Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025 - Sandnes Kommune

MODIG 

ROMSLIG 

SUNN 

Kommuneplankomiteen 17.01.11 sak 2/11 vedlegg 9 

Sandnes 

- i sentrum 

for framtiden 

Gatebruksplan for 

Sandnes sentrum 2011-2025 

August 2010

FORORD 

Bakgrunnen for utarbeidelsen av Gatebruksplan for Sandnes sentrum er bystyrets vedtak av 

16.oktober 2007 om at analyser av forhold som angår transport, parkering, gatebruk, samt 

konsekvenser av fremtidige tiltak innefor og utenfor planområdet, skulle prioriteres som en 

direkte oppfølging av kommunedelplan for sentrum 2007-2020. Planen ble vedtatt av utvalg 

for byutvikling i Sandnes 25. august 2010. 

Planen er en prinsipplan på overordnet nivå - et verktøy for fremtidig byutvikling som skal 

inngå som en del av revideringen av kommunedelplan for sentrum. 

En gjennomføring av gatebruksplanen via kommunedelplan for sentrum vil bidra til en 

helhetlig og bærekraftig byutvikling av en levende og attraktiv by. 

Byplan 

Sandnes, august 2010 

Utvalg for byutvikling vedtok av gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2020 i møte 

25. august 2010, sak 98/10. 

VEDTAK: 

1. Utvalg for byutvikling tar rapporten ”Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025” 

(mai 2010) til etterretning, og ber rådmannen sluttføre arbeidet på grunnlag av de 

forslag som fremkommer. 

2. Utvalg for byutvikling godkjenner forslag til gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011- 

2025 for videre bruk som underlagsdokument for revidering av kommunedelplan for 

sentrum. 

3. Planen drøftes med overordnet myndigheter i forbindelse med kommuneplan prosessen. 

4. Utvalg for byutvikling ber rådmannen om å prioritere følgende oppgaver som en direkte 

oppfølging av gatebruksplanen: 

a) Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med 

utdypende utredning av fremtidig parkeringstilbud i sentrum. 

b) Utarbeidelsen av et samlet plan for Ruten området som kollektivknutepunkt, med 

tilsvarende transport tilbud. 

c) Helhetlig planlegging av området rundt østredelen av Ole Bulls gate. 

d) Utvikling av gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgaten 33 og 

kulturhuskvartalet, fram til Videregående skole. 

e) Strategi for varelevering i Sandnes sentrum i sammenheng med 

Lokaliseringsstrategien. 

f) Områdereguleringsplan for Sandnes indre havn er under utredning. Det forutsettes 

at denne integreres i gatebruksplanen når denne er ferdig behandlet. Eventuelle 

endringer til foreliggende gatebruksplan fremmes politisk på vanlig måte. 

g) Alternative parkeringsfasiliteter, så som undervanns parkeringshall, bes vurdert. 

Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025, august 2010 

ii

h) Sikkerhetsstudier gjennomføres for kollektivknutepunktene for å ivareta de myke 

trafikanters sikkerhet. 

i) Utvalg for byutvikling ber om at det arbeides videre med innkjøringen til Sandnes 

sentrum fra nord mot blant annet parkeringsanlegg på Ruten. En må i det videre 

arbeidet legge til grunn at Strandgaten planlegges ut fra det tidligere valgte 

miljøalternativet. 

5. Realisering av gatebruksplanen for Sandnes sentrum har store økonomiske 

konsekvenser for Sandnes kommune. Dette gjelder spesielt: 

Utbygging av parkeringsanlegg i sentrum og i randsonen før forbud mot parkering 

for privatbiler på gateplan i sentrum kan iverksettes. 

Kostnader ved kjøp og senere opparbeidelse av innregulerte parker spesielt 

relatert til Storånå-vassdraget. 

Opparbeidelse av kollektivtraseer spesielt relatert til den foreslåtte bybanen. 

6. En viktig forutsetning for at vi skal oppnå målsettingene i planen er at det er et 

fungerende overordnet vegnett. For å oppnå en redusert trafikkmengde gjennom 

sentrum må ”ringen” rundt sentrum være etablert. Det vil si at utvidelsen av E 39 til 

4-felt fra Sandved til Hove må prioriteres, det samme gjelder for Gandsfjord bru. 

7. Gatebruksplanen må ha klare målsettinger, være fleksibel slik at den kan møte de 

utfordringene som kommer på kort og lang sikt. Et eksempel; parkeringsanleggene i 

sentrum må kunne utvikle seg fra å være kombinerte anlegg for kort- og 

langtidsparkering til hovedsakelig korttidsparkering. 

8. Gatebruksplanen skal være et underlagsdokument for revidering av kommunedelplanen 

for sentrum. For at kommunedelplanen skal kunne være et redskap for utbygging av de 

enkelte kvartalene innen sentrumsplanen må det være avklart hvilke gatebredder som 

skal gjelde. 


iii

SAMMENDRAG 

Bakgrunn 

Gatebruksplanen er en politisk bestilling som skal følge opp arbeidet med kommunedelplan 

for sentrum, som er et dybdeområde i gjeldende kommuneplan 2007-2020. Bystyret ber om 

analyse av forhold som angår transport, parkering og gatebruk innenfor planområdet, og 

konsekvenser av fremtidige tiltak innenfor og utenfor planområdet for sentrum. 

Gatebruksplanen er en prinsipplan på overordnet nivå som avklarer hvilke funksjon gatene i 

Sandnes skal ha, og fastlegge hovedprinsipper for trafikksystem og gatebruk i Sandnes 

sentrum. De trafikale problemstillingene knyttes samtidig til en helhetlig byutvikling og et 

miljø- og klimaperspektiv. Prinsipplanen er en rammeplan for videre detaljplanlegging og gir 

rammer for tiltaksplaner for gatebruken i sentrum. Gatebruksplanen skal inngå i revidering av 

kommunedelplan for sentrum. 

Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. 

Gjennom en satsing på sentrum ønsker kommunen å videreutvikle og styrke Sandnes sin rolle 

som regionalt kraftsentrum og attraktivt regionalt sentrum. Gatebruksplanens mål er å legge 

til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med visjoner og målsetninger i 


Prinsipper for gatebruk 

Dagens gatebruk fremstår som rotete og uoversiktlig, og det er konflikt i fremkommeligheten 

mellom de ulike trafikkgruppene. Det er behov for å avklare hvilke funksjoner og 

prioriteringer gatene i sentrum skal ha. Vurderingene presentert i gatebruksplanen følger opp 

hovedprinsippene for ”en god by å leve i”: 

Tilgjengelighet til sentrum for alle trafikanter. 

Nærhet til kommunikasjon, viktige funksjoner og grøntområder. 

Alle er fotgjengere i byen, uansett valg av reisemiddel til sentrum. 

- Legge til rette slik at det er naturlig å gå mellom viktige målpunkt 

Folk går og oppholder seg der de føler seg invitert. 

7 forskjellige tema er vurdert gjennom planen, med delmål for hvert tema. Ut i fra delmålene 

og problemstillingene blir det presentert skissert temakart som sammenfatter prioriteringene 

som foreslås. Følgende tema er vurdert i planen: 

Bymiljø/byrom 

Fotgjengere 

Syklister 

Kollektiv 

Veger og vegnett 

Varelevering 

Parkering 

Bil og bilister er representert i 3 tema – veger og vegnett, parkering og fotgjengere 

(tilgjengelighet til og fra parkeringsanlegg). 


iv

Planens hovedgrep 

Gatebruksplanens hovedgrep er: 

1. Prioritering av kollektivtrafikken inn til og gjennom sentrum – kollektivfelt i Oalsgata, 

Gravarsveien, Hoveveien og Skippergata. Kollektivtraseer i St Olavs gate (mellom 

Oalsgata og Julie Eges gate) og Julie Eges gate (mellom St Olavs gate og 

Gravarsveien). 

2. Nye offentlige tilgjengelig parkeringsanlegg – korttids parkering under Ruten og i 

Vågsgata og langtids p-anlegg på innfartsveier til sentrum. 

3. Utvikling av tverrgatene til Langgata, og sentrale byrom på Ruten, Olav Vs plass og 

Vågen. 

Planen vil bidra til: 

God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. 

Et nettverk av gode, trygge og sammenhengende forbindelser i form av gater, byrom 

og grønnstruktur. 

Ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og adkomstveiene i sentrum. 

Redusert trafikk gjennom sentrum. 

Bedre fremkommelighet for kollektiv- og sykkeltrafikken gjennom sentrum. 

Figur 1 (over) vises foreslått transportsystem i Sandnes sentrum, etter vurderinger basert på 

hovedprinsippene og mål i gatebruksplanen for en helhetlig byutvikling. 

Anbefaling til oppfølgende arbeid 

Ut fra analysen og arbeidet med gatebruksplanen har det vært klart at det er behov for 

oppfølgende arbeid i form av ulike utredninger, prosjekter og veiledere. Vi anbefaler 

nærmere vurderinger av følgende områder vist på Figur 2: 

Ruten området 

Julie Eges gate området 

Gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgata 33 og kulturhuskvartelet, fram til 

Videregående skole. 


v

Figur 2: Områder for oppfølgende arbeid 

I tillegg anbefaler planen: 

Strategi for varelevering i sentrum 

Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med 


Konklusjon 

En gjennomføring av gatebruksplanen via kommunedelplan for sentrum vil gi mulighet for en 

bærekraftig byutvikling av en levende og raskt voksende by. 


vi

Figur 1: Foreslått transportsystemet, Sandnes sentrum

INNHOLD 

FORORD ............................................................................................................................................... II 

SAMMENDRAG ................................................................................................................................. IV 

INNHOLD .............................................................................................................................................. 1 

1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 2 

1.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................. 2 

1.2 GEOGRAFISK AVGRENSNING ..................................................................................................................... 2 

1.3 STATUS FOR GATEBRUKSPLANEN ............................................................................................................ 3 

1.4 ORGANISERING AV ARBEIDET ................................................................................................................... 3 

2 BYUTVIKLING OG GATEBRUK ................................................................................................... 4 

2.1 VISJONER OG MÅL ...................................................................................................................................... 4 

2.2 FØRINGER FRA ANDRE PLANER ................................................................................................................ 5 

2.3 HVEM ER BYEN VIKTIG FOR – HVEM BRUKER BYEN – OG HVORDAN ..................................................... 8 

3 HVORDAN KAN VI FÅ DET TIL PRINSIPPER FOR GATEBRUK ................................... 10 

3.1 BYMILJØ/BYROM.............................................................................................................................. 11 

3.2 FOTGJENGERE ................................................................................................................................... 13 

3.3 SYKLISTER ........................................................................................................................................... 17 

3.4 KOLLEKTIV ......................................................................................................................................... 21 

3.5 VEGER OG VEGNETT ........................................................................................................................ 24 

3.6 VARELEVERING................................................................................................................................. 28 

3.7 PARKERING ......................................................................................................................................... 29 

4 KONSEKVENSER AV VURDERINGER ..................................................................................... 34 

5 ANBEFALING TIL OPPFØLGENDE ARBEID ......................................................................... 39 

5.1 RUTEN OMRÅDET – KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET ................................................................................ 39 

5.2 JULIE EGES GATE OMRÅDET ................................................................................................................... 41 

5.3 VARELEVERING STRATEGI FOR SENTRUM ............................................................................................ 42 

5.4 PARKERINGSTILBUD SANDNES SENTRUM ............................................................................................ 42

1 INNLEDNING 

1.1 Bakgrunn 

Gatebruksplanen er en politisk bestilling som skal følge opp arbeidet med kommunedelplan 

for sentrum, som igjen er et dybdeområde i gjeldende kommuneplan 2007-2020. Bystyret ber 

om analyse av forhold som angår transport, parkering og gatebruk innenfor planområdet, og 

konsekvenser av fremtidige tiltak innenfor og utenfor planområdet for sentrum. 

