OverfÃ¸ring av verdier i dataspill

More documents

Recommendations

Info

Dataspill blir ofte behandlet som film av både presse, myndigheter og akademia når man skal analysere effekt og affekt. TV- og filmmediet har eksistert i lang tid og det finnes forskningskompetanse og et teoretisk underlag som er blitt bygget opp over lengre tid. Interaktive medier er relativt nye og i sterk utvikling. Det er veldig lite kompetanse på det interaktive elementet i medieforbruk. ”Activities that provide enjoyment are often those that have been designed for this very purpose. Games, sports, and artistic and literacy forms were developed over the centuries for the express purpose of enriching life with enjoyable experiences.” Mihaly Csikiszentmihalyis, 1990 Interaktivitet skiller dataspill fra film og TV Interaktivitet er det elementet som i størst grad skiller dataspill fra filmopplevelsen. Dataspill har toveis kommunikasjon mellom produsent og deltager i motsetning til filmens monolog fra avsender til mottager. Faget interaksjonsdesign fokuserer nettopp på kommunikasjonen mellom bruker og teknologi, og betrakter det som en form for dialog over tid. Dataspill skiller seg fra andre interaktive opplevelser ved å være spesialdesignet rundt selve interaksjonen, fremfor å være et sekundært middel for å nå et annet mål. Mestring av interaksjonen i dataspill er derfor ikke bare en nødvendighet, men selve gledeskilden. Og mens filmopplevelsen er preget av kognitiv tolkning av en predefinert sekvens av hendelser, dreier de fleste dataspill seg i hovedsak om å utforske og beherske den motoriske dialogen mellom spillet og spilleren. Dataspill anvender både psykologisk og fysisk interaksjon Psykologisk interaksjon dreier seg om tolkning av det sanselige. Fysisk, eller motorisk, interaksjon dreier seg om den direkte forbindelsen det er mellom publikum og avspillingssytem, via for eksempel en joystick. Filmmediet er begrenset til psykologisk interaksjon. Dataspill inkluderer alle andre medier, og har stort potensiale i bruk av psykologisk interaksjon, men i praksis er det som oftest en overvekt av handlingsorientert motorisk interaksjon. Mens kinopublikumet lener seg bakover er dataspillere fremoverlent. Det er kombinasjonen av fysisk interaksjon og psykologisk interaksjon som gjør dataspill til et potensielt sterk overføringsmedium. Fokus på utforskning av romlige spilluniverser Forholdet til tid og rom er relativt ulikt i filmfortellinger kontra i dataspill og det påvirker også hvilke typer historier som egner seg å fortelle i de ulike mediene. Filmmediet eksperimenterer med hvilke tidslommer vi som publikum får innblikk i og hvilken informasjon de ulike karakterene har, i motsetning til publikum som ofte vet mer. I dataspill derimot er publikum aktive deltagere og styrer i tillegg hovedpersonen. Hovedpersonen og spilleren har derfor like mye informasjon, og spenningen knyttet til hvem som vet hva er derfor mindre og ofte fraværende i dataspill. Utforskning av det romlige spilluniverset står sentralt i historiene som fortelles i dataspill (Meadows, 2003). Spill har ofte fokus på måloppnåelse og mestringsevne Dataspill har alltid et regelverk som spilleren må forholde seg til og en målsetning for handlingene. De fleste spill er strukturert slik at det finnes flere delmål å gjennomføre. Den mest pragmatiske av disse er brettstrukturen, hvor man må gjennomføre ett brett for å komme til neste. Hvert brett kan i sin tur ha mange ulike oppgaver som må løses. Å identifisere hva målsetningen med et spill er, samt å forstå hva de ulike tegnene betyr, vil som regel være det første man gjør når man starter å spille. Spill skiller seg fra film ved å ikke ha en konkret tidsdefinert avslutning, men isteden kobler avslutningen til spillerens mestringsevne. Spill dreier seg ofte om trening av ferdigheter Tett forbundet med begrepet målsetning er begrepet drivkraft. Når man har identifisert hva som er målsetningen med et spill, vil man som regel måtte øve opp ulike ferdigheter og teknikker for å klare å gjennomføre denne målsetningen. Drivkraften kan således defineres som det man må bli flinkere til i spillet. Hva dette innebærer konkret varierer fra spill til spill, men det dreier seg som regel om å oppøve bestemte koordinasjonsferdigheter og strategiske ferdigheter. Forsøk viser også at barn slutter å spille spill når utfordringene minker, mens en i film ser historien ferdig for å få en forløsning av konflikten. Det kan virke som konflikten spiller en større rolle i film enn i dataspill hvor prøvelse av egne ferdigheter står mer sentralt. (Greenfield, 1984). 14 Overføring av verdier i dataspill
