2008. Kvinner tjente i 2008 

i gjennomsnitt 89,4 prosent av menns lønn (88 prosent i 2007). Gjennomsnittskvinnen 

tjente 335 900 kroner, gjennomsnittsmannen tjente til sammenligning 375 900 kroner (ved 

omregning til hele stillinger). 


% av antall ansatte 

2 4


· Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner var 76 prosent i 2008, mot 74,2 prosent i 

2007. 

· Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for menn var 84 prosent i 2008, mot 82,9 prosent i 2007. 

· Gruppen assistenter utgjør en fortsatt og særskilt utfordring gjennom kombinasjonen av 

høy andel av antall ansatte, lave stillingsstørrelser og lavest lønn. Det vises her ellers til 

pkt. 3.4. 

3.3 Ansatte med innvandrerbakgrunn: 

Følgende oversikt viser utvikling av ansatte innvandrere i Drammen kommune som konsern: 

År Innvandrere i % Ikke-vestlige innvandrere i % Vestlige innvandrere i % 

2006 9,2 6,3 2,8 

2007 10,9 7,8 3,1 

2008 11,7 8,7 3,0 

3.4 Særskilt redegjørelse for iverksatte og / eller planlagte likestillingstiltak: 

· På bakgrunn av Arbeidsforskningsinstituttets (AFIs) rapport i 2007, og gjennom vedtak i 

partssammensatt samarbeidsutvalg av 20.10.08, har politisk ledelse, administrativ ledelse 

og organisasjonene avtalt et forpliktende samarbeid om ”Kvalitetskommune-programmet” 

fra og med 2009. I dette er programmet er følgende fire kvalitets- og likestillingstiltak 

”innbakt”: Tre delprosjekter med fokus på uønsket deltid (pleie og omsorg, skole, SFO og 

barnehage), ett delprosjekt med fokus på helsefremmende arbeid / redusert sykefravær. 

Arbeidet med programområde 09 Pleie og omsorg vil bli særskilt prioritert i første fase. 

En foreløpig avtale for 2009 er signert av de tre partene og prosjektene vil sannsynligvis 

strekke seg over en periode på 3-4 år. 

· Arbeid med økt mangfold og særskilt inkludering av ikke-vestlige innvandrere i flere 

virksomheter og avdelinger fortsetter i 2009. 

· Det arbeides særskilt med ”Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 

2008-2010”. Et foreløpig hovedfokus i 2009 er å øke antall menn i barnehagene. 

2 5


Læring og fornyelse 

Konkurranseutvikling 

Med utgangspunkt i senere års bystyrevedtak om konkurranseutsetting av tjenester i Drammen 

kommune, ble det i første halvår 2008 gjennomført en evaluering. Evalueringen ble gjennomført av 

konsulentfirmaet Econ Pöyry. 

Econ Pöyry hadde som oppdrag å evaluere konkurranseutsetting av driften av et bo- og servicesenter, 

driften av trygghetsalarmer, vinterdrift idrettsanlegg, park/veidrift (driftspatruljer og mindre 

asfaltarbeider) og ytterligere 40 prosent av renholdsvolumet i regi av Drammen Eiendom KF. I tillegg 

evaluerte Econ Pöyry kommunens totale konkurranseutsettingsstrategi. 

Econ Pöyry overleverte sin rapport i juni 2008. I rapporten slås det fast at hovedinntrykket er at 

strategiprosessen har foregått i ryddige former, med klar rollefordeling mellom administrasjonen og 

det politiske miljø. Econ Pöyry viser også til at kommunen på forhånd hadde gjennomført nødvendige 

organisatoriske tilpasninger gjennom etablering av en bestiller – utfører modell. Kommunens 

egne leverandører var skilt ut i kommunale foretak, mens bestillerfunksjonen ble lagt i linjen og i 

Drammen Eiendom KF. 

Når det gjelder konkurranseutsetting av de konkrete tjenestene, mener Econ Pöyry at 

anbudskonkurranser er gjennomført i tråd med regelverket om offentlige anbud. For de tekniske 

tjenestene (inkludert drift av trygghetsalarmer) har konkurranseutsetting ført til betydelige 

økonomiske innsparinger. 

Rapporten viser til at konkurranseutsetting av institusjoner som Fjell bo- og servicesenter er 

krevende. Econ Pöyry mener at anbudsprisen på 22,1 millioner kroner var satt for lavt, og dette 

sannsynliggjøres av at man bare fikk én tilbyder, Drammen Konkurranse KF. Bildet forsterkes ved at 

driftskostnadene ved Fjell bo- og servicesenter betydelig oversteg kontraktsprisen. 

Econ Pöyry vurderer det slik at kvaliteten er forbedret for flere av tjenestene etter konkurranseutsetting, 

men at det også kan påvises mangler i forhold til oppfølging av enkelte tjenester, blant 

annet renhold. 

24 timers kommunen 

E-Drammen 2009 

Drammen kommune ønsker å være en åpen og tilgjengelig kommune. E-Drammen 2009 er et prosjekt 

som følger viktige nasjonale føringer. En av hovedmålsettingene er å gjøre innbyggernes møte med 

det offentlige enklere ved å utnytte teknologiens muligheter. 

Prosjektet fikk egen prosjektleder fra januar 2008. Prosjektet er delt inn i ulike delprosjekter. 

· Nytt internett 

· Nytt intranett 

· Tjenester på nett 

· Digitale arkiv 

· E-service 

· E-handel 

Nytt internett 

I 2008 er det særlig delprosjektet som har til oppgave å utvikle nye internettsider som har hatt 

fokus. Lansering av nye nettsider er planlagt å skje i løpet av våren 2009. 

2 6


Beredskap 

Drammen kommune legger stor vekt på å utvikle en organisasjon som kan ivareta de krav som stilles 

til beredskap. Samtidig skal forholdene legges til rette for at samfunnssikkerhet har et stort fokus 

i all kommunal planlegging. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med kommunens beredskapsarbeid 

i oktober 2008, med fokus på beredskap i samfunnsplanleggingen. Tilsynsrapporten beskriver at 

kommunen gjør et godt og grundig arbeid med beredskap. 

Etablering av politiråd 

Bystyret fattet 17. juni 2008 vedtak om etablering av politiråd i Drammen. Politirådet består fra 

kommunens side av ordfører, varaordfører, gruppeleder for opposisjonen, rådmann, utdanningsdirektør 

og helse- og sosialdirektør. Fra politiets side deltar politimesteren, politistasjonssjefen og lederen for 

forvaltningsavdelingen. 

Politirådet er et forum for gjensidig orientering, der medlemmene skal utveksle informasjon og 

bidra til å etablere en felles problemforståelse mellom politiet og kommunen. Rådet skal bidra til at 

kommunen og politiet får kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og 

beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. Politirådet skal først og fremst ha fokus på 

strategiske problemstillinger og forebyggende arbeid, og det er en målsetting at samarbeidet skal gi 

synergieffekter. 

Politirådet møtes i utgangspunktet to ganger årlig, og ellers ved behov. Ledelsen av politirådet vil 

alternere annet hvert år mellom ordføreren og politimesteren. Ordføreren har ledet politirådet under 

oppstarten i 2008, og vil også være leder av rådet i 2009. 

Innkjøp 

I 2008 ble det totalt kjøpt varer og tjenester for 1 578 millioner kroner, mot 1 443 millioner kroner 

i 2007. Variasjonene i innkjøpsvolumene reflekteres i stor grad av årlige endringer i investeringene. 

Prioriterte oppgaver i 2008 har vært implementering av igangsatte tiltak, for eksempel innkjøpsrutiner 

og forarbeid til innføring av elektronisk handelsløsning. 

Det ble gjennomført brukerundersøkelse for service og administrasjon høsten 2008. Innkjøp hadde 

her en klar forbedring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2006. 

Innkjøp av varer og tjenester 

2007 2008 

Tall i millioner kroner Drift Investering SUM Drift Investering SUM 

Bykassa 665 265 930 787 209 996 

Drammen Eiendom 104 321 425 135 340 475 

Drammen Drift 21 2 23 23 1 24 

Drammen Konkurranse KF 3 0 3 0 0 0 

Barnehager KF 33 4 37 34 1 35 

Drammen Kjøkken KF 21 0 21 21 0 21 

Drammen Parkering KF 4 0 4 6 1 7 

Drammensbadet KF 0 17 3 20 

Sum 851 592 1 443 1 023 555 1 578 

Tabellen viser innkjøp av varer og tjenester i millioner kroner samlet for bykassa og KF´ene, både for drifts- og 

investeringsregnskapet. 

2 7


Annen nøkkelinformasjon i Drammen kommune 

2006 2007 2008 

Antall aktive leverandører 3 616 4 028 3 858 

Endring i antall aktive leverandører i % fra året før + 14,1 + 11,4 - 4,2 

Antall rammeavtaler per 31.12 96 

Resultat fra brukerundersøkelse 3,92 - 4,66 

Antall klagesaker til KOFA* 0 0 0 

Tabellen viser nøkkelinformasjon om innkjøp for konsernet Drammen kommune. 

* Klagenemnda for offentlige anskaffelser 

Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, ble ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige 

kontrakter (lov mot sosial dumping) vedtatt 8. februar 2008. Forskriften pålegger offentlige 

oppdragsgivere å ta med arbeidsklausuler i offentlige kontrakter om kjøp av tjenester og bygge- og 

anleggsarbeider. Lov om sosial dumping og metodikk for å sikre at kommunens leverandører opptrer 

i henhold til kommunenes verdier, uttrykt ved etikkplakaten, er innarbeidet i rutineverket for 

anskaffelser ved Drammen kommune – innkjøpshåndboken. 

Innkjøpsavdelingen har i 2008 igangsatt utarbeidelse av rammeavtaler der bestilling skal foregå 

elektronisk over web. I avtalene er det innebygget nye mekanismer som forsterker fokuset på optimal 

logistikk med utgangspunkt i miljø og totaløkonomi. Arbeidet med e-handel for øvrig går etter 

planen. 

2 8


Økonomi 

Driftsregnskapet 2008 

Økonomisk resultat 

Drammen bykasses regnskap for 2008 viser et netto driftsunderskudd på 31,1 millioner kroner. Dette 

er 38,1 millioner kroner bedre enn justert budsjett, og tilsvarer 1,1 prosent av bykassens brutto 

driftsinntekter. Det negative driftsresultatet må ses i forhold til budsjetterte forutsetninger om 

betydelig bruk av tidligere avsatte fondsmidler. Imidlertid indikerer det negative driftsresultatet også 

at bykassen, til tross for tilfredsstillende økonomistyring, har en stram økonomi. I følge foreløpige 

KOSTRA-tall for 2008 er netto driftsresultat for alle norske kommuner negativt med 0,1 prosent. 

Utviklingen i netto driftsresultat for Drammen bykasse og kommunesektoren fremgår av figuren under. 

Figur: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1992 – 2008 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 


Utvikling i bykassens inntekter og utgifter i 2005-2008: 

Tall i millioner kroner 

Regnskap 


Budsjett 


Regnskap 

2007 

Regnskap 

2006 

Regnskap 

2005 

Sum driftsinntekter 2 817,4 2 738,2 2 576,4 2 412,9 2 237,8 

- sum driftsutgifter 2 981,9 2 940,0 2 693,3 2 456,5 2 303,5 

Brutto driftsresultat -164,5 -201,8 -116,9 -43,6 -65,7 

+ netto finanstransaksjoner 23,8 22,8 32,9 44,1 39,0 

+ motpost avskrivninger 109,6 109,8 92,7 79,4 40,9 

Netto driftsresultat -31,1 -69,2 8,6 80,0 14,1 

2 9


Tabellen nedenfor viser enkelte hovedstørrelser i bykassens driftsregnskap for 2008, sammenholdt 

med justert budsjett. I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av de enkelte hovedstørrrelsene. 

For en mer omfattende omtale og analyse vises til rådmannens årsberetning som vil inngå i egen sak 

om godkjennelse av Drammen bykasses regnskap for 2008. 

Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap 2008 

Millioner kroner Regnskap 2008 Budsjett 2008 Avvik 

Programområdene 1 – 14 2 110,5 2 152,4 41,9 

Skatt og rammetilskudd - 1 745,1 - 1 745,7 - 0,6 

Andre sentrale inntekter - 206,0 - 205,8 0,2 

Finansregnskapet 29,2 31,0 1,8 

Fra kommunens bedrifter - 50,3 - 50,8 - 0,5 

Pensjon/lønnsreserve - 107,2 - 111,2 - 4,7 

Netto driftsresultat 31,1 69,2 38,1 

Programområdene 

Programområdene hadde et netto mindreforbruk på 41,9 millioner kroner i 2008, før avsetninger 

og overføringer til investeringsregnskapet. Det er ingen store negative avvik, og tradisjonelle 

underskuddsområder, som 02 Oppvekst og 09 Pleie og omsorg, kommer denne gang ut med positivt 

resultat før avsetninger. Det er også gledelig at utgiftene til sosialstønad har hatt en positiv 

utvikling i 2008. Mindreforbruk innenfor områdene ledelse, organisasjon og styring og grunnskole 

har dels sammenheng med tidsforskyvning av prosjekter finansiert med statlige tilskudd. Disse 

midlene vil bli brukt i samsvar med forutsetningene i 2010 eller senere. 

Programområde 1-14 – Driftsresultat i 2008 før og etter avsetninger 

Programområde 

Regnskap 


Justert 

Budsjett 


Avvik 

før 

avsetning 

Avsetning 

bundet 

fond 

Avvik 

etter 

avsetning 

01 Barnehage 39,5 42,5 3,0 0,7 2,3 

02 Oppvekst 161,3 161,8 0,5 3,5 -3,0 

03 Brannvern 38,7 38,4 -0,2 0,0 -0,2 

04 Byutvikling 14,4 16,3 1,9 0,7 1,2 

05 Helse 95,4 96,8 1,4 1,3 0,1 

06 Kultur 166,4 165,1 -1,3 1,2 -2,5 

07 Ledelse, organisasjon og styring 164,3 173,9 9,6 7,1 2,5 

08 Komp., markedsf. og næring 7,1 8,0 1,0 0,0 1,0 

09 Pleie og omsorg 729,2 736,6 7,4 3,7 3,7 

10 Politisk styring 14,7 14,3 -0,4 0,0 -0,4 

11 Samferdsel og fellesarealer 49,2 46,5 -2,7 0,0 -2,7 

12 Grunnskoleopplæring 496,0 503,9 7,9 5,3 2,6 

13 Sosiale tjenester 180,3 191,1 10,8 3,4 7,5 

14 Vann og avløp -45,9 -42,9 3,0 0,0 3,0 

SUM programområdene 1 - 14 2 110,5 2 152,4 41,9 26,9 15,0 

Økonomisk resultat per programområde fremgår av tabellen ovenfor. Av denne fremgår også at 

programområdene samlet har et mindreforbruk etter avsetninger på 15 millioner kroner. Resultatene 

for hvert programområde er nærmere kommentert lenger ut i årsmeldingen. 

3 0


Sentrale inntekter 

Skatt og rammetilskudd samt andre sentrale inntekter ble på 1 951 millioner kroner i 2008, og utgjør 

nesten 70 prosent av bykassens totale driftsinntekter. Samlede sentrale inntekter ble 

0,4 millioner kroner lavere enn budsjettert, og viser i forhold til 2007 en vekst på 8,2 prosent. 

• Skatteveksten i Drammen kommune ble på 5,6 prosent i 2008, mot 5,9 prosent på 

landsbasis. Inklusiv selskapsskatt har Drammen kommune etter dette en skatteinntekt per 

innbygger på 99,2 prosent av landsgjennomsnittet. 

• Momsrefusjon fra investeringsregnskapet er inntektsført med 74,9 millioner kroner i 2008 

(4,4 millioner lavere enn budsjettert), mot 82,4 millioner kroner i 2007. Det er imidlertid 

mottatt høyere momsrefusjon enn forutsatt fra andre med 2,3 millioner kroner. 

• Høyere rentenivå har gitt en viss merinntekt i kompensasjonstilskuddene. Øvrige sentrale 

tilskuddsposter er i rimelig samsvar med budsjettet. Det kan dessuten nevnes at tilskuddet 

til ressurskrevende tjenester fra og med 2008 ikke lenger føres sentralt, men fordeles 

mellom programområdene 02 Oppvekst og 09 Pleie og omsorg. For 2008 er det under disse 

programområdene inntektsført til sammen 41,9 millioner kroner, som er 21,1 millioner 

kroner mer enn budsjettert beløp. 

Finansielle poster 

Bykassens renteutgifter ble 0,5 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2008, og er nesten doblet 

i forhold til 2007. Dette skyldes en kombinasjon av stor økning i lånegjelden og høyere rentenivå. 

Sistnevnte forhold har også bidratt til at bykassens renteinntekter har økt betydelig i 2008, en 

økning på 2,4 millioner kroner i forhold til budsjett. Bykassens avdragsutgifter er 2,7 millioner 

kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes for lite betalt avdrag i 2007 samt tilpasning i forhold til 

minsteavdragsforskriften i 2008. 

Kommunens lånefond endte opp med et kontantoverskudd på 4,1 millioner kroner i 2008. 

Kontantoverskuddet inntektsføres i bykassen. Årsaken til overskuddet er blant annet at Lånefondets 

utlån er avregnet med en budsjettstyrt rente på 6,0 prosent, mens den gjennomsnittlige 

innlånsrenten har ligget noe lavere. Dette har blant annet sammenheng med at en større andel 

av låneporteføljen er rentesikret i 2008, noe som har bidratt til å redusere den gjennomsnittlige 

innlånsrenten. 

Overføring fra kommunens bedrifter 

Netto overføringer fra kommunens bedrifter ble på 50,3 millioner kroner, tilnærmet i samsvar med 

budsjett. Overføringene består av utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS og Lindum Ressurs og 

Gjenvinning AS med til sammen 30 millioner kroner, i tillegg til eieruttak fra Drammen Eiendom KF på 

22,7 millioner kroner. Samtidig ble det overført 2,7 millioner kroner til Drammen Konkurranse KF, i 

hovedsak til dekning av regnskapsmessig underskudd for 2007. 

Pensjon/lønnsreserve 

Innenfor dette området fremkommer et netto merforbruk på 4,7 millioner kroner. Avviket kan i 

hovedsak forklares av følgende forhold: 

• Utgiftene til AFP 62-64 år ble cirka 3,8 millioner kroner høyere enn forutsatt 

• Premieavvik på kommunens pensjonsordninger er inntektsført med 131,5 millioner kroner, 

hvilket er 1,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Premieavviket må ses i sammenheng 

med innbetaling av svært høye reguleringspremier til DKP og KLP. Akkumulert premieavvik 

per utgangen av 2008 er etter dette på 311 millioner kroner, og representerer en betydelig 

likviditetsmessig belastning for Drammen kommune. 

3 1


Årsoppgjørsdisposisjoner 

Bykassens driftsregnskap for 2008 er etter årsoppgjørsdisposisjoner gjort opp i balanse. Det er 

foretatt en netto avsetning til ubundet disposisjonsfond på 5,5 millioner kroner. Dette inkluderer 

bruk av omdømmefondet og avsetning til billighetserstatninger for tidligere barnevernsbarn med 10,0 

millioner kroner. Som følge av endring i regnskapsforskriften er disposisjonsfondet styrket med 30,8 

millioner kroner fra likvidtetsreserven 4 . Dette innebærer at disposisjonsfondet i løpet av året er økt 

med 9,4 millioner kroner, og utgjør i overkant av 99 millioner kroner per utgangen av 2008. Dette er 

tilnærmet i samsvar med budsjettforutsetningen om en fri fondsreserve på cirka 100 millioner kroner. 

Ubrukte øremerkede bevilgninger innenfor programområdene er avsatt til bundne fond med 27,3 

millioner kroner, mens det er inntektsført 28,2 millioner kroner fra tidligere bundne avsetninger. I 

tillegg er V/A-fondene nedbygget med 16,2 millioner kroner i 2008. 

Drammen bykasse – årsoppgjørsdisposisjoner 2008 

Millioner kroner 

Regnskap 


Budsjett 


Avvik 

Årsoppgjørsdisposisjoner -31,1 -69,2 -38,1 

+ avsetning til disposisjonsfond 35,3 41,3 6,0 

+ avsetning til bundne fond 27,3 0,0 -27,3 

+ overføring til investeringsregnskapet 5,9 5,9 0,0 

- bruk av ubundne fond - 19,8 - 18,7 1,1 

- bruk av omdømmefond - 1,8 - 1,8 0,0 

- bruk av avsetning til billighetserstatning - 8,2 - 8,2 0,0 

- bruk av bundne fond (overført fra 2007) - 28,2 - 28,5 - 0,3 

- bruk av VA-fond - 16,2 - 28,6 - 12,3 

- bruk av likviditetsreserve - 25,4 - 30,8 - 5,3 

Bykassens årsresultat 

(+ = underskudd, - = overskudd) 0,0 0,0 0,0 

2 

Premieavviket framkommer som innbetalt pensjonspremie minus netto pensjonskostnad 

3 

Hvert års premieavvik amortiseres med like store beløp over en periode på 15 år 

4 

Av dette er 25,4 millioner kroner ført i driftsregnskapet, mens 5,4 millioner kroner er ført direkte i balansen. 

Drammen bykasse – fondsreserver per 31.12.2008 

Millioner kroner 2005 2006 2007 2008 

Endring 

2007-2008 

Disposisjonsfond (ubundne) 11,7 55,0 89,7 99,1 + 9,4 

Bundne driftsfond 71,7 82,7 72,5 55,4 - 17,1 

Ubundne investeringsfond 31,0 44,9 53,6 60,4 + 6,8 

Bundne investeringsfond 9.5 9,6 12,6 9,9 - 2,7 

Sum fondsavsetninger 123,9 192,2 228,4 224,8 - 3,6 

3 2


Investeringsregnskapet 2008 

Kommunens investeringer er fordelt på to regnskap – Drammen bykasses investeringsregnskap, som 

omfatter teknisk infrastruktur, IKT-investeringer og andre større utstyrsanskaffelser, og Drammen 

Eiendom KFs investeringsregnskap, som omfatter alle bygningsmessige investeringer. Til sammen 

er det i 2008 foretatt investeringer i anleggsmidler med 589 millioner kroner, fordelt med 245 

millioner kroner i bykassen og 344 millioner kroner i Drammen Eiendom KF. Tabellen nedenfor viser 

investeringer per programområde fordelt på de to regnskapene. 

Tabell: Brutto investeringsutgifter 2008 fordelt per programområde: 

Drammen 

Drammen bykasse 

Eiendom KF 


Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett 

2008 2008 2008 2008 

Regnskap 


Totalt 

Budsjett 


01 Barnehage 0,0 0,0 27,7 40,0 27,7 40,0 

02 Oppvekst 1,3 1,6 4,5 4,2 5,8 5,8 

03 Brannvern 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,4 

04 Byutvikling 142,0 100,3 0,0 0,0 142,0 100,3 

05 Helse 0,3 0,4 0,0 0,0 0,3 0,4 

06 Kultur 26,8 27,6 160,5 172,4 187,3 200,0 

07 Ledelse, organisasjon 

og styring 18,6 38,7 1,0 2,0 19,6 40,7 

09 Pleie og omsorg 7,1 12,3 20,2 37,3 27,3 49,6 

10 Politisk styring 0,4 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 

11 Samferdsel og 

fellesarealer 14,7 10,0 0,0 0,0 14,7 10,0 

12 Grunnskoleopplæring 18,2 39,3 108,1 242,5 126,3 281,8 

13 Sosiale tjenester 0,0 0,0 12,6 23,0 12,6 23,0 

14 Vann og avløp 9,4 162,1 0,0 0,0 9,4 162,1 

Drammen Eiendom div. 9,9 9,2 9,9 9,2 

SUM 238,8 392,8 344,5 530,6 583,3 923,4 

For nærmere omtale av investeringsprosjektene vises til omtale under det enkelte programområde. 

Finansiering av investeringene 

Investeringsbudsjettene for 2008 er i hovedsak forutsatt finansiert gjennom eksterne låneopptak. 

Bykassens investeringsregnskap er gjort opp med bruk av lån med 224 millioner kroner, mens 

Drammen Eiendom KF har hatt en opplåning på 320 millioner kroner. Drammen Eiendom har i tillegg 

solgt eiendom for 23,3 millioner kroner, som benyttes til finansiering av investeringene. Det største 

salget gjelder det tidligere badeanlegget på Grev Wedels plass. 

Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp gjennom 

Lånefondet (ekskl. formidlingslån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 

2008 på nesten 2,8 milliarder kroner. I løpet av 2008 er lånegjelden økt med 515 millioner kroner. 

Gjeldsutvikling i Drammen kommunes lånefond 

Millioner kroner 2008 2007 2006 

Langsiktig lånegjeld per 31.12. 2 782,7 2 268,0 1 968,2 

3 3


Hovedoversikter 

Drammen bykasse – hovedoversikt driftsregnskap 2008 

3 4


Drammen bykasse – artsfordelt driftsregnskap 2008 

3 5


Drammen bykasses balanseregnskap per 31.12.2008 

3 6


Balansert målstyring 

Status 

Det ble foretatt noen få justeringer av styringsindikatorer i målekartet for 2008. 

I henhold til økonomiplan 2008 – 2011 er BMS også tatt i bruk som styringssystem for de 

kommunale foretakene, i tillegg til virksomhetene i basisorganisasjonen. Dette sikrer et helhetlig 

styringssystem basert på rapportering av resultater. 2008 har vært et oppstartsår for foretakene i 

forhold til implementering av BMS som styringsverkstøy. Foretakene vil derfor ikke ha rapportering på 

alle styringsindikatorer dette året. 

Skole er et prioritert område, og resultatoppfølgingen av Handlingsplan for skole gjøres ved at det 

i 2008 er tatt i bruk et unikt målekart for grunnskolen. Det betyr at skoler rapporterer på en rekke 

styringsindikatorer i tillegg til indikatorene i det gjennomgående målekartet. 

På grunn av systemendringer ble det i 2007 kun gjennomført brukerundersøkelser som er utviklet 

for KS, ”Bedre kommune”. Siden det ennå ikke er utviklet undersøkelser for alle tjenesteområder, fikk 

flere virksomheter ingen resultater på indikatorer knyttet til ”brukere”. 

I 2008 er det gjennomført brukerundersøkelser for alle tjenesteområder. For virksomheter som ikke 

har standardisert brukerundersøkelse fra KS, brukes egenproduserte brukerundersøkelser. 

Presentasjon av resultater i BMS 

Fokusområde 

2008 – Drammen kommune 

SI Styringsindikator 2006 2007 2008 Ønsket Nedre 

U1.1 Opplevd godt omdømme 4,6 3,8 Ikke data 4,5 4 

Bysamfunnet 

U2.1 

U3.1 

VH/KFene har gjennomført 

risikoog sårbarhetsanalyser 

(ROS), derunder utarbeidet 

tiltaksplaner 

Virksomhetsplanen inneholder 

konkrete tiltak som synliggjør 

arbeid med mangfold & inkludering 

- - 

- - 

Ett programområde 

har krysset ”nei” 

– de øvrige har krysset 

”ja” 

Ja 

(alle virksomheter 

har krysset ”ja”) 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B1.1 

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 

4,5 4,3 4,6 4,5 4 

B1.2 Opplevd brukermedvirkning 4,6 - 4,4 4,5 4 

B2.1 Opplevd god service 

B3.1 

VH/KFer har kvalitetssikringssystem(er) 

som sikrer lovbestemte 

krav og har revidert 

disse 

Utgår fordi forbrukerråderådet 

ikke har 

test i 08 

Ett programområde 

har krysset ”nei” – de 

øvrige har krysset 

”ja” 

Ja 

Ja 

3 7


Fokusområde 

Medarbeiderne 


M1.1 Medarbeider-tilfredshet 4,5 4,5 4,5 4 

M1.2 

Opplevd utv.mulighet i egen 

jobbsituasjon 

M1.3 Høy tilstedeværelse 8,4 % 9 % 8,1 % 

4,6 4,6 4,5 4 

½ prosentpoeng 

bedre enn 

landsgjennomsnitt 

Likt med 

landsgjennomsnitt 

= 9,6 % 

M1.4 Opplevd medvirkning 4,8 4,6 4,6 4,5 4 

M2.1 

Lederadferd i henhold til 

lederplakaten 

4,6 4,5 4 

Fokus 

område 


Økonomi Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett 0,0 -0,3 % 0,2 % 0 % ± 2% 

Fokus 

område 

Læring og 

fornyelse 


L1.1 

L2.1 

Lærer av hverandre og på tvers 

av virksomhetene 

Nasjonal tjenestekatalog oppdatert 

Ja ( alle virksomheter 

har 

krysset ”ja”) 

Ja 

Ja 

Ja Ja Ja 

Det ble i 2008 rapportert på 13 av de 15 styringsindikatorene i målekartet. I 2007 var antallet 12. 

Styringsindikator B 2.1 ”opplevd god service” var forutsatt å skulle måles via Forbrukerrådets test 

av servicenivået i et utvalg kommuner. Det er imidlertid ikke foretatt slik test i Drammen i 2008, 

og det foreligger derfor ikke resultat på denne indikatoren. Styringsindikator U 1.1. ”opplevd godt 

omdømme” måles som image i innbyggerundersøkelsen. Innbyggerunderøkelse gjennomføres ikke 

hvert år, og den ble ikke gjennomført i 2008. 

Målemetodene som brukes i BMS er årlige medarbeider- og brukerundersøkelser, regnskapsrapportering, 

sykefraværsstatisikk og gjennomføring av kontraktsfestede virksomhetsplaner. 

