4 2004 Storebroren i Moss - Foreningen Norske LÃ¥sesmeder

løsninger, der reoler og skap er deler rommene. Møbler tegnet
av Larsen, men også av tidligere kolleger som han ikke nøler
med å skryte av. Kunst, bøker, treverk og tekstiler og en god
velkomst. Jeg satte meg ned i sofaen som han hadde designet for
Det Norske Veritas (DNV) – den skulle være et resepsjonsmøbel
– men han sa selv at det gikk godt an å hvile middag i den.
SNEKKER
Larsen forteller at han begynte i snekkerlære i 1940 og gikk på
Statens Kunst og Håndverksskole (SHKS) om kveldene – han
var tidlig bevisst på at han skulle jobbe med design. Han avlegger
sin svenneprøve i frigjøringsdagene i 1945 og går videre på skolen,
som en av de yngste i klassen. Hans diplomoppgave, en OBOS
leilighet på Ryen blir lagt merke til. Etter å ha vært vikar for sin
egen lærer begynner han å undervise fast i 1948. Han kommer
også inn i kretsen rundt Arne Korsmo, en av de mest toneangivende
arkitekter og designere på 1900-tallet. Korsmos kontor
trekker til seg interessante mennesker som Sverre Fehn og dansken
Jørn Utzon (sistnevnte tegnet operahuset i Sydney). Larsen
deltar med møbeldesign, som blant annet får hederlig omtale på
en utstilling i Museum of Modern Art. Internasjonal aktivitet for
å fremme norsk og skandinavisk design har kanskje aldri vært
større enn på 50- og begynnelsen av 60-tallet – en epoke gjerne
kalt ”Gullalderen”.
TRIO OG DESIGN
Trio fabrikker feirer sitt 50 års jubileum utlyser til designkonkurranse
rundt 1952. Trio var kanskje den beslagfabrikk i Norge som
mest benyttet designere til sine produkter, Grorud og Wilh.
Rosenvinge (Ving) var mer passive. Larsen ”vinner” sammen med
Tias Echoff. Larsens bidrag blir 2166, ”tommelfingeren” som han
selv kaller den. Ytterdørsvrideren ble en best selger langt inn på
60-tallet og er faktisk veldig god å gripe og ta i.
I årene som fulgte hadde Larsen et fruktbart samarbeid med Trio,
og ”kronen” på verket kom til ”Regjeringskvartalets” nye bygg,
som stod ferdig da Gerhardsens dannet regjering i 1958. Det var
2155 vrideren og derav klengenavnet, den eneste vrideren som
TrioVing fremdeles produserer. Den ble første gang levert i børstet
messing. På Triennalen, Milano (olympiade for design og form),
1957 vinner vrideren gullmedalje. Larsen lager flere vridere og
vindusbeslag for Trio som var i produksjon i flere år.
FANTASTISKE HÅNDVERKERE
Larsen lagde sine modeller i tre. Han forteller at de som på
Trio skulle lage støpeformer og verktøy målte hver millimeter,
og tegnet nøyaktig ned hans tremodeller med imponerende presisjon.
I Stavanger havn hadde de en teststasjon for overflatebehandling
og holdbarhet – kanskje en god ide for flere av dagens
”svenskevridere” som lages i innlandet der det aldri har vært et
saltmolekyl i luften.
ALLSIDIG
Som interiørkonsulent og industridesigner har han satt tydelige
spor etter seg. Han var i mange år engasjert av Emaljeverket
(Evalet) som konsulent. Han har designet ovner, hvitevarer,
møbler og interiør. Aktiviteten vokser og Larsen vinner i 1970
Bransjerådet for Møblers konkurranse. Dette gav grunnlaget
for at de premierte møbler ble satt i produksjon av Hov-Dokka
og brukt på DNVs nybygg på Høvik. Dette gav også oppdrag på
alle innvendige bygningsdetaljer, belysning og utearealer. Hov-
2168, 2166, 2155. Vridere som har vært produsert av Trio Ving.
Sist nevnte er fremdeles i produkjon.
2168
2166
2155
Dokka fikk også fart på sakene, som siden 1976 har produsert
møbler for alle DNV kontorer verden over. ”Det offentlige
Norge” brukte også disse norske møblene, bl.a. Norges Bank,
regjeringen mv. Larsens firma vokste fra å være en ansatt i 1970
til 20 mann på 90 tallet i et samarbeid med Meyer og Øvergaard
som hadde et stort antall oppdrag. De tegnet bla. en elektrisk
varebil, som ble produsert i tre eksemplater.
BRUKERENS TILLITSMANN
Han har et pragmatisk forhold til møbler, og mener selv at han
er ”den minst filosofiske” av sine samtidige kolleger og kaller
seg ”brukerens tillitsmann”. Han sier selv at han ikke har tegnet
til stas – det skal fungere! Når han fikk et oppdrag lagde han en
modell, ikke som mange andre flere utgaver og kompromisser.
Rett på sak – funksjon gir form. Med tanke på stas – det er ikke
slik at god funksjon ikke gir produkter som ikke kan være en
fryd for øyet. Her kan en nevnte i fleng: stolene til Det Norske
Teater, 2155 vrideren eller hans arbeider med møbler, parasoller
og utvendige detaljer på Studenterlunden.
LÅSESMEDEN 4-2004 11