Gatebruksplanen må forstås i et samspill mellom Sandnes kommune sine mål, visjoner, 

forpliktelser og endringer i omverdenen. Gjennom en satsing på sentrum ønsker kommunen å 

videreutvikle og styrke Sandnes sin rolle som regionalt kraftsentrum og attraktivt regionalt 

sentrum. En gjennomføring av gatebruksplanen sammen med kommunedelplan for sentrum 

og lokaliseringsstrategien vil gi mulighet for en bærekraftig byutvikling av en levende og 

raskt voksende by. 

1.2 Geografisk avgrensning 

Figur 3: Avgrensning, Gatebruksplan for Sandnes sentrum 

Kommunedelplan for sentrum definerer hva som regnes som Sandnes sentrum. Denne 

avgrensningen vil også gjelde for gatebruksplanen, men med noen endringer. Kryss og 

veilenker som er viktige for trafikken i og gjennom sentrum og hvor gatebruksplanens 

anbefalinger kan gi konsekvenser utenfor sentrumsområdet er også tatt med i vurderingene. 

Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025, august 2010 2

1.3 Status for gatebruksplanen 

Gatebruksplanen er en prinsipplan på overordnet nivå som avklarer hvilke funksjon gatene i 

Sandnes skal ha, og fastlegge hovedprinsipper for trafikksystem og gatebruk i Sandnes 

sentrum. De trafikale problemstillingene knyttes samtidig til en helhetlig byutvikling og et 

miljø- og klimaperspektiv. Prinsipplanen er en rammeplan for videre detaljplanlegging og gir 

rammer for tiltaksplaner for gatebruken i sentrum. Gatebruksplanen skal inngå i revidering av 


1.4 Organisering av arbeidet 

Arbeidet med gatebruksplanen ble ledet av en styringsgruppe bestående av: 

Jan A. Bekkeheien byplansjef (leder) (til 30.04.10) 

Mette Paavola byplansjef (leder) (fra 01.05.10) 

Odd Arne Vagle kommunalteknisk sjef 

Marco Zanussi planrådgiver Rådmannens stab 

Ingjerd Bratterud park- og idrettsjef 

Eleanor Clark prosjektleder (sekretær) 

Arbeidet ble utført av en arbeidsgruppe bestående av: 

Svein Erik Røed byplan, arealplanseksjonen 

Eleanor Clark byplan, transportplanseksjonen (prosjektleder) 

Anne Sviland byplan, transportplanseksjonen 

Hilde Uberg park- og idrett 

Sven Tysdal kommunalteknikk 

Siri Jacobsen trainee på byplan 

Marita Folkvord Statens Vegvesen 

Referansegruppe bestående av representanter fra: 

Sandnes Sentrum AS 

Sandnes politistasjon 

Ungdomsrådet, Barn og unges representant 

Sandnes parkering 

Kolumbus 

Arbeidsgruppen 

Konsulentfirmaet Asplan Viak har vært engasjert for å bistå i arbeidet. Konsulenten hadde en 

rolle som rådgiver i prosjektet og deltok på møtene i arbeidsgruppen og referansegruppen. 

Asplan Viak bidro med en grovutgave av innholdet i rapporten. 

Planen tar utgangspunkt i en kartlegging av dagens situasjon og problemstillinger. Planen ble 

utarbeidet av arbeidsgruppen med innspill fra et tverrfaglig kompetansemiljø i kommunens 

administrasjon. En workshop og et diskusjonsforum var også holdt for å få innspill fra 

referansegruppen. 

Planen foreslår tiltak og endringer i gatebruk i sentrum ut fra mål og visjoner for 

gatebruksplanen og problemstillinger for ulike brukergrupper. Planen sier noe om effekter og 

konsekvenser ut fra de valg som gjøres. 


2 BYUTVIKLING OG GATEBRUK 

2.1 Visjoner og mål 

Gatebruksplanen bygger på visjon, hovedmål og hovedtema fra sentrumsplanen. 

‣ Visjon: 

Sandnes – i sentrum for fremtiden: Modig, Romslig og Sunn 

‣ Hovedmålet for sentrum: 

Sandnes sentrum skal være et levende og attraktivt regionalt senter, med 

kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel, boliger og kultur og med 

gode rammer for menneskelig fellesskap og innovasjon. 

Mål i gatebruksplanen 


Gatebruksplanens mål er å legge til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med 

visjoner og målsetninger i kommunedelplan for sentrum. Viktige mål er: 

1. Sentrum skal gi plass til et vidt spekter av handel, kultur, offentlig- og privat 

service. 

2. Sandnes sentrum skal ivareta rollen som kommunens viktigste 

lokaliseringssted for arbeidsintensive arbeidsplasser. 

3. Sandnes sentrum skal opprettholdes og videreutvikles som kommunens 

viktigste møtepunkt og tilby opplevelse for hele regionens befolkning. 

4. Sandnes sentrum skal sikres god tilgjengelighet, ryddige og helhetlige 

trafikkforhold for alle trafikantgrupper. Spesielt skal gang/sykkel- og 

kollektivtrafikk prioriteres. 

5. I sentrum skal alle offentlig tilgjengelige arealer og tilbud tilrettelegges slik at 

alle kan mestre egne liv uten hjelp. 

6. Sandnes sentrum utvikles til et trygt sted. 

Viktige tema for gatebruksplanen for å nå målene er: 

Binde byen sammen: Sikre gode hovedadkomster til sentrum og fungerende 

forbindelser mellom de ulike delene og funksjonene i sentrum. 

Sammenhengende nettverk for de ulike transportformene er viktig. Sikre 

kontakten med sjøen. 

Begrenset areal: Arealet i gatene er begrenset. Det er dermed nødvendig å 

prioritere mellom fremkommelighet til fotgjengere, byrom for opphold, 

fremkommelighet for syklister, kollektiv og biler. Det må prioriteres i den 

enkelte gata, og mellom forskjellige gater kan det være ulike prioriteringer. 

Sosial arena: Et levende og attraktivt sentrum er i stor grad knyttet til 

fotgjengernes vilkår. Først når en går av bussen eller forlater bilen er en 

virkelig i byen. Derfor er tilrettelegging for allmennhetens bruk og 

fotgjengernes fremkommelighet spesielt viktig for utviklingen av byens liv. 


2.2 Føringer fra andre planer 

Figur 4: Føringer fra andre planer 

Gatebruksplanen er ikke utelukkende en trafikkplan, men trafikale problemstillinger skal 

knyttes til en helhetlig byutvikling og et miljø- og klimaperspektiv. Konkrete mål og tiltak fra 

viktige planer gir føringer for arbeidet med gatebruksplanen og er kort oppsummert under. 

Kommuneplan 2007-2020 

Dybdeområde sunn by: 

Sandnes vil være et bærekraftig samfunn. 

- ”Sunn byplanlegging” med fokus på den positive effekten miljø og omgivelser har 

trivsel og helse. 

Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle. 

Fysisk aktivitet og aktiv livsstil, gjennom bevisst politikk, god planlegging og god 

tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. 

- Tilrettelegge sentrum for myke trafikanter. 

Videreutvikle Sandnes som friluftskommunen og sykkelbyen. 

Dybdeområde næring og kultur: 

Sandnes vil være en foretrukket forretningsadresse: 

- Bidra til et velfungerende kollektivsystem. 

- God byforming skal være et virkemiddel og tilrettelegge for 

møteplasser/aktiviteter som gir gode effekter for næringsliv og utvikling. 

- Sykkelpromotering. 


Dybdeområde arealforvaltning: 

Et av hovedgrepene som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel er: 

- Det satses på kollektivtransport, gang- og sykkelforbindelser (ved styrking av 

sentrum som kollektivknutepunkt og styrking av korridorer for kollektivtrafikk). 

Mål: Sandnes vil være et bærekraftig bysamfunn gjennom utbyggings- og 

transportpolitikk. 

Dybdeområde sentrum: 

Sandnes vil være et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende 

virksomheter, undervisning, handel og kultur. 

- Byrom og grønstruktur. 

- Tilgjengelighet. 

- Sentrums funksjoner og områder. 

Kommuneplan 2011-2025 – planprogram for Kommunedelplan for sentrum 

Planen for sentrumsområdet har til hensikt å ivareta helhetsperspektivet for utviklingen av 

sentrumsområdet og bidra positivt til å styrke byens identitet og omdømme. 

Sentrumsutviklingen må ha fokus på å tilrettelegge for økt trivsel og opplevelsen av trygghet 

og fysisk tilrettelegging som en forutsetning for god livskvalitet. 

Allmennhetens tilgang til offentlige parkeringsanlegg ansees som ett av premissene for å 

kunne utvikle sentrumsområdet til et attraktivt regionalt senter på Nord- Jæren. For 

muligheten til utvikling av sentrumskjernen og den eldre delen spesielt, er det av betydning at 

planleggingen av P-anlegget under Ruten og tilliggende kvartal får en avklaring. 

Miljøplan for Sandnes 2007-2020 

Miljøvennlig byutvikling er en strategi i miljøplanen og med fokus på miljøvennlig struktur. 

Det må legges til rette for en samferdselspolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene 

om å senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. Det betyr at 

kollektivtrafikken styrkes på bekostning av privatbiltransport og at det tilrettelegges og 

stimuleres til økt gang- og sykkeltrafikk. 

Sykkelbyen Sandnes, resultatmål: 

Øke sykkelbruken i Sandnes (flere syklede kilometer og antall syklister). 

Sykkel som transportmiddel skal i planlegging og tilrettelegging likestilles med 

privatbil og kollektivtransport. 

Framtidens byer 

Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere 

klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Programmets varighet er fra 2008-2014. 

I avtalen mellom staten, KS og Sandnes kommune er målsettingen å redusere 

klimagassutslippene med 20 % innen 2020. Delmålet for arbeidet er å forbedre det fysiske 

bymiljøet med tanke på helse, opplevelse, sikkerhet, bomiljø og næringsutvikling. 

Handlingsprogrammet 

Handlingsprogrammet definerer fire hovedsatsingsområder. Innenfor areal og transport 

defineres det to tiltaksområder med relevans for gatebruksplanen: 

1) Arealbruk: Aktiv lokaliseringspolitikk og konsentrert utbygging – innebærer 

optimalisert plassering av funksjoner ift hverandre (rett virksomhet på rett sted), og 


høy utnyttelse av eksisterende utbygde sentrumsnærer arealer (redusere antall km per 

reise). 

2) Infrastruktur: Tiltak for økt kollektiv-, gang og sykkelandel – gir redusert utslipp per 

km. 

Transportsektoren står i dag for ca 2/3 av klimautslippene i kommunen. Bærekraftig 

byfornying av sentrumsområder og satsing på miljøvennlig transport er derfor viktige 

virkemidler i arbeidet med å redusere klimautslippene. 

Handlingsprogrammet inneholder tiltak som gatebruksplanen må innarbeide: 

Etablere en kollektiv infrastruktur som kan gi et robust og forutsigbart kollektivtilbud 

mellom sentrumsområder og sentrale bosteds- og arbeidsplassområder og som kan 

operere uavhengig av biltrafikk. 

Utvikle sykkelveinettet med høy og enhetlig standard, redusere antall konflikter på 

eksisterende nett og etablere nye traseer for kortere reiselengde og reisetid til sentrale 

arbeidsplassområder. 

Samlokalisering av parkeringsanlegg til bolig/næring og kollektivknutepunkt for 

likestilling av reisemidlene. 

Parkeringsdekning for bil i et område skal være restriktiv for å stimulere til kollektiv-, 

gang og sykkelreiser. Parkeringsdekningen må imidlertid tilpasses tilgjengeligheten til 

området med øvrig miljøvennlige reisemidler og være samordnet i regionen. Makskrav 

for bilparkering vurderes ved høy tilgjengelighet med øvrige reisemidler. 