Analyse/refleksjon over resultatene 2008 

Bysamfunnet 

To av de 39 virksomhetene har ikke gjennomført risikoog sårbarhetsanalyser og utarbeidet 

tilhørende tiltaksplaner i 2008. Alle virksomhetene har tiltak knyttet til mangfold og inkludering 

i sine virksomhetsplaner. Begge disse målindikatorene er nye i 2008, og det er derfor ikke 

sammenlignbare tall fra 2007. 

Medarbeidere 

Medarbeiderundersøkelsen har hatt jevn økning av svarprosent i de årene den har vært gjennomført. I 

2008 er svarprosenten 83,7. Dette er på samme nivå som i 2007. Resultatene for Drammen kommune 

er bedre enn gjennomsnittet for landet, og de ligger stabilt høyere enn måltallet. 

3 8


Brukere 

Det er positiv utvikling av svarprosenten for brukerundersøkelsen innenfor flere av de store tjenesteområdene; 

hjemmebaserte tjenester i pleie- og omsorg, grunnskole, Senter for rusforebygging og 

Sosialsenteret. Ni av virksomhetene har hatt en til dels betydelig nedgang i svarprosent over de 

tre siste årene. I 2008 er det fem brukerundersøkelser som har svært lav svarposent, og resultatet 

er derfor usikkert. Dette står kommentert under de programområdene dette gjelder. Følgende 

tjenesteområder kan sammenlignes med et landsgjennomsnitt via ”Bedre kommune undersøkelsene”: 

byggesak, pleie- og omsorgstjenester, sosialtjenester, skolefritidsordning, psykisk helse, vann og 

avløp og barnehager. 

Samlet sett viser den generelle brukertilfredsheten en høyere score enn i 2006, da alle virksomheter 

gjennomførte brukerundersøkelser og i 2007 da det ble gjennomført brukerundersøkelser for et utvalg 

tjenesteområder. 

Økonomi 

Se eget kapittel 


Nasjonal tjenestekatalog er en sentral database som inneholder beskrivelser av de tjenestene som 

kommunen yter overfor sine innbyggere. Beskrivelsene følger en fast struktur og gir en unik oversikt 

over tjenestetilbudet - for både servicetorget, saksbehandlere og innbyggere. Tjenestebeskrivelsen 

inneholder blant annet disse feltene: 

– Hva er det brukeren får gjennom tjenesten 

– Hvem er målgruppe 

– Hvilke kriterier/vilkår må oppfylles for at en bruker kan motta tjenesten 

– Kan brukeren klage på vedtaket 

– Henvisning til gjeldende lovverk 

Drammen kommune abonnerer på Nasjonal tjenestekatalog. Resultatet viser at alle virksomheter har 

oppdatert tjenestekatalogen. 

3 9


STATUS FOR PROGRAMOMRÅDENE 

Programområde 01 Barnehager 

Koblinger til kommuneplanen 

Kommuneplanen sier følgende om det kommunale tjenestetilbudet: 

”Kommunen skal så tydelig som mulig kommunisere kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet” 

”Drammen skal ha full barnehagedekning (jfr. Regjeringens definisjon), og kommunen vil legge til rette 

for at det etableres nye barnehager i tråd med befolkningsutviklingen” 

Barnehagedekningen i Drammen kommune er per 1.1.09 på 83,3 prosent (KOSTRA-tall). Til 

sammenlikning har nabokommunene Nedre Eiker 85,7 prosent, Svelvik 87,1 prosent og Lier 92,9 

prosent. I et utvalg av storbyer ser vi: Oslo 81,3 med prosent, Fredrikstad 83,1 med 

prosent, Bergen 86,9 med prosent og Kristiansand 88,9 med prosent. 


Fokusområde 

2008 – Programområde 01 Barnehager 


U1. 1 Opplevd godt omdømme 4,8 4,2 Ikke data 4,5 4 

Bysamfunnet 

U2. 1 



(ROS), derunder utar 

beidet tiltaksplaner 

Ja Ja Ja 

U3. 1 


konkrete tiltak som 

synliggjør arbeid med 

mangfold & inkludering 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B1.1 

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 

4,8 4,7 4,7 4,5 4 

B1.2 Opplevd brukermedvirkning 4,7 4,4 4,3 4,5 4 

B2.1 

Opplevd god service 

Utgår fordi forbrukerrådet 

ikke har test i 08 

B3.1 




disse 

Ja 

Ja 

Ja 

4 0


SI 

Styringsindikator 

2006 2007 2008 Ønsket Nedre 

M1.1 Medarbeidertilfredshet 5,2 4,9 4,8 4,5 4 

M 1.2 

M1.3 

Opplevd utv.mulighet i 

egen jobbsituasjon 

Høy tilstedeværelse 

– lavt sykefravær 

5,2 4,8 4,8 4,5 4 

7,8 % 8,9 % 8,9 % Individuelt Individuelt 

M1.4 Opplevd medvirkning 5,2 4,9 4,9 4,5 4 

M2.1 


lederplakaten 

4,9 4,5 4 

Økonomi 


Ø1.1 

Avvik i forhold til 

budsjett 

0 % 0 % 0,7 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring og 

fornyelse 


L1. 1 

L.2.1 

Lærer av hverandre og på 

tvers av virksomhetene 

Nasjonal tjenestekatalog 

oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Analyse/refleksjon over resultatene 

Resultatene gjelder kun Drammen Barnehager KF. De private barnehagene bruker ikke BMS 

som et felles styrings- og rapporteringssystem. Programområdet viser gode resultater på alle 

styringsindikatorer. B 1.1 ligger litt over ønsket nivå og likt med 2007, mens B 1.2 ligger litt under 

ønsket nivå og under landsgjennomsnittet, men over laveste kommune. 

Bemanning kommunale barnehager. 

Av alle ASSS kommunene har Drammen kommune lavest bemanning i sine barnehager. De 

private barnehagene i Drammen ligger litt under snittet av ASSS kommunene, det vil si en bedre 

bemanning (differanse på 18 prosent) enn kommunens egne barnehager. Barnehageloven fastsetter 

pedagognormen. Bemanning ut over dette skal være ”tilstrekkelig” uten at dette er nærmere 

konkretisert. 

Planlagte og gjennomførte tiltak i 2008 

Hovedmålet i 2008 var: ”Full barnehagedekning i Drammen kommune vil si rett til barnehageplass for 

alle barn over ett år (jfr. Regjeringens varslede innføring av lovfestet rett til barnehageplass)”. Dette 

ble innfridd i juni 2008. 

Fra økonomiplanen: 

”I økonomiplanperioden søkes det å innføre et opplegg, i samarbeid med private og 

kommunale barnehager, som innebærer at Servicetorget tildeler barnehageplasser.” 

Alle private og kommunale barnehager deltar i samordnet opptak. Alle søknader sendes 

servicetorget som sammen med den enkelte barnehage tildeler barnehageplasser. 

4 1


Innføre begrepsopplæringsprogrammet ”ABC og 1,2,3” i alle barnehagene. 

Bystyret vedtok i juni 2008 å innføre” EN er EN og 2=2”, veileder i språk, matematikk og 

dokumentasjon i alle de kommunale barnehagene fra barnehageåret 2008/2009. Gjennom samarbeid 

og dialog arbeides det med at alle private barnehager tar i bruk veilederen. Implementering 

ble igangsatt høsten 2008 og skal videreføres i 2009. Alle de kommunale barnehagene og 21 

(60 prosent) av de private barnehagene har tatt den i bruk. 

Barnehageplan. 

Det er per 15.12.08 rapportert inn 3 285 barn i barnehagene i Drammen. Den 15.12.07 var 

tilsvarende tall 3 221. Økningen innebærer at det i 2008 var 64 flere barn med barnehageplass enn i 

2007. 

1.3.09 var det 855 barn på søkerlisten, mens cirka 725 barn slutter i barnehagen 1.8.09. 

Følgende barnehager åpnet i 2008: 

Drammen Barnehager KF: Dampsentralen barnehage, permanent del, september (45 barn). 

Private barnehager: Bessungen barnehage (Berskaug gård) oktober 2007, 

helårsvirkning fra 2008 (36 barn). 

Fredheim Åpen barnehage (35 barn). 

I tillegg ble det etablert plasser ved bedre arealutnyttelse og utvidelse av eksisterende 

barnehager, både private og kommunale. 

Følgende private barnehager ble nedlagt: 

Bjerknes private familiebarnehage, august 2008 (3 barn). 

Drammen Indremisjons barnehage i Rådhusgata, august 2008 (16 barn). Alle barna fikk plass i Noas 

Ark, Indremisjonens nye barnehage på Nøste, Lier kommune (11 barn). 

Nøstodden barnehage (Åskollen), som var planlagt ferdig våren 2008, er blitt forsinket og åpner 

sommeren 2009 (cirka 70 plasser). 

Finansiering av private barnehager. 

Bystyret vedtok at kommunalt tilskudd til private barnehager skulle være 90 prosent av det 

tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar av offentlig tilskudd. Dette er 

gjennomført. For 2009 er tilskuddet senket til 88 prosent. 

Gratis kjernetid. 

Drammen kommune ble tildelt 2,1 millioner kroner i prosjektmidler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Målet med tilskuddsordningen var å styrke inkluderingsarbeidet i kommunen. Midlene 

ble brukt til: 

· gratis kjernetid for 60 minoritetsspråklige barn i barnehager 

· å kombinere barnehagetilbudet med tilbud til mødrene/foreldrene om norskopplæring og 

andre tilbud som vil bidra til at de er en ressurs for egne barn 

· å utvikle en rekrutteringsstrategi for å få flere barn inn i tilbudet 

Tilbudet om gratis kjernetid til 60 barn ble gitt i Austadgata førskole, 17 timer i uken hele året. 

Imente og Fysioteket ga foreldrene henholdsvis norskopplæring og tilrettelagt fysisk aktivitet, 

kombinert med barnepassordning for mindre søsken som ikke har barnehageplass. Norskopplæring ble 

avsluttet juni 2008, mens tilbudet om fysisk aktivitet ble videreført også etter juni i et noe mindre 

omfang. 

4 2


Drammen Barnehager KF utarbeidet rekrutteringsstrategi. Strategien benyttes til å rekruttere nye 

barn, som ikke har søkt ordinær barnehageplass, til tiltaket gratis kjernetid. Drammen kommune fikk 

tildelt 1,8 millioner kroner i november 2008 til å videreføre tiltakene i 2009. 

Totalt antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene per 15.12.2008 er 755. 

Kompetanseheving/tilsyn. 

Drammen kommune ble tildelt 269 000 kroner i statlige midler til kompetanseutvikling i barnehagesektoren 

i 2008. Midlene er brukt til implementering av ”EN er EN og 2=2”, og til ansatte i private 

og kommunale barnehager som har tatt videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i regi av 

Høgskolen i Vestfold. Det vil bli økt aktivitet i tilsynsarbeidet i 2009, og arbeidet er igangsatt. 

Forurenset jord i barnehager. 

Alle barnehagene som omfattes av ”Handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og 

på lekeplasser” har gjennomført kartleggingsarbeidet og fått dekket utgiftene til dette. Nødvendig 

opprydding skal være gjennomført innen sommeren 2010. 

Sykehusbarnehagene. 

Drammen kommune kjøpte Sykehuset Buskeruds to barnehager i Drammen – Sørbyløkka og Lilleløkka 

barnehager i desember. Drammen Barnehager KF overtok driften av barnehagene fra januar 2009. 

Barnehagebehovsanalyse. 

Asplan Viak utførte barnehagebehovsanalyse for perioden 2009 - 2020. Analysen bygger på to 

ulike alternativer med fortsatt vekst i befolkningen. Utbyggingsbehovet i perioden øker for de to 

alternativene med henholdsvis 1 050 og 1 250 plasser. 

Økonomi 

Resultat før fondsavsetninger, 

millioner kroner 

Budsjett 


Resultat 


Avvik 

Lønn, inkludert sosial kostnader 0,0 0,0 0,0 

Andre driftsutgifter 308,9 299,7 9,2 

Sum driftsutgifter 308,9 299,7 9,2 

Andre inntekter -266,6 -260,2 -6,2 

Refusjon sykelønn og fødselspenger 0,0 0,0 0,0 

Sum driftsinntekter -266,6 -260,2 -6,2 

Netto 42,5 39,5 3,0 

Programområdet viser et mindreforbruk på 3,0 millioner kroner. Dette skyldes blant annet at det ble 

åpnet færre nye barnehageplasser enn planlagt i 2008. Dette har resultert i lavere utbetaling av 

kommunalt tilskudd enn forutsatt. Av mindreforbruket er 0,7 millioner kroner øremerkede midler som 

blir avsatt til bundne fond. 

4 3


Programområde 02 Oppvekst 


Programområdet omfatter hjelpetjenester til barn og unge, samlet i Senter for oppvekst. Senteret 

inneholder barnevernstjenester, habiliteringstjenester for barn og unge, samt pedagogisk-psykologisk 

rådgivingstjeneste (PPT). 

Kommuneplanen legger vekt på å sikre gode oppvekstmiljøer. Dette omfatter også tilrettelegging 

for barn og unge som har behov for kommunale tilbud. Innenfor barneverntjenesten legges det stor 

vekt på utvikling av tiltak i nærmiljøet for å løse problemer lokalt. Likeledes satses det på å skape 

bærekraftige og langsiktige løsninger gjennom aktivering av sosiale nettverk. Forebyggende arbeid er 

også et viktig fokusområde i kommuneplanen. 


2008 – Programområde 02 Oppvekst 

Fokusområde 


U 1. 1 Opplevd godt omdømme 3,7 3,2 Ikke data 4,5 4 

Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 


risikoog sårbarhets-analyser 


tiltaksplaner 



arbeid med mangfold 

& inkludering 

Ja 

Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 

B 1.2 

Brukertilfredshet med 

tjenestetilbudet 

Opplevd brukermedvirkning 

B 2.1 Opplevd god service 

3,6 * 3,4 * 4 4,5 4 

4,1 3,1 4,5 4 


ikke har test i 

08 

B 3.1 

VH/KFer har 

kvalitetssikringssystem(er) 

som sikrer 

lovbestemte krav og 

har revidert disse 

Under utvikling 

Ja 

Ja 

* resultatet for 2008 kan ikke sammenlignes med resultatet for tidligere år fordi spørsmål og metode er ulik fra år til år. 

4 4



M 1.1 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,2 4,4 4,5 4 

M 1.2 

M 1.3 





4,6 4,4 4,5 4,5 4 

9,3 % 9 % 8,4 % 9 % 10 % 

M 1.4 Opplevd medvirkning 4,7 4,3 4,4 4,5 4 

M 2.1 


lederplakaten 

4,4 4,5 4 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjett -3,0 % -7,2 % -1,9 % 0 % ± 2% 

Fokusområde SI Styringsindikator 2006 2007 2008 Ønsket Nedre 

Læring og 

fornyelse 

L 1. 1 

L 2.1 




oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


Bysamfunnet 

Det er ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i 2008, og det er derfor ikke data for virksomhetenes 

omdømme. 

Medarbeidere 

Resultatene viser en svak stigning på alle indikatorer. Sykefraværet er også redusert. Til sammen 

indikerer dette en bedring av arbeidsmiljø og arbeidsrammer for de ansatte. 

Brukere 

Det er gjennomført brukerundersøkelser til foresatte i barnevernet, til pårørende til barn og ungdom 

som mottar habiliteringstjenester og til pårørende i PP-tjenesten. Undersøkelsene i barnevern og 

habilitering er utviklet av KS og gjennomføres i en rekke kommuner. Undersøkelse for PP-tjenesten er 

utviklet av Drammen kommune fordi tilsvarende ikke finnes i KS. 

Svarprosenten er gjennomgående lav: for barnevern 11 prosent, med 29 svar av 260 inviterte, for 

habilitering 27 prosent, med 6 svar av 22 inviterte og for PP-tjenesten 24 prosent, med 

36 svar av 150 inviterte. 

Resultatene kan ikke sammenlignes med tidligere år fordi det er første gang disse undersøkelsene 

gjennomføres. Resultatene for programområdet er utregnet som et gjennomsnitt av resultater for de 

tre tjenesteområdene, og resultatet for PP-tjenesten har gjennomgående høyere score enn for de to 

andre tjenestene. 

Undersøkelsen i barnevernet kan sammenlignes med andre kommuner via KS og ”Bedre kommune”. 

I 2008 er det bare Fredrikstad kommune i ASSS-samarbeidet (de 10 største kommunene) som det er 

4 5


registrert resultater for. Det er 19 kommuner med i snittet. 

Resultatet for Drammen viser en lavere score både sett i forhold til landsgjennomsnittet og sett i 

forhold til Fredrikstad. Vi kan ikke sammenligne med resultat for 2007 fordi svarprosenten den gang 

var altfor lav. Også i år er svarprosenten så lav at resultatet kun indikerer tendens. 

Tabellen under viser resultatet av brukerundersøkelsen for barnevern spesielt, og viser også 

sammenligning med landsgjennomsnitt og Fredrikstad kommune. 

Drammen Fredrikstad Landet (snitt) 

Brukertilfredshet 3,8 4,1 4,2 

Medvirkning 3,4 3,8 4,0 

Økonomi 

Det økonomiske resultatet er forbedret i forhold til fjoråret, og nærmer seg ønsket nivå. 

Programområdet har fremdeles store økonomiske utfordringer; men tilførte spesialpedagogiske midler, 

merinntekt fra ordningen for ressurskrevende tjenester og tilførte midler i 1. tertial 2009 forbedrer 

resultatet. 


Senter for oppvekst har i 2008 hatt stort fokus på å tilrettelegge for tverretatlig samarbeid og å 

skape arenaer for erfaringsdeling og kompetansestyrking: 

– Bruk av foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Programme) 

er styrket i 2008. Senter for oppvekst har gjennomført opplæring av ansatte, hvor også 

ansatte fra flere virksomheter i kommunen har deltatt. Som et ledd i opplæringen er flere 

foreldreveiledningsgrupper igangsatt. 

– Virksomheten arrangerte kompetansehevingsuka: ”Gode oppvekstvilkår”. Fokuset ble satt på 

forebyggende tverrfaglig arbeid. Mange ansatte i Drammen kommune deltok i løpet av denne 

uka. 

– Virksomheten har vært en stor bidragsyter i prosjekt ”Æresrelatert vold”, og ansatte deltok i 

arbeidet for å heve kompetansen for 1 700 ansatte i kommunen. 

Kommentarer til planlagte og gjennomførte tiltak i 2008 

Bysamfunnet 

Et satsningsområde for Senter for oppvekst er barnefattigdomsbekjempelse, og 740 barn/unge har 

i 2008 deltatt i ulike aktiviteter som et resultat av det tverrfaglige arbeidet som virksomheten har 

igangsatt. 

Prosjekt 17 – 23, ettervern for barnevernsbarn, har til hensikt blant annet å redusere behov for varig 

bistand fra det offentlige. Målsettingen er å utvikle nye metoder for ettervern, og man har derfor 

valgt å arbeide med et begrenset antall i denne fasen. Per 31.12.08 har 34 ungdommer deltatt i 

prosjektet. Så langt er resultatene positive. 

Modellkommuneprosjektet har fokus på barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. 

Målgruppen er barn i aldersgruppen 0 – 6 år. Senter for oppvekst har prosjektansvaret. 

Prosjektarbeidet, som er i startfasen, er basert på stor grad av tverrfaglig og tverrsektoriell 

samhandling. 

Oppvekstteamet, som er et lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske vansker, er nå i full drift. 

Det er lagt ned et betydelig arbeid for å informere om teamets arbeidsform. Barn- og unges telefon 

er opprettet med grønt nummer. 

4 6


Brukere 

I løpet av året har Senter for oppvekst kontakt med cirka 3 500 barn og unge. Arbeidet som utføres, 

skjer i de fleste tilfeller i samarbeid med andre virksomheter og frivillige organisasjoner. 

Bekkevollen barne- og avlastningsbolig ble tatt i bruk våren -08. Dette har åpnet for: 

– at fleksibiliteten i avlastningstilbudet er bedret 

– at det igjen er mulig å tildele kriseplass 

Det er etablert beredskapsordning ved barnevernvakta som sikrer døgnkontinuerlig vakt for barn og 

unge. 

I løpet av høsten ble det fattet vedtak om å øke inntaket med tre ungdommer i gruppen enslige 

mindreårige flyktninger, og dette er iverksatt. 

Medarbeidere 

Det ble tildelt økte ressurser for å styrke bemanningen i barnevernet og PP- tjenesten i 2008, og 

bemanningen er styrket i løpet av høsten. Ny barnevernleder ble ansatt høsten 2008. 

I 2008 er det gjennomført intern kompetanseheving for alle innen området flerkulturell kompetanse. 

Alle ansatte har også deltatt i opplæring i tilknytning til æresrelatert vold. 


Fylkesmannen og Helsestilsynet i Buskerud gjennomførte i 2008 tilsyn med barnevern- og helse- og 

sosialtjeneste i kommunen. Som oppfølging av tilsynet er det utarbeidet nye rutinehåndbøker både 

i PP-tjenesten og i barnevernet. For å styrke kvalitetssikringen i virksomheten er det opprettet 

en kvalitetsrådgiverstilling. For å kvalitetssikre saksbehandlingen for barn med spesielle behov 

i barnehagene ble det opprettet et eget tildelingsteam. Det er utviklet et styringssystem for å 

kvalitetssikre arbeidet i fagavdeling habilitering. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 

Lønn, inkludert sosial kostnader 109,5 109,6 -0,1 

Andre driftsutgifter 84,8 98,9 -14,1 

Sum driftsutgifter 194,3 208,5 -14,2 

Andre inntekter -29,2 -42,5 13,3 

Refusjon sykelønn og fødselspenger -3,3 -4,7 1,4 

Sum driftsinntekter -32,5 -47,2 14,7 

Netto 161,8 161,3 0,5 

Senter for oppvekst har et positivt avvik på 0,5 millioner kroner. I tillegg avsettes 3,5 millioner 

kroner til bundne fond. Virksomheten ble i 1. tertial 2009 styrket med 3,75 millioner kroner. 

Barnevernstiltakene hadde i 2008 et overforbruk på 4 millioner kroner. Av dette beløpet er 2,5 

millioner kroner rene tiltaksoverskridelser, og er særlig påvirket av tunge volds- og tvangsgiftesaker 

og statlig pålegg om økt ettervern for aldersgruppen 18-23 år. 

Habilitering har vekst i antall brukere også for 2008. I løpet av året er det inntektsført merinntekter 

på 4,7 millioner kroner knyttet til ordningen ressurskrevende tjenester. 

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har vært økende også dette året. På grunn av tilførte midler 

på 4,5 millioner kroner fra programområde 01 barnehage går området i balanse ved årsslutt. 

4 7


PP-tjenesten hadde i 2008 et underforbruk på 0,7 millioner kroner, hovedsakelig på grunn av turnover 

og sykelønnsrefusjon. Ved utgangen av året er alle stillinger besatt. 

Senter for oppvekst har en egen prosjektstilling for tiltaksutvikling basert på eksterne midler, 

hovedsakelig statlige. I 2008 har dette gitt tilskudd på 2,5 millioner kroner (hvorav 0,9 millioner 

kroner skal overføres til 2009). Dette gir enheten en unik mulighet til å drive tiltaksutvikling og 

forebyggende arbeid utover de rent lovpålagte oppgavene. 

4 8


Programområde 03 Brannvern 


Den overordnede målsetting innenfor programområde 03 Brannvern er å bidra til å følge opp 

kommuneplanens føringer i forhold til samfunnssikkerhet og trygghet hos befolkningen i Drammen, 

og er organisert i interkommunale selskaper for å sikre effektivitet gjennom stordrift. 


BMS-rapportering gjennomføres ikke for dette programområdet. 


I 2008 ble det gjennomført en prosess og fattet vedtak om utvidelse av 110-sentralen fra 13 til 

26 eierkommuner. Drammen kommunes eierandel i selskapet er således redusert fra 30,3 prosent i 

2008 til 21,6 prosent per 1.1.2009 i tråd med forutsetningene i økonomiplanen. Samlokalisering av 

alarmsentralene gjennom påbygging av ny etasje på politihuset i Drammen vil i henhold til foreløpig 

plan skje i mars 2009. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 


Andre driftsutgifter 37 37 0 

Sum driftsutgifter 38,8 39 -0,2 

Andre inntekter -0,3 -0,3 0 

Refusjon sykelønn og fødselspenger 0 0 0 

Sum driftsinntekter -0,3 -0,3 0 

Netto 38,5 38,7 -0,2 

Programområdet viser et negativt avvik på 0,3 millioner kroner ved årsslutt. Budsjettavviket skyldes 

hovedsakelig merutgifter ved brannvesenet på 0,4 millioner kroner. Men Sivilforsvaret har i samme 

periode et mindreforbruk på 0,2 millioner kroner. 

Utgiftene innenfor programområde 03 er i hovedsak tilskudd til Drammensregonens Brannvesen IKS 

og 110-sentralen IKS. Det utarbeides egne årsberetninger og årsregnskap for 2008, som behandles i 

selskapets organer. 

4 9


Programområde 04 Byutvikling 


Kommuneplan for Drammen 2007-2018 omfatter en lang rekke overordnede strategier knyttet til 

byutvikling. Alle programområder er involvert. Programområde 04 Byutvikling omfatter overordnet 

samfunns- og arealplanlegging, byggesaksbehandling samt utbyggingsprosjekter som gjelder byens 

infrastruktur. 

Verdigrunnlag (jf side 9 i kommuneplanen): 

· Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i 

Drammen møter utfordringer som høyt ressursforbruk, klimaendringer og nedbygging av 

verdifulle arealer. Samtidig skal byens grønne omgivelser som grunnlag for friluftsliv og 

rekreasjon ivaretas og kulturminner skal bevares for kommende generasjoner. Lokal deltagelse 

er en forutsetning for at en bærekraftig utvikling kan realiseres. Drammen skal preges av et 

aktivt lokaldemokrati og gode medvirkningsprosesser. 

Overordnede målsettinger (jf side 10 i kommuneplanen): 

· Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år, og styre 

sin boligpolitikk etter dette målet. 

· Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. 

· Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsning på kompetanse og 

næringsutvikling, og med en sosial profil. 

· Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og 

kultur. 

· Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal 

være et kjennetegn for Drammen. 

Kommuneplanen danner grunnlaget for alle arealplaner, prosjekter og tiltak for utvikling av byen. 


2008 – Programområde 04 Byutvikling 

Fokusområde 



Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 



(ROS), derunder 

utarbeidet tiltaksplaner 


konkrete tiltak 

som synliggjør arbeid med 


Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

5 0


Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 

B 1.2 

B 2.1 





4,3 3,4 3,4 4,5 4 

4,2 3,7 4,5 4 

Utgår fordi 

forbrukerrådet ikke 

har test i 08 

B 3.1 

VH/KFer har kvalitetssikrings-system(er) 

som 

sikrer lovbestemte krav 

og har revidert disse 

1 av 2 1 av 2 Ja 

Ja 

Ja 


M 1.1 Medarbeidertilfredshet 5 4,8 4,8 4,5 4 

M 1.2 



4,9 4,6 4,8 4,5 4 

M 1.3 



6,3 % 5,4 % 8,3 % 3,5 % 5 % 


M 2.1 


lederplakaten 

4,7 4,5 4 

Økonomi Ø 1.1 



budsjett 

2,0 % -3,3 % 7,3 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring og 

fornyelse 


L 1. 1 

L 2.1 

Lærer av hverandre og 

på tvers av virksomhetene 


oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Tabellen sammenfatter resultater fra virksomhetene Byplan og Byprosjekter. 

5 1



Bysamfunnet 

Begge virksomhetene på programområdet har gjennomført ROS-analyser og utarbeidet tiltaksplaner. 

Brukerne 

Det har vært gjennomført brukerundersøkelser for byggesakstjenestene. Resultatene er 

gjennomgående svakere enn forventet. Respondentene var mest fornøyd med tilgjengelighet 

og respektfull behandling, minst fornøyd med forutsigbarhet og saksbehandlingstid. Det vil bli 

gjennomført et omfattende utviklingsprogram for å forbedre dette bildet. 

Det er også gjennomført en beboer- og brukerundersøkelse om et vannog avløpsprosjekt i Nybyen. 

Denne undersøkelsen var basert på en annen metodikk, og inngår derfor ikke i grunnlaget for BMStabellen. 

Resultatene her var gjennomgående positive, men informasjon til beboerne kunne vært 

noe bedre i anleggsperioden. Begge virksomhetene har reviderte kvalitetssystemer for lovbestemte 

tjenester. 

Medarbeiderne 

Det har vært gjennomført medarbeiderundersøkelser i begge virksomhetene på programområdet. 

Resultatene er gjennomgående svært gode. 

Økonomi 

Se eget avsnitt. 


Begge virksomhetene har utviklet samarbeids- og læringsrelasjoner på tvers av faglige og 

organisatoriske skillelinjer, og arbeider løpende for å forbedre disse. Byplan har oppdatert den 

nasjonale tjenestekatalogen. 


Miljø- og klimaplan for Drammen 

Bystyrets vedtak om utarbeiding av miljø- og klimaplan for Drammen (Drammen som Norges 

miljøhovedstad) ble fulgt opp gjennom tilslutning til det statlige utviklingsprogrammet ”Framtidens 

byer”. Bystyret behandlet handlingsprogrammet i 2008. 

Økonomisk støtte til lokale miljøtiltak 

Det er ikke utarbeidet kriterier for fordeling av økonomisk støtte til lokale miljøtiltak i regi av 

enkeltpersoner, lag og foreninger. De bevilgede midlene til dette formålet (0,5 millioner kroner) er 

derfor ikke blitt fordelt. 

HyNor-prosjektet 

Bystyrets bevilgning (0,25 millioner kroner) til HyNor-prosjektet brukes til å finansiere en 

hydrogendrevet bil som vil bli en del av den lokale hydrogenbaserte bilflåten. ”Hydrogenveien” 

Oslo-Stavanger åpner i mai 2009. Det er lagt opp til at Lindum Ressurs og Gjenvinning AS skal levere 

hydrogengass til hydrogenfyllingsstasjonen på Strømsø, noe som vil bli en viktig markering av den 

lokale forankringen i prosjektet. 