Det finnes en del vel velfundamentert psykologisk forskning som beskriver noen av de mest basale mekansimene som motiverer spillere til å fortsette å spille. Hovedkonklusjonene fra disse studiene dreier seg om: • Balansering av forutsigbarhet med variable intervaller av overraskelser • Jevn økning av vanskelighetsgrad, men med trinnvise nedtrappinger før det stiger igjen • Antall belønninger per minutt, belønningskontraster, samt fjerning av belønning Gjentagelser av enkelte aspekter over lang tid kjennetegner de flest spill Mens film gjerne har noen få gjentagelser slik at publikum skal kjenne seg igjen og lettere forutsi hendelser er gjentagelser en naturlig del av mestringssøvelser i dataspill. Gjentagelsene er der for å trene spilleren opp til ett nivå, for så å introdusere nye øvelser. Gjentagelsene er ofte en deløvelse i å beherske figuren en styrer, nye redskaper eller nye romlige utfordringer som for eksempel å svømme eller klatre, eventuelt nye kombinasjons-koordineringer. Antall gjentagelser er avhengig av spillerens ferdigheter, erfaring og spillets vanskelighetsgrad. På samme måte som repetisjon øker læringseffekten og merkevarebevisstheten vil vi anta at verdioverføringen øker med antall repetisjoner. ”In this faculty of repetition lies one of the most essential qualities of play. It holds good not only of play as a whole but also of its inner structure. In nearly all the higher forms of play the elements of repetition and alternation (as in the refrain), are like the warp and woof of a fabric. For Gadamer (1975) the movement which is play has no goal which brings it to an end; rather it renews itself in constant repetition.” Huzinga 1995 Spill anvender forsterkning og belønningsmekanismer Dataspill er et dynamisk system som kontinuerlig logger spillerens adferd og bruker disse dataene blant annet til å forsterke adferd. I forhold til filmmediet som er en mer indirekte adferdspåvirker, har dataspill en umiddelbar og direkte belønningsmekanisme. Adferd som er suksessrik selv på en marginal måte, som for eksempel å løse/forstå et clue til et problem, pleier å belønnes. Av den grunn bør simulasjoner i dataspill bli nøye analysert og så observert under implementeringen for å sørge for at uønsket adferd ikke fører til suksess (Gredler, 1994). “The role of ideology in videogames is more complex than in traditional media because they not only represent actions, but they also model behavioral rules. If narrative is about description then simulation is about legislation.” Gonzalo Frasca, 2000 Spillopplevelse og innlevelse genereres med andre virkemidler Samlet sett virker det som om de vesentlige faktorene som motiverer innlevelsen handler om identifisering og realisme. Disse begrepene har en liminal karakter, i den forstand at det ikke er mulig å lokalisere dem kun i mediet eller kun hos brukeren. Identifisering hos seeren kan sees som et produkt av realismen i skildringen, men denne realismen er igjen avhengig av hvilken resonans og gjenkjennelse den gir hos seeren (Karlsen, 2001). Dataspillopplevelsen er altså noe mer enn en sekvens av bilder. Bildene er styrt av publikum og på samme måte som to tegneserieruter skaper subjektive mellombilder i hodet på leseren vil dataspill generere mer enn det som sanses (McCloud, 1993). Spillerens handlingsintensjoner, spillets symboler, regler og visuelle respons kan skape et subjektivt tolkningsrom som potensielt er større enn filmspråkets billedspråk. Overføring av verdier i dataspill 15
Page 1 and 2: Overføring av verdier i dataspill
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Terminologi Inn
Page 5 and 6: Kulisser Dette er de elementene i s
Page 7 and 8: Fakta om dataspill Spillindustrien
Page 9 and 10: Handlinger kommuniserer verdier Nå
Page 11 and 12: Fra overføring til helhetlig persp
Page 13: Forskjellen mellom film og dataspil
Page 17 and 18: Konklusjon Det finnes mange ulikhet
Page 19 and 20: Analyse av ni dataspill Vi har anal
Page 21 and 22: Grand Theft Auto III Grand Theft Au
Page 23 and 24: De kortsiktige handlingene i The Si
Page 25 and 26: Verdioverføring i dataspill De for
Page 27 and 28: Konklusjon Vi mener at dataspill ha
Page 29 and 30: Trender i produksjon, distribusjon
Page 31 and 32: Konklusjon Summen av de trendene vi
Page 33 and 34: Er de underliggende verdier i dagen
Page 35 and 36: Konklusjon Vi ser ingen grunn til b
Page 37 and 38: Konsekvenser Er filmtilsynet riktig
Page 39 and 40: Dataspillreferanser Intervjuer Adva

OverfÃ¸ring av verdier i dataspill

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?