mid nordic days - PÃ¥ svenska

WP4
KAREN HAVDAL
Oppvekst
Demokratiets unge kraft
prosjektleder WP4
Demokratiets unge kraft
På mange steder i verden er ikke demokratiet en selvfølge.
Også hos oss må demokratiet hele tiden beskyttes og utvikles
for at folkestyret skal leve videre. En måte er å bygge nettverk
mellom ungdommer i Midt-Norden.
Utbyttet innen ungdomsprosjekter har gitt Karen Havdal
mange uforglemmelige minner. Engasjerede samtaler over
landegrensene har vist – med all ønskelig tydelighet – at
demokratiets unge kraft lever.
Samtidig konstaterer Karen Havdal at hun undervurderte
enkelte grunnleggende problemer.
For eksempel vanskelighetene med å lokke nordiske ungdommer
til utveksling med sine naboland.
- Vår informasjon har i første omgang vært rettet mot
16- 19-åringer. De har muligheter til å reise til land i resten
av Europa som de oppfatter som mer «eksotiske» , og
mange velger å gjøre det fremfor å utveksle til resten av
Norden. En av løsningene i det videre arbeidet kan være å
rette seg mot yngre aldersgrupper som ikke har de samme
mulighetene til å reise langveis.
- På den måten skaper vi også interesse for Norden i tidlig
alder, sier Karen Havdal, som til daglig arbeider med
regional utvikling i Sør-Trøndelags fylkeskommune.
Hvordan er visjonen for deres arbeid?
- Det aller viktigste er at ungdommer fra de tre nordiske
landene blir kjent med hverandres språk, natur og kultur.
Vi sier ofte at vi har mye til felles. Tror vi det bare eller
er det slik i virkeligheten? Til tross for at vi er så nær, er
det forholdsvis lite kommunikasjon østover og vestover.
De fleste ungdommer er faktisk bedre kjent med Spania,
Frankrike og England enn med Sverige Norge og Finland.
Spesielt mellom Norge og Finland kan avstanden oppleves
som lang, både geografisk og kunnskapsmessig.
Hvordan har dere merket det i prosjektet?
Dårlig kommunikasjon gjør det tidkrevende å møtes. Ved
et arrangement i Finland reiste for eksempel nordmennene
i fire dager; to dager dit, tre dagers aktiviteter og deretter
to dager hjem igjen. Reiser man med fly, kreves det minst
to mellomlandinger. Det er en viktig og tankevekkende
erfaring at det er så problematisk for ungdommer å møtes
over de nordiske landegrensene.
Finns det noen konkrete eksempler på hva dere har fått
i stand hittil?
- Ja, over tre hundre ungdommer har, på en eller
annen måte, deltatt i utveksling. Selv om vi ennå ikke
har summert opp, så er min følelse at erfaringene har vært
svært gode. Vi har ikke nådd målsetningen med 700-800
ungdommer, men jeg tror at de som har deltatt, kan bli de
beste ambassadørene for en eventuell fortsettelse.
Hvordan har utvekslingen gått for seg?
- Det har vært utveksling på tre ulike nivåer. Dels den
«indre gruppen» med to ungdommer fra hver region. De
har deltatt på alle prosjektets møter og fremfor alt planlagt
de store arrangementene. Vi har hatt to store arrangement,
i Sverige og i Finland, og planlegger snart det tredje, som
holdes i Norge til våren. Her har omlag 200 ungdommer
deltatt. Dessuten har vi hatt utveksling mellom skole
klasser med over 300 deltakere. Det har i overveiende
grad vært Sverige og Norge som har hatt klasseutveksling,
særlig fordi det allerede eksisterte etablerte kontakter.
Under de tre store arrangementene har dere arbeidet
med temaene Demokrati og Medbestemmelse, Miljø og
Entrepenørskap. Har det lykkes?
- Ja, det vil jeg påstå. Temaene fantes i prosjektsøknaden
og var en forutsetning for utvekslingen. Diskusjonene har
vært interessante og lærerike. Men når ungdommene selv
trekker frem hva som har vært best, har det ofte handlet
om de gangene vi har gjort praktiske oppgaver sammen.
Som når fjorten personer skulle ro en båt i sammen, eller
da vi lagde smykker. Da kunne vi samarbeide og lære av
hverandre uten at språket ble så viktig.
Er du fornøyd med hva dere har fått til?
- I mai- juni skal vi sammenfatte erfaringene våre, og jeg
vil gjerne vente med det svaret. Men jeg tror at de fleste
ønsker at vi kan etablere en mulighet for at ungdommer i
Norden kan møtes en gang i året rundt et tema. Det ville
vært fint. I tillegg kan vi kanskje tenke ytterligere over
rammeverket.
14 wp4 - karen havdal norsk