Bybane i Drammen sentrum 

Bystyrets vedtak om utredning av bybane i Drammen vil bli fulgt opp innenfor rammen av prosjektet 

”Buskerudbyen”. Utredningsarbeidet ble ikke påbegynt i 2008. 

5 2


Registrering av verneverdige bygg 

Arbeidet med registrering av verneverdige bygg ble påbegynt i 2008, jf bystyrets vedtak i forbindelse 

med behandlingen av budsjettet. Arbeidet fortsetter i 2009. 

Ved behandling av økonomiplan 2008 – 2011 vedtok bystyret en rekke oppdrag. Administrasjonen har 

ikke maktet å følge opp alle. Innenfor dette programområdet gjelder dette: 

· Økonomisk tilskudd til lokale miljøtiltak 

· Boligpolitisk handlingsplan 

· Estetikkutvalg 

Andre resultater 

Prisbelønt byutvikling 

Byen ble tildelt fire priser/utmerkelser for byutvikling i 2008: Den europeiske stålprisen (3. plass) og 

Statens byggeskikkpris (hederlig omtale) for Ypsilon, Norges beste uterom for Bruparken og førstepris 

for Beste byutvikling i Europa. 

Buskerudbyen / Framtidens byer 

I samsvar med føringer om bærekraftig areal- og transportpolitikk i kommuneplanen deltar Drammen i 

prosjektet Buskerudbyen, et samarbeid om areal- og transportutvikling: Prosjektet er en viktig del av 

handlingsprogrammet for Framtidens byer. 

By- og boligutstilling 

Etter gjennomført forprosjekt besluttet bystyret i desember 2008 at Drammen deltar i hovedprosjektet 

by- og boligutstilling med formål å fremme klimavennlige byggemetoder. 

Reduksjon av privatbiltrafikk i sentrum 

Politiske vedtak om innføring av boligsoneparkering i sentrumsnære områder og økte 

parkeringsavgifter har til hensikt å redusere unødig biltrafikk, og gir grunnlag for å søke 

Samferdselsdepartementet om tildeling av belønningsmidler for kollektivtrafikk. 

Byprosjekter 

Der er planlagt og gjennomført tiltak for i størrelsesorden 140 millioner kroner i 2008. Følgende 

prosjekter kan nevnes: 

· Rehabilitering av vannog avløpsanlegg samt veier i Nybyen (en samlet investering over de 

siste 5 år på 60 millioner kroner) ble fullført i 2008. Anlegget ble åpnet 10. september. 

· De siste restarbeider på elvebredden på Strømsø ble utført i 2008. 

· Ypsilon bru ble åpnet direkte på TV2 16. januar 2008. 

· Oppgradering av Solumstrand renseanlegg startet opp i 2008. Tiltak for i størrelsesorden 150 

millioner kroner skal her gjennomføres i løpet av 2008, 2009 og 2010 

(hvorav 19 millioner kroner i 2008). 

· Rehabilitering av eksisterende vannog avløpsanlegg for cirka 50 millioner kroner er utført i 

2008. 

· Gang-/sykkelvei i Øvre Eikervei frem til Jarlsberg elvepark er fullført. 

· Oppgradering av Spiraltunnelen er fullført. 

· Planlegging av ny bydel på Sundland har pågått i 2008. 

· Utredning av ny stadion for toppfotball har pågått i 2008, men ble avsluttet etter initiativ 

fra Strømsgodset Fotball AS. 

Kommunen har samarbeidet med en rekke private utbyggere ved å etablere utbyggingsavtaler. 

5 3


Kommuneplanens arealdel 

Bystyret behandlet i februar 2008 fylkesmannens meklingsforslag vedrørende boligområde ved 

Skoger skole og spørsmålet om støy. Forslaget til utvidelse av boligområdet ble vedtatt, mens 

meklingsforslaget vedrørende støy ble sendt til avgjørelse i Miljøverndepartementet. 

Plan- og byggesaker 

Plansaker 

Byggesaker 

2006 2007 2008 

Antall reguleringsplaner sluttbehandlet 8 4 8 

- Derav innsendte private forslag 7 0 2 

Gjennomsnittlig behandlingstid innsendte 

private reguleringsplaner 220 210 200 

Antall byggesaker 840 1 050 738 

- Derav nye i 2008 Ca 700 

Antall søknader om dispensasjon 151 Ca 100 

- Derav innvilget De fleste Ca 75 

Gjennomsnittlig behandlingstid 

byggesaker (dager) 42 50 34 

Antall seksjoneringssaker 56 120 85 

Antall ulovligheter 89 100 67 

Antall klager 56 100 25 

Bystyret sluttbehandlet i 2008 reguleringsplaner for naturområdene Drammen nordmark og 

Bragernesåsen. Reguleringsplan for Kjøsterudjuvet sluttbehandles i 2009. I et mindre antall 

byggesaker har saksbehandlingstiden gått ut over angitte tidsfrister i lovverket. I samsvar med 

budsjettforutsetningene ble kapasiteten i plan- og byggesaksbehandlingen midlertidig styrket i 2008, 

for å ivareta utfordringene knyttet til vekst og utvikling av byen. 

Bevillinger 

Skjenkebevilling 

2006 2007 2008 

Antall skjenkebevillinger 120 120 217 

Antall avslåtte søknader om skjenkebevilling 6 27 15 

Antall serveringsbevillinger 32 48 46 

Serveringsbevilling Antall avslåtte søknader om serveringsbevilling 2 8 7 

Klager 

Kontroller 

Antall klager 2 6 4 

Antall vedtak omgjort etter klage 0 0 1 

Antall kontrollbesøk 203 225 

Antall bevillinger inndratt 0 2 0 

Bevillingssakene er fram til 30. juni 2008 behandlet i samsvar med kommunens retningslinjer for 

bevillingssaker for perioden 2004-2008, og etter 1. juli 2008 i samsvar med de nye retningslinjene 

for perioden 2008-2012. 

5 4


Økonomi 

Tabellen viser detaljert resultat for målekartets styringsindikator Avvik i forhold til budsjett. 



Budsjett 2008 Resultat 2008 

Avvik 

Lønn inkl. sosiale kostnader 30,5 28,9 1,6 






Netto 16,3 14,4 1,9 

Programområdet viser et positivt avvik på 1,9 millioner kroner ved årets slutt. Av dette er cirka 0,3 

millioner kroner øremerkede midler som skal avsettes til bundne fond. I tillegg skal 0,4 millioner 

kroner avsettes Tvangsmulktfondet i tråd med fondets retningslinjer vedtatt av bystyret i 2. 

tertialrapport 2005. Lønnsbesparelsene skyldes vakante stillinger i virksomhet Byplan første halvår. 

5 5


Programområde 05 Helse 


God helse er et viktig grunnlag for aktivitet, utfoldelse og livskvalitet. Fysisk aktivitet og kontakt 

med naturen er viktig for en god folkehelse. 

· Drammen skal ha fokus på det som bidrar til å bedre innbyggernes generelle helsetilstand, så 

vel fysisk som mentalt. 

· Drammen skal ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenliknbare 

storbyer og nærliggende kommuner. 


Fokusområde 

SI 

2008 – Programområde 05 Helse 

Styringsindikator 2006 2007 2008 Ønsket Nedre 

U 1. 1 Opplevd godt omdømme 5,2 4,1 * Ikke data 4,5 4 

Bysamfunnet 

U 2. 1 




tiltaksplaner 



arbeid med mangfold & 

U 3. 1 

inkludering 

* Resultat fra innbyggerundersøkelse 

Ja Ja 

Ja 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 



5,5 4,4 * 5,4 4,5 4 

B 1.2 Opplevd brukermedvirkning 5,2 4,5 4 




08 

B 3.1 


som sikrer 

lovbestemte krav og har 

revidert disse 

Ja Ja Ja 

Ja 

Ja 

5 6



M.1.1 Medarbeidertilfredshet 5,1 4,7 4,8 4,5 4 

M 1.2 

M 1.3 





5,1 4,7 4,8 4,5 4 

4,4% 5,8 % 5,7 % 6,5 % 7,3 % 


M 2.1 


lederplakaten 

4,8 4,5 4 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjett -1,7 % -1,5 % 0,1 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring og 

fornyelse 


L 1. 1 

L 2.1 

Lærer av hverandre 

og på tvers av 

virksomhetene 


oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


Det ble gjennomført bruker- og medarbeiderundersøkelser i 2008. Resultatene er fortsatt stabilt gode. 


Utvikling helsestasjonene – nøkkeltall 

Det ble i 2008 bevilget 0,5 millioner kroner til ett årsverk i skolehelsetjenesten. Brukergrunnlaget til 

helsestasjonene er økt i 2008, både i forhold til fødsler og økt antall innbyggere. Samtidig øker også 

antall saker der barnet har behov for ekstra oppfølging fra helsesøster og lege. Dette gjenspeiles i 

betydelig økt aktivitet innenfor hele helsestasjonstjenesten; 

Nøkkeltall 2007 2008 Økning 

Fødsler 750 824 74 

Kontakter helsesøster 9 527 9 944 417 

Kontakter lege 3 872 4 518 646 

Ekstra oppfølging fra helsesøster 2 922 3 040 118 

Ekstra oppfølging fra lege 326 485 159 

2 år legekontroll 694 847 153 

5 år legekontroll 612 790 178 

4 år helsesøsterkontroll 684 736 52 

Det er størst økning i behovet for helsestasjonstjenester i bydelene Fjell og Konnerud. 

5 7


Lokal luftkvalitet 

Drammen kommune har tre målestasjoner for svevestøv; Nedre Storgate, Vårveien og Bangeløkka. 

Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å redusere måleverdiene for svevestøv, som har 

ligget over tillatt verdi. I 2008 viser alle målestasjonene verdier under grenseverdien i forurensningsforskriften. 

Dette er en markant bedring fra foregående år. Dette skyldes trolig miljøtiltak for å 

redusere svevestøv på veiene, for eksempel endret kjøremønster, redusert anleggstrafikk og reduksjon 

i antall biler med piggdekk i vinter-halvåret. I tillegg kan meteorologiske forhold ha hatt innvirkning 

på måleresultatene. 

Lindum Ressurs og Gjenvinning 

Gjeldende rammetillatelse (konsesjonsvilkår) for driften ved Lindum har ikke gitt god nok 

sikkerhet mot helsemessige ulemper i form av lukt til omgivelsene. Helsetjenesten har også i 2008 

hatt oppfølging med utviklingen når det gjelder luktreduserende tiltak ved Lindum. Flere av de 

gjennomførte tiltakene har gitt gode resultater. Imidlertid er behandling av slam fortsatt et problem 

når det gjelder luktulemper. Fylkesmannen har derfor gitt pålegg om at slambehandlingen må skje i 

lukket anlegg fra 2009. 

Fysioteket 

Fysioteket gir tilbud til mennesker som befinner seg mellom det ordinære helse- og idrettstilbudet, 

og er et samarbeid mellom Drammen kommune, Drammen Idrettsråd og Buskerud Idrettskrets. I 2008 

har fysioteket også hatt et tilrettelagt tilbud til kvinner med minoritetsbakgrunn, med tilskudd fra 

IMDi. 

Legedekning ved sykehjemmene 

Det er et nasjonalt mål å øke legekapasiteten ved sykehjemmene med 50 prosent innen 2010. 

Drammen kommune og Sykehuset Buskerud har inngått avtale om legetjenester i sykehjem. 

Utviklingen i helsetjenesten krever økt tilgang på medisinsk spesialkompetanse i primærhelsetjenesten 

og god samhandling. Legetjenesten ved sykehjemmene ble i 2008 styrket med én million 

kroner. 

Opptrappingsplanen for psykisk helse. 

I samordnet helse- og sosialplan, med konkretisering i eget vedlegg om psykisk helse, sikres en 

videreføring av viktige strategier og tiltak i perioden 2008-2012. Hovedsatsningsområdene har blitt 

styrket i 2008 gjennom forebyggende og gruppebaserte tiltak, styrking av tverrfaglig samarbeid og 

koordinering, boligsatsning og rus og psykisk helse. Tiltak som videreutvikling av tverrfaglige team 

og utvidelse av oppvekstteamet har styrket tiltakskjeden i helsestasjon, barnehage og skole. Styrking 

av gruppebaserte tiltak for voksne ble gjennomført med ”Fritid med bistand”- ordningen og styrking 

av boligkjeden gjennom opprettelse av ti nye boliger i Ingeniør Rybergsgt, utvidelse av Seilmakerstua 

og utredning av nytt bolighelseprosjekt for personer med rusavhengighet og/eller psykiskiske lidelser. 

MB-prosjektet - Medarbeidere med brukererfaring. 

Prosjektet består av et ettårig utdanningsprogram i kombinasjon med praksis i virksomheter innen 

helse og sosial for personer med psykiske lidelser som kvalifiserer seg som hjelpere for andre. I 

samarbeid med NAV, Fou-enheten ved Sykehuset Buskerud HF, Høgskolen i Buskerud og kommunene 

Nedre-Eiker, Røyken, Hurum og Lier, ble planleggingsfasen av MB-prosjektet gjennomført i 2008. 

Anbudskonkurranse med avklaring av prosjektledelse gjennom Mølla kompetansesenter, ferdigstillelse 

av studieplan, planlegging av praksisplasser i kommunen og opptak av studenter er gjennomført. 

Modellkommuneprosjektet ”barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre” 

Prosjektet har vært en viktig tverrfaglig satsning i 2008 hvor Drammen kommune og Helseforetaket, 

psykiatrisk klinikk har hatt et nært samarbeid. Tiltak har vært utvikling av samarbeidsrutiner i 

kommunen og mellom kommunen og Helseforetaket, videreutvikling av GRO-team, oppstart av 

kartleggingsverktøy og styrking av tiltakskjeden for oppfølging av gravide og barn i barnehage, samt 

kompetansehevingstiltak gjennom fagdager, nettverksmøter og veiledning. 

5 8


”Bohelsetilbud” 

Prosjektet er et felles boligprosjekt for personer med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med 

rus- og voldsproblematikk i kommunene Hurum, Røyken, Lier, Nedre Eiker og Drammen. Prosjektet er 

igangsatt høsten 2008 og avrundes 2009. Målsettingen er å lage et nytt helhetlig botiltak i nært 

samarbeid med Helseforetaket som dekker behovet for en forsterket omsorgsbolig og som bidrar til 

kompetanseheving. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 

Lønn, inkludert sosial kostnader 48,4 47,4 1,0 






Netto 96,8 95,4 1,4 

Regnskapet for programområdet er gjort opp med et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner, som er 

et positivt avvik på 1,5 prosent. Gjennom året har det vært knyttet usikkerhet til om merforbruket i 

helsetjenesten fra 2007 på 0,96 millioner kroner, ville gjøre det vanskelig å oppnå budsjettbalanse 

ved årets slutt. Både helsetjenesten og helsestasjonene har mindreforbruk. Ubenyttet statstilskudd 

vil bli overført til budsjettåret 2009. 

5 9


Programområde 06 Kultur 


Kommuneplan for Drammen 2007-2018 omfatter en lang rekke overordnede strategier knyttet til 

kulturtilbud, natur- og idrettsforvaltning, gravlunder med videre og tilskudd til kirken/tros- og 

livssynssamfunn og frivillig arbeid. Hovedstrategi (jf side 67): 

· Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen 

og utnytte potensialet som ligger i befolkningens etniske mangfold. Dette skal skje ved å 

videreutvikle og samordne de sentrale kulturinstitusjonene samtidig som Union Scene utvikles 

som et senter for mangfoldig kulturformidling. Tilbudet, spesielt rettet mot barn og ungdom, 

skal bli enda bedre. 

Sentrale festivaler skal videreutvikles slik at mange gode tilbud blir tilgjengelig for et bredt 

publikum. Kultur- og fritidsaktiviteter skal utvikles som positive og utviklende fritidstilbud som 

virker forebyggende på negativ atferd som kriminalitet, rusmisbruk og diskriminering. Dette 

gjelder særlig aktiviteter rettet mot risikogrupper. 

Kvaliteten på dagens idrettsanlegg og natur- og friluftsområder skal videreutvikles. 

Med utgangspunkt i kommuneplanen er det utarbeidet Kunst- og kulturstrategisk plan for Drammen 

2006-2011. Kulturstrategien danner, sammen med økonomiplanen og særskilte politiske vedtak, 

grunnlaget for kulturvirksomheten. Ny hovedplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2009-2012 er 

under utarbeidelse. 


Fokusområde 

2008 – Programområde 06 Kultur 


U 1. 1 Opplevd godt omdømme 4,7 4,2 Ikke data 

4,5 4 

Bysamfunnet 

U 2. 1 





Ja 

Ja 

Ja 

U 3. 1 





Ja Ja Ja 

6 0


Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 

B 1.2 





B 3.1 

VH/KFer har 


som sikrer 



4,7 4,9 4,6 4,5 4 

4,8 4,6 4,5 4 


ikke har test 

i 08 

Ja 

Ja 

Ja 



M 1.2 

M 1.3 


jobbsituasjon 

Høy tilstedeværelse – lavt 

sykefravær 

4,5 4,4 4,3 4,5 4 

5,1 % 8,1 % 4,9 % 7 % 7,5 % 


M 2.1 


lederplakaten 

4,2 4,5 4 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjett 0,3 % -1,5 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring og 

fornyelse 


L 1. 1 

L 2.1 




oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Tabellen sammenfatter resultater fra virksomhet Kultur og deler av virksomhet Vei, natur og idrett. 

Virksomhet Vei, natur og idrett faller inn under to programområder. Tilrettelegging for idrett, 

friluftsliv og rekreasjon i naturen faller inn under programområde 06 Kultur. Andre tjenester faller 

inn under programområde 11 Samferdsel og fellesarealer. Resultatene fra brukerundersøkelsen 

(indikatorene B 1.1. og B 1.2) gjelder bare tilrettelegging for idrett og friluftsliv (programområde 

06). Resultatene for alle de øvrige indikatorene gjelder hele virksomheten (begge programområdene). 

6 1



Bysamfunnet 

Brukerundersøkelsene viser at brukerne opplever at tjenestene på dette programområdet bidrar 

til godt omdømme for bysamfunnet. Virksomhetene har gjennomført konkrete tiltak med sikte på 

mangfold og inkludering. 

Brukerne 

Det har vært gjennomført brukerundersøkelser for biblioteket, kulturskolen og kommunens 

tilrettelegging for idrett og friluftsliv. (Det ble også gjennomført brukerundersøkelse for 

ungdomstilbudet G60, men her var oppslutningen for lav til å si noe om resultater.) Resultatene er 

ellers gjennomgående svært gode. Det er ønskelig å øke svarprosenten på brukerundersøkelsene. 

Kommende undersøkelser vil bli lagt bedre til rette med sikte på dette. Begge virksomhetene har 

reviderte kvalitetssystemer for lovbestemte tjenester. 

Medarbeiderne 

Det har vært gjennomført medarbeiderundersøkelser i begge virksomhetene på programområdet. 

Resultatene er gode med hensyn til medarbeidertilfredshet generelt, men det er et 

forbedringspotensial knyttet til lederatferd og medarbeidernes egne muligheter for utvikling og 

medvirkning. Undersøkelsen vil bli fulgt opp med konkrete tiltak. Tilstedeværelse/sykefravær viser en 

positiv utvikling. 

Økonomi 

Se eget avsnitt. 


Begge virksomhetene har utviklet samarbeids- og læringsrelasjoner på tvers av faglige og 

organisatoriske skillelinjer, og oppdatert den nasjonale tjenestekatalogen. 


Tilbakemelding om særskilte vedtak i økonomiplan 2008-2011. 

Natur og idrett 

· Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen å øke driftsstøtten til byens idrettslag. Midlene (0,75 

millioner kroner) er fordelt av Drammen Idrettsråd, øremerket breddeidrett. 

· Driften av Haukåsanlegget vinteren 2008-2009 ble sikret gjennom bystyrets bevilgning (0,25 

millioner kroner) til Drammen Slalåmklubb. Rådmannen fikk samtidig i oppdrag å utrede 

sikring av driften på lengre sikt. Utredning av kommunens rolle i drift av private idrettsanlegg 

inngår i arbeidet med ny Hovedplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2009-2012, som 

legges fram til politisk behandling i 2009. 

· Bystyret forutsatte i sitt vedtak om økonomiplan 2008-2011 at rådmannen skulle vurdere 

dagens ordning for bidrag til idrettens storbyarbeid/inkludering via idrettslag, med henblikk 

på etablering av permanent støtte. I forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport 2008 

ble det vedtatt at vurderingen gjøres i arbeidet med ny Hovedplan for idrett, friluftsliv og 

fysisk aktivitet 2009-2012. 

· Bystyret ba i budsjettbehandlingen rådmannen utrede bevaring av kulturlandskapet 

Myrsetervollene. Tiltak for bevaring av Myrsetervollene, Kinnerud gård og Pilgrimsleden blir en 

del av kommunens innsats i kulturminnevernåret 2009. 

· Forprosjekt Skoger skole og gymsal/flerbrukshall ble gjennomført i 2008. Byggearbeidet 

starter opp i 2009, jamfør bystyrets vedtak i økonomiplan 2009-2012. 

· Vurdering av prosjekt Ishall i Drammen vil inngå i arbeidet med utarbeiding av nytt 

5 

Vedtak nr 11 om registrering av verneverdige bygg – se programområde 4 Byutvikling). Vedtak nr 18 om bydelenes 200- 

årssteder – se kapittel om bysamfunnet. 

6 2


anleggsprogram, jamfør ny Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet. En mulighetsanalyse ble 

utarbeidet i 2008 og lagt fram for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur til orientering. 

Gravlunder og krematorium 

· Tilrettelegging av livssynsnøytralt gravferdsrom i krematoriets nye kapell ble utredet i 2008 

og er sikret gjennom bevilgning i økonomiplan 2009-2012. 

· Drammen Kirkelige fellesråd ba i forbindelse med økonomiplan 2008-2011 om økt 

tilskudd (0,4 millioner kroner) til kirkegårdsvirksomheten og økt tilskudd (0,4 millioner 

kroner) til kirkens barne- og ungdomsarbeid. Bystyret økte den samlede overføringen til 

fellesrådet med 0,3 millioner kroner. Det ble lagt til grunn at økningen var øremerket 

kirkegårdsvirksomheten. 

Den norske kirke, andre tros- og livssynssamfunn 

· Arbeidet med restaurering av Bragernes kirke ble satt i gang i 2008, jamfør bystyrets vedtak 

om økt investeringsbevilgning (3 millioner kroner). 

Kultur og fritid 

· Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen å øke rammen for programområdet. Økt støtte 

(150 000 kroner) til Union Rock satte rockeklubben i stand til å tilby et godt og variert 

konserttilbud på Union scene i 2008. Samtidig fikk klubben nødvendige administrative 

ressurser. Økte midler (100 000 kroner) til arrangementer sikret gjennomføring av 

St. Hallvardspillet. 

· Arbeidet med utarbeiding av museumspolitisk plan ble satt i gang høsten 2008. Del 1, som 

gjelder tiltak knyttet til byjubileet, legges fram for politisk behandling sommeren 2009. 


Natur og idrett – nøkkeltall 

2006 2007 2008 

Friluftsliv Antall kilometer skiløyper 160 160 160 

Antall balløkker 45 45 46 

Idrett 

Antall kunstgressbaner 9 10 12 

Antall naturgressbaner 10 10 10 

Antall idrettslag 87 87 88 

Sentralbadet/utebadet Antall besøkende (til 17.8.) 90 029 

Drammensbadet KF Antall besøkende (fra 1.9.) 117 603 

Idrettsarrangementer 

Det var flere store idrettsarrangementer i Drammen i 2008, herunder World Cup skisprint i sentrum, 

håndball-EM, World Cup judo og Champions’ League håndball i Drammenshallen og UEFA Women’s Cup 

i fotball på Marienlyst. Kommunen bidro med tilrettelegging av arrangementene. Drammen har lag i 

de øverste divisjoner i fotball, håndball, cricket og bandy. 

Idrettsanlegg 

Ny kunstgressbane på Åskollen ble bygget og åpnet i 2008. Alle bydeler har nå kunstgressbane. 

Tak og gulv i Drammenshallen ble rehabilitert. På Marienlyst Gamle Gress ble kunstgress tatt i bruk 

våren 2008, og anlegget er forberedt for kunstis. Det er satt av midler til fullføring av arbeidet i 

2009/2010. I desember ble det vedtatt å gjennomføre en nærmere analyse av muligheten for å 

utvikle Marienlyst Gamle Gress til et moderne anlegg for toppfotball. Planlagt utskiftning av PCBholdig 

lysarmatur på Marienlyst ble ikke aktuelt, da denne typen lysarmatur ikke har vært i bruk. 

6 3


Kommunale bad 

Sentralbadet stengte 5. juni 2008, utebadet var åpent fra 7. juni til 17. august. Drammensbadet 

åpnet 1. september. 

Gravlunder og krematorium 

2006 2007 2008 

Gravferder Antall 576 528 517 

Kremasjoner Antall 798 895 869 

Gravlunder og krematorium finansieres fullt ut av kommunen. Drammen Kirkelige fellesråd ivaretar 

drifts- og forvaltningsfunksjonene. Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fellesrådet er regulert i 

gravferdsloven. Tilrettelegging for livssynsnøytral gravferd og ulike religiøse ritualer ved gravferd ble 

utredet i 2008 og sikret gjennom bevilgning i økonomiplan 2009-2012. 

Den norske kirke, andre trossamfunn, livssynssamfunn 

2006 2007 2008 

Antall gudstjenester søn- og helligdager 473 483 489 

Antall deltakere gudstjenester søn- og helligdager 47 844 47 446 48 639 

Antall konserter og kulturarrangementer 203 279 217 

Antall deltakere konserter og kulturarrangementer 9 838 17 604 17 026 

Den norske Døpte i prosent av antall fødte 50 51 Ikke tall 

kirke Konfirmerte i prosent av antall 15-åringer 54 48 Ikke tall 

Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 85 80 Ikke tall 

Medlemmer i prosent av antall innbyggere 72 71 Ikke tall 

Antall medlemmer totalt 43 218 42 745 42 698 

Økonomisk tilskudd per medlem 429 443 441 

Tros- og Antall samfunn med medlemmer bosatt i Drammen 200 266 

livssynssamfunn 

Antall medlemmer bosatt i Drammen totalt 8 065 9 526 10 047 

Økonomisk tilskudd per medlem 429 443 

441 

Kostra-tallene for 2007 viser at Drammen ligger lavere enn gjennomsnittet for Buskerud og landet 

som helhet med hensyn til andel av befolkningen som er statskirkemedlemmer og andel som velger 

kirkelige ritualer knyttet til livsfaser. Drammen prioriterer kirkeformål høyere enn andre kommuner, 

både målt i ressursbruk per innbygger og i andel av netto driftsutgifter. 

Den norske kirke 

Kirken får kommunal støtte til den kirkelige virksomheten. Støtten er ikke knyttet opp mot 

medlemstall. Kommunen dekker også 100 prosent av utgiftene til bygging, rehabilitering og 

vedlikehold av kirkebygg. Drammen Kirkelige fellesråd ivaretar drifts- og forvaltningsfunksjonene. 

Ansvarsfordelingen mellom kommunen og kirken er regulert i kirkeloven. Ordinære vedlikeholdsmidler 

for 2008 ble blant annet brukt til reparasjoner av tak på Tangen kirke og gravkapell og Konnerud 

(nye) kirke. Arbeidet med restaurering av Bragernes kirke ble satt i gang i 2008, jamfør økt 

investeringsbevilgning (3 millioner kroner). 

Tros- og livssynssamfunn 

Tros- og livssynssamfunn som har medlemmer bosatt i Drammen får kommunal støtte til sin 

virksomhet. Støtten er knyttet opp mot medlemstall. Tilskuddet per medlem skal være like stort 

som tilskuddet til Den norske kirke (drift og investering) fordelt på antall statskirkemedlemmer. 

Kommunens ansvar er regulert i forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn. Økte kommunale 

6 4


overføringer til kirken kombinert med synkende medlemstall gir derfor høyere utgifter til støtte til 

tros- og livssynssamfunn. Dette er en utfordring som Drammen deler med andre større kommuner, 

særlig Oslo. 

Kultur – nøkkeltall 

Union Scene - 


Internasjonale 

Kultursenter 

Drammensbiblioteket 

Kulturskolen 

Den kulturelle 

skolesekken/ 

Miljølæreplanen 

Kulturoasen 

2006 2007 2008 

Antall konserter / kulturarrangementer 98 150 205 

Antall besøkende, konserter / kulturarrangementer 17 991 21 809 31 651 

Antall andre arrangementer (kurs, utleie) 232 219 517 

Antall besøkende på andre arrangementer 9 752 15 836 28 989 

Antall besøkende på huset (dørteller) 90 000 132 700 192 265 

Antall utlån 300 000 294 000 377 000 

Antall utlån fra Bibsys til andre enn studenter 5 900 8 420 

Antall arrangementer og utstillinger 137 177 300 

Besøkstall på arrangementer og utstillinger 4 000 7 938 6 000 

Antall besøkende totalt 284 000 372 000 

Antall elevplasser 653 690 690 

Antall undervisningstimer 8 950 9 132 9 550 

Antall som får talentoppfølgingsplasser 7 5 4 

Antall arrangementer 20 

Antall besøk 960 

Antall forskjellige program 30 37 31 

Antall elever som har benyttet tilbudene 6 750 6 926 7 056 

Antall skoler som har benyttet tilbudene 21 

Antall besøk 88 107 153 

Antall forskjellige program 11 12 12 

Antall personer som har fått tilbud 630 693 750 

Antall institusjoner som har benyttet tilbudene 11 11 14 

Mangfoldsåret – bybursdagen 

2008 var nasjonalt mangfoldsår. Hensikten var å stimulere til et mer demokratisk kulturliv med 

gjenspeiling av det kulturelle mangfoldet i landet. I Drammen var flere kommunale virksomheter 

involvert i arbeidet. En rekke aktører deltok på et åpent idémyldringsmøte på Union Scene - Drammen 

Internasjonale Kultursenter. Markeringen av året ble konsentrert om tre signalarrangementer – 

17. mai-feiringen, bybursdagen 19. juni og FN-dagen 24. oktober. Ordføreren markerte Mangfoldsåret 

offisielt på bybursdagen 19. juni. Alle byens skoler og barnehager ble invitert til et arrangement på 

Bragernes torg. En kommunal nettside linket opp mot aktører og aktiviteter med mangfoldsperspektiv 

gjennom året. 

