Juristkontakt 5 - 2003

More documents

Recommendations

Info

SIVILOMBUDSMANNEN at det bare er opplysninger som «har karakter av produksjonshemmeligheter eller lignende som konkurrenter kan utnytte for sin egen drift» som er underlagt taushetsplikt. Typiske opplysninger som går inn under bestemmelsen vil være produksjonsog forretningshemmeligheter som det offentlige har mottatt fra foretaket eller som det offentlige på annen måte har blitt kjente med, og som ville skade bedriften dersom det hadde blitt gjort kjent for konkurrentene. Dette vil også gi en viss veiledning slik bestemmelsen lyder etter lovendringen i 1982, jf. ombudsmannens årsmelding for 1996 side 91 og 94. Videre er det et vilkår at det er tale om opplysninger som det er «av konkurransemessig betydning å hemmeligholde». Formålet er å hindre tap for den opplysningene gjelder. Dette betyr at det ikke må være tale om opplysninger som er allment kjent i bransjen, og det må være opplysninger som konkurrenter kan ha nytte av i egen virksomhet. Endelig må taushetspliktbestemmelsen også forstås i lys av det generelle offentlighetsprinsipp som gjelder i norsk forvaltning. Når det foreligger beskyttelsesverdige interesser som har et aktuelt og sterkt behov for innsyn og kontroll, er det et moment som må tillegges vekt når rekkevidden av taushetspliktbestemmelsen skal anvendes i det konkrete tilfellet. Jeg viser til ombudsmannens årsmeldinger for 1996 side 91 og 94 og 1997 side 31. Det er kjent at departementet etter forslag fra Norsk Tipping har gått inn for en monopolregulering av gevinstautomatmarkedet. Det framgår av de aktuelle dokumentene at Norsk Tipping, med mindre departementet pålegger selskapet det, ikke ønsker å gå inn i markedet hvis det ikke blir et monopol. Videre er det kjent at Norsk Tipping forutsetter at monopolet skal betjenes på forretningsmessig grunnlag av et datterselskap atskilt fra Norsk Tippings tradisjonelle virksomhet. Selskapet skal være et «nonprofit» selskap. Slik jeg forstår det, er alle økonomiske beregninger og premisser som ligger i dokumentene – og som klagerne etterspør – knyttet til at disse forutsetningene. Det framstår da som noe usikkert hvilke opplysninger som det innenfor denne rammen kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. De opplysningene som går på finansiering, kostnader og inntjening er direkte knyttet til en monopolsituasjon hvor det jo nettopp ikke vil være noen konkurrenter å hemmeligholde for. Videre er det relativt generelle beskrivelser av organiseringen (spillesteder) og tekniske løsninger som for så vidt kan tenkes å bli realisert også utenfor et monopol dersom departementets forslag ikke skulle bli en realitet, og Norsk Tipping skulle bli pålagt å delta i markedet. Opplysningene er imidlertid av en slik karakter at jeg vil anta at de allerede i det vesentlige er kjent i det aktuelle markedet. I alle tilfeller stiller jeg meg kritisk til om de kan være av en slik konkurransemessig betydning at de naturlig kan anses som forretningshemmeligheter som det også er av samfunnsmessig betydning å holde unntatt fra offentlighet. Dokumentene synes heller ikke å inneholde opplysninger om Norsk Tippings øvrige virksomhet, drift og strategi som kan anses å være av konkurransesensitiv art. Dersom det med «strategiske vurderinger» tenkes på Norsk Tippings interesse i å få etablert et monopol i tråd med forslaget i høringsbrevet, vil det ikke være hensyn som det er naturlig å henføre under forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Det sensitive vil da reelt være knyttet til lovforslaget og den grunnleggende politiske reguleringen av markedet. Dette er neppe hensyn som beskyttes av bestemmelsen. Oppsummering Som det framgår ovenfor har jeg kommet til at den hjemmel departementet har påberopt seg for å unnta de etterspurte dokumentene fra innsyn ikke dekker det foreliggende tilfellet. Departementet har imidlertid også påberopt seg at dokumentene inneholder taushetsbelagte opplysninger uten at det er redegjort nærmere for hvilke opplysninger dette er. Jeg har kommet til at det knytter seg begrunnet tvil ved departementets vurdering på dette punkt. Etter dette ber jeg om at departementet vurderer innsynsspørsmålet på nytt. Opplev Sør-Afrikas utrolige historie 14.