To pionerer i norsk ungdomspsykiatri

etegnelse hadde hos mange en negativ biklang og ble gjerne oppfattet som en
”moralisering ovenfra”. Det er sant at Nyhus var engasjert i verdispørsmål, men det var
så visst ikke uttrykk for noen ”moralisering ovenfra”. Han hadde gjennom sin
profesjonelle og praktiske erfaring om ungdomsproblemer en større innsikt i hvor
skoen trykket enn de fleste og hans ideologiske grunnlag var tuftet på
arbeiderbevegelsens tradisjonelle verdier preget av solidaritet med de svake. Han
rakk også mer enn å være skribent og debattant. Da han ble statssekretær i Oddvar
Nordlis regjering viste han sin handlekraft ved å ta initiativ til å gjennomføre viktige
sosialpolitiske reformer. Det var derfor et stort savn både i faglige og sosialpolitiske
miljøer da han gikk bort så altfor tidlig 62 år gammel.
Finn Magnussen andre arena var innen norsk og internasjonal psykiatri. Han hadde
mange tillitsverv i Norsk Psykiatrisk forening hvor han var formann i to perioder og
ellers gjorde en stor innsats i mange av foreningens utvalg, ikke minst psykoterapi
utvalget. Hans omfattende kunskaper gjorde ham til en meget etterspurt
foredragsholder og møteleder. Han bidro videre til å forsterke det internasjonale
perspektiv i norsk psykiatri særlig ved sine posisjoner i International Federation of
Medical Psychotherapy. Han var den drivende kraft bak den store internasjonale
konferansen om psykoterapi i Oslo i 1973 hvor han trakk med seg et stort antall
norske kolleger i gjennomføringen. Da han senere ble generalsekretær og president i
den internajsonale forening var han en ledende person ved flere senere konferanser
blant annet i Paris, Rio de Janeiro og Lausanne.
På samme måte som Per Nyhus ved sitt sosialpoltiske engasjement gjorde at
institusjonen stadig stod i sentrum for offenlig interesse betydde Finn Magnussens
virksomhet på en bred farlig arena at Statens Senter for barne.og ungdomspsykiatri
hele tiden befant seg i en fruktbar strøm av internasjonale faglige impulser.
Epilog
Da jeg ble spurt om å være med i bedømmelseskomiteen for cand. med. Ellen
Kjellsbergs doktorgradsavhandling som var en etterundersøkelse av pasienter som
23