Støtte til kulturlivet – kulturbyen Drammen 

Et av kommunens viktigste virkemidler i kulturpolitikken er tildeling av tilskudd til det lokale 

kulturlivet. Et blomstrende kulturliv bidrar til byens gode omdømme og dermed til befolknings- og 

næringsvekst. Kommunen tildelte i 2008 i alt 1,4 millioner kroner til kulturtiltak: kunstproduksjoner 

(kr 235 000), kulturarrangementer (kr 170 000) og de fem festivalene Elvefestivalen, Skisprinten, 

Adventsfestivalen, Johan Halvorsen Musikkfest og Barnas Grand Prix (kr 973 000). Kommunen gir 

også driftstilskudd til frivillige kulturorganisasjoner og kulturinstitusjoner. Kommunens kulturstipend 

for 2008 gikk til Martin Haug mens Arild Lauritzen fikk årets kulturpris. 

6 5


Union Scene - Drammen Internasjonale Kultursenter 

Union Scene har i 2008 hatt et fullt driftsår med nye saler, øvingsrom og utstyr. Union Scene har hatt 

en markant økning i antall arrangementer og besøk. I statsbudsjettet ble senteret tildelt 1 million 

kroner til utvikling av aktivitet med spesiell vekt på mangfoldsdimensjonen. 

Felles arenadrift for to regionale kulturhus 

I desember 2008 vedtok bystyret og styret i Foreningen Drammens Teater å samordne arenadriftvirksomheten 

knyttet til de to kulturhusene Drammens Teater og Kulturhus og Union Scene - 

Drammen Internasjonale Kultursenter i ett nytt selskap. 

Drammens Teater og Kulturhus/Teaterkvartalet 

Eieransvaret for bygningsmassen er etter egen avtale overført fra Stiftelsen Drammens Teater 

og Kulturhus til Drammen Eiendom KF, jamfør bystyresak 47/06. Formell overføring avventer 

Stiftelsestilsynets godkjenning. Drammens Teater og Kulturhus/Teaterkvartalet vil danne den fysiske 

basis for et nytt regionteater, se eget avsnitt. 

Drammensbiblioteket 

Drammensbiblioteket er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud avdeling Drammen, 

Buskerud fylkesbibliotek og Drammen bibliotek. Biblioteket har nå vært i drift cirka 2 år, og 

Drammensbiblioteket har blitt et fyrtårn i Drammen og er meget sentralt i utviklingen av 

Papirbredden - Drammen kunnskapspark. Nøkkeltallene ovenfor viser en sterk økning både i besøkstall 

og utlån av fagbøker til andre enn studenter. Som følge av ekstra satsning på blant annet spilldager/- 

netter har besøket i aldersgruppen 15-30 år økt kraftig. Drammensbiblioteket er det biblioteket i 

Norge som har satset mest på data- og PC-spill. Av arrangementer som ble gjennomført i 2008 kan 

man trekke fram Litteraturuka, som er et samarbeid med Buskerud Fylkesbibliotek, Norli-gruppen og 

Drammens teater. For øvrig gjennomføres faste onsdagsarrangement på biblioteket med ulike temaer. 

Biblioteket deltar i flere FOU-prosjekter, blant annet ”Mangfold og multiplisitet – bruk at biblioteket 

som læringsarena” 2007-2011. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Buskerud, Fjell og 

Åskollen skoler. Driften av biblioteket er effektivisert, slik at økt besøk/satsning på aktiviteter er 

gjennomført uten tilsvarende økning av årsverk. 

Drammen kulturskole 

Kulturskolen gir et allsidig tilbud til store deler av Drammens befolkning: Undervisning i musikk, 

teater og visuelle kunstfag i Kulturskolen, profesjonelle kulturopplevelser og pedagogisk tilbud 

til alle elever i grunnskolen via Den kulturelle skolesekken og Miljølæreplanen og profesjonelle 

kulturopplevelser for brukere/beboere på institusjoner, dagsentra og bofellesskap gjennom 

Kulturoasen. Kulturskolen har også satt i gang arbeidet med utvikling av unge talenter. 

De Norske Skolehistoriske Samlinger 

Kommunen har fått statlig prosjektstøtte til kartlegging av samlingen og klargjøring for bruk i 

skolen gjennom digitalisering, samarbeid med forskningsmiljøer ved høgskolene i Buskerud, Telemark 

og Vestfold, etablering av en nettside og produksjon av en film om fortidens klasserom. Det skal 

utarbeides en rapport som grunnlag for videre arbeid. 

Kulturinstitusjoner – nøkkeltall 

2006 2007 2008 

Antall forestillinger 337 342 345 

Foreningen 

Antall prøver 144 151 119 

Drammens Teater 

Antall publikum 77 568 83 563 79 950 

6 6


Brageteatret AS 

Kunstnersenteret i 

Buskerud 

Stiftelsen 

Drammens Museum 

for kunst og 

kulturhistorie 

Drammen Kino AS 

Antall egne produksjoner 3 4 3 

Antall samarbeidsproduksjoner 4 8 12 3 

Antall forestillinger 368 364 325 

Antall publikum 41 152 36 794 36 213 

Antall kunstnere og kunsthåndverkere 138 

Egne utstillinger 8 5 7 

Besøkstall 29 000 ca 29 000 

Antall faste utstillinger 9 9 9 

Antall vandreutstillinger 3 3 3 

Antall temporære utstillinger 5 5 5 

Totalt besøk 22 606 30 409 33 672 

Eiendomsmasse, m2 13 644 

Eiendomsmasse, bygninger 63 

Antall saler/plasser 6 / 925 

Årlig besøk 356 000 

3 

Derav 8 stk Bragelørdagsteater/Union Scene for barn. 

Drammen kommunes engasjement i teater- og museumsinstitusjoner avspeiler kommunens status som 

regionhovedstad. 

Foreningen Drammens Teater 

Teateret har i 2008 fortsatt arbeidet med å utvikle programprofilen, styrke den profesjonelle 

teaterprofilen og videreutvikle konserttilbudet. Teateret har hatt gjestespill fra Den Nationale 

Scene, Teateret Vårt, Riksteateret, Rikskonsertene, Kringkastingsorkesteret, Nye Carte Blanche 

og Jo Strømgren Dansekompani. Teateret har samarbeidet om Elvefestivalen, Johan Halvorsen 

Musikkfest, Litteraturuka, ”Nybrott” (Arena Vestfossen) og andre arrangementer, og samarbeidet med 

Introduksjonssenteret med sikte på å introdusere nye grupper til scenisk underholdning. 

Brageteatret AS 

Mangfoldsåret ble åpnet med en stor og spektakulær familieforestilling i teatrets egne saler på Union 

Scene - Drammen Internasjonale Kultursenter – Askepott og prinsen. Forestillingen ble godt mottatt. 

Brageteatret har det kunstneriske ansvaret for det regionale scenekunsttilbudet i Den kulturelle 

skolesekken, og har gitt tilbud til elever i hele Buskerud. Bragelørdagsteater i samarbeidsprosjektet 

Union Scene for barn blir stadig mer populært. Brageteatret planlegger sammen med andre teatre 

i Europa EU-prosjektet Plattform 11+. Brageteatret vil danne den kunstneriske basis for et nytt 

regionteater, se eget avsnitt. 

Regionteater for Buskerud 

I desember 2008 vedtok bystyret og fylkestinget at Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune 

arbeider sammen med sikte på etablering av et regionteater for Buskerud, med sete i Drammen. 

Regionteateret organiseres som aksjeselskap, med kommunen og fylkeskommunen som eiere 

(50 prosent hver). 

Kunstnersenteret i Buskerud 

Det regionale, kunstnerstyrte kunstnersenteret formidler billedkunst og kunsthåndverk gjennom 

eget galleri og driver kunstbutikk. Kunstnersenteret utnevner kunstneriske konsulenter til offentlige 

kunstutvalg, godkjenner utsmykkingsplaner og gir kunstfaglige råd til kommunene i Buskerud. 

Senteret har også ansvar for seks visuelle kunstproduksjoner som vises på skolene i Buskerud 

innenfor rammen av den kulturelle skolesekken. 

6 7


Stiftelsen Drammens Museum for kunst og kulturhistorie 

Museet hadde et ambisiøst utstillingsprogram i 2008, med en omfattende utstilling om Bjarne Thinn 

Syversen og den moderne arkitekturen, utstillinger med tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen 

og fotograf Werner Zellien, Drammen kunstforenings utstilling samt Novemberutstillingen. På 

Friluftsmuseet ble Havnegata satt i stand og tilpasset for Klokkergården natur- og kulturbarnehage 

(langtidsleie). Publikumstilbudet på Austad gård ble oppgradert med nye konsert- og konferansestoler 

og -bord. Museet har som ledd i Den kulturelle skolesekken gitt tilbud til elever fra Drammen og 

seks andre kommuner. Det er avholdt publikumsarrangementer på Marienlyst, Gulskogen gård, 

Friluftsmuseet og Austad gård. Barnas kunstklubb er et tilbud til barn mellom 5 og 12 år. 

Fritid – nøkkeltall 

Nøstedhallen 

Barne- og ungdomsorganisasjoner 

2006 2007 2008 

Besøkstall totalt 6 442 6 042 6 257 

Andel fra andre kommuner 4 600 4 149 4 359 

Antall med støtte fra kulturbudsjettet 44 54 

Antall medlemmer i organisasjoner med 

støtte 1 560 1 934 

Fritid med bistand Antall støttekontakter 200 210 

Frivillighetssentralen Antall frivillighetstimer 20 000 

Natteravner 

Antall deltagende foreldre 331 213 250 

Antall nattevandringer i sentrum 26 

Aktivitetstilbud for barn og unge 

Organisering av tilbudene i Nøstedhallen er under utredning. Etter reforhandling av leieavtalen er 

driften sikret ut 2009. 

Støtte til frivillig arbeid 

Kommunen støttet barne- og ungdomsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og privatpersoner 

gjennom tilskudd til kunst- og kulturaktiviteter som ungdom selv initierer og driver, driftstilskudd/ 

startbidrag til barne- og ungdomsorganisasjoner og tilskudd til rusfrie helgearrangementer for 

ungdom, med totalt cirka 0,6 millioner kroner i 2008. Foreldre til elever i ungdomsskolen deltar 

i natteravnordninger, i samarbeid med kommunens uteteam og politiet. Oppslutningen om 

natteravnordningen i sentrum er synkende. 

Fritid med bistand 

Støttekontaktordningen ble fra høsten 2008 lagt vesentlig om. Ordningen er under utvikling, og 

skal basere seg på tre hovedløsninger: fritid med bistand i samarbeid med en frivillig organisasjon, 

tilrettelagt tilbud i gruppe og en-til-en støttekontakt. Virksomhet Kultur har ansvaret for selve 

tilbudet, mens Kontor for tjenestetildeling og Senter for oppvekst har ansvar for tjenestetildeling. 

Frivillighetssentralene 

Frivillighetssentralene for Drammen og Fjell/Danvik genererer om lag 20 000 timer med frivillig 

arbeid hvert år, til glede både for de frivillige selv og de som får bistand. 

6 8


Økonomi 

Tabellen viser detaljert resultat for målekartets styringsindikator Avvik i forhold til budsjett. 



Budsjett 


Resultat 








Netto 165,2 166,5 -1,3 

Avvik 

Programområdet viser et negativt avvik på 1,3 millioner kroner ved årets slutt. I tillegg vil cirka 

1,2 millioner kroner øremerkede midler bli avsatt til bundne fond. Cirka 0,5 millioner kroner av 

underskuddet skyldes EM i håndball og andre arrangementer. Hovedutfordringene på programområdet 

er knyttet til driftsøkonomien i biblioteket, Killingen leirskole, tilskudd til trossamfunn og kulturskolen. 

Inndekning av underskuddet og størrelsen på budsjettrammen for programområdet vil bli 

nærmere vurdert i forbindelse med 1. tertialrapport 2009. 

6 9


Programområde 07 Ledelse, organisasjon og styring (LOS) 

Programområde "Ledelse, organisasjon og styring" er den sentrale administrative enheten i Drammen 

kommune. Programområde Ledelse, organisasjon og styring har ansvaret for styringssystemene som 

benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. 


Kommuneplan for Drammen 2007 - 2018 inneholder overordnede målsettinger knyttet til en 

kommuneorganisasjon som er i stand til å imøtekomme nye krav og forventninger til kommunen 

som tjenesteprodusent, forvaltningsorgan og samfunnsaktør. Dette innebærer et sterkt fokus på å 

videreutvikle kommunens styringssystemer, støttefunksjoner, informasjonsstrategi og utviklingskraft. 

Arbeidet i Programområde 07 LOS er sentralt for å utvikle en moderne kommuneorganisasjon som 

viser evne til å ta i bruk ny arbeidsmetodikk i kommunens totale oppgaveløsning, herunder nye 

løsninger i kommunens tjenesteproduksjonen. 


2008 – Programområde 07 LOS 

Fokusområde 



Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 









Ja 

Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 



4,9 4,1 4,5 4,5 4 

B 1.2 Opplevd brukermedvirkning 4,9 4,4 4,5 4 

B 2.1 


Utgår fordi 

forbrukerrådet 

ikke har test 

i 08 

B 3.1 


som 

sikrer lovbestemte krav og 


Ja Ja Ja Ja Ja 

7 0




M 1.2 

M 1.3 





4,5 4,7 4,9 4,5 4 

6,0 % 6,0 % 5 6,3 7,1 


M 2.1 


lederplakaten 

4,8 4,5 4 

Økonomi Ø 1.1 



budsjett 

2,4 % -0,7 % 1,4 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring og 

fornyelse 


L 1. 1 

L 2.1 

Lærer av hverandre og 

på tvers av virksomhetene 


oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


Programområde LOS fremviser gode resultater på flere styringsindikatorer (grønt nivå). Sammenlignet 

med 2006 og 2007, er resultatet på en del av indikatorene noe bedre. Det er likevel en markant 

nedgang på indikatorene ”Brukertilfredshet med tjenestetilbudet” og ”Opplevd brukermedvirkning” 

sammenlignet med resultatet for brukerunderøkelsene i 2006. 

I 2007 ble ”Brukertilfredshet med tjenestetilbudet” målt gjennom innbyggerundersøkelsen. 

Sammenlignet med resultatet fra denne undersøkelsen viser resultatet fra 2008 en god fremgang for 

denne indikatoren. Videre viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i 2008 gode resultater. 

Sykefraværet er i 2008 på fem prosent og er en betydelig nedgang sammenlignet med de to 

foregående år. 


Servicetorget 

Det samlede antall telefon-og kundehenvendelser til servicetorget i 2008 var 129 200. 

Kundehenvendelser Telefonhenvendelser Totalt 

2005 22 788 33 016 55 804 

2006 17 578 50 643 68 221 

2007 20 000 62 712 82 712 

2008 19 800 110 000 129 200* 

* Fra og med 1. januar 2008 er det samlet registrering for sentralbord og servicetorg. 

7 1


Servicetorget har i 2008 hatt en markant økning i antall telefonhenvendelser. Publikum henvender 

seg også i økende grad i form av e-post og chat. I 2008 åpnet kommunen for chat med brukerne. 

Dette er godt mottatt og gir mulighet for raskere tilbakemelding. Gjennom e-kommune prosjektet 

legges det til rette for elektroniske skjemaer, noe som er effektivt for kommunen og brukeren. På 

servicetorget vil de brukerne som trenger veiledning til bruk av elektroniske skjemaer, få nødvendig 

hjelp. 

E-Drammen 

Drammen kommune ønsker å være en åpen og tilgjengelig kommune. E-Drammen 2009 er et 

konsernovergripende prosjekt som følger nasjonale føringer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets 

"eNorge 2009", ”E-Handel 2009” og Kommunenes Sentralforbunds strategi 

"eKommune 2009 – det digitale spranget". En av hovedmålsettingene herfra er å gjøre innbyggernes 

møte med det offentlige enklere ved å utnytte teknologiens muligheter. 

Rådmannen engasjerte prosjektleder for E-Drammen 2009 som tiltrådte i januar 2008. Prosjektet 

etablerte ny prosjektorganisasjon med følgende delprosjekt: 

· Nytt internett 

· Nytt intranett 

· Tjenester på nett 

· Digitale arkiv 

· E-service 

· E-handel 

Nytt internett 

I 2008 er det særlig delprosjektet med å utvikle nye internettsider som har hatt fokus. Prosjektet 

E-Drammen 2009 lanserer nye nettsider i månedsskiftet mai/juni 2009. Delprosjektet har en 

overordnet målsetting om at publikums møte med Drammen kommune på nett skal bli så enkelt 

som mulig. I den sammenheng er elektroniske selvbetjeningsløsninger for publikum sentrale. Økt 

selvbetjening fra kommunens innbyggere via nettet er kostnadseffektivt for Drammen kommune. 

Av konkrete tiltak som er gjennomført i 2008 kan nevnes: 

· Lansering av nettprat (chat) på kommunens hjemmesider (betjenes av Servicetorget) 

· Etablering av 20 nye interaktive skjemaer på kommunens hjemmeside. 

· Implementering av e-handel og opplæring av verktøyet for kommunens innkjøpere. Det er en 

målsetting at systemet skal lette kvalitessikringen av innkjøpsprosessen med særlig fokus på 

lov om offentlige anskaffelser. 

· Digitalisering av cirka 8 000 eiendomsmapper som er tilgjengelige for kommunens 

saksbehandlere gjennom en intranettløsning. 

· Etablering av èn felles løsning (teknisk/grafisk) for nettsider for Drammen kommune og 

kommunale foretak 

· Utarbeiding av kompetanseutviklingsplan for virksomhetene innen nettkommunikasjon 

· Innføring av webredaktørroller hos alle virksomheter for å sikre at tjeneste- og 

virksomhetsinformasjon til enhver tid er oppdatert og korrekt 

Nye informasjonsog styringssystemer 

Kommunen har de senere årene hatt et betydelig investeringsnivå hva gjelder nye informasjonsog 

styringssystemer. Investeringene er kommuneovergripende og understøtter aktiviteter innenfor 

programområdene. 

I november 2008 implementerte kommunene Drammen, Røyken, Sande og Svelvik økonomisystemet 

Agresso, versjon 5.5, i et samarbeidsprosjekt. Prosessen var krevende fordi alle kommunene 

konverterte samtidig. Det har vært gjennomført opplæring av alle virksomheter og KFer i Drammen 

kommune. 

7 2


Innenfor pleie og omsorg er PDA-løsningen i hjemmetjenesten oppgradert ved at PDA-enhetene 

er byttet ut med nye. Videre er det gjennomført et forprosjekt for meldingsutveksling/elektronisk 

samhandling med fastleger. Det er i 2008 gjennomført meldingsutveksling med Sykehuset Buskerud. 

Fastlegene som har deltatt i forprosjektet, har mottatt epikriser elektronisk i hele 2008. Det er 

dessuten innført elektronisk internkontrollsystem som håndterer retningslinjer og prosedyrer, 

samt avvikshåndtering innenfor hele pleie og omsorg. Innenfor helse benytter Legevakten og 

smittevernkontoret nå Norsk Helsenett for meldingsutveksling. 

Av tiltak innenfor skole kan nevnes: 

· Det er kjøpt inn nye bærbare maskiner med siste versjoner av Windows og Office programvare 

til samtlige lærere. Frigjorte og brukbare maskiner er fordelt til andre ansatte i skolen og til 

elevbruk. Utdaterte maskiner er overtatt av et gjenbruksfirma. 

· MLG-miljøet er oppgradert til løsning basert på SharePoint server 2007. Løsningen er under 

innføring, og er tatt i bruk på noen skoler. 

· Trådløst nett i skolene er oppgradert og bygd videre ut. 

· Park av ladeskap for bærbare maskiner er oppgradert og utvidet. 

Byarkivet 

Byarkivet har ansvaret for eldre arkiver, moderne arkiver, dokumentsenteret på rådhuset og grafisk 

senter. Høsten 2008 ble det etablert egne nettsider for byarkivet, http://byarkivet.drammen. 

kommune.no, som er en viktig informasjonskanal ut til Drammenssamfunnet når det gjelder eldre 

arkiver og forespørsler om informasjon i kommunale arkiver. Arkivbestanden per 31.12.08 var 

cirka 2 000 hyllemeter. 

Byarkivet har hatt økt etterspørsel etter informasjon i kommunens eldre arkiver, både fra ansatte 

i kommunen og fra samfunnet for øvrig. Byarkivet har i 2008 arbeidet med å få oversikt over 

kommunens eldre arkiver, og arbeidet med å ordne og registrere disse arkivene er påbegynt. 

Privatarkivarbeidet er videreført, og byarkivet har mottatt fire nye privatarkiver i 2008. Informasjon 

om byarkivets privatarkiver er i 2008 blitt gjort tilgjengelig via samkatalogen for privatarkiver, som 

drives av Riksarkivet. På grafisk senter er det i 2008 foretatt betydelige driftsmessige endringer, 

særlig innen grafisk design, og oppdragene til grafisk senter er økende. 

Byarkivet har ansvaret for arkiv- og dokumenthåndteringen i kommunen. I 2008 har det vært fokusert 

på kvalitetssikring av informasjon i kommunens sak- og arkivsystem, samt på utarbeidelse og 

revidering av interne retningslinjer for arkiv- og dokumenthåndtering. Byarkivet har gjennomført 23 

kurs i sak- og arkivsystemet. Fullelektronisk arkiv for rådhuset ble gjennomført 1.1.08. 

Kart og geodata 

Kart og geodata betjener kommunene Drammen, Sande og Svelvik med kart og geodatatjenester, 

og er en aktiv bidragsyter i forhold til målet om at Drammen skal bli en døgnåpen kommune. 

Arbeidsomfanget i det interkommunale samarbeidet med Sande og Svelvik har i 2008 økt. 

Inntektene fra dette arbeidet er fordoblet i forhold til 2007. I 2008 er det arbeidet med å tilby 

en ny geodatatjeneste i form av innlegging av ulike utbyggingsprosjekter i byens tredimensjonale 

datamodell, for synliggjøring og bedret vurderingsgrunnlag for planleggere og beslutningstakere. 

I 2008 er hele geodatagrunnlaget renovert, gjennom overgang til et europeisk koordinatsystem og 

omforent nasjonal geodatastandard. Dette har vært et svært omfattende arbeid, og representerer en 

videreføring av forvaltningssamarbeidet ”Norge digitalt”. 

Innkjøp 

Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, ble ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige 

kontrakter (lov mot sosial dumping) vedtatt 8.2.08. Forskriften pålegger offentlige oppdragsgivere 

å ta med arbeidsklausuler i offentlige kontrakter om kjøp av tjenester og bygge- og anleggsarbeider. 

7 3


Lov om sosial dumping og metodikk for å sikre at kommunens leverandører opptrer i henhold til 

kommunenes verdier, uttrykt ved etikkplakaten, er innarbeidet i Håndbok for anskaffelser i Drammen 

kommune. 

Beredskap 

Drammen kommune legger stor vekt på å utvikle en organisasjon som kan ivareta de krav som stilles 

til beredskap. Samtidig skal forholdene legges til rette for at samfunnssikkerhet har et stort fokus 

i all kommunal planlegging. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med kommunens beredskapsarbeid 

i oktober 2008, med fokus på beredskap i samfunnsplanleggingen. Tilsynsrapporten beskriver at 

kommunen gjør et godt og grundig arbeid med beredskap. 

Evaluering av konkurranseutsetting 

Med utgangspunkt i senere års bystyrevedtak om konkurranseutsetting av tjenester i Drammen 

kommune, ble det 1. halvår 2008 gjennomført en evaluering av konkurranseutsettingsarbeidet 

i Drammen kommune. Evalueringen ble gjennomført av konsulentfirmaet Econ Pöyry. 

Evalueringsrapporten viser at konkurranseutsetting av en rekke av de tjenestene som er vurdert 

i hovedsak har vært vellykket. Rapporten viser til at både strategiprosesser, utredninger, 

anbudsprosesser, kontraktsinngåelser og organisatoriske tilpasninger har foregått i ryddige 

former. Dette i tillegg til at det for flere av tjenestene er påvist økonomiske besparelser og 

kvalitetsforbedringer. Det er likevel påvist et forbedringspotensial når det gjelder oppfølging og 

kvalitetsutvikling. 

Økonomi 


Budsjett Resultat 


2008 2008 

Avvik 


Andre driftsutgifter 98,6 96,6 2 


Andre inntekter -47 -57,4 10,4 



Netto 173,9 164,3 9,6 

Programområdet er gjort opp med et mindreforbruk på 9,6 millioner kroner, som er et positivt avvik 

på 5,5 prosent. Regnskapet viser at utgiftene ble 2,6 millioner kroner høyere enn budsjettert, mens 

inntektsbudsjettet hadde en merinntekt på 12,2 millioner kroner. 

Av mindreforbruket er 7,1 millioner kroner øremerkede midler som skal avsettes til bundne fond. 

Herav utgjør prosjektmidler til bo- og støttetiltak til tvangsgifteutsatte 4,2 millioner kroner. Disse 

ble mottatt i slutten av desember og gjelder prosjektfinansiering for 2009-11. 

Holdes fondsavsetningene utenfor, viser programområdet et mindreforbruk på 2,5 millioner 

kroner. Programområdet ble i 2. tertial tilført engangsmidler på 2,45 millioner kroner på grunn av 

ekstraordinære utgifter i 2008, knyttet til gjennomføringen av lederskolen. 

7 4


Programområde 08 Kompetanse, markedsføring, næring 


De overordnede målsettinger innenfor programområde "Kompetanse, markedsføring og næring" er å 

følge opp kommuneplanens målsettinger: 

· det skal legges spesielt til rette for arbeidsintensivt og kunnskapsbasert næringsliv 

· næringsutvikling må sees i et regionalt perspektiv 

· det skal etableres et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø 

· Drammens positive særpreg skal markedsføres 


Programområdet har ikke rapportering i BMS 


Kompetanse 

Kommunens hovedstrategi har vært knyttet til videre oppbygging av Papirbredden – Drammen 

Kunnskapspark. Papirbredden Innovasjon AS spiller en sentral rolle i satsningen på å styrke koplingen 

mellom kunnskapsmiljøer og det regionale næringslivet. Kommunen gir bidrag til utviklingsprosjekter 

innen forskning/utvikling/verdiskaping i samarbeid med andre i regi av papirbredden Innovasjon AS. 

Omdømmeutvikling 

Kommuneplan for Drammen slår fast at ”Drammens positive særpreg skal markedsføres”, og det 

er lagt opp til en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent. For å følge opp disse målsettingene har 

kommunen sammen med næringslivet etablert et omdømmeprosjekt, der Byen Vår Drammen er 

prosjektleder. Målet for prosjektet er å bidra til økt befolkningsvekst, økt næringsetablering og en 

generell bedring av byens omdømme. Det er nå i alt 79 partnere i prosjektet. Prosjektet videreføres i 

2009. 

I omdømmeprosjektets levetid har folketallstilveksten økt fra om lag én prosent i 2005 til 2,1 prosent 

i snitt for de siste tre årene. Drammen ble kåret til årets ”gaselleby i 2006 og endte på 2. Plass i den 

tilsvarende kåringen i 2007. I næringsanalysen for Buskerud beskrives Drammen som nummer 2 i 

Buskerud og som nummer 22 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. 

Næring 

Rådet for drammensregionen har videreført sin regionale reiselivssatsning i 2008. Formålet med 

satsningen er å styrke drammensregionen som reisemål og utvikle lønnsomme reiselivsnæringer. 

Det er utarbeidet reiselivsbrosjyre og etablert en felles nettportal for å presentere regionen på visit 

Norway, www.visitdrammensregionen.no 

Hotellene i Drammen har hatt en liten tilbakegang i 2008 sammenlignet med 2007. Det er særlig 

området innlands yrkesreiser som viser tilbakegang. Tilbakegangen er på 2,4 prosent. 

Siden juni 2007 har Drammen kommune kjøpt turistkontortjenester av Reisebyrået Din Ferie A/S, som 

har avtale i 3 år framover. Ved slutten av perioden vil det bli foretatt en evaluering før man vurderer 

en eventuell forlengelse. Tjenesten finansieres av kommunens omdømmefond. 

Det ble gjennomført en anbudsrunde for kjøp av etablerertjenester i 2008, og ny avtale er 

underskrevet. Dette er et samarbeid mellom Lier, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, samt Buskerud 

fylkeskommune og Innovasjon Norge. Hensikten er å gi veiledning til gründere. 

7 5


Drammen kommune har videre støttet prosjekter som er prioritert av rådet for Drammensregionen 

i tråd med Strategisk Næringsplan for Drammensregionen, og i samsvar med kommuneplanens 

målsetting om å se næringsutvikling i et regionalt perspektiv, blant annet.: 

· Senter for flerkulturell verdiskaping 

· Vannmiljørådet 

· Næringsliv i skolen 

· Kulturnæringene, konferansen ”Det bobler” 

· Iport-konferansen 2008 

Det er videre gitt støtte til diverse samarbeid med Byen Vår Drammen, blant annet føring av 

hotellstatistikk, samarbeid rundt arrangementer og samarbeid om omdømmeprosjektet. 