-23. november 2003 11. februar 1990 var all verdens TVkameraer rettet mot det beryktede Pollsmoor-fengslet i Cape Town. Ut porten vandret en høyreist mann – hans navn var Nelson Mandela! Fra det øyeblikk var det ingen vei tilbake for Apartheidregimet som hele verden hadde fordømt i årtier. Vi har den glede å invitere til en reise i Sør-Afrikas historie og Mandelas liv. Vi får også en innføring i Sør-Afrikas rettssystem gjennom tidene, besøke domstoler og møte medlemmer av Sannhetskommisjonen, som ble ledet av tidligere biskop Desmond Tutu. Sør-Afrika er landet som snudde fra tragisk undertrykkelse til fred og demokrati. Verden kan lære mye av hvordan Sør-Afrika med klokskap og retorikk klarte sin omstilling uten blodig og ødeleggende borgerkrig. Reiseleder er Inger Marie Dyvik. Programmet for turen, som faglig er bygget over tema «fra ordinær rettshistorie til dagens internasjonale forhandlinger om fred» er i sin helhet langt ut på: www.temafredrikstad.no Pris pr. person kr 16.750.- Be også om spesialprogram. Maksimum 20 deltakere. Telefon 69 31 26 21 - Telefaks 69 31 31 93 E-post: kultur2@online.no - www.temafredrikstad.no 26 Juristkontakt 5 • 2003
Aktuelt kurs: Hvordan forbedre sin profesjonelle rolle som advokat og jurist? Vi er advokater, privatpraktiserende og i konsern, som arbeider med alt fra personrett til forretningsjuss. Vi ønsker å formidle vår oppfatning av et nytt kurs i regi av Juristenes Utdanningssenter. Kurset har gitt oss erfaring i et tema som i utgangspunktet er oppfattet som på siden av det faglig relevante, og som kanskje er blitt oversett av mange. Anmeldt av Nina Reiersen, Christen Large og Anne Holst Kurset «Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/juristrollen» ble høsten 2002 avholdt på Kleivstua. Formålet med kurset var å ta opp sentrale problemstillinger som hvordan personlig stil påvirker måten man fyller en profesjonell rolle på og hvilket utviklingspotensial vi har i vår personlige kompetanse. Foredragsholdere var Dag Furuholmen og Gunnar Cramer som begge er leger og spesialister i psykiatri. De driver Bedriftspsykologisk Rådgivningstjeneste, har lang erfaring med kursvirksomhet av denne typen og har særlig arbeidet mye for Den Norske Legeforening. I tillegg har de alminnelig praksis ved Institutt for funksjonell psykoterapi. Foredragsholderne var svært personlige og meget direkte, noe som var både nytt og fremmed for oss. Vi skjønte imidlertid etter hvert at det var nødvendig for å fremtvinge en prosess hvor deltagerne ble kjent med nye sider ved seg selv. Sider som mange kanskje ikke var klar over at de hadde. Et sentralt tema på kurset var å forbedre våre evner til å kommunisere. Dette besto blant annet i hvordan vi kunne fange opp nyanser og presisere krav. Vi jobbet mye med å bevisstgjøre oss i rollen som advokater, i forhold til klienter, kolleger og motparter. Grunnleggende teknikker for kommunikasjon ble presentert. Vi lærte hva som fremmer god kommunikasjon. Vi kunne dobbelsjekke budskapet ved å stille kontrollspørsmål for å forsikre oss om at vi hadde oppfattet det korrekt. Vi lærte hva som stopper god kommunikasjon. Det ble også fokusert på hvordan vi ofte kommuniserer på den annens banehalvdel i stedet for å ta utgangspunkt i vårt eget ståsted. Videre lærte vi at vi selv er ansvarlig for hvordan andre oppfatter oss, på samme måte som vi også må ta vår del av ansvaret for hvordan vi oppfatter omverdenen. Kurset behandlet også temaer rundt grensesetting