Bedre byer å bo i 

Delmålet for Framtidens byer om å gjøre byene bedre å bo i blir ikke fulgt opp i 

handlingsprogrammet. Dette er også en viktig del av avtalen som de 13 største byene i Norge 

har forpliktet seg til. Framtidens byer nettverket arbeider for å utvikle gode byer som handels- 

, virksomhets-, bolig- og aktivitetsområde. Gatebruksplanen sine mål skal bidra til at Sandnes 

kommune følger opp denne delen av avtalen. 

Rullering av fylkesdelplan (FDP) for langsiktig byutvikling på Jæren (2008) - 

planprogram 

Hovedutfordringer knyttet til samordnet areal- og transportutvikling som kan relateres til 

Sandnes sentrum er: 

Det etableres uhindret fremkommelighet for kollektivtrafikken i klart definerte 

hovedtraseer som muliggjør konkurransedyktige reisetider. 

Regional samordnet parkeringspolitikk brukes som effektivt virkemiddel for å 

medvirke til en dreining i reisemiddelfordelingen mot større andeler kollektivreisende 

og sykkelbruk. Felles retningslinjer for parkering bør relateres til områders 

kollektivtilgjengelighet. 

Det legges til rette for en arealbruk rundt definerte kollektivknutepunkt som effektivt 

bygger opp under kollektivtrafikkens kundegrunnlag. 

Revidert bybanekonsept integreres i planen. 

Det etableres god fremkommelighet for transportsykling i et definert, 

sammenhengende, regionalt gang- og sykkelveinett. 

At det innenfor planens tidshorisont skjer en reduksjon av klimagassutslippene fra 

transportsektoren gjennom redusert behov for transportarbeid(lokalisering) og 

prioritering av infrastrukturinvesteringene i transportsektoren til prosjekt som bidrar 

til å begrense biltrafikken. 


KVU for Transportarbeidet på Jæren (2009) 

Absolutte krav fram mot 2040: 

- Kollektivandel til/fra Sandnes sentrum skal økes til over 20 prosent. 

- Sykkelandelen til/fra Sandnes sentrum skal økes. 

2.3 Hvem er byen viktig for – hvem bruker byen – og hvordan 

Gatebruksplanens mål er å legge til rette for en helhetlig by- og sentrumsutvikling. Sentrum 

er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. 

Det er de unge som skal forme framtiden. Kommunen er ung og befolkningen enda yngre. 

Nesten tre fjerdedeler (73 %) av rundt 65.000 innbyggere er under 50 år, og 30 % er under 20 

år. 

Holdningsundersøkelse, Framtidens byer: Hva bør kommunen prioritere i følge 

innbyggerne 

I mars 2010 la TNS Gallup frem en holdningsundersøkelse for Framtidens byer. 

Undersøkelsen viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker seg kommuner som 

jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig. Innbyggere i Framtidens byer ble 

spurt om hvilke tiltak de mener kommunen bør prioritere. Innbyggerne i Sandnes synes det er 

aller viktigst å: 

bygge ut kollektivtransport; 

gi plass til grønne lunger for lek og rekreasjon; 

tilrettelegge for et levende og attraktivt sentrum. 

Innbyggerne i Sandnes er relativt misfornøyde med kommunens innsats i dag på tiltakene som 

er nevnt over. 

Framtidsverksted med ungdomsrådet 

I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ble det gjennomført et verksted med 

representanter fra ungdomsrådet og noen fritidsklubber. Her jobbet ungdommene med 

Sandnes sin identitet i dag og i framtiden. ”Hva er det som gjør Sandnes til Sandnes 

Hvordan er Sandnes i dag og hvordan vil du at Sandnes skal være i framtiden” 

Punkter som ungdommen var opptatt av som angår gatebruksplanen: 

Park på Ruten. Sandvedparken er viktig. Ønsker en enda grønnere by med 

trær, gress, blomster, farger og benker. 

Parkering under bakken. 

Mulighet for ulike aktiviteter, gjerne i forbindelse med grønne områder. 

Langgata, essensen av Sandnes. 

Sykkelby, sykkel er en viktig del av byen. 

Bybane. 

Legge til rette for å kunne arrangere festivaler. 


Sitater fra Aftenbladets jubileumsbilag 2010 (12.04.10) 

Hva ville sjuåringene gjort hvis de fikk bestemme 

Ann Helen Aambakk, 19 år, Trones: 

”Det er for mye trafikk i sentrum. I Langgata krysser bilene, og veiene 

gjennom sentrum sørger for at det blir bråkete og utrivelig…Få bort 

bilene i sentrum, rydd og puss opp byen, gjør den attraktiv og levende” 

Jan Rune Holdhus 3 på bånn: 

1. Parkeringshuset på Ruten. Det er bare stygt. 

2. Byplanleggingen. Sentrum kunne vært mye 

mer levende, men alle skal jo bo utenfor 

sentrum i Sandnes. 

3. Den svarte veggen på Amfi Vågen. Ser ut 

som asfalt. 

”En spasertur under jernbanen på Ruten kan tørke 

bort smilet på selv den blideste humorist. – jeg lurer 

bare på hvorfor ting ikke kan lages litt finere i 

Sandnes.” 

Mennesker skaper en levende by. Vurderingene presentert i Gatebruksplanen følger opp 

hovedprinsippene for ”en god by å leve i”: 

Tilgjengelighet til sentrum for alle trafikanter. 

Alle er fotgjengere i byen, uansett valg av reisemiddel til sentrum. 

Folk går og oppholder seg der de føler seg invitert. Mennesker tiltrekkes av 

hverandre. 

Nærhet til kommunikasjon, viktige funksjoner og grøntområder. 

- Legge til rette slik at det er naturlig å gå mellom viktige målpunkt. 

- Et finmasket nettverk med knutepunkt og møteplasser, og der målpunktene er en del 

av gang- og sykkelnettet er avgjørende. 

Gjennom gatebruksplanen kan vi utvikle en levende, attraktivt og bærekraftig by å bo i. 


3 HVORDAN KAN VI FÅ DET TIL Prinsipper for gatebruk 


Gatebruksplanens mål er å legge til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med 

visjoner og målsetninger i kommunedelplan for sentrum. 

Dagens gatebruk fremstår som rotete og uoversiktlig, og det er konflikt i fremkommeligheten 

mellom de ulike trafikkgruppene. Det er behov for å avklare hvilke funksjoner og 

prioriteringer gatene i sentrum skal ha. Ut i fra en analyse av dagens situasjon, identifiserer 

planen konflikter og mangler som utfyller problemstillingene i matrisen fra 

prosjektbeskrivelsen. 

Analysen tar utgangspunkt i matrisen Tabell 1 fra prosjektbeskrivelsen som viser 

tema/brukergrupper og aktuelle problemstillinger som skal vurderes opp mot målene for 

gatebruksplanen. Universell utforming skal vektlegges for alle temaene. 

Tema/brukergruppe Aktuell beskrivelse av problemstillinger 

Bymiljø/byrom Knytte sammen Langgata – Vågen 

Manglende åpne rom og sammenhengende grøntstruktur 

Få møteplasser 

Kulturmiljø 

Dårlig kvalitet på byrom 

Fotgjengere Lokalisering av krysningspunkt 

Manglende forbindelser 

Estetikk 

Trafikksikkerhet 

Trygghet 

Ruten – konflikter med busser 

Syklister 

Manglende forbindelser og effektive koblinger mot overordnet 

hovedrutenett for sykkel i og utenfor sentrum 

Trafikksikkerhet 

Sykkelparkering 

Kollektiv 

Fremkommelighet 

Forsinkelser 

Ruten som knutepunkt 

Veger og vegnett Tungtrafikk 

Trafikk belastning 

Dårlig utnyttelse av veikapasitet 

Støy 

Forurensning 

Varelevering Langgata – konflikter med fotgjenger 

Konflikt med andre trafikantgrupper 

Lastebiltrafikk gjennom sentrum 

Parkering 

Rotete 

Lokalisering 

Transportarbeid 

Tabell 1: Aktuelle problemstillinger i Sandnes sentrum i dag (fra prosjektbeskrivelsen og mål s4) 

Mål 

1,2,3 

1,3 

3,6 

3,4,5,6 

4 

4,5 

3 

4 

6 

3,4 

4 

4 

4 

4 

4 

2,3,4,6 

4 

4 

3 

3 

4 

4 

4,5 


For hvert tema som vurderes er det satt opp delmål med bakgrunn fra målene i 

sentrumsplanen og gatebruksplanen. Ut i fra delmålene og problemstillingene blir det 

presentert skissert temakart som sammenfatter prioriteringene som foreslås for de ulike 

brukergruppene og tema. 

Temakartene gir hovedprinsippene i gatebruksplanen på et overordnet nivå. I vurderingen av 

enkelte forslagene, har det vært nødvendig å vurdere konsekvenser på et mer detaljert nivå. 

Gatebruksplanen er en overordnet plan, og før den kan gjennomføres vil det være behov for 

en detaljering av de ulike elementene i planen. Forslagene og prioriteringene som foreslås må 

i etterkant følges opp med mer detaljerte handlingsplaner for gjennomføring. 

3.1 BYMILJØ/BYROM 

Delmål: 

I Sandnes sentrum skal det være et nettverk av gode, trygge og sammenhengende 

forbindelser i form av gater, byrom og grøntstruktur. 

Dagens problemstillinger: 

Knytte sammen Langgata – Vågen. 

Manglende åpne rom og sammenhengende grøntstruktur. 

Få møteplasser. 

Kulturmiljø. 

Knytte sammen steder for kulturaktivitet med spesiell vekt på forbindelsen Sandnes 

kulturhus – KINOKINO – Vitenfabrikken. 

Dårlig kvalitet på byrom. 

For å oppnå et helhetsperspektiv må plassering av forskjellige funksjoner i områdene vurderes 

i forhold til miljøfølsomhet (fysiske omgivelser) og ønsket aktivitet. Ved opparbeiding av 

”steder” tilrettelegges bymiljøet for aktivitet, møteplasser og samhandling. 

Grøntstrukturen slik den er skissert i gjeldende sentrumsplan gir gode føringer for utvikling av 

et attraktivt sentrum. Åpningen av Storåna inkludert parkdrag og en større tilgang til Vågen 

og fjorden er alle grep som vil kunne gi Sandnes et mer attraktivt og oppholdsvennlig 

sentrum. Gatebruksplanen skal justere eksisterende grøntstrukturen med forskjellige 

arealkategorier samt konkretisering av tilbudet for fotgjenger – gangdrager og områder. 

Forbindelseslinjer kan styrkes med bruk av visuelle grep, blant annet med beplantning. 

Samspillet mellom bymiljø/byrom og tilbud for fotgjengere er vist på Figur 5 med foreslått 

grønnstrukturen og gangforbindelser i Sandnes sentrum. 

Definisjoner og kvaliteter 

Kvaliteter i byrom og bymiljø kan defineres som elementer som skaper eller representerer 

attraksjoner. Dette er kvaliteter som områdene enten allerede inneholder, og som er viktige å 

bevare og videreutvikle, eller de bør tilføres dette innholdet for å oppnå planlagt status. 

Eksempelvis skal grøntstrukturens forskjellige arealkategorier ha et visst innhold for å oppnå 

eller bevare status som del av byens grøntstruktur. Byrom må tilrettelegges for aktivitet i 

form av møteplasser og steder for samhandling. Byrommets utforming er viktig for valg av 

steder for opphold. Attraktiv i denne sammenheng defineres som stedets urbanitet, som er et 

uttrykk for bymessighet som dekker forskjellige tema innen byutvikling ift trivsel, sikkerhet, 

kulturtilbud, aktivitet, variert tilbud mht handel og opplevelse. 


Grønnstruktur 

Byområder med en parkmessig opparbeiding. 

Det grønne innslaget skal dominere på golv og i volum. 

Utvikles spesielt med tanke på byøkologisk effekt, og på grønn rekreasjon i bykjernen. 