Bystyrets vedtak om å utarbeide en melding om kommunens næringsarbeid ble startet opp mot 

slutten av 2008, og vil bli fremlagt for bystyret til behandling i 2009. Det legges opp til en grundig 

prosess og samarbeid med aktuelle organisasjoner og samarbeidspartnere. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 

Lønn, inkludert sosial kostnader 0 0 0 

Andre driftsutgifter 7,1 8,0 8 

Sum driftsutgifter 8 8 -0,9 

Andre inntekter 0,9 -0,9 1,8 


Sum driftsinntekter 0,9 -0,9 1,8 

Netto 8 7,1 0,9 

Programområde 8, viser et positivt resultat på 0,9 millioner kroner for 2008. Avviket skyldes et 

mindreforbruk på næringsutvikling. Programområdet har fokus på omdømmeprosjektet og profilering 

av kommunene. Turistkontoret skal i sin helhet finansieres av omdømmefondet. 

Innenfor programområdet er det også finansiert husleiestøtte til Høgskolen i Buskerud med til 

sammen 3,0 millioner kroner i 2008. 

7 6


Programområde 09 Pleie og omsorg 


· Drammen skal ha fokus på det som bidrar til å bedre innbyggernes generelle helsetilstand, 

så vel fysisk som mentalt. 

· Drammen skal ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med 

sammenliknbare storbyer og nærliggende kommuner. 

· Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset skal styrkes gjennom 

samarbeidsavtaler, elektronisk informasjonsutveksling og samarbeidsprosjekter. 

· Økt satsning på aktiv omsorg, forebygging og brukermedvirkning. 


2008 – Programområde 09 Pleie og omsorg 

Fokusområde 


U1. 1 Opplevd godt omdømme 4,8 3,3 * Ikke data 4,5 4 

Bysamfunnet 

U2. 1 

U3. 1 




tiltaksplaner 


konkrete tiltak som 

synliggjør arbeid med mangfold 

& inkludering 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B1.1 



4,8 5,0 * 4,7 4,5 4 

B1.2 Opplevd brukermedvirkning 5 4,8 * 4,6 4,5 4 

B2.1 Opplevd god service 

Utgår fordi 


ikke har test 

i 08 

B3.1 


som sikrer 



Ja Ja Ja Ja Ja 

7 7



M.1.1 Medarbeidertilfredshet 5 4,7 4,6 4,5 4 

M 1.2 

M 1.3 





4,6 4,7 4,7 4,5 4 

11,3 % 11,7 % 10,6 10,2 % 10,6 % 


M 2.1 


lederplakaten 

4,6 4,5 4 

Økonomi Ø1.1 



budsjett 

-1,6 % -2,2 % 0,5 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring 

og fornyelse 


L1. 1 

L2.1 




oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 

* Basert på brukerundersøkelser for 2 av 7 virksomheter 


Det ble gjennomført bruker- og medarbeiderundersøkelser i 2008. Resultatene ligger fortsatt innenfor 

grensen for ønsket verdi. Det er vanskelig å vurdere utvikling fra foregående år fordi resultatet i 2007 

er basert på innbyggerundersøkelsen. Sammenliknet med 2006 er det allikevel viktig å merke seg en 

negativ utvikling når det gjelder opplevd brukermedvirkning. Det har også vært en negativ utvikling 

når det gjelder medarbeidertilfredshet i perioden 2006 - 2008. 


Geriatriløft Drammen – videre satsning og evaluering 

Det er gjennomført en evaluering av Geriatriløft Drammen i 2008. Evalueringsrapporten ble lagt fram 

for bystyret i mars 2009. 

Kompetanseprosjektet 

Prosjektet ble etablert i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Gjennom et strukturert 

og formalisert opplæringsprogram gis 50 medarbeidere med høgskoleutdanning (sykepleiere 

og vernepleiere) og helsefagarbeidere (hjelpepleiere/omsorgsarbeidere) mulighet for et treårig 

kompetanseutviklingsløp med oppstart høsten 2007. Programmet representerer en klinisk karrierevei 

for pleiepersonell som ønsker å arbeide nær pasienter/brukere og deres pårørende. Det omfatter både 

teoretisk og praktisk kompetanseheving med utgangspunkt i problemstillinger som ansatte møter i 

sitt daglige arbeid og i arbeidsplassens behov for kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring. 

Mål: 

7 8


· økt klinisk kompetanse i forhold til pasienter/brukere på egen arbeidsplass 

· felles kunnskapsgrunnlag og samforståelse blant de ansatte i omsorgstjenestene 

· rekruttere og beholde fagpersonell 

Ved utgangen av 2008 deltar totalt 42 studenter fra Drammen kommune, 11 sykepleiere, 1 vernepleier 

og 30 helsefagarbeidere. I tillegg deltar til sammen 25 studenter fra Nedre og Øvre Eiker, Hurum og 

Lier (7 sykepleiere,1 vernepleier og 17 helsefagarbeidere). 

Forskning og fagutvikling – Utviklingsprosjekter i 2008 

· Refleksjonsgrupper 

Refleksjon er en metode for å fremme læring og for å bearbeide og utvikle ny kunnskap på pleie- og 

omsorgsfeltet. Virksomhetene har utviklet ulike modeller for refleksjon. 

· Ernæringsprosjekt 

Fou- enheten gjennomførte i 2007 og 2008 en studie av ernæringsstatus hos beboere i sykehjem 

og brukere av hjemmesykepleien over 67 år. Ernæringsstatus ble vurdert ut fra Helsedirektoratets 

standarder for BMI. Resultatet av studien viste at cirka halvparten av brukerne i målgruppen hadde 

for lav BMI: Det er utarbeidet en tiltaksplan for ernæring i pleie- og omsorgstjenesten som settes i 

verk i 2009. 

· Eldre og smerter - en studie av eldres opplevelse av smerter 

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunehelsetjenesten og Høgskolen i Buskerud. 

Hensikten med studien er å kartlegge smerter hos eldre pasienter over 65 år i sykehjem, for 

å frembringe kunnskaper om smertens karakter og i hvilken grad smerter påvirker den eldres 

dagligliv og funksjonsnivå. Resultater fra studien foreligger og de vil bli benyttet for å bedre 

smertebehandlingen hos pasienter ved forsterket korttid ved DGKS. 

· Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 

Målet for prosjektet er at Drammen kommune har faglig kompetanse, et samarbeid innad i 

kommunen og med Sykehuset Buskerud, som sikrer pasienter med kort forventet levetid smidig og 

tilpasset hjelp og reell mulighet for hjemmedød for de som ønsker det. Prosjektet er delfinansiert 

med 116 000 kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet. Ansatte som jobber med alvorlig syke og døende 

har fått tilbud om et opplæringsprogram, utviklet i samarbeid med Sykehuset Buskerud. Programmet 

har pågått gjennom hele 2008. 

· Under overflaten – tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien 

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Høgskolen i Buskerud og Sykehuset 

Buskerud ved nevrologisk avdeling. Drammen kommune ble i 2008 valgt som modellkommune i regi 

av Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse. Det har bidratt til at å fremme tilbudet til de 

pårørende. I løpet av høsten 2008 har prosjektgruppen gjennomført pårørendeskole for 33 pårørende. 

Tilbudet er svært godt evaluert. For ytterligere dokumentasjon vises det til egen evalueringsoversikt. 

· Hvordan tilrettelegge bolig og tjenestetilbud for personer med demens med tanke på 

ivaretakelse av gruppas sosiale behov 

Prosjektet er initiert av Høgskolen i Buskerud og FoU- leder i Drammen kommune deltar i prosjektet. 

Prosjektet har vært gjennomført på Fredholdt bo- og servicesenter høsten 2008. 

IKT-utvikling 

ELIN-k prosjektet har som mål å skape bedre samhandling i helsetjenesten, effektivisere og 

kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunikasjon og frigi mer tid til direkte arbeid med 

pasientene. Drammen deltok i 2008 i hovedprosjektet, der det utvikles løsninger for de elektroniske 

pasientjournalsystemene i pleie- og omsorgstjenesten, på fastlegekontorene og i sykehusene. 

7 9


Brukervalg – praktisk bistand 

Brukervalg for praktisk bistand/hjemmehjelp ble i løpet av 2008 innført i alle bydeler. Ved utgangen 

av 2008 hadde cirka 140 brukere hjemmehjelptjenester fra private utførere og 1 156 fra kommunal 

utfører. Brukervalg for praktisk bistand/hjemmehjelp skal evalueres i 2009. 

Kulturoasen 

Det har i 2008 vært tilbud om ulike kulturelle tilbud ved sykehjemmene. Tilbudet er åpent også for 

andre og er et populært tiltak. 

Tjenestetildeling – nøkkeltall 

Antall søkere 

Innvilgelsesprosent 

Saksbehandlingstid 

(i dager) 

Effektueringstid 

(i dager) 

Hjemmehjelp 452 95 26 22 

Hjemmesykepleie 830 99 10 -8* 

Korttidsopphold 1 403 92 14 10 

Langtidsopphold 280 92 28 8 

* På grunn av akutte behov for tjenester effektueres disse ofte før de samme tjenestene er omsøkt, derav tilsynelatende 

negativ effektueringstid. 

Pårørendeskolen – for pårørende til mennesker med demens 

I 2007 startet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse det treårige utviklingsprogrammet: 

”Tilbud til pårørende”. Arbeidet utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet og er en del av satsningen i 

Demensplan 2015 ”Den gode dagen”. Målet med programmet er å legge til rette for en spredning av 

pårørendeskoler og/eller samtalegrupper til alle landets kommuner. I 2015 skal pårørende til personer 

med demens i alle kommuner ha tilgang til disse tilbudene. Drammen etablerte pårørendeskole 

i 2008. 33 pårørende har deltatt. 82 prosent av deltagerne har deltatt i en evaluering og ga 

overveiende positiv respons på utbyttet av tilbudet. 

Etablering av etikkutvalg 

Helse- og omsorgsdepartementet, KS og yrkesorganisasjonene har iverksatt prosjektet; ”Samarbeid 

om etisk kompetanseheving”. Prosjektet har knyttet til seg noen kommuner som er interessert i å gå 

foran i arbeidet med å heve den etiske kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Disse kommunene 

er kalt ”Ressurskommuner i etikkarbeid”. Drammen kommune er valgt som en av ressurskommunene. 

Målet er å få erfaringer direkte fra praksisfeltet og mulighet til at noen går foran og får erfaring med 

metoder og verktøy for å heve den etiske kompetansen. Ved å delta har kommunen forpliktet seg til å 

bidra med å formidle erfaringer og eksempler til andre kommuner på et senere tidspunkt. 

Flere ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har deltatt på kurs og samlinger med Kommunenes 

sentralforbund. FoU- enheten har ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere et 

opplæringsprogram i løpet av 2009. Et sentralt etikkutvalg skal opprettes. Utvalget skal ha et 

overordnet ansvar for heving av etisk kompetanse i kommunen. 

Seilmakerstua – utvidelse 

Tilbygg med seks nye institusjonsplasser ved Åskollen bo- og servicesenter – Seilmakerstua ble tatt 

i bruk fra 1. mars 2008. Dette er et tilbud til mennesker med problemer knyttet til rus og psykiske 

lidelser. Målet med oppholdet er opptrening for å mestre en selvstendig bosituasjon. 

Utredning av ACT- Assertive community treatment 

Ambulerende team for personer med psykiske lidelser med tilleggsproblematikk er i gangsatt 

høsten 2008 for kommunene Lier og Drammen. En prosjektgruppe med ledere fra helseforetaket og 

kommunene vurderer et slikt tilbud. 

8 0


Individuell plan 

Prosjektet ” Anskaffelse og implementering av elektronisk verktøy for individuell plan ” i 

Drammensregionen IKT startet opp høsten 2008 og en tverrfaglig arbeidsgruppe som består av 

nøkkelpersoner innen fag/rehabilitering og IKT jobber med innkjøp, opplæring og videreutvikling 

av ordningen med individuell plan. Individuell plan er en helhetlig plan for personer med behov 

for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet og som har rett til en 

individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 

Fritid med bistand – støttekontakt 

Tidligere støttekontaktordning er videreført i ny ordning ”Fritid med bistand”. Den nye ordningen 

utføres av kulturvirksomheten i nært samarbeid med virksomhetene i helse og sosial. Ordningen 

består av 3 hovedtiltak; individuelt fritidstilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner, deltakelse i 

gruppetiltak eller individuell støttekontakt. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 







Netto 736,6 737,0 -0,4 

Det har vært arbeidet aktivt med tiltaksplaner gjennom året for å komme i budsjettbalanse. 

Rådmannen har hatt en prognose gjennom året på et merforbruk på 6-8 millioner kroner 

i 2008, siden man ikke oppnår full effekt av tiltakene i år. Utfordringene i programområdet har 

bestått i en underliggende brukervekst og ressurskrevende tjenester, sammen med utgifter til 

omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse og bruk av utenbys plasser. 

Programområdet oppnådde et positivt årsresultat på 1,02 prosent, tilsvarende et mindreforbruk på 

7,5 millioner kroner. Inkludert i dette mindreforbruket er blant annet ekstraordinære utgifter på 

cirka 0,5 millioner kroner i forbindelse med brannen på Filten omsorgsboliger, knyttet til bemanning 

og medisinsk utstyr. Det har i løpet av året blitt inntektsført merinntekter knyttet til ordningen 

ressurskrevende tjenester på i alt 16,4 millioner kroner, og anslaget er basert på søknadsbeløpet ved 

regnskapsavslutningen. 

Øremerkede ubenyttede bevilgninger vil bli satt av til budne fond. 

8 1


Programområde 10 Politisk styring 

Dette programområdet handler om Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene 

som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet omfatter tilrettelegging og 

avvikling av møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår og valg. 


God politisk styring er en forutsetning for gjennomføring av kommuneplanens målsettinger om 

utvikling av drammenssamfunnet i vid forstand. Kommuneplanen er således et viktig styringsredskap 

for det politisk miljø. 

Den politiske styringsstrukturen 

Bystyret vedtok i 2001 en ny politisk styringsstruktur etter en komitémodell, med virkning fra 

1.1.02. De gamle hovedutvalgene ble avviklet og erstattet av bystyrekomitéer. Komitéene har ikke 

vedtaksmyndighet, men har innstillende myndighet til bystyret. 

Bystyret behandlet sak om evaluering av den politiske styringsstrukturen vinteren 2007. 

Bystyret vedtok å videreføre komitémodellen som politisk styringsmodell, men vedtok endringer i 

komitèstrukturen som trådte i kraft etter kommunevalget høsten 2007. Antall bystyrekomitéer ble 

redusert fra fire til tre. Drammen kommune har etter kommunevalget følgende tre bystyrekomitéer 

(antall medlemmer i parentes): 

· Bystyrekomité for byutvikling og kultur (12) 

· Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg (12) 

· Bystyrekomité for oppvekst og utdanning (11) 

Formannskapet er politisk beslutningsorgan på de mer driftsorienterte områdene. Etter 

kommunevalget i 2007 ble antall medlemmer i formannskapet økt fra 13 til 15. Antall medlemmer i 

kontrollutvalget ble økt fra 7 til 12. Antall medlemmer i bystyret ble videreført med 49 medlemmer. 

Ordningen med varaordfører på heltid er besluttet videreført og gjort til en permanent ordning i 

Drammen kommune. 

Målsettinger 

Følgende mål er satt for den politiske styringsmodellen: 

· Velutviklet lokaldemokrati 

· Effektive beslutningsprosesser 

· Sterkere politisk helhetsstyring av kommunen 

· Vitalisering av bystyret 

· Deltagelse i politisk arbeid skal preges av den politiske styringsfunksjonen 

· Den politiske styringsfunksjonen skal være å sette langsiktige mål og rammer for kommunens 

drift og tjenesteyting 

· Politisk organisering bør preges mer av målgrupper og satsningsområder enn intern 

arbeidsdeling og organisering 

· Klar rollefordeling mellom politikk, administrasjon og de ansattes organisasjoner 

· Gjennomgående representasjon 

· Klare ansvarsforhold for de politiske organer 

8 2


Politisk organisasjonskart Drammen kommune 


BMS-rapportering gjennomføres ikke fullt ut for dette programområdet. 


Bystyret har i 2008 behandlet 121 saker, formannskapet 139 saker og bystyrekomiteene til sammen 

107 saker. 

Politisk utvalg Antall møter Antall behandlede saker 

Bystyret 11 121 

Formannskapet 14 139 

Bystyrekomiteene 10 107 

I tillegg har formannskapet gjennomført budsjetthøring, hvor lag, foreninger og organisasjoner har 

kunnet komme med innspill i forkant av formannskapets behandling av økonomiplan 2009-2012. 

Byjubiléumskomitéen gjennomførte i oktober 2008 en idédugnad, hvor lag, foreninger, organisasjoner 

og enkeltpersoner kom med innspill til arrangementer/aktiviteter som kunne være en del av 

byjubiléet i 2011. Innspillene fra idédugnaden vil bli bearbeidet og tatt med i den videre prosessen. 

I 2008 gjennomførte bystyrekomite for helse, sosial og omsorg studietur til Cork i England. Tema for 

turen av rusomsorg med særlig vekt på tiltak og forebyggende arbeid for ungdom. 

8 3


Bystyrekomite for oppvekst og utdanning var i Stavanger. De besøkte to barneskoler og Stavangers 

”introduksjonssenter for utlendinger”. Bystyrekomiteen fikk orientering om Stavanger kommunes 

styringssystem inkludert oppfølging og evaluering av virksomhetene/skolene. 

Sammensetning av kommunale utvalg – kjønnsmessig representasjon 

Navn på politisk organ Antall representanter Kvinner Menn 

Bystyret 49 16 33 

Formannskapet 15 7 8 

Bystyrek. for helse, sosial og omsorg 12 5 7 

Bystyrek. for byutvikling og kultur 12 2 10 

Bystyrek. for oppvekst og utd. 11 4 7 

Klagenemnd 5 2 3 

Kontrollutvalg 12 5 7 

Rådet for funksjonshemmede 7 5 2 

Eldrerådet 10 5 5 

Økonomi 


Budsjett Resultat 


2008 2008 

Avvik 




Andre inntekter -0,4 -0,1 -0,3 


Sum driftsinntekter -0,4 -0,1 -0,3 

Netto 14,3 14,7 -0,4 

Programområde 10, viser et merforbruk på 0,4 millioner kroner ved årsslutt. Avviket skyldes både noe 

høyere driftsutgifter og lavere driftsinntekter. 

8 4


Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer. 


De overordnede målsettinger i kommuneplanen for dette programområdet er knyttet til å sikre 

innbyggerne ren luft, et levende og pulserende sentrum, trafikksikkerhet og god fremkommelighet, 

samt offentlige rom med tilgjengelighet og estetisk kvalitet. 


Fokusområde 

2008 – P 11 Samferdsel og fellesarealer 


U 1. 1 Opplevd godt omdømme 4,2 4,1 4,5 4 

Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 









Ja Ja 

Ja 

Ja Ja Ja 

Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 



4,3 3,7 3,6 4,5 4 

B 1.2 Opplevd brukermedvirkning 4,2 3,4 4,5 4 


Utgår fordi 


ikke har test 

i 08 

B 3.1 


som 

sikrer lovbestemte krav og 


Nei 

Nei 

Ja 

Ja 

8 5




M 1.2 

M 1.3 


jobbsituasjon 


sykefravær 

4,2 4,5 4,2 4,5 4 

9,4 % 10,1 % 1,1 % 2,5 % 4 % 


M 2.1 


lederplakaten 

3,9 4,5 4 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjett 2,0 % -0,6 % 5,8 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring 

og fornyelse 


L 1. 1 

L 2.1 




oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


Innenfor P11 er det i all hovedsak én virksomhet, Vei, Natur og Idrett (VNI). Det har vært 

gjennomført en egen brukerundersøkelse for VNI i 2008. Det ble sendt ut 1 500 spørreskjemaer til 

et tilfeldig utvalg av innbyggere fordelt på alle bydeler i Drammen. Utvalget ble gjort av Statistisk 

Sentralbyrå, og svarprosenten ble 29,5 (justert for returnerte undersøkelser), hvilket er omtrent som 

forventet. 

Bysamfunnet 

Brukerundersøkelsen hadde ett spørsmål som omhandlet omdømme. Resultatet har gitt en marginal 

nedgang fra 2006, ned 0,1 til 4,1 i 2008. Øvrige resultat/forventninger er innfridd. 

Brukere 

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet har også gått ned med 0,1 til 3,6. Brukerne er godt fornøyd 

med kommunens tilrettelegging av rekreasjonsområder både sommer som vinter. Det er særlig 

spørsmål som omhandler veivedlikehold som skårer lavt. 

Medarbeidere 

Medarbeidertilfredshet har gått litt opp og er fremdeles grønn, mens opplevd utviklingsmulighet i 

egen jobbsituasjon og opplevd medvirkning har gått fra grønn til gul. 


Forventningene er innfridd. 

8 6



Rehabilitering av infrastruktur, nærmiljøanlegg med mer. 

· Toalett på Bragernes strand 

· Sitteskulptur 

· 4. Strøm terrasse nærmiljøanlegg 

· Åssiden elvepark – sandvolleyballbane 

· Skiftet fallunderlag på 30 lekeplasser 

· Rehabilitering av lekeutstyr på 2 lekeplasser 

· Erik Børresens Allé – trerekke reetablert 

· Fullført badeplass Vannverksdammen 

· Tilrettelegging for friluftsliv ved Svensedammen (Vestmannsbråten) 

· Utskifting av 1 500 PCB lysarmaturer 

· Oppgradering av tennsystem for veilys 

· Asfaltert cirka 3 km kommunale gater og fortau 

· Beskjæring av vegetasjon langs cirka 40 km kommunale veier 

· Lapping av hull i asfalt på kommunale veier (cirka 500 tonn) 

· Rehabilitert veilysanlegg området Dalegårdsveien 

· Oppgradert dekke i Egediusgate, Peder Søbergsgate, Iver Juels gate 

Utviklingsarbeid: 

· Forprosjekt gågater 

· Revidert og vedtatt ny graveinstruks for Drammen kommune 

· Gjennomført overgang til funksjonskontrakter for veivedlikeholdet (sommerdrift) 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 






Refusjon sykelønn og fødselspenger 0,0 0,0 0,0 


Netto 46,5 49,2 -2,7 

Avvik 

Programområdet viser et merforbruk på 2,7 millioner kroner. Dette skyldes blant annet etterslep på 

reparasjoner av gatelys, ekstra uforutsette utgifter til store byarrangementer og til brøyting. I tillegg 

har ikke virksomheten klart å dekke inn merforbruket fra 2007 på én million kroner. 

8 7


Programområde 12 Grunnskoleopplæring 


· Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år 

· Kapasiteten i skoleverket skal økes på en kostnadseffektiv måte 

· Skolen og oppvekstmiljøet til barn og unge skal styrkes 

· Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet 

· Det er viktig for barn og unge å ha anlegg i nærmiljøet som innbyr til fysisk aktivitet 

Bystyret vedtok 19. juni 2007 ny visjon for drammensskolen: 

”Drammensskolen, Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial 

og blir et trygt og selvstendig menneske.” 

Kjennetegn: 

1. Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold 

og personlig utvikling hos elevene. 

2. Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere. 

3. Trygge, glade og aktive elever i god fysisk form. 

4. Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg. 

5. Omfattende elev- og foreldremedvirkning, aktivt samarbeid mellom hjem og skole. 

6. En undervisningssituasjon preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt. 

7. En nytenkende og åpen skole. 

8. IKT-satsning og tilgang på oppdatert læringsmateriell. 

9. Anvende flerkulturell kompetanse. 

10. Lik og rettferdig vurdering. 

Handlingsplan for drammensskolen 2009-2012 

Planen vurderer tiltak i forhold til å nå visjonen om at drammensskolen skal bli Norges beste 

skole. Planen baseres på nåsituasjonen i skolene, og omtaler drammensskolens utfordringer sett i 

forhold til resultatstatus. Planens tiltak er basert på forskning for å kunne definere suksesskriterier. 

Handlingsplanen tar for seg fire hovedområder: Hjem-skole samarbeid, grunnleggende ferdigheter 

(lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter), læringsmiljø (herunder antimobbing), klasseledelse 

og ledelse. 

Prosjektet – ”Drammensskolen – Norges beste skole” 

For å følge opp handlingsplanen ble det høsten 2008 nedsatt et fire-årig prosjekt med følgende 

målsettinger: 

· Å løfte elevresultatene til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes 

utdanningsnivå skulle tilsi 

· Resultater for elevene i drammensskolen som ligger over landsgjennomsnittet på den 

nasjonale elevundersøkelsen og på nasjonale prøver og eksamen 

· Resultater som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale foreldreundersøkelsen 

Rekruttering av pedagogisk personale 

Drammen kommune hadde 494 årsverk til undervisning i drammensskolen i 2008. Av disse var 

det 23 årsverk som ikke hadde godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Det er et 

generasjonsskifte i landets skoler. Slik er det også i Drammen kommune. Det er en utfordring å 

8 8


tilrettelegge slik at pedagogene står lenger i jobben, utover 62 år. Det har vist seg særlig vanskelig å 

få kvalifiserte pedagoger til ungdomstrinnet. 

Det er i 2008 igangsatt en rekrutteringskampanje for studenter på lærerutdanningsinstitusjoner. 

Denne kampanjen skiller seg ut i forhold til andre kommuner i landet og inneholder: 

· folder til utdeling blant studenter på høgskoler og universiteter 

· forelesning fra to rektorer og en nyutdannet lærer for studentene om forventninger til 

nyansatte lærere i Drammen, praktiske tips i skolehverdagen og informasjon om satsningen 

på skolen i Drammen 

· samarbeid med høgskoler 

· endrede nettsider for skolene der ”stilling ledig” framgår tydeligere 

· medieoppslag om rekruttering 

Elevtall 

Den offisielle tellingen av skolebarn er per 1. oktober hvert år. Fra 1.10.2007 til 1.10.2008 

steg elevtallet i drammensskolen med 111, til 7 076 elever. Skolene rapporterte om ytterligere 

elevtallsøkning fram mot årets slutt, og den 31.12.2008 var det i alt 7 145 elever i drammensskolen. 

Det ble i 2008 utarbeidet en fullstendig skolebehovsanalyse, hvor også konsekvensene for den 

enkelte skole ble belyst. Denne viser at elevtallet fram til 2020 vil stige til cirka 8 800 elever. Størst 

elevtallsvekst vil det bli i inntaksområdene til Gulskogen/Rødskog og Åskollen skoler. 

I 2007 fulgte 1 201 elever læreplanen i grunnleggende norsk. Det tilsvarende tallet for 2008 er 1 212 

elever. Av disse er det 140 elever på ungdomstrinnet som følger læreplanen i grunnleggende norsk. 

De øvrige elevene på ungdomstrinnet følger ordinær læreplan. 

Skolebygg og inventar 

Rehabiliteringen av Øren skole er ferdig og Danvik skole er ferdig rehabilitert i april. Skolen ble 

tatt i bruk igjen i januar 2009. For å avlaste gymsalen ved Åskollen skole er det inngått en toårig 

leieavtale i forhold til Glassverket Idrettsforening og Glassverkethallen til bruk for deler av 

elevmassen. For Marienlyst skole er arkitektkonkurransen gjennomført, planløsningen besluttet og 

entreprisekonkurransen er avgjort. Grunnarbeidene startet i mars 2009. Skolen skal stå ferdig til bruk 

fra 1. august 2010. 

Ungdomsskolene er i 2008 opprustet med nytt inventar for elever og personale. Samtidig er det 

gjennomført enkelt vedlikeholdsarbeid i ungdomsskolene, slik som for eksempel maling. 

Nye læremidler i forbindelse med Kunnskapsløftet 

Investeringene i nye lærebøker i forhold til Kunnskapsløftet er avsluttet. Alle skolene har nå 

oppdaterte læremidler. I tillegg er det innkjøpt en del digitale læremidler, og inngått en del 

lisensavtaler på bruk av programvare. 

Særskilt opplæringstilbud til språklige minoriteter/flerspråklige elever 

Brandengen, Danvik, Fjell, Gulskogen/Rødskog, Åssiden skoler, samt to barnehager deltar i et prosjekt 

ledet av Utdanningsdirektoratet. Prosjektets tittel er GLIS (Glimrende Læringsutbytte i Skolen) 

og tildeles skoler med flere enn 25 prosent minoritetsspråklige elever. Prosjektet startet i 2007 

og fortsetter inn i 2009. Deltakerne arbeider med utprøving av ulike modeller for språkopplæring. 

Tildelte midler er 0,7 millioner kroner i 2008. 

· Utprøving av modeller for opplæring av minoritetsspråklige elever. Fjell skole har utviklet 

gode modeller for grunnleggende lese- og skriveopplæring på 7 ulike morsmål og norsk. 

· Leksehjelp og sommerskole i grunnopplæringen 

· Samarbeid med foreldre 

· Bruk av litteratur og skolebibliotek 

· Systematisk utvikling av skolens læringsmiljø og verdigrunnlag 

8 9


Foreldreskole 

Alle skolene på barnetrinnet tilbød foreldreskole for førsteklasseforeldrene umiddelbart etter 

skolestart. Dette ble godt mottatt av foreldrene. Tilbudet evalueres og erfaringene samles, slik at det 

utvikles en modell for drammensskolen i 2009. 

Svømming 

Høsten 2008 åpnet det nye Drammensbadet, og obligatorisk svømmeundervisning er flyttet dit. 

Elevene på 3. trinn får svømmeopplæring fordelt på 6 ganger. De som ikke er svømmedyktige etter 

endt kurs vil få tilbud om nytt kurs den våren de går på 4. trinn. Svømmeundervisningen skal 

evalueres våren 2009. 