og stressmestring. Etter den teoretiske gjennomgangen skulle vi praktisere noe av det vi hadde lært med rollespill. Dette er noe svært mange av oss er skeptisk til. Etter at vi gjennom et døgn var blitt overraskende sammensveiset, ble rollespillet gjennomført i en setting med fortrolighet, og det virket som ingen syntes det var vanskelig. Tvert i mot ble eget og andres rollespill kilde til fornyet kunnskap og innsikt i tillegg til at vi hadde det morsomt. Et viktig tema som det ble satt fokus på, var hvordan vi fordelte tiden vår mellom arbeid og fritid. Ved enkle illustrasjoner ble deltagerne bedt om å lage sin «Seigmann». En mann som for å rekke alt, strekker seg i alle retninger. Den som bruker det vesentlige av døgnet bare på arbeid, ble en «amøbe» og ville bli en skummel leder og en person som ville miste evnen til å være en god partner eller god venn. «Seigmannen» består da av et stort hode med en innskrumpet kropp. Dette bevisstgjorde også forholdet til utbrenthet. Den som passer på å fordele døgnet mellom arbeid, familie, venner, fritidsinteresser og egenpleie, er et helt menneske, dvs. en «seigmann» hvor proporsjonene er riktige. Den som klarer dette, vil også oppnå større mental likevekt og dermed fungere bedre på alle livets områder, ikke minst faglig. I likhet med mange av temaene ble nytteverdien stor også på det personlige plan. Kursdeltagerne hadde ulik bakgrunn som jurister og advokater i det offentlige og privat sektor. Gruppen hadde også god spredning mht. alder og kjønn. Samtlige gav uttrykk for at de hadde hatt stor nytte av kurset i tillegg til at vi hadde det morsomt. Etter vår oppfatning er kurset meget godt egnet for jurister og advokater som i sitt arbeid formidler og forhandler ved hjelp av kommunikasjon. Ved å være bevisst på og klare å fange opp de prosesser som skjer i løpet av forhandlinger, vil vi kunne oppnå bedre resultater og bli dyktigere forhandlere. For de fleste av oss er det mye å hente på å sette inn de rette tiltak for seg selv for å forhindre utbrenthet og planlegge sitt arbeid i forhold til fritid/familie. Vi vil faktisk gå så langt som å si at dette er et kurs alle bør gå på! Juristenes Utdanningssenter arrangerer samme kurs på Kleivstua ved Hønefoss 14.-15. november 2003. Nærmere beskrivelse på www.juskurs.no. Juristkontakt 5 • 2003 27
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 5/03 6 58 Rett i sile
Page 5 and 6: LEDEREN Hva skal NJ mene? Represent
Page 7 and 8: En siling av sivile saker inn til l
Page 9 and 10: Rune Fjeld er heller ikke redd for
Page 11 and 12: Lensmannen anmeldt for mimring En t
Page 13 and 14: Vil stille Petersen for retten Det
Page 15 and 16: Dinamo Link - Foto: Øivind Haug Va
Page 17 and 18: Med e-kurér fra Posten kommunisere
Page 19 and 20: Store protester mot justisministere
Page 21 and 22: Advokaten: - Feil i påtaler en sto
Page 23 and 24: «Da departementet henvendte seg ti
Page 25: SIVILOMBUDSMANNEN mening betenkelig
Page 29 and 30: EURO INFO Konkurranselovutvalget fo
Page 31 and 32: forsett eller grovt uaktsomt forhol
Page 33 and 34: At samfunnet viser forståelse for
Page 35 and 36: FAGLIGE BLÅ SIDER Forvaring som st
Page 37 and 38: FAGLIGE BLÅ SIDER Første ledd fø
Page 39 and 40: Faglige blå sider fengsling gjelde
Page 41 and 42: Brønnøysundregistrene er Norges s
Page 43 and 44: Domarfullmektig Ved Voss tingrett v
Page 45 and 46: Hankø-konferansen 2003: Påfyll ti
Page 47 and 48: stav B sier at utbetalingen ikke ka
Page 49 and 50: Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhand
Page 51 and 52: Tromsø har det minste av landets j
Page 53 and 54: KURS FOR TILLITSVALGTE Introduksjon
Page 55 and 56: Jurister RUNDE ÅR 85 år 19.06.191
Page 57 and 58: Jurister Vale, Stein, Kst Statsadv,
Page 59 and 60: mer kun til å skje i helt spesiell

Juristkontakt 5 - 2003

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?