Juristkontakt 5 - 2003

More documents

Recommendations

Info

Dommere barberer salærer Mange norske dommere mener advokatene i sivile rettssaker er for grådige. I opptil hver tiende sak reduserer de salærkravet. – Man skulle tro at enkelte advokater var født med et taksameter under armen. Noen av dem gjør en dårlig jobb for klienten sin og tar seg i tillegg alt for godt betalt for den, uttalte førstelagmann Kjell Buer, som også er leder i Den norske Dommerforening, nylig til Avisenes nyhetsbyrå (ANB). Hans kollega, sorenskriver Øyvind Smukkestad i Trondheim tingrett, er også blant dem som tidvis gjør bruk av tvistemålslovens paragraf 176. – Uten å kunne si noe eksakt om antallet vil jeg tippe at vi reduserer salærkravet i 10 prosent av alle saker, hevdet han i den samme nyhetsmeldingen. – Noen vil nok hevde at dommere alt for sjelden slår ned på advokatenes salærkrav. Men det er alltid to parter i slike saker, og dersom motparten ikke protesterer er det ikke så lett for oss å drive salærsensur. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup i Oslo skifterett og byskriverembede sier til ANB at noen advokater sitter med et stort inntjeningspress hengende over seg, og at det kan være noe av årsaken til at de overpriser sine tjenester. Hun tror også at dommere kan ha lettere for å akseptere høye salærkrav i saker der det bare er én part. – Advokatene blir selvsagt misfornøyde når salærkravet deres blir redusert, og det er veldig ubehagelig for en dommer å bruke sin rett til å redusere regningen, sier Frøstrup. noen saker bør stoppes før de kommer til domstolene som tvisteløsningsorganer, sier Rune Fjeld. – Hvilke tiltak må da settes inn for å redusere antall saker for domstolene? – Det vil åpenbart være en fordel at en del tvister løses utenfor domstolene, f.eks. gjennom private tvisteløsningsorganer, advokatmekling osv. Jeg er av den oppfatning at vi nå har kommet i en situasjon da domstolenes tvisteløsningsoppgave må være rettet mot tvister som ikke finner sin løsning andre steder. Han hevder at særlig for ankedomstolene trengs det i sivile saker et prosessuelt verktøy for å sile ut saker som ikke bør behandles på nytt, på samme måte som man fra 1995 har adgang til å sile ut straffesaker, bortsett fra de alvorligste, som ikke kan føre frem. En slik silingsbestemmelse er foreslått av Tvistemålsutvalget, hvis forslag er under arbeid i Justisdepartementet. I tillegg har utvalget foreslått at den økonomiske grensen for ankemulighet til lagmannsrett i sivile saker heves fra 20.000 til 100.000 kroner. – Disse forslagene må ses som et utslag av det proporsjonalitetsprinsipp som går som en rød tråd gjennom utvalgets innstilling, dvs. at den tvisteløsning samfunnet kan og bør tilby ved domstolsbehandling, må ses i forhold til hva tvisten kan «bære», f.eks. økonomisk. – Hva så med straffesaker? Lagmannen mener man også i større utstrekning enn tidligere bør våge å anvende Tvistemålsutvalgets tenkning om proporsjonalitet, uten at dette går på rettssikkerheten løs. – Det er ikke umiddelbart logisk at vi stort sett har den samme prosessform, med unntak av de alvorligste sakene i lagmannsretten, for de fleste typer straffesaker. Og det er ikke slik mange tror, at lagrett-/juryordningen er reservert de alvorligste sakene når en tenker på den straffen som idømmes. Det andre virkemiddelet Fjeld trekker frem er forenkling av selve prosessen i sivile saker. – En rekke saker kan løses gjennom f.eks. mekling. Dette er langt mer ressurseffektivt enn en rettssak. Noen domstoler har vært flinke til å ta i bruk slike enkle prosesser, og det er meg en gåte hvorfor Justisdepartementet går så forsiktig frem i forsøksordningen med mekling når enkelte domstoler har oppvist slike lovende resultater, sier Rune Fjeld. Intern effektivisering Rapporten fra ressurskomiteen la grunnlaget for Domstolsadministrasjonens første budsjettforslag (budsjettet for 2003) for alle driftselementer. Stortingets justiskomité responderte på forslaget med spørsmålet om hva domstolene selv gjør for å effektivisere driften. – Det er naturligvis et betimelig spørsmål, kommenterer Rune Fjeld. – Domstolsetaten har vokst kraftig de siste 10-15 årene. Bare her ved Gulating har antallet dommere økt med nærmere 50 prosent siden 1999. Det er naturlig å spørre om vi ønsker at domstolsvesenet ustoppelig skal ese ut. Han viser til at Tvistemålsutvalget i hvert fall ikke ønsker dette. Den ville ha et høyt kvalifisert apparat. – Flere dommere kan i mange tilfeller og av flere grunner svekke kvaliteten, snarere enn å heve den. – Hva slags potensial finnes det for effektivisering internt i domstolene? – Vi har en hel del å hente på bedre ledelse og administrative rutiner, ikke minst i de større domstolene. Fjeld viser til at dette er et stort tema som også utredes av sorenskriver Arild Kjerschow i Oslo tingrett i et forprosjekt