Kompetanseheving for lærerne med minoritetsspråklige elever 

Skolene har en egen digital ressursbank for undervisning av elever fra språklige minoriteter. 

Ressursbanken består av nye læreplaner i morsmål og grunnleggende norsk (GNO), 

kartleggingsmateriellet ”Språkkompetanse i grunnleggende norsk” og en egen veiledning i faget GNO. 

I 2008 ble kartleggingsmaterialet digitalisert, lærerne har fått opplæring i bruken, og som første 

kommune i landet tar skolene dette i bruk skoleåret 2008/09. 

Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. 

Alle skolene har i 2008 hatt mange kompetansehevingstiltak. 16 av skolene har hatt temaene 

tilpasset opplæring, utvikling av læringsmiljø og/eller forebygging av atferdsproblemer som ett av 

sine kompetansehevingstiltak. 

20 lærere har tatt, eller er i gang med videreutdannning i 2. fremmedspråk. 73 lærere har fått 

etterutdannning i matematikk, 15 i naturfag og 25 i samfunnsfag. 28 lærere har fått etterutdanning 

i norsk, og 44 lærere har fått etterutdanning i lesing. 56 lærere har fått kompetanseheving i faget 

utdanningsvalg. 

64 skoleledere/avdelingsledere har tatt lederskolen og 31 skoleledere/avdelingsledere har fått 

kompetanseheving i temaet pedagogisk ledelse/skolen som lærende organisasjon. 

Åtte skoler deltar i kompetanseheving og innføring av programmet PALS (forebyggende 

elevmiljøprogram) i regi av Atferdssenteret – Universitetet i Oslo. 

Prosjekt ”Æresrelatert vold” har i 2008 utarbeidet veilederen ”Vold i nære relasjoner – hva gjør 

vi”, som inneholder lovreguleringer, detaljerte rutiner og konkrete samtale- og arbeidsverktøy for 

arbeid relatert til vold og overgrep mot barn i nære relasjoner. Alle ansatte i politiet, Sosialsenteret, 

Senter for oppvekst, grunnskolen og Drammen barnehager KF, samt utvalgte personer i de private 

barnehagene, har gjennomgått minimum fire timers kompetanseheving. Totalt har 1 700 personer 

gjennomført kompetanseheving. 

Papirbredden Karrieresenter 

Papirbredden Karrieresenter er et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune, Drammen 

kommune, NAV Buskerud (tidligere A-etat), Høgskolen i Buskerud, Studentsamskipnaden i Buskerud, 

NHO Buskerud og Handelshøyskolen BI Buskerud. Senteret skal supplere karriereveiledningen ved 

ungdomsskolene, de videregående skolene, høgskolene og NAV Drammen. Det skal være åpent for 

alle, men de sentrale målgruppene er unge i grunnopplæringen, studenter og utdannings- eller 

arbeidssøkende. Papirbredden karrieresenter er inne i sitt andre år som prosjekt. Evaluering så langt 

er entydig positiv og det forventes å gå over i ordinær drift om erfaringene i 2009 er like positive. 

9 0


IKT 

PC´er i drammensskolen 

Lærere Elevmaskiner Antall elever pr PC 

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 

Barnetrinn 354 431 467 878 1 446 1 591 4,9 3,2 3,1 

Ungdomstrinn 241 216 236 701 1 741 1 755 3,2 1,4 1,2 

Totalt 595 647 703 1 579 3 187 3 346 4,2 2,2 2,1 

NB! Gulskogen skole er en kombinert skole, men regnes her inn under ungdomstrinnet. 

Innføring av læringsportalen Microsoft Learning Gateway (MLG) og digitale tavler 

Videreutviklingen av den digitale portalen MLG (Microsoft Learning Gateway) har fortsatt i 2007 og 

2008. Alle skolene er nå i gang med trinn 2 og er på vei til å utnytte det digitale verktøyet fullt ut, 

blant annet ved å ta i bruk digitale tavler som et pedagogisk redskap. 

En av utfordringene er å tilgjengeliggjøre pedagogisk innhold, slik at undervisningsopplegg og 

digitale nettsteder blir lett tilgjengelig. I 2008 har Drammen bidratt til å sette fart i arbeidet med 

å få pedagogisk innhold som en integrert del av den digitale plattformen. DigLib, en satsning på 

digitalt innhold der de største forlagene er med, blir integrert fra våren 2009. Drammen kommune har 

inngått flere rammeavtaler og samarbeidsavtaler om pedagogisk programvare med ulike leverandører i 

2008. Et pedagogisk opplegg om ”Nettvett” er i bruk. 

Frydenhaug skole 

Frydenhaug skole har 69 elever, hvorav 38 fra Drammen. Skolen er full og i 2008 ble det lagt opp til 

et desentralisert tilbud ved blant annet Fjell, Øren, Skoger og Galterud skoler. De som jobber med 

disse elevene får faglig oppfølging fra ansatte ved Frydenhaug skole. Veiledningen fra Frydenhaug 

skole til de andre skolene i Drammen utvides fra 2009. 


2008 – Programområde 12 Grunnskole 

Fokusområde SI Styringsindikator 2007 2008 Ønsket Nedre 

Bysamfunnet 

U 1.1 Opplevd godt omdømme 3,9 

U 2.1 

U 3.1 

Virksomhetene har gjennomført risikoog 

sårbarhetsanalyser (ROS), derunder 


Virksomhetsplanen inneholder konkrete 

tiltak som synliggjør arbeidet med 

mangfold og inkludering 

Mangler 

data 

4,5 4 

ja Alle alle 

ja Alle alle 

9 1


Fokusområde 

Brukere 

SI Styringsindikator 2007 2008 Ønsket Nedre 

B1.1 Gode, faglige resultater 

Eget 

resultatark 

B1.2 

B1.3 

B1.4 

B1.5 

B1.6 

B2.1 

B2.2 

B2.3 

B3.1 

B4.1 

B5.1 

B5.1 

B6. 1 

B7.1 

En skole fri for mobbing (elevundersøkelsen 

prosentandel som opplever 

mobbing en eller flere ganger i uka) 

Elevene opplever at de trives 

( snitt – elev, foreldre og lærerundersøkelse) 

Elevene opplever mestring og utvikling 

(snitt – elev, foreldre og lærerundersøkelse) 

Elevene opplever at de er motivert 

(snitt – elev, foreldre og lærerundersøkelse) 

Elevene er tilfreds med rådgiving om 

utdannings- og yrkesvalg 

Skolens resultater diskuteres med 

elever, foreldre og ansatte på trinn 

og/eller gruppenivå 

Gjensidige forventninger mellom hjem 

og skole avklares 

Tilfredshet med medvirkningen 

(snitt – elev, lærer og foreldreundersøkelse) 

Læringsmiljøet oppleves som godt 

( elev og lærerundersøkelse) 

Elevene vet hva som skal til for at de 

skal få gode resultater i de enkelte 

fagene (Elevundersøkelsen) 

Tilfredshet med kroppsøvingstimene 

(Elevundersøkelsen) 

Tilfredshet med kroppsøvingstimene 

(Elevundersøkelsen) 

Elever, foreldre er fornøyd med skolens 

tilrettelegging av de fysiske rammene 

(elev-, foreldre- og lærerundersøkelse) 

Virksomheten har kvalitetssikringssystemer 

som sikrer lovbestemte krav 

og har revidert disse 

4 % 4,7 % 3,4 % 3,5 % 

5,5 5,5 5,2 5,1 

4,5 4,3 4,4 4,3 

4,7 4,9 

5 

4,9 

4 4,1 4 

Ikke systematisk 

i alle 

skoler 


i alle 

skoler 

Ja 

Ja 

4,5 4 4 3,9 

4,3 4,9 4,5 4,4 

4,4 4,3 4,1 4 

5,1 5 5,1 5 

5,1 5 5,1 5 

3,7 3,5 3,7 3,6 

ja 

ja 

ja ja ja 

9 2


Fokusområde 

Medarbeidere 


M1.1 Medarbeidertrivsel 

(medarbeiderundersøkelsen) 

M1.2 

M1.3 

Ansatte opplever at de har god kompetanse 

(Medarbeiderundersøkelsen) 

Opplevd utviklingsmulighet i egen jobbsituasjon 

(medarbeiderundersøkelse) 

M1.4 Like styringsverktøy 

4,4 4,4 4,5 4 

4,1 4,9 4,9 4,8 

4,5 4,5 4,5 4 


i alle 

skoler 

M1.5 Høy tilstedeværelse/lavt sykefravær 7,6 % 6,4 % 6,1 % 7,2 % 

M1.6 Tilfredshet med medvirkningen 4.5 4,6 4,5 4 

M2.1 

Lederadferd i henhold til lederplakaten 

(medarbeiderundersøkelsen) 

Ja 

ja 

4,6 4,5 4 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjettet 1,8 % 0,5 % 0% +/- 2% 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring 

og fornyelse 


L 1.1 

L 1.2 

L 2.1 

L 3.1 

Opplevd tilfredshet med informasjon til og 

fra skolen (Foreldreundersøkelsen) 

Skolen har utviklingsprosjekter (registret på 

MLG eller skolens/kommunens websider) 

Skolens virksomhetsplan synliggjør den 

flerkulturelle skolen 

Elevene bruker digitale verktøy 

( andel elever og lærere som oppgir at pc 

brukes flere ganger i uken) 

5,1 5,1 5,2 5,1 

Alle skoler 

har utvprosjekter 

Alle skoler 

har tiltak 

Ja 

Ja 

ja 

Ja 

38,5 % 34 % 33,8 % 

L 3.2 Skolen bruker MLG aktivt Ikke data Ja Ja 

L 3.3 

L 4.1 

Elever, foreldre og lærere opplever at skolen 

har god tilgang på læremidler 

(( Elev-, foreldre- og lærerundersøkelse) 

Lærer av hverandre og på tvers av virksomhetene 

4 3,9 4 3,9 

L 5.1 Nasjonal tjenestekatalog oppdatert ja Ja Ja 

Ja 

Ja 


1 068, det vil si 34,3 prosent av de inviterte foreldrene besvarte foreldreundersøkelsen. Det er 

uønsket lavt, men en svarprosent på landsbasis på 27,9 viser at dette er en utfordring. 

9 3


3 385 elever på 5. – 10. trinn gjennomførte den nasjonale elevundersøkelsen digitalt i 2008. 

På barnetrinnet gjennomførte 92,7 prosent av de inviterte elevene på 5. – 7. trinn undersøkelsen. På 

ungdomstrinnet deltok 71,7 prosent av de inviterte elevene. Ungdomstrinnet har derfor en utfordring 

i forhold til å få flere elever til å svare. Lærerundersøkelsen hadde en svarprosent på 73,9 prosent, 

mot 59,3 prosent på landsbasis. 

Resultatene på foreldreundersøkelsen er som for landsgjennomsnittet. På kommunenivå er 

det ingen områder som skiller seg ut, verken positivt eller negativt. Ett særskilt resultatet fra 

elevundersøkelsen gir grunn til bekymring: 4,3 prosent av elevene i drammensskolen sier at de er 

mobbet flere ganger i uken. Landsgjennomsnittet er 3,7 prosent. Dette området har, og må ha, 

prioritet. 

Sju skoler deltar i prosjektet ”PALS” (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samarbeid) i regi av 

Atferdssenteret som et ledd i nasjonal forskningsstudie fra 2007-2012. Flere skoler gjennomfører 

andre typer programmer, for eksempel Olweus. Et samarbeidsprosjekt mellom skole, PP-tjenesten og 

skolehelsetjenenesten, ”God skolestart”, gjennomføres ved enkelte skoler. Det er flere programmer 

som er utviklet for forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse, men dessverre 

er det slik at ikke alle programmer har vist forsknings-messig effekt. Skolene må i 2009 øke trykket 

på området og skal innen mai 2009 ha vurdert om det systemet de bruker i dag er tilfredsstillende ut 

fra analyser av egne resultater på elevundersøkelsen. Deretter skal drammensskolen vurdere de statlig 

anbefalte programmene som har en dokumentert effekt, og i tiltaksplanen for Norges beste skole skal 

skolene prioritere valgte programmer i 2010. 

”Elever, foreldre er fornøyd med skolens tilrettelegging av de fysiske rammene”: 

Det er investert i helt nytt inventar og utstyr på tre ungdomsskoler i 2008. De andre ungdomsskolene 

har fått supplert inventar og utstyr. Det forventes derfor at resultatene på dette området vil bli 

betydelig bedre for ungdomstrinnet på undersøkelsen i 2009. I 2009 vil tilsvarende investering bli 

gjennomført på barnetrinnet. 

Våren 2008, etter at undersøkelsen ble gjennomført, ble Svensedammen skoles uteanlegg åpnet. 

Elevundersøkelsen viser at elevene i drammensskolen oppgir at de bruker PC og digitale 

verktøy i betydelig større grad enn landsgjennomsnittet. De trives også bedre på skolen enn 

landsgjennomsnittet. 

Ut fra resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsen, som ble foretatt våren 2008, er det nedfelt 

en rekke tiltak for å sikre forbedring og fokus i det fire-årige prosjektet ”Norges Beste Skole” 

– tiltaksplanen. 


SFO - Foreldreundersøkelsen 

2006 2007 2008 

Brukertilfredshet 4,4 4,2 4,1 

Medvirkning 4,5 3,8 3,8 

33 prosent av de inviterte foreldrene svarte på undersøkelsen i 2008, mot 31 prosent i 2007. 

Resultatene fra undersøkelsen er langt fra tilfredsstillende, og mange foreldre mener de får for lite 

informasjon om SFO og hva elevene gjør. SFO har et ”omdømmeproblem”, noe det er svært viktig å 

endre på i 2009. 

9 4


Gulskogen/Rødskog skiller seg tydelig ut fra de andre skolene med et resultat på 4,6 på både 

brukertilfredshet og medvirkning. De hadde også en svarprosent på 54, den høyeste i Drammen. 

Skolen har lagt ned mye arbeid i rutinebeskrivelser og informasjon til foresatte, og deres erfaringer 

vil bli brukt i det arbeidet som skal igangsettes ved alle skolene i 2009. 

Resultater kartleggingsprøver i lesing 

Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og 

tilrettelegging på individ- og skolenivå. Kartleggingsprøven skal blant annet brukes til å sette en 

kritisk grense som angir et bekymringsnivå. Basert på prestasjonene til elever fra et representativt 

utvalg av skoler har staten, ved Lesesenteret i Stavanger, fastsatt en kritisk grense for de ulike 

delprøvene i kartleggingsprøven. 

Når resultatene fra de ulike delprøvene legges sammen, skal 20 prosent av de samlede resultatene 

ligge under kritisk nivå. Drammen kommune har, sammen med åtte av de største kommunene i 

landet, inngått et samarbeid med Conexus for å få laget et verktøy for digitalisering av resultatene. 

Dette arbeidet ble ferdig i 2008, og har vist seg å være et svært godt redskap for lærerne fordi de 

nå får en god oversikt over nivået i klassen og ser lett hvilke områder elevene har problemer med. 

Elevenes resultater kan og lett følges over tid. 

Kartleggingsprøvenes resultater har vært delt inn i tre kategorier: Svar under kritisk grense, nær 

kritisk grense, og alt rett. Dette har gjort at resultatene til elever som ligger ”midt på treet” og som 

bare har en feil eller to, ikke har blitt synliggjort. I fremtidig rapportering vil de som bruker det nye 

rapporteringsverktøyet synliggjøre alle elevene. I kritisk sone ligger de elevene som trenger ekstra 

tiltak/oppfølging fordi de ikke leser på et aldersadekvat nivå. Det er også ønskelig å synliggjøre 

de svært gode leserne. Alt rett er derfor utvidet litt, til også å omfatte de elevene som bare har én 

feil om det er mange spørsmål/oppgaver i den aktuelle delprøven. Årets resultater kan derfor ikke 

umiddelbart sammenliknes med fjorårets, men vil gi et mer korrekt bilde av elevenes ståsted. Det er 

viktig å merke seg at resultatene ikke sier noe om hvor mange elever det er som er i kritisk grense 

eller har alt rett, men hvor stor andel av besvarelsene som er i de ulike kategoriene. 

2. og 3. trinn tar leseundersøkelsen i april hvert år, mens de øvrige trinnene gjennomfører den i 

oktober og november. Alle resultatene nedenfor er derfor fra samme kalenderår, men fra ulike skoleår. 

Opplæringsloven gir elever som ikke har norsk som sitt førstespråk, rett til særskilt norskopplæring 

etter fagplanen grunnleggende norsk (tidligere norsk som andrespråk) til de har tilstrekkelig 

kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Prøven er ikke spesielt utarbeidet for 

disse elevene, men de er likevel med i grunnlaget for resultatet til alle elevene. For å få et mer riktig 

bilde av leseferdighetene, er derfor resultatene til de elevene som har norsk som førstespråk ført opp 

separat. 

Grønn bakgrunn betyr at resultatet er bedre enn landsgjennomsnittet. Rød farge betyr at resultatet er 

dårligere enn landsgjennomsnittet. Gult brukes hvis resultatet er likt med landsgjennomsnittet. 

2. trinn 2007/08. Elever født 

2000 (Ny prøve) I kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nær 

Gutter norsk som førstespråk 16,9 42,1 41,0 

Jenter norsk som førstespråk 10,2 40,4 49,5 

Alle elever med norsk som 

førstespråk 

13,7 41,3 45,0 

Alle elever i Drammen 15,4 41,3 43,3 

9 5


Denne prøven er ny av året og er laget ut fra målene i læreplanen i Kunnskapsløftet, LK06. Den 

består av åtte delprøver og 20,0 prosent av det samlede resultatet skal på landsbasis være i kritisk 

sone. Drammen ligger godt under dette. 

3. trinn 2007/08 I kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nær 




førstespråk 

9,3 46,5 44,3 


5. trinn 2008/09 

Elever født 1998 

I kritisk sone Over kritisk sone Alt rett eller svært nær 




førstespråk 

10,7 54,0 30,5 








førstespråk 

13,4 37,4 49,2 








førstespråk 

21,0 47,8 31,2 



Bortsett fra 9. trinn, hvor 24,2 prosent av elevsvarene er i kritisk sone, er det gode resultater på de 

andre trinnene. Det viser at den satsningen som har vært, og er, på lesing i drammensskolen, gir 

resultater. 7. og 9. trinn er kritiske trinn. Der holder ikke elevenes ferdigheter i lesing tritt med de 

kravene som stilles. Det er derfor gledelig å se at på årets 7. trinn er hele 45 prosent i kategorien alt 

rett eller svært nær alt rett. For 9. trinn er det satt i gang ekstra tiltak for å bedre leseferdighetene. 

To av skolene er med på et leseprosjekt sammen med Drammensbiblioteket, og har blant annet fått 

skjønnlitteratur for 30 000 kroner. 

Resultater nasjonale prøver 2008 

På grunn av statens regler for offentliggjøring, er ikke resultatene fra enkelte skoler med. Det 

kommer av at om det er fire eller færre elever på ett nivå, kan man av hensyn til personvernet ikke 

offentliggjøre resultatene. 

9 6


Norsk lesing 5. Trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Gjennomsnitt 

Landet 2008 24,5 48,9 26,5 2,0 

Drammen 2008 25,9 48,2 25,9 2,0 

Drammen 2007 30,6 48,6 20,8 1,9 

Aronsløkka skole 22,5 52,5 25,0 2,0 

Bragernes skole 30,0 57,5 12,5 1,8 

Brandengen skole 38,9 44,4 16,7 1,8 

Danvik skole 16,3 34,9 48,8 2,3 

Fjell skole 40,0 45,7 14,3 1,7 

Gulskogen skole 40,5 40,5 18,9 1,8 

Hallermoen skole 16,7 59,1 24,2 2,1 

Konnerud skole 21,7 50,7 27,5 2,1 

Rødskog skole * * * 2,0 

Skoger skole * * * 1,8 

Vestbygda skole 16,7 48,1 35,2 2,2 

Øren skole 30,4 46,4 23,2 1,9 

Åskollen skole 11,5 40,4 48,1 2,4 

Åssiden skole 32,4 48,6 18,9 1,9 

Regning 5. Trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Gjennomsnitt 







Danvik skole 27,9 41,9 30,2 2,0 

Fjell skole 41,2 44,1 14,7 1,7 







Øren skole 30,9 49,1 20,0 1,9 


Åssiden skole 37,8 51,4 10,8 1,7 

Engelsk 5. Trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestrringsnivå 3 Gjennomsnitt 

9 7








Danvik skole 14,0 58,1 27,9 2,1 

Fjell skole 47,8 37,7 14,5 1,7 







Øren skole 32,1 46,4 21,4 1,9 


Åssiden skole 27,5 50,0 22,5 2,0 

Lesing 8. Trinn 

Mestr. 

nivå 1 

Mestr. 

nivå 2 

Mestr. 

nivå 3 

Mestr. 

nivå 4 

Mestr. 

nivå 5 

Gj.snitt 

Landet 2008 7,9 19,2 38,2 23,2 11,5 3,1 

Drammen 2008 9,2 19,2 40,4 21,7 9,5 3,0 

Drammen 2007 10,5 23,9 40,9 17,1 7,7 2,9 

Børresen skole 6,4 13,6 43,6 25,5 10,9 3,2 

Galterud skole 25,9 28,2 34,1 9,4 2,4 2,3 

Gulskogen skole 8,0 19,3 45,5 19,3 8,0 3,0 

Kjøsterud skole 8,4 25,3 30,1 20,5 15,7 3,1 

Strømsø skole 8,0 18,0 43,0 21,0 10,0 3,1 

Svensedammen skole 4,2 15,8 42,4 27,9 9,7 3,2 

Regning 8. Trinn 

Mestr. 

nivå 1 

Mestr. 

nivå 2 

Mestr. 

nivå 3 

Mestr. 

nivå 4 

Mestr. 

nivå 5 

Gj.snitt 

Landet 6,0 19,2 42,4 21,5 10,9 3,1 







Strømsø skole 3,9 26,5 40,2 22,5 6,9 3,0 


9 8


Engelsk lesing 8. Trinn 

Mestr. 

nivå 1 

Mestr. 

nivå 2 

Mestr. 

nivå 3 

Mestr. 

nivå 4 

Mestr. 

nivå 5 

Gj.snitt 

Landet 2008 8,3 20,0 42,8 20,4 8,5 3,0 







Strømsø skole 10,6 18,1 38,3 30,9 2,1 3,0 



Resultatene viser at det er et betydelig forbedringspotensial for drammensskolen. Det gledelige er at 

resultatene viser at vi har færre elever på nivå 1 i alle fagene enn vi hadde i 2007, og flere på nivå 

3. Når elevene på 5. trinn har dårligere resultater i lesing enn det kartleggingsprøven skulle tilsi, har 

det sin forklaring i at den nasjonale prøven er langt mer analytisk enn kartleggingsprøven og setter 

større krav til innholdsforståelse. 

Børresen skole ligger over landsgjennomsnittet på alle de tre fagene, og bortsett fra i matematikk 

gjelder det samme for Gulskogen skole. De øvrige ungdomsskolene ligger på eller under 

landsgjennomsnittet. Som for barnetrinnet, har ungdomstrinnet også færre elever på de laveste 

nivåene enn i fjor. 

Resultater fra avgangseksamen våren 2007. (Nasjonale resultater for 2008 ikke klare) 

Norsk hovedmål og grunnleggende 

norsk skriftlig 

2006 2007 

Norge Drammen Norge Drammen 

3,6 3,8 3,7 3,6 

Norsk sidemål 3,3 3,3 3,4 3,4 

Norsk muntlig 4,4 4,3 4,4 4,6 

Matematikk skriftlig 3,1 3,0 3,1 3,2 

Matematikk muntlig 4,0 4,2 4,0 4,1 

Engelsk skriftlig 3,6 3,6 3,6 3,8 

Engelsk muntlig 4,3 4,3 4,3 4,3 

Eksamensresultatene for våren 2007 er betraktelig bedre enn året før. I både engelsk og matematikk 

scoret elevene over landsgjennomsnittet. I norsk hovedmål/grunnleggende norsk ligger vi fremdeles 

under landsgjennomsnittet, men skillet er litt mindre enn i 2006. 

9 9


Nøkkeltall for skole 

2006 2007 2008 

Antall elever 6 783 6 973 7076 

Antall elever med særskilt norskopplæring 1 216 1 201 1 237 

Antall elever med morsmålsopplæring 336 402 298 

Prosentvis andel elever med rett til spesialundervisning 7,0% 6,4% 6,1% 

Antall årsverk pedagogisk personale i skolen 467 474 494 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. – 7. Årstrinn 15,2 15,1 14,7 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. – 10. Årstrinn 18,5 19,1 17,7 

Andelen innbyggere i gruppen 6 – 9 år som benytter SFO 59,7% 60,4% 

Alle elever skal få tilpasset opplæring, og skolene arbeider hele tiden med å tilpasse undervisningen 

best mulig til den enkelte elev. Det er et uttalt mål at flere elever skal ivaretas innenfor tilpasset 

opplæring og at antallet elever med rett til spesialundervisning reduseres tilsvarende. Når den 

prosentvise andelen elever med rett til spesialundervisning har sunket fra 7,0 prosent til 6,1 prosent 

på to år, er dette en gledelig og ønsket utvikling. 

Antall elever med særskilt norskopplæring har økt litt, men det er helt logisk i og med at 

elevtallet også har økt. Antall elever som får morsmålsopplæring er derimot synkende, noe som 

har sin bakgrunn i at det kun er elever fra de store språkgruppene som tilbys dette. Det gis 

morsmålsopplæring i 10 ulike språk. Lærertettheten har økt, noe som gir seg utslag i at den 

gjennomsnittlige gruppestørrelsen har gått ned både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 

Skolefritidsordningen (SFO) Plassfordeling 2008 

2006 2007 2008 

Jan. Juni Sept. Jan. Juni Sept. Jan. Juni Sept. 

Totalt antall 

barn 

Hel plass 

Kun formiddag 

Kun ettermiddag 

Omgjort til 

hele plasser 

1 533 1 385 1 750 1 670 1 462 1 785 1 676 1 459 1 748 

740 636 869 726 644 844 728 636 827 

19 18 11 12 5 13 13 12 19 

514 492 625 666 585 672 656 576 627 

1 195 1 066 1 388 1 275 1 124 1 397 1 283 1 114 1 362 

Fra 2006 til 2007 var det en økning i antall barn som benyttet SFO, mens i de to siste årene har 

antallet vært stabilt, også omregnet til hele plasser. Som vanlig varierer antallet gjennom året, med 

flest barn på høsten og færre utover våren. Alle de ulike plasskategoriene blir benyttet, men de mest 

populære alternativene er hel plass og ettermiddagsplass. I september 2008 benyttet 83 prosent av 

barna disse to ordningene. Skolene mottok 25,4 millioner kroner i oppholdsbetaling i 2008. Dette var 

0,5 millioner kroner høyere enn budsjettert. 

1 0 0


Økonomi 

Resultat før fondsavsetninger 


Budsjett 2008 Resultat 2008 

Lønn inkl. sosiale kostnader 407,5 411,9 -4,3 






Netto 503,9 496,0 7,9 

Avvik 

Programområdet viser et mindreforbruk på 7,9 millioner kroner ved årets slutt. Av dette avsettes 5,3 

millioner kroner til bundne fond. 

Lønnsutgifter viser et merforbruk, men sett opp mot sykelønn og fødselspenger gir dette et positivt 

avvik. Merforbruk på andre driftsutgifter skyldes i hovedsak at det er avsatt 3,0 millioner kroner til 

investeringsregnskapet på grunn av anskaffelser (inventar, utstyr og PCer), samt underbudsjettering 

av momsutgifter. Positivt avvik på andre inntekter er relatert til oppholdsbetaling, internsalg, 

merinntekt fra andre kommuner og høyere momskompensasjon. Etter avsetning til bundne fond er det 

fem skoler som har merforbruk, men ingen har merforbruk på mer enn 2 prosent av brutto budsjett. 

Noen sentrale sammenligninger 

KOSTRA 

Netto driftsutgifter til 

grunnskole, per innbygger 

6-15 år 


grunnskoleundervisning, 

per innbygger 6-15 år 


grunnskoleundervisning, 

per innbygger 


2006 


2007 



Fredrikstad 


Sandnes 


Kristiansand 


58 219 63 472 72 207 69 747 68 497 77 400 

44 312 49 590 55 243 55 866 57 524 63 684 

5 230 5 836 6 484 7 164 8 203 8 469 

1 0 1


Programområde 13 Sosiale tjenester 


Programområdet omfatter økonomisk stønad, råd og veiledning etter lov om sosiale tjenester, 

gjeldsrådgivning og boligtjenester (Sosialsenteret), rusforebyggende arbeid og tjenester til 

rusavhengige (Senter for rusforebygging), samt opplæring og kvalifisering av nyankomne flyktninger 

(Introduksjonssenteret for utlendinger). 

Kommuneplanen for 2007-2018 vektlegger kommunens ansvar for et godt tjenestetilbud til alle 

byens innbyggere. Det understrekes at det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for 

de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og derfor har behov for et kommunalt tilbud. Det 

fastslås at tjenestetilbudet i kvantitet og kvalitet skal være på nivå med sammenlignbare storbyer 

og nærliggende kommuner. Planen påpeker videre at det må tilrettelegges for boliger med en sosial 

profil, for slik å imøtekomme boligbehovet for vanskeligstilte. 

Kommuneplanen vektlegger videre at Drammen skal være en foregangskommune i forhold til å 

skape et inkluderende samfunn. Drammen har et stort etnisk mangfold, og andelen innbyggere med 

en annen etnisk bakgrunn enn norsk var ved utgangen av 2008 på omkring 20 prosent. Drammen 

kommune ønsker å realisere det potensialet som ligger i en sammensatt befolkning. Det er blant 

annet en målsetting å styrke samfunnsdeltakelsen til innbyggere med en annen etnisk bakgrunn enn 

norsk, herunder å tilrettelegge for utdanning og arbeid for denne gruppen. 