Viktige byrom 

Gjenkjennes som stimleområder hvor alle aldersgrupper er representert og 

brukergruppene er sammensatt. Sambruk og et vidt spekter av tilbud i byrommene skal 

sikre mangfoldet. 

Tydelig prioritering av gående. Eventuell motorisert ferdsel/sykling kanaliseres til 

traseer ved enkel markering. 

Plassdannende bygninger med offentlige og publikumsvennlige funksjoner i gateplan. 

Fasader som henvender seg mot gateplanet og tilfører ønsket kvalitet til byrommet. 

Høy estetisk kvalitet på valg av materialer, møblering og bruk av visuelle elementer 

som ”utsmykking” osv. Vegetasjon med stort volum og god effekt prioriteres, 

lokalisert der det er best forutsetning for en god utvikling. Gategulv uten terskler. 

Tydelige møbleringssoner. Varierte oppholdssoner, hovedsakelig i solfylte deler av 

byrommet, men også i skyggesoner. 

Ut i fra prinsippene over har vi vurdert følgende struktur for sentrum. Figur 5 viser anbefalt 

grønnstruktur med gangforbindelser. (Se tema ”fotgjenger”.) 

Figur 5: Forslag til grønnstruktur og gangforbindelser, Sandnes sentrum. 


Forslag til grønnstruktur: 

Øglændsparken, Kirkeparken, parken i Storgata og Sykehusparken. 

Ruten, Indre Havn området, Elveplassen, foran eksisterende politihus. 

Storåna, Sandvedparken, Skeianeparken og Sandnes gravelund. 

Følgende forslag til byrom vil, i tillegg til foreslått gangsystemet, danne sammenhengende 

fotgjenger tilbud i sentrum med høy kvalitet. 

Langgata og sidegater. 

Sentrale byrom: Olav Vs plass og Vågen området. 

St Olavs gate, mellom Julie Eges gate og ny undergangen under jernbanen. 

Øglændsparken, Kirkeparken, Elveplassen. 

Ruten (dagens parkeringsplass). 

Storåna parken mellom Vågsgjerdveien og Vågen/fjorden. 

Langgatas gateløp fungerer i dag som et viktig byrom. Det er viktig å knytte gode forbindelser 

mellom Langgata og byparkene (Kirkeparken og Øglændsparken) mot vest, samt mot Ruten 

og resten av østsiden av jernbanen. Kvartalene på begge sider av Langgata har muligheter for 

gjennomgang gjennom kvartalene, i tillegg til tverrgatene. Samtidig er det viktig med gode 

arealer for myke trafikanter i alle de andre sentrale bygatene i det indre vågsområdet. Dette 

kan vi oppnå med foreslått grønnstruktur og viktige byrom. 

Utviklingen av Ruten og Olav Vs plass til byens mest sentrale, og største, byrom vil gi viktige 

møteplasser og attraktive byrom som mangles i sentrum i dag. I tillegg vil de ligge sentralt i 

en sammenhengende grønt- og gangstruktur. 

3.2 FOTGJENGERE 

Delmål: 

Gangtransport skal fremmes i sentrumsområdet. 

Fotgjengerens tilfredshet skal økes. 

Det skal være enkelt og trygt å finne fram som fotgjenger. 

Barrierer skal bygges ned. 


Lokalisering av krysningspunkt. 

Manglende forbindelser. 

Estetikk. 

Trafikksikkerhet. 

Trygghet. 

Ruten – konflikter med busser. 


Et levende og attraktivt sentrum er i stor grad knyttet til fotgjengernes vilkår. Vi er alle 

fotgjengere i byen uansett valg av reisemiddel til sentrum. Derfor er tilrettelegging for 

fotgjengernes fremkommelighet spesielt viktig for byutvikling. 

Figur 6 viser tilgjengelighet med 

gange til Ruten – 500m gangavstand. 

I dag er det bedre tilgjengelighet vest 

for jernbanen enn øst. Dette er på 

grunn av bedre tilbud for fotgjengere 

i denne delen av byen. Vurderinger 

fra gatebruksplanen skal foreslå økt 

tilgjengelighet for byen øst fra 

jernbanen. 

Figur 6: Tilgjengelighet med gange til Ruten i meter – 

dagens situasjon (2010) 

Definisjoner og kvaliteter 

Det er viktig å definere kvaliteter for forskjellige gangelementer vist på Figur 7. Dette er 

kvaliteter som gangdragene enten allerede har, eller som bør tilføres for å oppnå planlagt 

status. 


Figur 7: Forslag til gangforbindelser, Sandnes sentrum. 

Hovedgangdrag 

Gjenkjennes som gateløp tilrettelagt med tanke på klart definerte soner for de ulike 

grupper trafikkanter, der syklister og gående er tydelig prioritert. Egne definerte baner 

for kjøretøy/bane og sykkel/gående. 

Brede fortau etableres på solsiden av gateløpet. 

Fasader skal henvende seg mot gateplanet og tilføre god kvalitet til gateløpet. Forhold 

mellom gatebredde og byggehøyde er viktig og må ses i sammenheng med 

gatefunksjon. 

Gateløp med estetisk kvalitet på materialbruk og møblering. Benker plasseres med 

tanke på eldre og universell utforming, for øvrig bør møblering med tanke på lengre 

opphold ikke prioriteres. 

Trær etableres med tanke på mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes 

der gatene er brede, for øvrig prioriteres gatekryss andre gatetorg for trebeplantning. 

En bred beplantningsrabatt anbefales fremfor flere smale. 

Område for fotgjengere 

Gjenkjennes som gateløp der de gående prioriteres på bekostning av syklister, og der 

biltrafikk er tilnærmet fraværende. 

På gateplan skal bygninger ha offentlige og publikumsvennlige funksjoner. Fasader 

skal ikke dekkes til på gate nivå, men tydelig henvende seg mot gateplanet og tilføre 

god kvalitet og mangfoldig tilbud til byrommet. 


Gateløp med estetisk kvalitet på valg av materialer, møblering og bruk av visuelle 

elementer som ”utsmykking” osv. Tydelige møbleringssoner med tanke på universell 

utforming. Møbleringen skal innby til opphold. Varierte oppholdssoner, hovedsakelig 

i solfylte deler gateløpet, men også i skyggesoner. 

Snittet gjennom gateløpet etableres uten terskler mellom trafikksoner, trafikkgruppene 

blandes og en tydelig prioritering av de gående. Sykling tillatt på gåendes premisser. 

Eventuell motorisert ferdsel kanaliseres til traseer ved enkel markering. 

Gate med større innslag av grønt enn hovedgangdrag. Trær etableres med tanke på 

mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes der gatene er brede, for øvrig 

prioriteres gatekryss andre gatetorg for trebeplantning. En bred beplantningsrabatt 

anbefales fremfor flere smale. 

Tur/rekreasjon: 

Gjenkjennes som gateløp der de gående prioriteres på bekostning av syklister, og der 

biltrafikk er fraværende. Sykling tillatt på gåendes premisser. 

Opplevelsesområder – for tur og rekreasjon i nær- og sentrumsmiljø. 

Møbleringen skal innby til opphold, og omgivelsene har tydelig rekreasjonsverdi. 

Varierte oppholdssoner, hovedsakelig i solfylte deler gateløpet, men også i 

skyggesoner. 

Større innslag av grønt enn hovedgangdragene eller områder for fotgjenger. Trær 

etableres med tanke på mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes der 

gatene er brede. 

Bygninger med begrenset høyde. Gode solforhold skal prioriteres. 

Bredest mulig tverrsnitt. 

Følgende forslag til gangsystemet vil, i tillegg til foreslått byrom og grønstrukturen, danne en 

sammenhengende og tilrettelagt kvalitetstilbud for fotgjengere i sentrum. 

Nye forbindelser: 

Direkte gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgata 33 fram til videregående 

skolen. 

Direkte gangforbindelse fra St Olavs gate gjennom Ivar Aasens gate, over Elvegata og 

gjennom kjøpesenteret fram til Holbergsgata. 

Ny oppgradert forbindelse i Julie Eges gate fra St Olavs gate fram til Gravarsveien. 

Utvikling av områder for fotgjengere: 

Sidegater til Langgata: Erling Skjalgsonsgata, Flintergata, Kirkegata, Industrigata, 

O.Kyrresgata. 

Langgata, mellom Torggata og O.Kyrresgata. 

Olav Vs plass og rundt Vågen, med videre forbindelse østover 

Julie Eges gate blir en spesielt viktig gangforbindelse mellom Ruten og den videregående 

skolen, men også til Storåna og gangforbindelsen videre mot Gravarsveien og Austrått. 

Samtidig er det viktig med gode arealer for myke trafikanter i alle de andre sentrale bygatene i 

det indre vågsområdet. Ikke minst er det viktig å få til gode forbindelser som sikrer lesbare 

forbindelser mellom øst- og vestsiden av jernbanen. 

I Elvegata, St Olavs gate og Julie Eges gate vil tilpasning mellom de ulike transportformene 

(gange, sykkel, kollektiv og bil) bli en avveining. I de andre kjørbare gatene, Gjesdalveien og 


Storgata, vil en innsnevring/begrensning av tilgjengelighet for kjøretøy til fordel for arealer 

for gående og syklende virke dempende på kjørefart og gjennomkjøring (sildring). Det er her 

viktig å prioritere gode betingelser for myke trafikanter. Utformingen av disse bygatene bør 

vektlegge for byliv framfor trafikk. Grep som kan styrke myke trafikanter kan for eksempel 

gå på fortausbredder, møblering, beplanting, materialvalg, universell utforming, 

sykkeltilpasning og flytting av gateparkering til sentrale parkeringshus/kjellere. Med 

etablering av nye P-hus, blant annet under Ruten og i Vågsgata, er det mulig å fjerne en del 

gateparkering uten at det går på bekostning av parkeringsdekningen for sentrum. I tillegg vil 

det med et slikt grep ligge bedre til rette for å styre hvor man vil ha kjøretrafikk i sentrum. 

(Se tema ”parkering”.) 

Tilbudet vil øke tilgjengeligheten for fotgjengere og medvirker til økt aktivitet i sentrum. 

Dagens barrierer for fotgjengere – St Olavs gate, jernbanen, Ruten området og Elvegata – skal 

bygges ned pga flere høykvalitet gangforbindelser og endret prioritering for fotgjengere i 

kryss. 

Ruten 

I dag er Ruten et konfliktfullt område for fotgjenger, syklister og kollektivtrafikk. Foreslåtte 

endringer i gatebruksplanen gjør det nødvendig å se på sammenheng mellom flere forskjellige 

tilbud og behov. Det er viktig at utvikling av dette området vurderes nærmere. Se tema 

”kollektiv” og Kapittel 5 ”anbefaling til oppfølgende arbeid” for foreslått vurderinger for 

Ruten området. 

3.3 SYKLISTER 

Delmål: 

Å tilrettelegge for økt sykkelbruk gjennom å bedre syklistenes trygghet, komfort, 

sikkerhet og fremkommelighet. 

Sykkelrutenett skal utformes slik at syklistene får et høyverdig, sikkert og 

sammenhengendetilbud. 


Manglende forbindelser og effektive koblinger mot overordnet hovedrutenett for 

sykkel i og utenfor sentrum. 


Sykkelparkering. 

I følge den nasjonale RVU 2005 er en gjennomsnittlig reise med sykkel 3,2 kilometer, og 

varer i 16 minutt. Reisevaneundersøkelsene for Sandnes (1998 og 2005) viser at 24,3% 

sentrumsrettede reisene i undersøkelsen var mellom 1 og 2km lang, med nesten like mange 

(23,8%) mellom 2 og 4 km. Andelen som velger sykkel som reisemiddel er størst ved 

avstander opp til 2 kilometer. Ved lengre reiser synker andelen sykkel betydelig. Totalt er 

4,3% sentrumsrettede reiser med sykkel. 