om effektiv utnyttelse av ressursene. – Men i påvente av denne utredningen og lovendringene som følge av Tvistemålsutvalget har domstolene etter min mening store muligheter innenfor gjeldende prosesslovgivning til å få til en mer effektiv saksavvikling. – Har du et eksempel på dette? – Når det gjelder ankedomstolene, må vi i langt større utstrekning få til en prosess hvor vi fokuserer på at det er overprøving som finner sted, ved f.eks. tilskjæring av tvistetemaet – en avtale med partene om mer fokusert gjennomprøving av ankesaken med perspektiv på de punktene partene ikke er enige om. Før vi forhåpentligvis får ny prosesslovgivning som den Tvistemålsutvalget har foreslått, tror jeg at vi ved avtaler mellom partene i en tvist kan oppnå mye med henblikk på å effektivisere prosessen og dermed også spare partene for saksomkostninger. 8 Juristkontakt 5 • 2003
Rune Fjeld er heller ikke redd for å stille prinsipielle spørsmål rundt ledelsesformen i norske domstiler. – Kanskje den beste administrative lederen slett ikke er en dommer? Kanskje domstolslederen burde sitte på åremål? Spør han uten å gi noe entydig svar. De minste er for små – Enkelte stemmer har i det offentlige debatten tatt til orde for at den forholdsvis nylige domstolsreformen ikke var grundig nok. Ville det være ytterligere stordriftsfordeler å hente ut av flere domstolsfusjoner? – Jeg er enig i at de minste domstolene er for små, ikke bare med tanke på evt. stordriftsfordeler, men like mye på den kvaliteten som kan hentes ut av større faglige miljøer. Det er viktig med kompetanseenheter av en viss størrelse også i første instans domstoler. Dette er også viktig med hensyn til rekrutteringen. På den annen side mener han at de større domstolene er store nok. – Her i Gulating lagmannsrett har vi eksempelvis 31 dommere, og vi bør ikke bli stort flere. Da ville vi kunne miste oversikten, og behovet for mer omfattende administrasjon ville svekke effektiviteten. Fritt forsvarervalg innen fristen Det hevdes fra flere hold, ikke minst fra enkelte dommere, at tiltaltes rett til fritt å velge forsvarer fører til store forsinkelser i domstolene. Dette skal skyldes at de ettertraktede advokatene ofte har flere saker på vent. – Er det på tide å innskrenke denne retten? – Nei, jeg vil ikke angripe det frie forsvarervalget, og det virker som forsvarerne lojalt har innrettet seg i forhold til de tidsfristene vi nå har fått når det gjelder berammelse av hoved- og ankeforhandling, f.eks. når tiltalte sitter varetektsfengslet. Men jeg tror domstolene må være forholdsvis restriktive når det gjelder å akseptere utsettelser, f.eks. ved bytte av forsvarer mens en sak er til behandling i domstolen. Rimelige tidsfrister kunne danne tidsrammer for saksbehandlingen som sikrer en tilfredsstillende effektivitet. Han mener Gulating lagmannsrett har vært ganske liberale i forhold til å vente på populære forsvarere. – En rekke tvistesaker kan løses gjennom f.eks. mekling. Dette er langt mer ressurseffektivt enn en rettssak, sier lagmann Rune Fjeld (Foto: Jan Lindgren). – Dette har ført til at vi ofte har ventet i lang tid på etterspurte kjendisadvokater fra Oslo. Sier lagmann Rune Fjeld i Gulating. Som vil domstolkøene til livs. Fordi han mener dagens ventetid ikke er rettsstaten verdig. Juristkontakt 5 • 2003 9
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 5/03 6 58 Rett i sile
Page 5 and 6: LEDEREN Hva skal NJ mene? Represent
Page 7: En siling av sivile saker inn til l
Page 11 and 12: Lensmannen anmeldt for mimring En t
Page 13 and 14: Vil stille Petersen for retten Det
Page 15 and 16: Dinamo Link - Foto: Øivind Haug Va
Page 17 and 18: Med e-kurér fra Posten kommunisere
Page 19 and 20: Store protester mot justisministere
Page 21 and 22: Advokaten: - Feil i påtaler en sto
Page 23 and 24: «Da departementet henvendte seg ti
Page 25 and 26: SIVILOMBUDSMANNEN mening betenkelig
Page 27 and 28: Aktuelt kurs: Hvordan forbedre sin
Page 29 and 30: EURO INFO Konkurranselovutvalget fo
Page 31 and 32: forsett eller grovt uaktsomt forhol
Page 33 and 34: At samfunnet viser forståelse for
Page 35 and 36: FAGLIGE BLÅ SIDER Forvaring som st
Page 37 and 38: FAGLIGE BLÅ SIDER Første ledd fø
Page 39 and 40: Faglige blå sider fengsling gjelde
Page 41 and 42: Brønnøysundregistrene er Norges s
Page 43 and 44: Domarfullmektig Ved Voss tingrett v
Page 45 and 46: Hankø-konferansen 2003: Påfyll ti
Page 47 and 48: stav B sier at utbetalingen ikke ka
Page 49 and 50: Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhand
Page 51 and 52: Tromsø har det minste av landets j
Page 53 and 54: KURS FOR TILLITSVALGTE Introduksjon
Page 55 and 56: Jurister RUNDE ÅR 85 år 19.06.191
Page 57 and 58: Jurister Vale, Stein, Kst Statsadv,
Page 59 and 60:
mer kun til å skje i helt spesiell
show all

Juristkontakt 5 - 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?