2008 – P 13 Sosiale tjenester 


U 1. 1 Opplevd godt omdømme 3,7 4,5 4 

Fokusområde 

Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 









Nei 

Ja Ja 

Ja Ja Ja 

1 0 2


Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 

B 1.2 





B 3.1 

VH/KFer har 


som sikrer 

lovbestemte krav og 


4,0 4,2 4,6 4,5 4 

4,0 4,2 4,4 4,5 4 

Ja 



08 

Ja 

Ja 

Ja 



M 1.2 

M 1.3 





4,1 4,5 4,5 4,5 4 

9,0 % 8,3 % 7,1 % 6,3 % 7,5 % 


M 2.1 

Lederadferd i henhold 

til lederplakaten 

4,3 4,5 4 


Økonomi Ø 1.1 Avvik i forhold til budsjett -4,1 % 4,9 % 3,9 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Fokusområde 

Læring 

og 

fornyelse 


L 1.1 

L 2.1 




oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


To av virksomhetene innenfor programområdet har ikke gjennomført risikoog sårbarhetsanalyser 

og utarbeidet tilhørende tiltaksplaner i 2008, slik at resultatet på dette området ligger under 

akseptabelt nivå. Alle virksomhetene har imidlertid virksomhetsplaner med konkrete tiltak som 

synliggjør arbeidet med mangfold og inkludering. 

1 0 3


Brukerundersøkelsene viser at brukertilfredsheten med tjenestetilbudet ved de tre virksomhetene 

samlet har hatt en meget positiv utvikling de siste årene, og nå ligger over ønsket nivå. Opplevd 

brukermedvirkning har også hatt en positiv utvikling, og ligger nå rett i underkant av ønsket nivå. 

Det presiseres at resultatet for opplevd brukermedvirkning ikke omfatter Introduksjonssenteret, da 

brukerundersøkelsen for Introduksjonssenteret ikke omfattet spørsmål om brukermedvirkning. Dette 

vil rettes opp til neste års undersøkelse. 

Medarbeiderundersøkelsene viser at medarbeidertilfredsheten og de øvrige styringsindikatorene 

knyttet til medarbeidere ligger på ønsket nivå. Det registreres en positiv utvikling i sykefraværet de 

siste tre årene. Dette skjer samtidig med stor omstilling, jf. NAV-prosessen. 

Det økonomiske resultatet for programområdet er over ønsket resultat. Hovedårsaken til dette er 

nedgang i sosialhjelpsutbetalingene på grunn av lavere klientantall. Nedgangen begynte allerede i 

juli 2007, og har vedvart frem til utgangen av 2008. 


Bysamfunnet 

Bosetting av flyktninger 

I forbindelse med behandling av økonomiplanen 2008-2011, fattet bystyret 27. november 2007 

vedtak om at Drammen kommune skal bosette 75 nye flyktninger/asylsøkere, inkludert åtte enslige 

mindreårige barn, per år i perioden 2008-2010. På bakgrunn av en kraftig økning i tallet på 

asylsøkere til Norge i 2008, sendte Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi) i august 2008 

en anmodning til Drammen kommune om å bosette ytterligere 25 flyktninger i 2008. Saken ble 

behandlet av bystyret 28. oktober 2008, som da besluttet å opprettholde gjeldende bystyrevedtak om 

bosetting av 75 flyktninger per år i perioden 2008-2010. 

Drammen kommune bosatte totalt 70 flyktninger i 2008, inkludert 7 enslige mindreårige barn. På 

grunn av mangel på kommunale boliger har det ikke vært mulig å bosette de fem siste flyktningene 

som kommunen har forpliktet seg til. Introduksjonssenteret startet i 2008 et samarbeid med 

boligtjenesten og Drammen Eiendom KF med sikte på å opprette et bokollektiv slik at man kan 

imøtekomme behovet for å bosette et økende antall enslige flyktninger, hovedsakelig menn. Denne 

boligen er planlagt ferdigstilt i løpet av våren 2009. 

Etablering av asylmottak 

På bakgrunn av den kraftige økningen i tallet på asylsøkere til Norge, har Utlendingsdirektoratet 

(UDI) i 2008 foretatt en omfattende utvidelse av kapasiteten i det statlige mottaksapparatet. 

Drammen statlige mottak ble etablert som et desentralisert asylmottak fra 1. november 2008, og 

har en totalkapasitet på 120 plasser. Fossnes AS er driftsoperatør for asylmottaket. Etableringen av 

asylmottaket har gått som planlagt, og Fossnes AS opplyser at alle de 120 plassene er tatt i bruk. 

Drammen er som vertskommune forpliktet til å yte kommunale tjenester til beboerne, og det er 

etablert samarbeidsordninger med Fossnes AS med hensyn til hvordan disse tjenestene best man ytes. 

Kommunen mottar et årlig vertskommunetilskudd som forutsettes å dekke merutgiftene knyttet til 

asylmottaket. Kommunen erfarer at etableringen av asylmottaket har medført flere utfordringer og 

økt press på tjenesteapparatet, samt økt press i boligmarkedet for gruppen økonomisk vanskeligstilte. 

Etablering av NAV-kontor 

Planleggingen av NAV Drammen har pågått kontinuerlig gjennom året. NAV-leder er ansatt og 

fungerer for tiden som prosjektleder for innfasingen av NAV Drammen. Nytt NAV-bygg er vedtatt 

og under oppføring på Grønland. Bygget planlegges ferdigstilt i begynnelsen av januar 2010. Den 

formelle åpningen av NAV Drammen blir medio februar 2010. 

1 0 4


Mangfold, inkludering og fattigdom – samordnet søknad om statlige tilskuddsmidler 

Drammen kommune har også i 2008 hatt en helhetlig og samordnet tilnærming til søknadene 

om statlige tilskuddsmidler innenfor rammen av regjeringens Handlingsplan mot fattigdom og 

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Innenfor rammen av de to 

handlingsplanene ble det i 2008 søkt om totalt 21,5 millioner kroner og mottatt totalt 16,6 millioner 

kroner til ulike tiltak og prosjekter. 

Samarbeidsavtaler vedrørende introduksjonstjenester 

Introduksjonssenteret har inngått samarbeidsavtaler med åtte andre kommuner i regionen. Avtalene 

gjelder opplæring i norsk og samfunnsfag, samfunnsfag på eget morsmål, grunnskole for voksne, 

oppfølging av programdeltakere, samt kompetanseheving av ansatte innenfor Introduksjonssenterets 

fagfelt. Samarbeidsavtalen med Røyken kommune er den mest omfattende av disse avtalene. Røyken 

kommune har inngått avtale om at Drammen kommune skal drifte introduksjonsprogrammet for alle 

flyktninger som er bosatt i Røyken. Avtalen innebærer videre at Introduksjonssenteret er ansvarlig for 

all grunnopplæring i norsk for flyktninger og innvandrere som er bosatt i Røyken. 

Boliger for vanskeligstilte 

I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2008-2011, fattet bystyret vedtak om at det 

skulle etableres 10 nye boliger for vanskeligstilte i 2008. Drammen Eiendom KF har i 2008 kjøpt fem 

familieboliger. I tillegg er to hus bygget om til sju familieleiligheter. Dette innebærer en økt satsning 

på boliger for vanskeligstilte. 

Pilotprosjekt ”Vold i nære relasjoner – æresrelatert vold” 

Drammen kommune gjennomfører i perioden 2007-2009 pilotprosjektet ”Æresrelatert vold i 

Drammen” i samarbeid med Drammen politistasjon. Prosjektet er statlig fullfinansiert, og er forankret 

i regjeringens ”Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011”. Prosjektet skal innhente, utvikle og 

dele kompetanse om temaet vold i nære relasjoner og æresrelatert vold. Det skal også utvikles og 

implementeres rutiner for samarbeid mellom relevante etater og virksomheter. 

Prosjektet har i 2008 utarbeidet veilederen ”Vold i nære relasjoner – hva gjør vi”, som inneholder 

lovreguleringer, detaljerte rutiner og konkrete samtale- og arbeidsverktøy for arbeid relatert til 

vold og overgrep mot barn i nære relasjoner. Alle ansatte i politiet, Sosialsenteret, Senter for 

oppvekst, grunnskolen og Drammen barnehager KF, samt utvalgte personer i de private barnehagene, 

har gjennomgått minimum fire timers kompetanseheving. Totalt har 1 700 personer gjennomført 

kompetanseheving. 

Drammen kommune ble i juni 2008 forespurt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å bidra 

i et nasjonalt arbeid for å opprette et nasjonalt tilgjengelig bo- og støttetilbud for ungdom over 18 

år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte, jf. tiltak 27 i regjeringens 

handlingsplan. Kommunen stilte seg positiv til dette, og er som én av flere kommuner i landet i 

gang med å etablere et slikt bo- og støttetilbud. Arbeidet er en videreføring av et utredningsarbeid 

foretatt av pilotprosjektet høsten 2008. Fokuset for dette utredningsarbeidet har vært behovet for 

trygge steder å bo, samt å styrke offentlig forankring og samordning knyttet til utvikling av et faglig 

konsept for et bo- og støttetilbud. 

Småhusprosjektet 

Småhusprosjektet er under etablering. Det arbeides med utkast til avtaler med Drammen Røde 

Kors og Kirkens Bymisjon Drammen, og disse avtalene vil ferdigstilles i løpet av våren 2009. 

Småhusprosjektet planlegges ferdigstilt 1. juni 2010. 

1 0 5


Brukere 

Sosialhjelp 

Det er 3 034 personer som har vært registrerte brukere av sosialsenteret i løpet av 2008. Det er 

imidlertid verdt å merke seg at kun 1 730 av disse har mottatt økonomisk hjelp. De øvrige har 

mottatt andre tjenester og fått annen hjelp. Av de 3 034 brukerne er det bare omlag halvparten 

(mellom 1 201 i august og 1 711 i januar) som er brukere per måned. Samme tendens er det når det 

gjelder brukere av økonomisk støtte. Av 1 730 brukere i løpet av året, varierer månedstallene fra 

769 brukere i august til 677 brukere i juli. Disse tallene indikerer at det er en betydelig ”turnover” i 

sosialklientmassen, og at man for en stor grad lykkes i det som er sosialtjenestens intensjon, nemlig 

å hjelpe personer i vanskelige situasjoner over kort tid. 

Unge sosialhjelpsmottakere – Prosjekt 1824 

Etterfulgt av et forprosjekt, besluttet bystyret 27. mai 2008 å etablere et hovedprosjekt med unge 

sosialhjelpsmottakere som målgruppe. Hovedprosjektet for Prosjekt 1824 startet 1. august 2008 

og skal avsluttes 31. desember 2009. Prosjektet er et samarbeid mellom Drammen kommune, NAV 

Buskerud/Drammen, Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Drammen kommune er 

prosjekteier. 

Prosjektets hovedmål er å halvere antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 

18 til 24 år. Måltallet er basert på 428 mottakere i 2007. Prosjektets hovedstrategier er gjennom 

forebyggende arbeid å redusere tilsøkingen til Sosialsenteret, å formidle sosialhjelpsmottakerne inn i 

varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning, samt å utvikle gode styringsverktøy for forebygging 

og målrettet oppfølging av den enkelte. 

Prosjekt 1824 har ved utgangen av 2008 oppnådd gode resultater. De 428 sosialhjelpsmottakerne 

er redusert til 100. Av disse har 42 tett individuell oppfølging og er i prosess. De resterende 

58 vil gruppevis bli innkalt til ressurskartlegging og oppfølging i løpet av våren 2009. 250 

sosialhjelpsmottakere ble i løpet av høsten 2008 innkalt til Ungteam, som er prosjektets operative 

enhet tilknyttet Sosialsenteret. Over 50 prosent av dem som Ungteam har arbeidet med har ikke 

lenger sosialhjelp som viktigste inntektskilde, og over 80 prosent av dem er i aktive tiltak. 

Til tross for at sosialhjelpssatsene i 2008 har økt med 2,4 prosent, er den utbetalte sosialhjelpen til 

målgruppen redusert med omkring 1,4 millioner kroner fra 2007 til 2008. 

Antallet sosialhjelpsmottakere i alderen 18 til 24 år var ved utgangen av 2008 på totalt 431 personer. 

Dette betyr at tilstrømningen til Sosialsenteret har vært stor, og at den er økende. 76 prosent av 

de 431 sosialhjelpsmottakerne er nye mottakere i 2008. Denne økningen må blant annet sees i 

sammenheng med økende arbeidsledighet, da arbeidsledigheten i aldersgruppen 20 til 24 år har økt 

med 92 prosent fra desember 2007 til desember 2008. 

Prosjekt 1824 er organisert med to delprosjekter, der henholdsvis innvandrere og personer under 18 

år er målgruppe. Delprosjekt Ny Sjanse P 1824 har som formål å kvalifisere innvandrere uten fast 

tilknytning til arbeidsmarkedet til utdanning eller arbeid. Prosjekt 1824 hadde ved utgangen av 

2008 31 deltakere i Ny Sjanse, og 21 av disse videreføres til 2009. Delprosjektet støttes av IMDi. 

Delprosjekt ”Under 18” har til formål å forebygge rekruttering til Sosialsenteret ved å redusere 

frafallet fra videregående skole. Prosjektet er støttet med regionale utviklingsmidler og skjønnsmidler. 

Rusmisbrukere 

Senter for rusforebygging har tjenester og tiltak på tre hovedområder: Forebygging, rehabilitering og 

omsorg/lavterskel. Virksomheten har i 2008 opprettholdt og styrket tjenestetilbudet til rusavhengige. 

Ruskonsulentene følger til enhver tid opp 350 personer. Antallet rusavhengige i aldersgruppen 18-25 

år er økende, og det er økende vanskeligheter knyttet til brukernes psykiske helse. 

1 0 6


Prosjekt DELTA har satt fokus på hvordan ungdom, og foreldre til ungdom, opplever det å bo i et 

mangfoldig samfunn som Drammen. Prosjektet har blant annet satt fokus på balansen mellom 

forventet og opplevd liv i en flerkulturell kontekst, og hvordan man best kan bidra til å løse de 

utfordringene målgruppen står overfor. 

Prosjekt KLØFT har vært et viktig prosjekt basert på gruppearbeid og aktiviteter for rusavhengige som 

ønsker å bli rusfrie. Resultatene viser at deltakerne har hatt en positiv og målbar utvikling. Statlig 

finansiering av prosjektet ble avsluttet 31. desember 2008. 

Samhandlingsprosjektet ”Best Praksis” mellom Senter for rusforebygging og Sykehuset Buskerud HF, 

Avdeling for rus og psykiatri, har blant annet utarbeidet en samarbeidsavtale og rutiner for samarbeid 

om felles pasienter i rusbehandling. Prosjektet har vært meget vellykket. 

Introduksjonsprogram 

48 personer avsluttet introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger ved Introduksjonssenteret 

i 2008. Dette antallet ligger på omkring samme nivå som i 2007. Formålet med 

introduksjonsprogrammet er å styrke flyktningenes mulighet for deltakelse i arbeidslivet og deres 

økonomiske selvstendighet. Denne målsettingen må sies å være oppnådd, da alle de 48 personene har 

gått over i arbeid, utdanning eller tiltak gjennom NAV arbeid, og ingen er overført til Sosialsenteret. 

Når det gjelder det øvrige tilbudet ved Introduksjonssenteret, kan det blant annet nevnes at omkring 

60 elever fordelt på tre trinn årlig gjennomfører eksamensrettet grunnskole for voksne. I tillegg har 

28 elever i alderen 13 til 16 år gått i mottaksklasse for grunnskoleelever. Dette innebærer en dobling 

av elevtallet i mottaksklassen i forhold til i 2007. For øvrig gjennomfører omkring 450 deltakere til 

enhver tid grunnopplæring i norsk og samfunnsfag for voksne. 

Medarbeidere 

Sosialsenteret har hatt fokus på å holde medarbeiderne orientert om og involvert i NAV-prosessen. 

Medarbeiderne har videre i stor grad bidratt i planleggingsprosessen i forbindelse med midlertidig 

flytting til det gamle høyskolesenteret i Wergelandsgate 10. Sosialsenterets medarbeidere gir uttrykk 

for at de er rimelig godt fornøyd med arbeidsplassen, og sykefraværet har hatt en positiv utvikling 

sett i forhold til tidligere år. 

Medarbeiderne ved Senter for rusforebygging har deltatt aktivt i beslutningsprosesser i 

virksomheten, og har hatt et godt tilbud om kompetanseutvikling. Medarbeiderne er godt fornøyd 

med arbeidsplassen. Virksomheten scorer imidlertid noe dårligere på det fysiske arbeidsmiljøet, og 

samlokalisering med Sykehuset Buskerud HF, Avdeling for rus og psykiatri, vil utredes i 2009. 

Alle ansatte ved Introduksjonssenteret har gjennomført Mangfoldsspeilet, et måle- og prosessverktøy 

utviklet av IMDi for å fremme likeverdige offentlige tjenester. Alle som underviser i grunnopplæring 

i norsk etter Introduksjonsloven har gjennomført kompetanseheving i regi av IMDi. Videre har 

mange lærere gjennomført opplæring i det pedagogiske dataverktøyet Migranorsk. Det er i tillegg 

gjennomført kurs i regi av VOX, som er et kompetansesenter for faglige og pedagogiske spørsmål 

knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 


Sosialsenteret har bidratt aktivt på tvers av virksomheter og i kommunale tverrfaglige 

satsningsområder. Sosialsenteret har blant annet deltatt aktivt i Prosjekt 1824, spesielt i forbindelse 

med driften av Ungteam. Sosialsenteret har videre deltatt i prosjekt Æresrelatert vold. Forberedelser 

i forbindelse med etablering av NAV Drammen har også inneholdt viktige elementer av læring og 

fornyelse. 

1 0 7


Senter for rusforebygging har i 2008 vært en aktiv pådriver for økt samarbeid og samhandling med 

eksterne og interne virksomheter. Virksomheten har videre arbeidet med kvalitetsutvikling i tråd med 

den nasjonale strategien ”og bedre skal det bli”. Som et ledd i dette er det blant annet inngått en 

samarbeidsavtale med Sykehuset Buskerud HF, Avdeling for rus og psykiatri. 

Høgskolen i Buskerud og Drammen kommune har samarbeidet om etablering av det nye studiet ”Vold 

i nære relasjoner og menneskerettigheter”. Studiet starter opp i 2009, og er skreddersydd for ansatte 

i Drammen kommune og politiet. Introduksjonssenteret har i 2008 deltatt aktivt i utformingen 

av studietilbudet. De tospråklige lærerne ved Introduksjonssenteret vil være blant de første som 

gjennomfører studiet. 

Helse- og sosialplan for Drammen kommune 2008-2012 ble vedtatt av bystyret 23. september 2008. 

Planen legger vekt på å styrke det forebyggende arbeidet og øke tilretteleggingen for frivillig arbeid. 

Planen har videre fokus på boligpolitikken, og legger til grunn at kommunale boliger først og fremst 

skal forbeholdes personer som har behov for individuelt tilrettelagte helse- og sosialtjenester. Planen 

har i tillegg fokus på behovet for å styrke samhandlings-rutinene mellom virksomhetene i kommunen, 

og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere. 

Økonomi 



Budsjett 


Resultat 


Avvik 






Sum driftsinntekter -46,9 57,7 10,8 

Netto 191,1 180,3 10,8 

Programområdet viser et positivt resultat på 10,8 millioner kroner. Av dette beløpet er 4,0 millioner 

kroner avsatt til bundne fond. 

Utgiftene til sosialhjelp har også i 2008 vært lavere enn budsjettert. I 2008 var netto 

sosialhjelpsutbetalinger 61,0 millioner kroner mot 67,4 millioner kroner i 2007, korrigert for 

regnskapsmessig periodisering på 2,5 millioner kroner. Nedgangen har blant annet sammenheng med 

en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere. Resultatet må også sees i sammenheng med at Prosjekt 

1824 har oppnådd gode resultater for klienter i alderen 18 til 24 år. 

Rusavhengiges behov for omsorgsplasser har økt betydelig i 2008. Økt kjøp av omsorgsplasser har 

medført et merforbruk på omkring 32 prosent. En del av virksomheten til Senter for rusforebygging er 

finansiert av øremerkede statlige midler. Virksomheten opplever 

et skjerpet statlig krav om at kommunen forplikter seg til å videreføre prosjektene innenfor egen 

budsjettramme når prosjektperioden utløper. Dette må det tas høyde for i tiden framover. 

Det er foretatt en endring i tilskuddsordningen til Introduksjonssenteret knyttet til grunnopplæring i 

norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Den nye ordningen innebærer lavere inntekter 

per deltaker, noe som medførte betydelig inntektssvikt for Introduksjonssenteret i 2008. 

1 0 8


Programområde 14 Vann og avløp 


Det vises til: 

· "Godt Vann" - Felles hovedplan 2005-2020 for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og 

Røyken, i samarbeid med Glitrevannverket IKS 

· Vannmiljøstrategi for Drammen 2003-2011 og Hovedplan for avløpstjenesten 2003-2011 

Alle tre dokumenter er forankret i kommuneplanen, og vedtatt av bystyret. 

Vannforsyning 

Gjeldende hovedplan realiseres blant annet gjennom interkommunale samarbeidsprosjekter i regi 

av Godt Vann Drammensregionen (GVD). Opprinnelig var det kommunene Lier, Nedre Eiker, Røyken 

og Drammen, samt Glitrevannverket, som etablerte dette samarbeidet, men samarbeidet ble i 

2006 utvidet med Sande kommune, og fra 2007 deltar også Svelvik, Hurum, Modum og Øvre Eiker 

kommuner. De ni kommunene og Glitrevannverket arbeider nå med ny felles hovedplan for både vann 

og avløp. Planen ferdigstilles høsten 2009. 

Hovedutfordringen innen vannforsyning er lekkasjereduksjon, som alene er organisert i en rekke 

delprosjekter i GVD-samarbeidet. GVD-samarbeidet omfatter også brukerrettede prosjekter innen 

informasjon, avtalevilkår for tilknytning og levering av vannog avløpstjenester, og lokale forskrifter 

for vannog avløpsgebyr. I tillegg nevnes samarbeid om beredskap og lagerhold, teknisk vannog 

avløpsnorm, vassdragsteknisk ansvarlig (ansvar for damanleggene), samt driftsoppgaver som 

korrosjonskontroll og rengjøring av ledningsnettet. 

Avløp 

Det er en kontinuerlig utfordring å sikre tilstrekkelig kapasitet for transport av avløpsvann til 

renseanleggene i forkant av fortettingen i sentrum. Det arbeides løpende og aktivt med å beregne 

og sikre tilstrekkelig kapasitet i forbindelse med nye boligområder. Befolkningsveksten øker 

utfordringene knyttet til å opprettholde og sikre stabil og tilfredsstillende badevannskvalitet ved alle 

tilrettelagte badeplasser langs elva og fjorden. 


2008 – P 14 Vann og avløp 


U 1. 1 Opplevd godt omdømme 4,7 4,7 5,1 4,5 4 

Fokusområde 

Bysamfunnet 

U 2. 1 

U 3. 1 

VH/KFene har gjennomført risikoog 

sårbarhetsanalyser (ROS), 

derunder utarbeidet tiltaksplaner 


konkrete tiltak som synliggjør arbeid 

med mangfold & inkludering 

Ja Ja Ja 

Nei Ja Ja 

1 0 9


Fokusområde 

Brukerne 


B 1.1 



5,0 5,0 4,5 4 

B 1.2 Opplevd brukermedvirkning 5,1 4,2 4,6 4,5 4 


B 3.1 




disse 


ikke har test i 08 

Ja 

Ja 

Ja 




M 1.2 


3,9 4,4 4,6 4,5 4 


M 1.3 

sykefravær 

3,8 % 5,8 % 4,3% Individuelt Individuelt 


M 2.1 


lederplakaten 

4,5 4,5 4 

Fokusområde SI Styringsindikator 2006 2007 2008 Ønsket Nedre 

Økonomi Ø1.1 


budsjett 

8,6 % 9,2 % 6,9 % 0 % ± 2% 

Fokusområde 

Medarbeiderne 

Fokusområde 

Læring 

og 

fornyelse 


L1. 1 



L2.1 Nasjonal tjenestekatalog 

oppdatert 

Ja Ja Ja 

Ja Ja Ja 


Det ble gjennomført brukererundersøkelse høsten 2008. Undersøkelsen viser at Vann- og 

avløpstjenesten har et meget godt omdømme blant innbyggerne. Brukertilfredsheten er høy, 

spesielt når det gjelder vannforsyning. Blant brukere som kontakter kommunen i forbindelse med 

tjenesteleveranse eller fakturering er tilfredsheten med service og tilgjengelighet gjennomgående 

god. 

1 1 0


Medarbeiderundersøkelsen i 2008 ga tilfredsstillende resultat på de fleste områder. Sykefraværet var 

lavt, noe som skyldes lite langtidsfravær. 

Det positive avviket i forhold til budsjett skyldes hovedsaklig ubesatte stillinger deler av året 

og mindreforbruk på flere budsjettposter innen avløp. Blant annet har det vært betydelig lavere 

kostnader til behandling av slam som følge av at Solumstrand renseanlegg har vært ute av drift i 

perioder på grunn av rehabiliteringsarbeider. 


Generelt 

Det er skiftet ut 1 580 vannmålere i 2008. Dette er noe under målsettingen om utskifting av 

1 800 målere. Årsaken til avviket er at kostnadene per måler ble høyere enn budsjettert. Det er 

gjennomført et prosjekt med fjernavlesning av vannmålere i leiligheter i Raadhushaven. Resultatene 

er tilfredsstillende, men prosjektet blir foreløpig ikke videreutviklet på grunn av kostnadsnivået. 

Brosjyren Priser, gode råd og serviceerklæring 2008 ble distribuert til alle husstander og 

næringsdrivende i mars. I regi av det regionale prosjektet ”Godt vann i Drammensregionen” (GVD) ble 

det dessuten delt ut vannflasker på skoler og til forbipasserende på torget i forbindelse med ”verdens 

vanndag”. 

I regi av GVD-samarbeidet er det opprettet en partnerskapsavtale med Høgskolen i Buskerud med 

formål å opprette en egen studieretning og bachelorgrad for vannog miljøteknikk. 

Vann 

Prosjektsamarbeidet GVD har kommet langt i å etablere IKT-løsninger for ledningsnettet med hensyn 

til å overvåke og analysere vannstrømmer, forbruk og lekkasjetap. Det pågår i tillegg systematisk 

lekkasjesøking i GVD-kommunene, der kartlegging av lekkasjer i private stikkledninger også inngår. 

Akutte lekkasjesituasjoner som kartlegges, håndteres umiddelbart, både i kommunalt nett og 

gjennom pålegg om utbedringer i private stikkledninger. Det ble skiftet ut eller rehabilitert 2,9 km 

kommunal vannledning i 2008. Dette er mer enn tidligere år, men noe mindre enn målet på 3,5 km. 

Rehabilitering av Frydenbergdammen, Landfalltjern og Blektjern ble utredet i 2008. Det ble ikke 

utført utbedringstiltak, men det er planlagt arbeider på Frydenbergdammen og Blektjern i 2009. 

For å avhjelpe problemer knyttet til dårlig ledningsnett og stillestående vann i lange endeledninger, 

rengjøres disse hvert år. For øvrig pågår det et kontinuerlig program for trykkspyling av hele 

ledningsnettet, bydel for bydel. I 2008 ble deler av ledningsnettet på Bragernes rengjort. 

Avløp 

Hovedplan for avløpstjenesten 2003-2011 ble oppdatert høsten 2008. 

Solumstrand renseanlegg er under oppgradering, og en betydelig del av arbeidene ble utført i 2008. 

Etter planen vil ombyggingsarbeidene på renseanlegget være ferdige i løpet av første halvår 2010. 

Framdriften er med dette noe forsinket, og det skyldes blant annet at anlegget skal være mest mulig i 

drift under ombyggingen. 

For at Muusøya renseanlegg skal oppnå tilfredsstillende renseeffekt er det nødvendig å sanere 

avløpsnettet i Muusøya rensedistrikt og derved redusere mengden fremmedvann som tilføres 

anlegget. I 2008 ble det arbeidet med å utvikle en datamodell for avløpsnettet, og saneringsplanen 

vil bli sluttført i 2009. Saneringsplanen vil gi svar på hvilke tiltak som bør prioriteres, men 

allerede i 2008 er det gjennomført flere tiltak som peker seg ut som viktige i forhold til å redusere 

fremmedvannmengdene. 

1 1 1


Første etappe av sanering av spredte avløpsløsninger fra bebyggelse langs ytre deler av Svelvikveien 

ble gjennomført i 2008. Dette omfatter cirka 15 boliger nær Solumstrand renseanlegg. Neste etappe 

er planlagt gjennomført i 2009. 

I forbindelse med ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen har det vært arbeidet med å etablere 

påslippsavtaler for tre store bedrifter; Mills (Delikat), Aass Bryggeri og Lindum. 

Det ble gjennomført utskifting av vannog avløpsledninger i to nye lavereliggende områder på 

Strømsø i 2008. Arbeidet vil redusere risikoen for kjelleroversvømmelser. 

I regi av GVD er det vedtatt å opprette et vertskommunesamarbeid for felles håndtering av utslipp fra 

private avløpsanlegg. Kontoret vil bli lokalisert i Lier, som er vertskommune. 

GVD har i 2008 igangsatt prosess for konkurranseutsetting av transport, behandling og avsetning av 

avløpsslam fra samtlige ni samarbeidskommuner. Kontrakt forventes inngått høsten 2009. 