Fra analyse med ATP modellen er det hele 47,8 % av innbyggerne i Sandnes kommune som 

har en tilgjengelighet til Ruten med 10 minutters sykling. Analysen viser et stort 

overføringspotensial fra bil til sykkel som reisemiddel på reiser til og fra Sandnes sentrum. 

For å virkeliggjøre potensialet for sykling til og fra sentrum må vi nå delmål for syklister. 


Sykkelnett gjennom sentrum 

Figur 8 viser anbefalt sykkelnett i Sandnes sentrum. Kombinasjonen av hovedruter og 

bydelsruter gir en bredt og sammenhengendetilbud til alle syklister. 

Hovedrute 

Generelt er det viktig at hovedrutene er synlige, forutsigbare og uten systemskifter. Sykkelfelt 

er hovedsakelig benyttet som sykkeltilbud. Vi forutsetter en videreføring av denne løsningen. 

Dagens hovedruter følger hovedsakelig det overordnede veinettet. Det er fornuftig å beholde 

denne strategien i forhold til lesbarhet og effektiv framføring for syklende. For vante 

”transportsyklister” vil sykling i sykkelfelt ikke representere en barriere. Hovedsykkelruter 

skal oppgraderes: 

Oalsgata 

Hoveveien 

Gravarsveien 

Skippergata 

Julie Eges gate (ny øst-vest forbindelse) 

Elvegata 

Bydelsrute 

For å oppnå flere syklende er det viktig å ivareta syklister som ikke føler seg komfortable ved 

å sykle i felt ved hovedveger med mye trafikk. Her kan syklister benytte bydelsrutenettet. 

Kryssutforming tilpasset syklister, lave fartsgrenser og gateparkeringsopprydning er tiltak 

som styrker forholdene for syklende. 

Andre ruter 

I tillegg til hovedsykkelnettet og bydelsruter har vi 2 nasjonale sykkelruter gjennom Sandnes 

sentrum – Nasjonal sykkelrute 2 og Nordsjøruta. Vi anbefaler noe små endringer til nasjonale 

ruter ifm oppgradering av sykkeltilbudet gjennom sentrum. 

Åpningen av Storåna med parkdrag til Sandvedparken vil erfaringsvis få en andel syklende. 

Denne traseen vil være spesielt attraktiv for syklende som vektlegger opplevelse og følelse av 

trygghet. Konflikt mellom syklende og gående kan bli en utfordring. Sandvedparken er først 

og fremst for gående, men også et tilbud for syklende på gåendes premisser. 

Kryssløsninger 

Rundkjøringer er en vanskelig kryssløsning for syklende. Rundkjøringene i kryss som 

Høylandsgata/Elveplassen, Elvegata/Gjesdalveien, Høylandsgata/ Gravarsveien og 

Elvegata/Vågsgjerdveien bør gjennomgås for å se om noen av dem bør/kan reguleres 

annerledes. 


Figur 8: Forslag til oppdatert Sykkelnett, Sandnes sentrum 

Sykkelparkering 

Sandnes sentrum mangler en del sykkelparkering. Dagens tilbud er i stor grad rettet mot 

Ruten. Midtre og nordre del av Langgata har lite sykkelplasser samt med en del 

reisemålpunkter i sentrum. Den ideelle sykkelparkering ligger: 

så tett ved reisemålet som mulig; 

så nær som mulig syklistens rute til målet. 

I enden av hver tur er det behov for å parkere sykkelen og sikker sykkelparkering er viktig for 

valg av sykkel fremfor bil på korte turer. Mange lar være å sykle fordi de er redde for at 

sykkelen skal bli stjålet. Det er fornuftig å tilby forskjellige typer anlegg rundt sentrum, 

avhengig av målpunktet. 

Type Formål Behov 

Korttidsparkering Parkering i forbindelse med innkjøp 

eller servise. 

Minimums standard – stativer som er lette 

å anvende, plassering tett ved målet og så 

vidt mulig underveis til målet. 

Tyverisikring ved å låse sykkelen til 

Langtidsparkering 

Dagsparkering 

Parkering i forbindelse med innkjøp, 

servise, restauranter, kultur. (Tryggere 

parkering) 

Parkering ved stasjoner, arbeidsplasser 

og skoler. (Pendling) 

stativet. Overdekning ønskelig. 

Sentralt plassering ifm 

sentrumsaktiviteter. Tyverisikring ved å 

låse sykkelen til stativet eller avlåst 

rom/overvåket. Overdekning. Låsbare 

skap for sykkelutstyr osv. 

Plassering tett ved målet. Mulighet for 

tyverisikring, for eksempel ved at 

parkering foregår i et avlåst rom eller at 

den er overvåket. Overdekning. 

Tabell 2: Type, formål og behov for sykkelparkering (basert på veilederen sykkelparkering, SVV) 


Etablering av flere sikre sykkelanlegg til flere målpunkter tilsvarende de som er etablert på 

Ruten anbefales. Figur 9 viser forslag til sykkelparkering i sentrum. 

Figur 9: Forslag til sykkelparkering, Sandnes sentrum 

Forslag til nye steder for korttidssykkelparkering i Sandnes sentrum: 

Flere små anlegg i forhold til Langgata. 

Ved inngangspartier til større sentra (Vågen33, Maxi etc). 

Ved inngangspartier til offentligbygg (Tinghuset, Rådhuset, politistasjon). 

Ved inngangspartier til kulturinstitusjoner (KinoKino, Kulturhus/bibliotek, 

Vitenfabrikken). 

Nye steder for langtidsparkering: 

Vitenfabrikken. 

Ruten – i tillegg til dagens tilbud for dagsparkering, muligens i ny p-anlegg. 

Sandnes Indre Havn – ifm tjenester, restauranter, kafeer med mer. 

Ny parkeringsanlegg Gravarsveien/Havnegata området. 

I tillegg anbefaler vi et tilbud for dagsparkering, slik det finnes på Ruten i dag, på Sandnes 

jernbanestasjonen (tidligere Brueland). 

I fremtiden bør det også vurderes for å legge ut et kart på internett (ifm sykkelkartet) som 

viser sykkelparkeringstilbudet i sentrum. Skilting og veivisning både med hensyn til 

rute/rutevalg og sykkelparkering bør også vurderes. 


3.4 KOLLEKTIV 

Delmål: 

Hovedvegnettet for kollektivtrafikken skal utformes med prioritet for 

kollektivtrafikken. 

Kollektivtrafikken skal gis bedret fremkommelighet i og gjennom sentrum. 


Fremkommelighet. 

Forsinkelser. 

Ruten som knutepunkt. 

Reisevaneundersøkelsene for Sandnes (1998 og 2005) viser at 8,5% sentrumsrettede reiser er 

med buss og mindre enn 2% med tog. Buss har rundt 10 % av turen mellom 2 og 20 km. Tog 

har flest reiser over 10 km med 10% av alle reiser over 20km. 

Dagens kollektivnett i Sandnes sentrum er rettet mot Ruten – sentrums kollektivknutepunkt 

for buss og jernbane. I dag er kollektivprioritering i sentrum begrenset til kollektivfelt i 

Hanaveien mellom Skippergata og Havnegata og trafikklysprioritering i Oalsgata (mellom 

Bjørnstjerne Bjørnsens gate og St Olavs gate). På øvrige vegnettet står bussen i de samme 

køene som biltrafikken både inn til og gjennom sentrum. 

Fremkommelighet 

For å forbedre fremkommelighet og redusere forsinkelser er det viktig å prioritere 

kollektivtrafikken gjennom sentrum. Resultatet kan bli å øke attraktiviteten og pålitelighet av 

kollektiv (buss og bybane) som reisemiddel. 

Framtidig bybanetrasé gjennom Sandnes sentrum er via Oalsgata, St Olavs gate, Julie Eges 

gate og videre til Gravarsveien og Sandnes Øst. For et effektivt system må bybanen kjøre i 

egen trasé og ha signalregulert prioritering i kryss. Busser kan også kjøre i samme traseer og 

få lik prioritering gjennom sentrum. 

Nødvendige endringer for et helhetlig prioritert kollektivsystem: 

St. Olavs gate stenges for gjennomgangsbiltrafikk mellom Oalsgata og Julie Eges gate, 

og styrkes som kollektivtrasé og sykkelrute. 

Julie Eges gate forbeholdes kollektivtrafikk fra St Olavs gate til Gravarsveien (også 

gang og sykkel). 

Gravarsveien utvikles med kollektivfelt i begge retninger. 

Hoveveien utvikles med kollektivfelt. 

Skippergata utvikles med kollektivfelt. 

Oalsgata utvikles med kollektivfelt. 

I tillegg, vil følgende forslag til endringer i gatebruk i sentrum påvirke fremtidig 

kollektivsystemet: 

Olav Vs plass og Vågsgata tas bort som kollektivtraseer av hensyn til utvikling av 

viktige byrom. (Se temakart ”bymiljø/byrom”.) 

Busstraseer i Havnegata og Vågsgjerdveien skal flytte til, og samles i Julie Eges gate – 

med muligheten for effektiv prioritering. 


Rendyrking av St Olavs gate som kollektivtrasé (med et godt sykkeltilbud) vil bedre 

framkommeligheten for bussene. Av samme hensyn er den foreslåtte forbindelse fra Ruten til 

Gravarsveien særdeles viktig å etablere. 

Sentrum mangler fremdeles slik prioritering i nord-sør retningen. På grunn av byutforming 

blir det umulig for å få et kollektivfelt i Roald Amundsens gate. Men forkjørsregulering og 

opprydding av gateparkering i Roald Amundsens gate kan øke bussfremkommeligheten. 

Kryss er også en kilde til forsinkelse. Forsinkelsene foreslås redusert ved aktiv 

kollektivprioritering i lyskryssene langs kollektivtraseer. Dette er særlig viktig på bybane 

trasé. 

Figur 10 viser anbefalt kollektivsystemet i Sandnes sentrum. 

Figur 10: Forslag til Kollektivnett, Sandnes sentrum 

Ruten som knutepunkt 

Rutebilstasjonen Ruten er sentrums kollektivknutepunkt. Nærheten mellom togstasjonen, 

bussterminalen, parkeringsanlegg (for både biler og sykler), taxi, turistbusser, ”kiss&ride” og 

fremtidig bybane gjør det mulig å etablere effektive og lesbare omstigningspunkt mellom 

ulike transportmidler. Denne nærheten mellom transportformer er en styrke ved 

organiseringen av trafikken i sentrum. 

Foreslåtte endringer i kollektivnettet gjennom sentrum gjør det nødvendig å se på 

sammenheng mellom flere forskjellige tilbud og behov. Figur 11 viser tema som bør vurderes 

nærmere for Ruten området. Det er viktig at dette området videreutvikles som knutepunkt, og 

følgende tema bør tas hensyn til. Se Kapittel 5 ”anbefaling til oppfølgende arbeid” for 

foreslått vurderinger for Ruten området. 


Lokalisering av bussholdeplasser. 

Jernbanestasjon. 

Bybanestopp. 

Fremkommelighet for fotgjenger og syklister. 

Interchange buss/bybane/tog. 

Trafikksikkerhet – fotgjenger, syklister og kollektivtrafikken (inkl. ROS analyse). 

Drift av busser – ruteregulering, ryddige adkomst til Ruten mm. 

Lesbarhet. 

Informasjons systemer. 

Taxi-holdeplasser. 

”Kiss&ride”. 

Turistbusser. 

Sykkelparkering (kort og langtid). 

Universell utforming – adkomst til jernbanen og interchange. 

Figur 11: Problemstillinger og innhold Ruten området 


3.5 VEGER OG VEGNETT 

Delmål: 

Å tilrettelegge for en hensiktsmessig avvikling av den nødvendige trafikken til de best 

egnede gatene. 

Å redusere den totale trafikkmengden gjennom sentrum. Biltilgjengelighet vil bli 

opprettholdt men fremkommeligheten for gjennomkjøringstrafikken blir redusert. 