Økonomi 

Millioner kroner Budsjett 2008 Resultat 2008 Avvik 

Lønn inkludert sosiale kostnader 18,5 17,8 0,8 




Refusjon sykelønn og fødselspenger -0,3 -0,2 -0,1 


Netto -42,9 -45,9 3,0 

Programområdet viser et positivt avvik på 3,0 millioner kroner ved årsslutt. På utgiftssiden har det 

vært lønnsbesparelser på 0,8 millioner kroner som følge av vakante stillinger. Andre driftsutgifter 

viser et mindreforbruk på 1,0 millioner kroner. Det har vært merforbruk på akutte reparasjoner 

og lagerdrift, mens det største mindreforbruket knytter seg til slambehandling som følge av at 

Solumstrand renseanlegg har vært ute av drift i perioder grunnet ombyggingsarbeider. Merinntekter 

på tilknytningsgebyr og salg av lagertjenester har gitt høyere inntekter enn budsjettert. 

1 1 2


KOMMUNALE FORETAK 

Drammen kommune har i 2008 hatt sju kommunale foretak: Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, 

Drammen Konkurranse KF, Drammen Barnehager KF, Drammen Parkering KF og Drammen Kjøkken KF 

og Drammensbadet KF. Drammen Konkurranse KF ble avviklet per 1.1.2009. 

De kommunale foretakene er en del av den juridiske enheten Drammen kommune og driver sin 

virksomhet innenfor bestemmelsene i kommunelovens kapittel 11 (Kommunalt og fylkeskommunalt 

foretak). Det er opprettet egne styrer for foretakene som er ansvarlige for at driften skjer i 

overensstemmelse med foretakenes formål, vedtekter og de til enhver tid gjeldende strategier og 

retningslinjer, herunder de føringer som er gitt i vedtatt økonomiplan. 

For å sikre at foretakene og basisorganisasjonen opererer som ett konsern, er det lagt vekt på å 

utvikle samhandlingsmønsteret mellom foretak og basis. Dette er formalisert i bystyresak 53/07 

som ble vedtatt av bystyret i juni 2007 og som ble fulgt opp i bystyresak 35/08 om revidering av 

vedtekter for de kommunale foretakene. 

I tabellen nedenfor er tatt inn hovedstørrelser i regnskapet for de KF’ene som har vært i drift i hele 

2008. Det vises for øvrig til nærmere omtale av de enkelte foretakene nedenfor. Årsregnskap og 

beretning for de enkelte foretakene vil dessuten bli forelagt bystyret i egne saker. 

Regnskapsresultat 2008 kommunale foretak: 


Drifts-inntekter 

Drifts-utgifter 

Netto 

finans 

Resultat 

før ekstraordinære 

poster 

Års-resultat 

Eieruttak 

Drammen Eiendom KF 1, 3 -329,3 204,1 95,0 -30,2 -41,9 23,6 

Drammen Drift KF 1 -69,2 68,8 0,3 -0,1 -0,2 0,0 

Drammen Konkurranse KF -2,7 2,6 0,1 0,0 0,0 0,0 

Drammen Barnehager KF 4 -188,3 195,4 -0,6 5,7 -5,6 0,0 

Drammen Kjøkken KF 1 -41,4 43,0 0,0 1,6 1,6 0,0 

Drammen Parkering KF 1 -21,3 13,3 -0,4 -8,5 -8,5 5,8 

Drammensbadet KF 1 -28,4 32,1 -0,1 3,6 3,6 0,0 

Sum kommunale foretak -680,6 559,3 94,3 -27,9 -51,0 29,4 

1. Føres etter regnskapslovens prinsipper. 

2. Budsjetterte eieruttak som inngår i bykassens driftsresultat for 2008 

3. Resultatet for Drammen Eiendom KF fremkommer etter gevinst ved salg av eiendom på 11,6 mill. kr. 

4. Resultatet for Drammen Barnehager KF fremkommer etter netto bruk av avsetninger på 11,4 mill. kr. 

1. Drammen Eiendom KF 

Hovedbegivenheten i 2008 har vært sluttføring og åpning av det nye Drammensbadet som er det 

største byggeprosjektet Drammen Eiendom KF har gjennomført. 

DEKF hadde driftsinntekter før salg av eiendom på 329,3 millioner kroner. Årsresultatet ble på 41,9 

millioner kroner. Fratrukket gevinst ved salg av eiendom på 11,6 millioner kroner er driftsresultatet 

på 30,3 millioner kroner, som er 3,4 millioner kroner bedre enn budsjett. Ved utgangen av 2008 var 

det 30 ansatte i bedriften, sju kvinner og 23 menn. Arbeidsmiljøet i bedriften er godt. 

1 1 3


Eiendomsdrift og vedlikehold 

2008 har vært preget av normal drift og uten store driftsproblemer. Året vil likevel bli husket for 

branner i to barnehager, som ble påtent. Fjell Barnehage brant ned til grunnen, mens Austadgaten 

førskole ble totalskadet innvendig. 

Det ble i 2008 brukt til sammen 29,7 millioner kroner til drift av eiendommene. Eiendomsdrift 

omfatter utbedring av bygningsmessige skader, styring og utbedring av tekniske installasjoner 

som ventilasjon, elektriske anlegg, varme, vann, sanitær, drift og vedlikehold av uteområder etc. 

Eiendomsdriften ble i 2008 gjennomført på en tilfredsstillende måte innenfor budsjett. I tillegg til 

dette er det gjennomført planlagt vedlikehold for samlet 16,3 millioner kroner. En økning fra 14,4 

millioner kroner året før. Vedlikeholdet fordeler seg med 7,6 millioner kroner på oppussing av boliger 

og 8,7 millioner kroner på øvrige eiendommer. 

Investeringer 

Det har også i 2008 vært et aktivt år når det gjelder nybygg og oppgradering av eksisterende 

eiendomsmasse. I 2008 er det investert i nybygg for hele 344,1 millioner kroner. Av de ferdigstilte 

byggeprosjekter kan nevnes de største: 

Prosjekt Påløpt per 31.12.08 Budsjett 

Drammensbadet 317,4 mill. 325,1 mill. 

Barnebolig, Buskerudveien 166 25,8 mill. 25,5 mill. 

10 omsorgsboliger, Ing. Rybergsgt. 16,8 mill. 18,5 mill. 

Øren skole, utvidelse 25,3 mill. 26,0 mill. 

Tilbygg Åskollen BSS (Seilmakerstua) 17,5 mill. 17,1 mill. 

Dampsentralen barnehage 6,1 mill. 6,9 mill. 

Ambulansestasjon, Wergelandsgate 11 5,2 mill. 5,5 mill. 

Drammensbadet 

Det største prosjektet i Drammen Eiendoms historie åpnet for publikum som planlagt den 

1. september 2008. Anlegget er bygd med 50 m basseng, stupetårn, bølgebasseng, varmebasseng 

og opplæringsbasseng. I tillegg til kafeteria inneholder anlegget også egen velværeavdeling med 

badstuer, boblebad med mer. Noe arbeider gjenstår på friluftsbadet. Dette gjelder blant annet 

nytt barnebasseng som vil bli ferdigstilt til sommersesongen. Prosjektet er gjennomført innenfor 

budsjettrammen på 325,1 millioner kroner. 

Kjøp av sykehusbarnehager 

Sykehuset Buskerud HF la i august 2008 sine fire barnehager ut for salg. Etter anbudsrunder har DEKF 

per 15.12 overtatt de to barnehagene som ligger i Drammen, Sørbyløkka og Lilleløkka barnehager for 

til sammen 20,5 millioner kroner. Begge barnehagene leies av Drammen Barnehager KF. Bystyret har i 

tillegg bevilget til sammen 10 millioner kroner til oppgraderingstiltak som vil bli gjennomført i 2009. 

Prosjekter under utførelse 

Ved utgangen av 2008 var det prosjekter under utførelse for cirka 138,9 millioner kroner, hvorav det 

største er rehabiliteringen av Danvik skole. Arbeidet startet opp høsten 2007. Prosjektet hadde et 

opprinnelig budsjett på 105 millioner kroner. For at skolen skulle fungere i et langt tidsperspektiv ble 

investeringsbeløpet øket til 133,5 millioner kroner, hvorav 5 millioner kroner til inventar, i revidert 

budsjett 2008. Dette innebar fullstendig oppgradering av de tekniske anleggene, oppgradering av alle 

utvendige tak og fasader, utvendige arealer og oppgradering av nordfløy. Elevene flyttet tilbake 

12. januar 2009. Skolen vil være komplett ferdig til påsken 2009. 

1 1 4


Nytt NAV kontor 

En av Drammen Eiendom KFs oppgaver er å være kommunens kompetanseenhet for innleie av 

eiendom. Høsten 2007 fikk Drammen Eiendom KF i oppdrag fra NAV og Drammen kommune å leie 

inn nye lokaler for etablering av det nye NAV-kontoret i Drammen. Vinneren av konkurransen 

ble Union Eiendomsutvikling AS, som hadde tatt utgangspunkt i å samle alle enhetene i samme 

bygg på Grønland på 10 000 m2 i sju etasjer, med plass til over 400 kontorplasser. Leieavtaler ble 

underskrevet før sommerferien 2008, og byggearbeidene startet opp medio november 2008. Bygget er 

planlagt ferdig til innflytting medio februar 2010. 

Union Scene 

Union Scene (Grønland 60) ble ferdigstilt tidlig i 2008. Drammen Eiendom KF leier store deler av 

arealet av Papirbredden Eiendom AS, hvor eierskapet fordeles med 60 prosent på Entra Eiendom AS og 

40 prosent på DEKF. Tilnærmet hele arealet fremleies til Kulturtjenesten. 

Salg av eiendom 

DEKF har i 2008 solgt eiendommer for til sammen 23,3 millioner kroner, hvorav den største er Grev 

Wedels plass 1 (det gamle badet), som ble solgt for 17 millioner kroner til Aass Bryggeri. 

2. Drammen Drift KF 

Dammen Drift er en kommunalteknisk virksomhet som i det alt vesentlige utfører tjenester for 

Drammen kommune og eksterne kunder. Dette skjer på kommersielle vilkår. Tjenestene består av 

løpende driftsoppgaver innen vann og avløp, samt utrykning ved akuttsituasjoner som vannlekkasjer, 

etc. Videre har foretaket utført en rekke anleggsoppdrag innen renovering og oppgradering av 

ledningsnettet i Drammen kommune i tillegg til nye installasjoner. 

Innen veisegmentet har foretaket ansvaret for funksjonskontrakt for drift og vedlikehold av gater 

og veier i Drammen Nord, dvs. Bragernes med omegn. Kontrakten gir mulighet til bedre og mer 

systematisk planlegging av vedlikeholdsoppgaver innen bydelen, og således en bedre forutsigbarhet 

med hensyn til ressursplanlegging. 

Drammen Drift har utført oppdrag for Statens Vegvesen med anlegging av bussholdeplasser i nedre 

Buskerud, og utfører brøyting for Mesta AS på riks- og fylkesveier. 

Utover det som er definert og beskrevet i avtaler og kontrakter utfører foretaket en rekke mindre 

serviceoppdrag for enheter i Drammen kommune og privatpersoner. Dette er oppdrag som det kan 

være vanskelig å finne noen som kan utføre fra annet hold. Det ligger således en beredskap hos 

bedriften på dette området. Det er imidlertid en utfordring å få lønnsomhet i slike oppdrag, men 

samtidig gir disse en viss ressursutnyttelse. 

Innen landmåling har oppdragene vært for Drammen, Sande og Svelvik kommuner. I tillegg har det 

vært en del oppdrag for privatpersoner og utbyggere. Volumet innen landmåling er omtrent som i 

2007. 

For å kunne utføre kontrakter på en profesjonell måte har det vært nødvendig å rekruttere 

prosjektleder-/ingeniørkompetanse. Denne kompetansen er blitt styrket i 2008, og anses å være 

tilfredsstillende ut fra dagens omsetningsvolum. Det er imidlertid en utfordring å sikre kompetanse 

ettersom gjennomsnittsalderen er høy og en del medarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Derimot 

har avgangen ved AFP ved 62 år ikke vært merkbar og Drammen kommunes seniorpolitikk har hatt en 

positiv effekt i så måte. 

1 1 5


På den administrative siden har det vært naturlig avgang, som det ikke har vært nødvendig å 

erstatte. Gjennom løpende organisatoriske tilpasninger vurderes nå administrasjonen å være riktig ut 

fra foretakets størrelse. Antall ansatte ved utgangen av 2008 var 72 personer. 

3. Drammen konkurranse KF 

Drammen Konkurranse KF har i 2008 vært tilpasset formalkravene ved å være en registrert virksomhet 

i Brønnøysundregistrene. 

Formålet med Drammen Konkurranse KF er å være kommunens instrument for å inngi egenregitilbud 

av tjenester som skal konkurranseutsettes. 

Drammen Konkurranse KFs tre hovedoppgaver ble definert til å være: 

· Økt markedstilpasning og konkurransekraft for den virksomhet som konkurranseutsettes, slik 

at muligheten for å vinne egentilbud blir størst mulig 

· Inngivelse av egentilbud 

· Gjennomføring av arbeid i henhold til kontrakt hvis egentilbudet vinner 

Det har ikke vært annen formalaktivitet enn nødvendig rapportering i foretaket i 2008 og foretaket er 

avviklet fra 1.1.2009. 

Foretaket avlegger årsregnskap for året 2008. 

4. Drammen Barnehager KF 

Foretakets formål er ifølge vedtektenes §2: ”Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av 

de kommunale barnehagene. Foretaket skal på en kostnadseffektiv måte, sørge for et hensiktsmessig 

tilbud med best mulig kvalitet.” Foretaket setter barna i fokus og har slagordet ”Drammen Barnehager 

KF – varige verdier”. 

Barnehagene hadde per 15. desember 2008 i alt 1 520 barn fordelt på 23 barnehager. Et viktig tiltak 

for å oppnå full barnehagedekning har vært å drifte Dampsentralen barnehages midlertidige del med 

plass til vel 100 barn. I denne barnehagen får barn midlertidig plass mens de venter på ordinær 

barnehageplass. 

Austadgata førskole gir et tilbud til flerspråklige fire- og fem-åringer med fokus på språkopplæring 

og sosial kompetanse. Gjennom departementets prosjekt ”Gratis kjernetid” får 60 barn et tilbud på 

17 timer per uke. Foretaket har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utviklet 

et modellprosjekt for rekruttering av barn med minoritetsbakgrunn til språkopplæringstilbud. Kolibri 

barnehage er tilknyttet Introduksjonssenteret og er primært et tilbud til nyankomne flyktningers 

barn. 

Foretaket leier lokaler til sin virksomhet av Drammen Eiendom KF. Det samarbeides med Drammen 

Eiendom KF om optimalisering av begrensede vedlikeholdsmidler. I samarbeid med Drammen Eiendom 

KF er prosjektet med å kontrollere og eventuelt fjerne forurenset jord gjennomført etter planen. 

Prosjektet påviste ikke farlige konsentrasjoner av forurensning, men kun mindre mengder lave 

konsentrasjoner som kunne medføre en viss merbelastning. 

Det tidligere høyskolebiblioteket har blitt ombygget til barnehage, slik at Dampsentralen barnehage 

fra august 2008 også har 45 ordinære barnehageplasser. 

1 1 6


Høsten 2008 ble drammensområdet hjemsøkt av flere barnehagebranner. Fjell barnehage brant ned 

natt til 27. september. 9. oktober ble Austadgata førskole påtent og fikk store brannskader. Det har 

lyktes å opprettholde et kontinuerlig barnehagetilbud og det er etablert gode løsninger inntil de 

permanente byggene er på plass. 

Foretakets hovedfokusområder er miljø, kompetanse og profilering/kommunikasjon. 

· Drammen Barnehager KF satser på å være en viktig bidragsyter når det gjelder å realisere 

”Miljø- og kompetansebyen Drammen. Som den første storkommune i landet, fikk Drammen 

kommune miljøfyrtårnsertifisert alle sine 23 barnehager i 2008. Et sertifisert firma er innleid 

til å gjennomføre kontroll med utelekeapparater og avvik blir rettet av et annet sertifisert 

firma. Drammen Barnehager KF er en IA-bedrift og gjennomfører flere pilotprosjekt i 

samarbeid med Arbeidslivsenteret. 

· Kvalitet i barnehagene kommer til uttrykk gjennom personalets kompetanse. De ansattes 

kompetanse ivaretas av en tre-årig kompetanseplan. Felles faglig plattform er videreutviklet. 

Informasjons-DVD i forhold til prinsipper i utviklingsstøttende kommunikasjon er utviklet. 

Foretaket har vært med å utvikle begrepsopplærings-programmet til Drammen kommune, som 

er tatt i bruk i alle barnehagene. 

· Kommunikasjonen med foreldre blir utviklet gjennom samarbeidsfora, presentasjonsbrosjyrer 

og nye nettsider som ble presentert i 2008. Ny oppdatert serviceerklæring er utgitt. 

5. Drammen Parkering KF 

Drammen Parkering KF ble etablert 1.1.07. Virksomheten har 19 ansatte og leier lokaler av Drammen 

Eiendom i Wergelandsgate 13. 

Drammen Parkering KF skal fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Dette gjøres 

gjennom; 

· å ivareta det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester 

· å ivareta offentligrettslige myndighetsoppgaver innen parkering 

· å utvikle Drammens parkeringstilbud i tråd med vedtatt byutviklingsstrategi 

· å være tjenesteprodusent for tjenester som ikke konkurranseutsettes 

Drammen Parkering KF drifter og kontrollerer i overkant av 1 000 avgiftsbelagte offentlige 

parkeringsplasser i Drammen. I tillegg har foretaket avtaler om å drifte flere private 

parkeringsanlegg. De største er Thamsgaten og Grev Wedel parkeringshus, parkeringskjelleren i Torget 

Vest, samt parkeringsplassen og -kjelleren ved Papirbredden Kunnskapspark. Drammen Parkering 

KF ivaretar også kommunens eierskap i andelslagene Thamsgaten og Grev Wedel parkeringshus. 

Brukerundersøkelse rettet mot parkeringskunder viser at DPKF skårer høyt på fagkunnskap, 

saksbehandling og kundebehandling. 

Drammen Parkering KF har i 2008 arbeidet videre med planene for realisering av et nytt parkeringshus 

i Tordenskiolds gate 4. I planarbeidet har man sett på muligheten for at P-huset kan imøtekomme 

Flytogets behov for parkeringsplasser, frem til et P-hus ved jernbanestasjonen blir realisert. Drammen 

Parkering KF har også deltatt i det forberedende arbeidet for innføring av boligsoneparkering i 

Drammen. 

Foretakets planarbeid for etablering av et nytt parkeringshus ved jernbanestasjonen på Strømsø har 

i 2008 vært begrenset i påvente av avklaringer mellom Jernbaneverket, ROM, og NSB for bruk av den 

planlagte tomten. 

Virksomheten har deltatt som pilot i HMS-prosjektet ”Drammen kommune som helsefremmende og 

lærende organisasjon”. Målet med dette arbeidet er å utvikle HMS-arbeid og tiltak i egen virksomhet. 

Pilotprosjektet har ført til økt fokus på muligheter og videreføres i 2009. 

1 1 7


6. Drammen Kjøkken KF 

Drammen Kjøkken KF ble opprettet som eget KF den 1.1.2007, ut fra et ønske om en rendyrking av 

bestiller/utfører-modellen og en videreutvikling av sentralkjøkkenets potensial. 

Foretakets primæroppgave er totalleveranser av måltider til institusjoner og dagsentra som til enhver 

tid er tilsluttet leveringsavtale med Drammen Kommune. I tillegg yter Drammen Kjøkken KF tjenester 

knyttet opp mot matlevering til: 

- hjemmeboende (varm/ frossen middag og kolonialvarer) 

- drift av 10 kafeteriaer 

- eksterne kunder (Røyken Kommune, Bragernes Behandlingssenter, 

Drammenregionens Brannvesen IKS og andre eksterne bedrifter 

- møtevirksomhet i kommunen internt og eksternt 

- catering 

Drammen Kjøkken KF er også beredskapskjøkken for Drammen Kommune. I 2008 har det vært 

evakuering av en omsorgsbolig og en større skogbrann. Foretaket leverte kjøkkentjenester i 

forbindelse med disse hendelsene. 

All produksjon organiseres og transporteres fra Fløya Sentralkjøkken på Landfalløya. 

Hovedmålsettingen er å levere primærtjenestene til riktig pris og kvalitet, med en høy servicegrad, 

365 dager i året. Delmål har bestått i utvikling av strategi for kafeteriadrift og det er samtidig 

lagt ned mye arbeid i å utnytte det potensialet som ligger i foretakets fagkompetanse, med økning 

av cateringvirksomhet innenfor eksisterende rammer. Den største utfordringen i dette ligger i lite 

tidsmessig utforming og tilstand på eksisterende lokaliteter. 

Drammen Kjøkken KF har 46,8 årsverk. Gjennomsnittsalderen er forholdsvis høy og det er en stabil 

personalmasse med høy fagkompetanse. Et forhøyet sykefravær fra 9,03 prosent i 2007 til 13,34 

prosent i 2008 skyldes flere faktorer. Høy gjennomsnittsalder og utfordringer knyttet til lokalenes 

utforming, som medfører mye løft og lite hensiktsmessig intern logistikk, er medvirkende årsaker. 

Antall leverte måltider har sunket fra 1 362 345 i 2007 til 1 255 930 i 2008. Dette skyldes 

hovedsakelig at institusjonene har satt fokus på å bestille korrekt antall middager fra dag til 

dag. Institusjonenes uttak av kolonialvarer har sunket betydelig mer enn reduksjonen i antall 

middager skulle tilsi. Det vil si at bestilling av måltider utenom middag (frokost, kvelds, mellommåltider) 

har hatt en stor nedgang. Underskudd på driften i 2008 er delvis knyttet til dette, selv 

om antallet leveranser til hjemmeboende og møtemat/catering har økt kraftig. Etterspørselen etter 

cateringproduktene er i klar vekst i Drammen og omegn. 

7. Drammensbadet KF 

Drammensbadet KF har fra 1.1.08 hatt det operative ansvaret for all badevirksomhet knyttet til 

utfasingen av det gamle Sentralbadet, utebadet på Marienlyst og det nye Drammensbadet som 

offisielt åpnet 1.9.08. 

Drammensbadet har på bakgrunn av formålet i vedtektene for foretaket definert en målstruktur som 

er utgangspunkt for DBKFs hovedoppgaver. 

Drammensbadet har som mål å: 

1. ha fornøyde kunder og yte god service 

2. være et synlig og profilert trenings- og opplevelsesanlegg i Drammensregionen 

1 1 8


3. ha spennende aktiviteter og minst 12 arrangement i året, av god kvalitet 

4. ha motiverte, fornøyde og kompetente ansatte 

5. være et rent og innbydende badeanlegg med godt vedlikehold 

Måloppnåelse/kommentarer 

2008 har vært preget av avvikling av Sentralbadet (5. juni var siste driftsdag), utebadet skulle 

gjenåpnes etter to år og det nye Drammensbadet ble åpnet 1. september. Besøkstallene har vist en 

tredelt utvikling med synkende besøk utover våren i Sentralbadet (12 prosent nedgang i forhold til 

2007), svært dårlig besøk på utebadet (50 prosent nedgang i forhold til 2006) og godt besøk i det 

nye innebadet (4,8 prosent over budsjett). Årsbesøket totalt ble 207 632 besøkende, mens besøket 

på nye Drammensbadet ble 117 603, noe som gir et gjennomsnitt på 988 besøkende per dag i 

perioden 1. september - 31. desember. 

Det ble tydelig gjennom første halvår at kundene ventet på at det nye anlegget skulle åpne. 

I de siste driftsmånedene i Sentralbadet var det i stor grad faste kunder som benyttet anlegget. 

I tillegg ble utesesongen særdeles dårlig, dette skyldes både værforhold og at markedsføringen av 

utebassengene ikke var god nok med hensyn til å gjøre publikum oppmerksom på at anlegget var i 

drift i anleggsperioden. 

Erfaringen etter fire måneders drift i det nye anlegget er at driftsutgifter som bemanning i 

forhold til service og sikkerhet, energi og oppstartskostnader ikke er tatt med i tilstrekkelig grad 

i driftsbudsjettet. Denne usikkerheten er kommentert i budsjettvedtaket for 2008 og 1. og 2. 

tertialrapport. 

Drammensbadet gjennomførte brukerundersøkelser i november 2008. Resultatet av undersøkelsen 

viser blant annet at de aller fleste er svært fornøyd med det nye anlegget, men at de opplever 

parkeringsforholdene som problematiske. 

Personal 

Det er avholdt hyppige personalmøter frem til åpning av det nye Drammensbadet. Det er gjennomført 

en rekke opplæringstiltak i forbindelse med oppstarten. Det er etter prosess med ansatte og styret 

sommeren/høsten 2008 utarbeidet en strategi- og virksomhetsplan som vil danne grunnlag for 

handlingsplan i forhold til de fem definerte målene beskrevet tidligere. 

Per 31. desember var det 27,1 årsverk fast ansatte fordelt på 31 personer. Sykefraværet ble for året 

på 6,71 prosent. 

Det er avholdt seks styremøter og behandlet 49 saker. 

Utfordringer 

Drammensbadet, med sin størrelse og med over 1 000 besøkende per dag, har utfordringer som 

først vil avdekkes etter at organisasjonen har fått driftserfaringer. Utfordringene er særlig knyttet 

til bemanning, servicenivå, renhold, lagerkapasitet for matvarer, produksjons- og salgskapasitet i 

kafeutsalgene og oppbevaring av skotøy med videre. 

1 1 9


NØKKELTALL 2008 

Kostra-nøkkeltall 

KOSTRA-nøkkeltall gir mulighet til å sammenligne Drammen kommunes prioriteringer innenfor ulike 

tjenesteområder med andre kommuners prioriteringer, samt sammenligne finansielle nøkkeltall med 

andre kommuner. Det vises i denne forbindelse til vedlegg: KOSTRA nøkkeltall 2008 per 15.3.2009. 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) 

Innrapporterte tall fra landets kommuner finnes ved å gå inn på www.ssb.no. Fra hovedsiden velger 

man ”KOSTRA”, deretter ”Til tallene”. Tallene fra kommunene presenteres på 3 nivåer: 

1. Utvalgte nøkkeltall 

2. Detaljerte nøkkeltall 

3. Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger 

Som eget vedlegg finnes utskrift av nivå 1 og 2, utvalgte og detaljerte nøkkeltall. Kolonnen Gj. snitt gruppe 13 inneholder 

tall fra kommuner som er sammenlignbare med Drammen kommune. Det kan ellers lages egne kommunegrupper i tabellen, f. 

eks tall fra ASSS-kommunene. 

ASSS-samarbeidet 

ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er et nettverk for de ti 

største kommunene i landet, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Fredrikstad, 

Kristiansand, Tromsø, Sandnes og Drammen. Samarbeidet mellom de ti byene skal bidra til effektiv 

tjenesteproduksjon med god kvalitet i den enkelte kommune, blant annet gjennom læring og 

kompetanseutvikling. Det vektlegges å utvikle styringsinformasjon på kommune- og eventuelt også 

virksomhetsnivå. 

Det er etablert egne effektiviseringsnettverk for ASSS-kommunene innenfor områdene barnevern, 

byggesak, kultur, barnehage, eiendom, kommunehelse, pleie og omsorg, skole og sosiale tjenester. 

Drammen kommune deltar i samtlige nettverksgrupper. 

Det vil i regi av ASSS-samarbeidet senere på året bli utarbeidet en 2008-rapport med sammenstilling 

av KOSTRA-nøkkeltall for tjenesteyting og ressursbruk i de ti kommunene. Rapportens hensikt er 

å få fram tallgrunnlag som forteller om forskjeller og likheter i inntekter, tjenesteproduksjon og 

effektivitet. 

Feilkilder/utfordringer 

Drammen kommune har opprettet flere kommunale foretak (KF) og er med i flere interkommunale 

selskap (IKS). Drammen kommune har i 2008 hatt sju kommunale foretak: Drammen Eiendom KF, 

Drammen Drift KF, Drammen Konkurranse KF, Drammen Barnehager KF, Drammen Parkering KF, 

Drammen Kjøkken KF og Drammensbadet KF. 

Drammen bykasse fører regnskap etter kommunale prinsipper. I KFene og IKSene benyttes ofte 

kontoplan for private selskaper. Likevel skal disse rapportere inn regnskapstall etter kommunale 

prinsipper (arter og funksjoner) til de samme frister som gjelder for bykassa. For å få til en korrekt 

rapportering på totalt kommunenivå (konsern), må det benyttes særskilte konti for å skille ut 

interne posteringer. Hvis disse elimineringskontiene ikke benyttes, vil innrapportert utgiftsnivå 

på konsernivå bli for høyt. SSB har innsett utfordringene med å få konserntallene korrekt, og for 

KOSTRA-rapporteringen for 2008 har ASSS-kommunene fått utsatt frist. 

1 2 0


Informasjonsutvekslingen til KOSTRA baseres mye på filuttrekk fra fagsystemene og i mindre og 

mindre grad på manuelle skjemaer. Dette stiller større krav til ajourhold av fagsystemene. 

Vedlegg 

Som eget vedlegg finnes utskrift av nivå 1 og 2, utvalgte og detaljerte nøkkeltall, hentet fra www. 

ssb.no. 

1 2 1

5303 - WWW.GNIZTREKLAME.No - FoTo: BIRGITTE SIMENSEN BERG, DRAMMEN KoMMuNE 

www.drammen.kommune.no 

Seksjon for informasjon og samfunnskontakt 

Engene 1, 3008 Drammen - Telefon 0308 

E-post: kommunepost@drammen.kommune.no

ÃƒÂ…rsmelding 2008 bystyreversjon - Drammen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?