Tungtrafikk. 

Trafikkbelastning. 

Dårlig utnyttelse av veikapasiteten. 

Støy. 

Forurensning. 

I dag er trafikkbelastningen først og fremst knyttet til hovedvegnettet (Oalsgata, Jærveien, 

Elvegata, Austråttbakken, Gravarsveien). I tillegg sildrer en del gjennomgangstrafikk 

gjennom Gjesdalveien/Solaveien, St Olavs gate, Storgata og Eidsvollgata. 

En del hovedgrep i gatebruksplanen vil ha konsekvenser for fremtidig trafikksystemet i 

sentrum. Tabell 3 oppsummerer trafikal konsekvenser av relevante hovedgrepene. 

Hovedgrep 

Omlegging Elvegata inntil 

Jernbaneveien 

Prioritering kollektivtrafikk St 

Olavs gate, mellom Oalsgata og 

Julie Eges gate 

Kollektivfelt Oalsgata 

Sentral byrom, Olav Vs plass 

Utvikling av tverrgatene til 

Langgata pluss utvidelsen av 

gågate til Gamlatorget 

Kollektivtrasé Julie Eges gate 

mellom St Olavs gate og 

Gravarsveien 

Trafikalkonsekvenser 

Elvegata stenges for gjennomkjøring. 

Tabell 3: Trafikalkonsekvenser av hovedgrep i gatebruksplanen 

St Olavs gate stenges for biltrafikk. 

Begrenset sving i kryss Gjesdalveien x St Olavs gate. 

Begrenset sving i kryss Oalsgata x St Olavs gate. 

Stenging av Jærveien. 

Begrenset adkomst til Oalsgata fra Storgata – høyre av, høyre på. 

Endret trafikkmønster Oalsgata x St Olavs gate kryss. 

Olav Vs plass stenges for biltrafikk gjennom St Olavs gate og Elvegata 

Omlegging av busstrasé inntil St Olavs gate. 

Tverrgatene stenger for biltrafikk – fortsett mulig adkomst for 

varelevering. 

Langgata stengt for biltrafikk mellom O.Kyrresgata og Torggata. 

Julie Eges gate stenges for biltrafikk. 

Trafikksignaler i kryss Julie Eges gate x Elvegata. 

Figur 12 viser foreslått endringer i trafikksystemet for sentrum. I tillegg til hovedgrepene 

over, skal kryss Gjesdalveien x Gravarsveien stenges for gjennomkjøring. 


Figur 12: Foreslått endringer i trafikksystemet for sentrum 

Dessverre har det ikke vært mulig å bruke CONTRAM trafikkmodellen for analysen av 

endringer med trafikksystemet i sentrum. Dette pga for stor forskjell mellom TASS modellen 

(kilden for matriser) og virkelige trafikktellinger i sentrum. I stedet har manuell analyse, 

basert på trafikktellinger og erfaring, blitt gjennomfort. Under ligger en kort oppsummering 

av konsekvensene av endringene. 

Kjøremønsteret 

Kommunedelplan for sentrum anbefalte enveisregulering av trafikken i en ring rundt 

Langgata (St Olavs gate, Torggata, Storgata og Solaveien/Gjesdalveien). Med foreslått 

endringer til trafikksystemet i sentrum blir det ikke mulig. Kollektivtraseen i St Olavs gate 

mellom Oalsgata og Julie Eges gate medfører stenging av gate for biltrafikk. 

Sandnes Sentrum AS har også 

foreslått (mai 2010) et ”indre 

ring” system i sentrum – vist i 

rød i Figur 13. 

Indreringvei 

Figur 13: Foreslått ”indreringvei”, Sandnes Sentrum AS 03.05.10 


Indre ring er foreslått med nord-sør akser i Storgata og Elvegata, og øst-vest akser i Oalsgata 

og ny tverrforbindelse mellom en forlengelse av Storgata og ned via St Olavs gate til 

Jernbaneveien/Elvegata. Løsningen forutsetter en ny veiforbindelse mellom Langgata og 

Storgata. Om dette er realistisk og lar seg løser er ikke avklart. Foreslått løsning medfører at 

trafikken under jernbanen, nord for Ruten, vil øke og gir et konfliktpunkt i kryss med 

Jernbaneveien. Med begrenset adkomst til Oalsgata fra Storgata (pga høyre av, høyre på 

restriksjonen) får man en uønskelig økning i trafikken gjennom Elvegata, og sentrale byrom 

ved Olav Vs plass og kulturhuset. 

Videre konsekvenser av hovedgrepene er oppsummert under. 

Omlegging Elvegata inntil Jernbaneveien 

Trafikken nord - sør fra Strandgata skal ledes via Jernbaneveien. 

Mindre lesbar for kjørende men kan komme til å virke trafikkdempende på 

gjennomgangstrafikken. 

Trafikk fordeling mellom St Olavs gate, Eidsvollgata og Postveien avhengig av andre 

endringer på veinettet, men bør utredes nærmere. 

Kollektivprioritering i St Olavs gate og sannsynligvis etablering av høyre av og på i 

Oalsgata fra Storgata (ifm kollektivfelt i Oalsgata) vil redusere trafikkmengden vest 

for jernbanen og gi bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i St Olavs gate i 

rushtiden. 

Utforming av kryss Jernbaneveien x Langgata bør utredes nærmere og ses i 

sammenheng med adkomst til ny parkeringsanlegg under Ruten. 

Prioritering kollektivtrafikk St Olavs gate, mellom Oalsgata og Julie Eges gate 

Endret trafikkmønstre i kryss: Gjesdalveien x St Olavs gate, Oalsgata x St Olavs gate, 

Julie Eges gate x St Olavs gate. 

Økt trafikken på hovedveinett – Høylandsgata, Elvegata/Elveplassen, Oalsgata. 

Trafikkfordeling mellom Postveien/Eidsvollgata og Elvegata bør utredes nærmere. 

Mindre trafikk og transportarbeid i Langgata området. Fordel for fotgjengere og 

handelsopplevelsen. 

Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i St Olavs gate. 


Oalsgata skal utvide med midtstilt kollektivfelt, sykkelfelt og gangfelt. 

Stenging av Jærveien skal øke trafikken gjennom kryss Oalsgata x St Olavs gate. 

Samtidig skal tilgjengelighet for fotgjengere og syklister i Jærveien forbedres. 

Kryss Storgata x Oalsgata blir mest sannsynlig høyre av og høyre på, men kanskje 

også mulighet for biler å kjøre rett fram. Mindre gjennomkjøring i Storgata men økt 

trafikk i Gjesdalveien. Fordeling mellom Elvegata og Postveien bør utredes nærmere. 

Bedre framkommelighet for kollektiv- og biltrafikken i Oalsgata, samt syklister og 

fotgjengere. 

Sentral byrom Olav Vs plass 

Olav Vs plass stengt for biltrafikken ifm etablering av kultursaksen og viktige byrom i 

sentrum, med prioritering for myke trafikanter. 

Biltrafikken fordelt på hovedvegnett mellom Elvegata/Jernbaneveien og 

Oalsgata/Elvegata. 

Kollektivtrafikken (busser) kjører via St Olavs gate og Julie Eges gate. 


Utvikling av tverrgatene til Langgata pluss utvidelsen av gågate til Gamlatorget 

Flytting av gateparkering til sentrale korttids p-anlegg reduserer letetrafikken gjennom 

St Olavs gate. 

Mindre transportarbeid gjennom Langgata området. 

Økt fremkommelighet for fotgjengere. 

Kollektivtrasé i Julie Eges gate mellom St Olavs gate og Gravarsveien 

Prioritering av kollektivtrafikken i hoved kollektivakse i sentrum og forbedret tilbud for 

fotgjengere og syklister. 

Bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere – særlig i 

kryss Julie Eges gate x Elvegata. 

Fjerner konflikter mellom busser og biltrafikk i dagens busstrasé gjennom Elvegata og 

Vågsgjerdveien. 

Adkomst til p-anlegg Amfi og boligbebyggelser i området må vurderes nærmere. 

Ut i fra analysen med foreslåtte endringer i trafikksystemet skal mer trafikk kjøre 

hovedvegene, men mindre i Langgata området, spesielt St Olavs gate. Elvegata bør i 

framtiden beholdes som en hovedtrasé for kjørende. En fordel med å generere trafikken 

gjennom Elvegata er at den ikke kommer i direkte konflikt med kollektivtrafikken. En ulempe 

er blandingen av hovedrute for sykkel med høy ÅDT i Elvegata. Fartsreduksjon til 30 km/t 

kan virke dempende på konfliktnivået utenom rushtiden. I rushtiden vil farten som regel ligge 

lavere som følge av køer. Av hensyn til trafikksikkerhet for gående bør det vurderes om 

fartsgrensen i Elvegata skal settes ned. Kapasiteten for gaten i forhold til trafikkvekst og 

potensielle avbøtende tiltak bør også utredes nærmere. 

I sum vil kollektivfremmende tiltak legge begrensninger på fremkommelighet for kjøring 

gjennom Sandnes sentrum. Dette vil i tilfelle representere en positiv og på mange måter 

nødvendig effekt i forhold til målene i ordføreravtalen og intensjonen i Framtidens byer. 

Etablerer man i tillegg parkeringshus knyttet til innfartsårene vil trafikkbelastningen for 

sentrum dreies i en mer positiv retning sett i forhold til bymiljøet. Figur 14 viser foreslått 

transportsystemet for sentrum. 

Med utvidelsen av E39 til 4-felt mellom Sandved og Hove, kan gjennomkjøringstrafikken i 

sentrum redusere. I tillegg kan en bru over Gandsfjord etablere et ringveisystem rundt 

sentrum og videre redusere gjennomkjøring. 3 av de 5 innfartsårene til sentrum blir utviklet 

med kollektivfelt og tilsvarende tilbud for fotgjengere og syklister: Skippergata/Gravarsveien, 

Oalsgata, Hoveveien. Kollektivtrafikken skal prioriteres gjennom sentrum med ny 

kollektivtrasé i St Olavs gata og Julie Eges gate. Etablering av langtid parkeringsanlegg i 

ytterkanten av sentrum vil redusere biltrafikken til sentrumskjern. Flytting av en del 

gateparkering til nye korttidsanlegg vil redusere ”letetrafikken” i sidegatene og gjennom 


I fremtiden får sentrum ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og 

adkomstveiene, med mindre trafikk gjennom sentrum. 


Figur 14: Foreslått transportsystem, Sandnes sentrum 

3.6 VARELEVERING 

Delmål: 

Det skal være tilfredsstillende mulighet for varelevering. Varelevering skal skje på 

byens premisser og ikke være til unødig ulempe for bruken av gatene og fortauene. 


Langgata – konflikter med fotgjenger. 

Konflikt med andre trafikantgrupper. 

Lastebiltrafikk gjennom sentrum. 

Av hensyn til brukerne av sentrum vil det være hensiktsmessig å strukturere vareleveringen 

noen steder i sentrum. 

Langgata 

I dag er det varelevering fram til klokken 13 i Langgata. Samtidig er Langgata mest brukt av 

besøkende til byen mellom klokken 11 og 15. Leveringstid fram til klokken 13 betyr i praksis 

at det vil foregå varelevering gjennom hele kjernetiden for handel i gaten. For ryddig 

vareleveringen i gågaten bør man: 

Vurdere klare kjøremønstre. 

Se på muligheten for å enveisregulere denne trafikken, slik at ikke ulike varebiler 

stanger mot hverandre og skaper uryddige situasjoner og unødig rygging. 

Begrense vareleveringstiden slik at den i minst mulig grad foregår i handletiden, til 

hinder for fotgjengerne. Av hensyn til alle brukegruppene anbefaler vi at 


vareleveringen i Langgata begrenses til mellom stengetid og klokken 11 neste dag. 

Dette praktiseres for eksempel i gågatenettet i Stavanger sentrum. 

Et annet alternativ er å vurdere muligheten for å benytte sidegatene til Langgata for levering. 

En fordel med denne løsningen er at Langgata blir trafikkfri. Ulempen er potensielt lang 

avstand til butikkene og uryddige snu- eller ryggeforhold. Trafikksikkerhetsmessig kan denne 

løsningen derfor være dårlig. 

3.7 PARKERING 

Delmål: 

Parkeringstilbudet i sentrum må tilgodeses de behov som har betydning for å 

opprettholde og utvikle et levende sentrum. 

Parkeringstilbudet skal utvikles slik at det stimuleres til overføring av reiser til 

arbeids- og studiesteder fra biltransport til andre transportmidler (kollektiv, sykkel, 

gang). 

Parkeringsplasser for langtidsparkering skal lokaliseres slik at de ikke belaster 

veinettet inne i sentrum unødvendig. 


Uoversiktlig. 

Tilfeldig lokalisering. 

Ekstra transportarbeid. 

Dagens parkerings tilbud 

I dag finner det over 5400 parkeringsplasser i Sandnes sentrum (MC og sykkel holdt utenfor). 

Av disse er 4200 knyttet til parkeringsanlegg, hvorav 3400 er offentlig tilgjengelige (de 

resterende 800 er utleid). Over 52% (1800) av offentlig tilgjengelige plasser ligger i private 

parkeringsanlegg og 48% (1600) i kommunale parkeringsanlegg. 

Kantsteinsparkering utgjør nesten 1200, hvorav 90 er korttidsplasser (under 2 timer) og 500 

gratis. Korttidsplasser ligger hovedsakelig i sidegatene til Langgata, men også i Vågsgata, 

Holbergsgata og St Olavs gate. Det finnes også kantsteinparkering i boligområdet vest for 

Langgata og i Jernbaneveien og Vågsgata nord for Olav Vs plass. 

Totalt sett er ca 50% (2300) av parkeringsplasser avgiftsbelagte og 50% (2300) gratis plasser. 

I 2000 var det ca 4270 parkeringsplasser i sentrum hvorav ca 1800 i kommunale og resten i 

private anlegg, fordelt på 1755 avgiftsbelagte og 2515 gratis plasser. 

Parkeringspolitikk, Sandnes 

Parkering er et virkemiddel for å nå mål kommunen har fastsatt. Parkeringspolitiske mål 

knyttes til: 

Tilgjengelighet. 

Framkommelighet. 


Miljø langs vei/gate. 

Kundevennlighet. 


Parkeringsordning og tilbud skal bidra til vitalisering av handel, service og kultur, og 

stimulere til økt bosetting og trivsel i sentrum, ved regulering av eksisterende 

parkeringsplasser og etablering av ny parkeringsplasser/anlegg. 

Parkeringstilbudet skal utvikles slik at det stimuleres til overføring av reiser til arbeids- og 

studiestudier fra individuell til kollektiv, gang eller sykler. 

Når det gjelde parkering skal følgende grupper prioriteres i sentrum: 

Alle typer besøkende. 

Forflytningshemmede. 

Næringsdrivendes servicekjøretøyer (unntatt egenparkering). 

Varedistribusjon. 

Syklister. 

Sentralt plasserte offentlig parkeringsplasser i sentrum bør primært forbeholdes 

korttidsparkering. Langtidsparkering bør overføres til plasser som ligger mer perifert. 

Vurderinger 

Vi anbefaler at antallet langtidsplasser i størst mulig grad legges til P-hus som ligger på 

innfartsveger inn til sentrum. I tillegg kommer større anlegg for korttidsparkering på Ruten 

og Vågsgata. Figur 15 viser plassering av nye parkeringsanlegg med anbefalte 

innmatingsretninger. Tabellen 4 oppsummeres lokalisering, størrelse og type anlegg. 

Figur 15: Foreslått nye parkeringsanlegg med anbefalte innmatingsretninger 


Kart Sted Type anlegg Størrelse Adkomst 

P1 Sandnes Indre Havn Langtid Etter anbefaling 

av behov 

Fra Nord: via 

Strandgata/Elvegata 

P2 Ruten Korttid Opptil 650 Fra Nord: via Jernbaneveien 

(evt. Vågsgata) 

P3 Vågsgata 16 Korttid Opptil 400 Fra Sør/Vest: via Vågsgata 

P4 Jærtunet (kvartalet 

Korttid Opptil 100 Fra Sør: via Jærveien 

Storgata/Oalsgata/Jærveien) 

P5 Maxi – ny offentlig tilgjengelig Langtid 200+ Fra Sør: via Austråttbakken 

parkeringsanlegg 

P6 Oalsgata/Postveien Langtid 200+ Fra Vest: via Oalsgata 

P7 Vågenområdet ved Havnegata Langtid 200+ Fra Nord/Øst: via Hanaveien 

P8 Brueland Langtid 200+ Fra Sør: via Hoveveien 

P9 St Olavs gate/Jærveien Korttid 100+ Fra Sør: via St Olavs gate 

Tabell 4: Foreslått nye parkeringsanlegg, Sandnes sentrum, med type anlegg og størrelse (offentlig tilgjengelig 

plasser) 

For sentrumsmiljøet er det 

viktig at 

parkeringsanleggene knytter 

seg til hovedvegnettet på en 

slik måte at de genererer 

minst mulig trafikk gjennom 

gatene i sentrum. Til fordel 

kan trafikkbelastningen 

gjennom sentrum i rushtiden 

redusere. Her får vi også 

muligheten til å styre 

trafikken inn til sentrum fra 

innfartsårer. 

Tilgjengelighet 

Det er viktig at 

parkeringsanleggene i randen 

av sentrum knyttes til gode 

gangforbindelser. Figur 16 

viser foreslått nye 

parkeringsanlegg i forhold til 

gang tilgjengelighet til 

Ruten. 

Figur 16: Foreslått nye parkeringsanlegg og tilgjengelighet med gange til 

Ruten (dagens situasjon) 


Figuren viser tilgjengeligheten med dagens tilbud for fotgjengere. Utvidelsen av 

hovedgangdag og områder for fotgjengere vil øke tilgjengelighet for fotgjengere generelt, 

men spesielt til området øst for Elvegata. Figuren viser også tilgjengelighet til sentrum fra 

korttidsparkeringsanlegg på Ruten og Vågsgata. Sentrum vest for jernbanen (St Olavs gate, 

Langgata, Storgata) er spesielt tilgjengelig med kort avstand og, i fremtiden, bra 

gangforbindelser til sentrale korttid p-anlegg. 

Figur 17 viser lokalisering av nye parkeringsanlegg i forhold til foreslått gangforbindelser i 


Figur 17: Tilgjengelighet til nye parkeringsanlegg med foreslått gangforbindelser 

Miljø langs vei/gate 

Med følgende hovedgrep i gatebruksplanen blir det nødvendig å flytte noe gateparkering og 

parkeringsplasser til sentrale parkeringsanlegg: 

Utvikling av tverrgatene til Langgata. 

Omlegging av Elvegata inntil Jernbaneveien. 

Prioritering av kollektivtrafikk i St Olavs gate, mellom Oalsgata og Julie Eges gate. 

Totalt sett skal 70 kantsteinsparkeringsplasser flyttes, med 58 plasser fra anlegg. 33 

kantsteinsplasser ifm utvikling av tverrgatene øst for Langgata. Med senere utvikling av 

tverrgatene vest for Langgata kan 45 kantsteinsplasser flyttes. Kantsteinsparkering opptar 

gategrunn som med fordel kan omdisponeres til bedre fortausarealer, sykkeltilbud, møblering, 

beplantning eller for å skape ny aktivitet. 

Med utbygging av nye korttids p-anlegg på Ruten og Vågsgata 16 kan det blir omtrent 1050 

offentlig tilgjengelige korttidsparkeringsplasser i sentrum – en økning av ca. 300 plasser fra 

dagens 750 plasser. Derfor skal de nye sentrale p-anlegg gi 150 nye parkeringsplasser, til 

tross for flytting av parkeringsplasser fra Langgata/St Olavs gate området. 


For handelen i sentrum vil det også være fornuftig å tilby noe korttidsparkering på gatenivå. 

Rundt Langgata området blir det mest aktuelt i Storgata og Eidsvollgata m.fl. 

Figur 18 viser fremtidig parkering tilbud for Sandnes sentrum med stort p-anlegg og 

gateparkering i Langgata området. 

Figur 18: Fremtidig parkering tilbud for Sandnes sentrum – hoved p-anlegg og gateparkering Langgata 

området 

Endringer i dagens gateparkering må vurderes sammen med muligheten for å få til sentrale 

parkeringsanlegg for betjening av de aktuelle områdene. På denne måten kan vi sikre at det er 

en fornuftig balanse mellom behov for parkering og attraktive alternative parkeringstilbud. 

Forslag til parkeringsanlegg i gatebruksplanen er en viktig forutsetning for ønsket byutvikling 

og for betjening av biltrafikk i og gjennom sentrum. Det er viktig at egnede lokaliseringer 

ikke bygges ned/bortfaller og gjør det vanskelig å etablere tilstrekkelig og effektiv parkering. 

Parkeringstilbud i sentrum bør vurderes nærmere og legge til grunn prinsippene og mål fra 

parkeringspolitikk og gatebruksplanen. Se kapittel 5 ”Anbefaling til oppfølgende arbeid”. 


4 KONSEKVENSER AV VURDERINGER 

I et samfunn som er i stadig omforming, har det vært viktig å utarbeide en plan som er så 

fleksibel at den kan fungere ved mindre transformasjoner. Planen er utarbeidet med 

langsiktige mål for den funksjonalitet som kreves for sentrum i et tidsperspektiv på ca 10-15 

år. Visse mindre endringer kan gjøres uten at det endrer de overordnede prinsippene i planen. 

Gatebruksplanens hovedgrep er: 

1. Prioritering av kollektivtrafikken inn til og gjennom sentrum – kollektivfelt i Oalsgata, 

Gravarsveien, Hoveveien og Skippergata. Kollektivtraseer i St Olavs gate (mellom 

Oalsgata og Julie Eges gate) og Julie Eges gate (mellom St Olavs gate og 

Gravarsveien). 

2. Nye offentlige tilgjengelig parkeringsanlegg – korttids parkering under Ruten og i 

Vågsgata og langtids p-anlegg på innfartsveier til sentrum. 

3. Utvikling av tverrgatene til Langgata, og sentrale byrom på Ruten, Olav Vs plass og 

Vågen. 

Planen vil bidra til: 

God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. 

Et nettverk av gode, trygge og sammenhengende forbindelser i form av gater, byrom 

og grønnstruktur. 

Ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og adkomstveiene i sentrum. 

Redusert trafikk gjennom sentrum. 

Bedre fremkommelighet for kollektiv- og sykkeltrafikken gjennom sentrum. 

Gjennomført i sin helhet vil planen gi mulighet for utviklingen av et levende, attraktivt og 

bærekraftig sentrum med økt tilgjengelighet for alle. 

Tabell 4 oppsummerer foreslåtte tiltak/vurderinger fra gatebruksplanen, med en kort 

beskrivelse av konsekvenser og tidsperspektiv – kort, mellom eller langtid. Tabellen viser 

ikke rekkefølge på tiltak, men bare en oppsummering av hovedgrepene foreslått i 

gatebruksplanen. Tiltakene og konsekvensene vurderes også opp mot de 6 målene i 

gatebruksplanen. Det vil si hvilke mål vi oppnår med de ulike tiltakene. 

Mål i gatebruksplanen 

1. Sentrum skal gi plass til et vidt spekter av handel, kultur, offentlig- og privat 

service. 

2. Sandnes sentrum skal ivareta rollen som kommunens viktigste 

lokaliseringssted for arbeidsintensive arbeidsplasser. 

3. Sandnes sentrum skal opprettholdes og videreutvikles som kommunens 

viktigste møtepunkt og tilby opplevelse for hele regionens befolkning. 

4. Sandnes sentrum skal sikres god tilgjengelighet, ryddige og helhetlige 

trafikkforhold for alle trafikantgrupper. Spesielt skal gang/sykkel- og 

kollektivtrafikk prioriteres. 

5. I sentrum skal alle offentlig tilgjengelige arealer og tilbud tilrettelegges slik at 

alle kan mestre egne liv uten hjelp. 

6. Sandnes sentrum utvikles til et trygt sted. 


Tiltak Konsekvenser Tids 

perspektiv 

Kollektivfelt Hoveveien Prioritering kollektiv i Hoveveien. 

Kort 

Sykkelfelt. 

Utvikling av tverrgatene 

til Langgata 

Tverrgatene stenger for biltrafikk – fortsett 

mulig adkomst for varelevering. 

Forbedre tilbud for fotgjenger mellom 

Langgata og området øst for jernbanen. 

Fjerne gateparkering i tverrgatene øst for 

Langgata: E.Skjalgsonsgata, Flintergata, 

Kirkegata. 

Evt i tverrgatene vest for Langgata. 

Kort 

Mellom 

Måloppnåelse 

2,4 

1,3,4,5,6 

Kollektivfelt 

Gravarsveien 

Ny parkeringsanlegg 

under Ruten 

Kollektivtrasé Julie Eges 

gate mellom St Olavs 

gate og Gravarsveien 


Prioritering 

kollektivtrafikk St Olavs 

gate, mellom Oalsgata og 

Julie Eges gate 

Omlegging Elvegata 

inntil Jernbaneveien 

Sentral byrom Olav Vs 

plass 

Nye langtids offentlig 

tilgjengelig 

parkeringsanlegg på 

innfartsveier 

Prioritering kollektiv i Gravarsveien. 

Sykkelfelt. 

Fjerne gateparkering i Vågsgata og 

Jernbaneveien pga adkomst. 

Kollektiv prioritering gjennom sentrum. 

Forbedret sykkel og gang tilbud i Julie Eges 

gate. 

Julie Eges gate stenges for biltrafikk. 

Trafikksignaler i kryss Julie Eges gate x 

Elvegata. 

Stenging av Jærveien. 

Begrenset adkomst til Oalsgata fra Storgata. 

Prioritering kollektiv i Oalsgata. 

Sykkelfelt. 

Prioritering for buss (omsider bybane). 

St Olavs gate stenges for biltrafikk. 

Begrenset sving i kryss Gjesdalveien x St 

Olavs gate. 

Fjerne gateparkering i St Olavs gate og 

parkeringsplasser med adkomst fra St Olavs 

gate. 

Ingen bil adkomst til E.Skjalgsonsgata og 

Flintergata øst for Langgata. 

Forbedret sykkeltilbud i St Olavs gate. 

Elvegata stenges for gjennomkjøring. 

Fjerne gateparkering i Jernbaneveien. 

Olav Vs plass stenges for biltrafikk gjennom St 

Olavs gate og Elvegata. 

Omlegging av busstrasé inntil St Olavs gate. 

Sandnes Indre Havn området. 

Jærtunet. 

Maxi området. 

Oalsgata/Postveien. 

Vågenområdet v/Havnegata. 

St Olavs gate/Jærveien. 

Brueland. 

Tids perspektiv: Kort opptil 5 år, Mellom 5-10 år, Lang 10-15 år 

Tabell 4: Foreslått tiltak fra Gatebruksplanen 

Kort - 

Mellom 

Kort - 

Mellom 

Kort - 

Mellom 

Mellom 

Mellom 

2,4 

1,2,3,4 

2,3,4,5,6 

2,4 

1,2,3,4,6 

Mellom - 

1,2,4 

Lang 

Mellom - 

Lang 1,2,3,4,5,6 

Mellom - 

Lang 

1,2,4,6 


I Figur 19 vises foreslått transportsystemet i Sandnes sentrum, etter vurderinger basert på 

hovedprinsippene og mål i gatebruksplanen for en helhetlig byutvikling. 

Figur 19: Foreslått transportsystem, Sandnes sentrum 


I tillegg kan man se samspillet mellom fremtidig gang og sykkel tilbud i Figur 20. 

Figur 20: Fremtidig sykkel og gangforbindelser 

Gatebredden i sentrum er i store grad gitt. Hvis noe skal fjernes/erstattes må byggegrense ses 

i sammenheng med prinsippene for kvalitet/tilbud for gatenett. 

Figur 21 og 22 viser noen forslag til løsninger i Julie Eges gate og St Olavs gate. I praksis 

kan minimumsløsning for sykkel i kollektivgaten St Olavs gate aksepteres pga lav 

trafikkmengde sammenlignet med dagens situasjon. Skissene er basert på forslag per i dag, 

men videre arbeid vil vurdere om dette er den beste løsninger. 


Forslag til løsning i Julie Eges gate: 

Figur 21: Tverrsnitt av Julie Eges gate i kvartalet mellom Elvegata og Vågsgata, sett mot vest. Uteservering, 

kinoreklame, skilting og lignende plasseres i møbleringsfeltet ytterst mot sykkelfeltene. Et hinderfritt 

fortausareal i minimum 2 meters bredde beholdes langs bygningsveggene. (kilde: Asplan Viak) 

Forslag til løsning i St Olavs gate: 

Figur 22: Tverrsnitt av S. Olavs gate i kvartalet mellom Gjesdalveien og Oalsgata, sett mot sør.Smalt tverrsnitt 

gir minimumsløsninger både for gående (fortausbredde på 2 meter) og syklende (feltbredde på 1,25 meter). 

Sykkelfeltbredden kan aksepteres dersom gaten forbeholdes for kollektivtrafikk. Liten trafikkmengde vil da gjøre 

det lettere å foreta forbikjøringer. (kilde: Asplan Viak) 


5 ANBEFALING TIL OPPFØLGENDE ARBEID 

Ut fra analysen og arbeidet med gatebruksplanen har det vært klart at det er behov for 

oppfølgende arbeid i form av ulike utredninger, prosjekter og veiledere. Vi anbefaler 

nærmere vurderinger av følgende områder vist på Figur 23: 

Ruten området. 

Julie Eges gate området. 

Gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgata 33 og kulturhuskvartelet, fram til 

Videregående skole. 

Figur 23: Områder for oppfølgende arbeid 

I tillegg anbefaler planen: 

Strategi for varelevering i sentrum. 

Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med 


5.1 Ruten området – kollektivknutepunktet 

Rutebilstasjonen Ruten er sentrums kollektivknutepunkt. Nærheten mellom togstasjonen, 

bussterminalen, parkeringsanlegg (for både biler og sykler), taxi, turistbusser, ”kiss&ride” og 

fremtidig bybane gjør det mulig å etablere effektive og lesbare omstigningspunkt mellom 


ulike transportmidler. Denne nærheten mellom transportformer er en styrke ved 

organiseringen av trafikken i sentrum. 

Foreslåtte endringer i kollektivnettet gjennom sentrum gjør det nødvendig å se på 

sammenheng mellom flere forskjellige tilbud og behov. Figur 24 viser tema og funksjoner 

som bør vurderes nærmere for Ruten området. Det er viktig at dette området videreutvikles 

som knutepunkt, og følgende tema bør tas hensyn til: 

Lokalisering av bussholdeplasser. 

Jernbanestasjon. 

Bybanestopp. 

Fremkommelighet for fotgjenger og syklister. 

Interchange buss/bybane/tog. 

Trafikksikkerhet – fotgjenger, syklister og kollektivtrafikken (inkl. ROS analyse). 

Drift av busser – ruteregulering, ryddige adkomst til Ruten mm. 

Lesbarhet. 

Informasjons systemer. 

Taxi-holdeplasser. 

”Kiss&ride”. 

Turistbusser. 

Sykkelparkering (kort og langtid). 

Universell utforming – adkomst til jernbanen og interchange. 

Figur 24: Problemstillinger og innhold Ruten området 


5.2 Julie Eges gate området 

Gatebruksplanen foreslår Julie Eges gate som kollektivtrasé (buss og fremtidig bybane) 

mellom St Olavs gate og Gravarsveien. Planen foreslår hovedsykkelrute gjennom Julie Eges 

gate (Gravarsveien til Elvegata) og bydelsrute videre til St Olavs gate. Tilbudet for 

fotgjengere skal også forbedres. 

Visjonen for området (vist i Figur 25) inkluderer også åpning av Storåna og opprettelse av et 

grønt og tilgjengelig parkdrag for å skape en byidentitet og et offentlig miljø med høy 

kvalitet. Samtidig skal gaten forsterkes som viktig attraktivt byrom. 

Det er viktig å ha en helhetlig plan for dette området – for å finne en balanse mellom 

grønnstrukturen og tilbudet for kollektiv, fotgjengere, syklister med mer. Løsningen må 

vurderes nærmere og bør ta hensyn til følgende hovedgrep og prinsipper. 

Storåna/park og kollektivtrasé må ikke oppfattes som ulemper for transformasjon av 

området. De kan hjelpe til å skape identitet, verdi og kvalitet til Sentrum Øst. 

For å sikre tilgjengelighet er 2 høykvalitet holdeplasser foreslått dvs: Ruten (for 

Langgata/St Olavs gate, Jernbanen, hoteller, Amfi vest) og en i ’Senter Øst’ 

(Kulturområdet, Videregåendeskole, Vågen, Amfi øst, Maxi) langs Ole Bullsgata. 

Begge holdeplasser blir brukt av både busser og fremtidig bybanen. 

Holdeplassene vil ha sidestilt plattformer (spesielt i sentrums områder) – for bruk av 

busser og fremtidig bybanen. 

Første fasen av bybanen vil ha en terminus på holdeplassen i ’Senter Øst’. 

En viktig gang og sykkel forbindelsen fra Austrått krysses Gravarsveien. Det er 

ønskelig å koble denne på en effektiv måte til: 

- Julie Eges gate, transport funksjoner og byrom. 

- Kollektivholdeplasser. 

- Ny videregåendeskolen. 

Oppfølging: Helhetlig planlegging av området rundt østredelen av Julie Eges gate. 


Figur 25: Problemstillinger for oppfølgingsarbeid, Julie Eges gate området 

5.3 Strategi for varelevering i sentrum 

Vareleveringen bør løses i samspill mellom næringen (handelsstanden og LUKS), 

skiltmyndigheten og politiet. Det er viktig at en løsning for varelevering i Sandnes sentrum 

vurderes nærmere med følgende oppfølgings tema: 

Dialog med logistikk selskaper. 

Hva er mulig Hvilke ”krav” har de 

Felles søppelhenting. Hva skjer i Stavanger, Kristiansand 

Struktur for vareleveringslommer i sentrum. 

Samarbeid mellom kommune, næringsliv, skiltmyndigheten og politiet. 

Oppfølging: Strategi for varelevering i Sandnes sentrum sett i sammenheng med 

Lokaliseringsstrategien. 

5.4 Parkeringstilbud Sandnes sentrum 

Det er fortsatt et behov for en vurdering av lokalisering, størrelse og tidspunkt for etablering 

av de ulike parkeringsanlegg. Parkeringstilbudet må også ses i forhold til målsetting redusert 

bilbruk, derfor bør ikke lokalisering av parkeringstilbudet gi konkurransefordeler til 

kollektivtrafikken. 


Avgiften er et av de viktigste reguleringsinstrumenter for parkering i sentrum. Avgiftens 

størrelse kan benyttes for å oppnå ønsket type parkering og gjennomsnittlig varighet. Bruk av 

progressive og differensierte takster kan gi et mer brukervennlig og effektivt tilbud både for 

brukene og parkeringsdriften og bør også vurderes nærmere. 

Oppfølging: Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune 

med utdypende utredning av fremtidig parkeringstilbud i sentrum.

Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025 - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?