mid nordic days - PÃ¥ svenska

More documents

Recommendations

Info

PROMIDNORD CHRISTER NYLÉN Styrke gjennom samarbeid ProMidNord prosjektkordinator Hvordan skal vi i Midt-Norden bli sterkere? Hvordan skal vi skape forutsetninger for en bærekraftig utvikling i vår del av Europa? Hvor skal vi møte en verden i global konkurranse? Hva betyr det at våre tradisjonelle næringer forandres? Midt-Nordenkomiteen stilte mange spørsmål til seg selv i løpet av 2004. Vi innså at vi måtte tenke nytt – handle nytt! Vi vil henge med i utviklingen, ja helst vil vi lede den. Vi vil ivareta det vi har i Midt-Norden, og videreforedle det. Vi visste hva vi ville, men hvordan? Løsningen ble Pro Mid Nord, et prosjekt sammen med 26 andre partnere i Midt-Nordenregionen. Hvis vi er mange, er vi sterke, resonerte Midt-Nordenkomiteen. Sterke og attraktive. Når verden forandres, må vi forandre oss med den, Midt- Nordenkomiteen har arbeidet i mange år for å fremme det midt-nordiske samarbeidet, fra Sør-Trøndelag til Södra Savolax. Men med økt globalisering og konkurranse, etter at EU laget nye spilleregler, trengtes det også nye nettverk for et videre samarbeid rundt viktige spørsmål som energi, miljø, kultur og ungt demokrati – og med et overgripende fokus på bærekraftig utvikling. Christer Nylén på Landstinget i Västernorrland er prosjektkoordinator. Han forklarer: -ProMidNord er et Midt-Nordisk, EU-finansiert utviklingsprosjekt med målsetting om å fornye Midt- Nordenkomiteens arbeid i løpet av tre år. Og under denne reisen vil vi bevare, utnytte og utvikle den kunnskapen som finns i vår del av verden. Men hvorfor ProMidNord og ikke Midt-Nordenkomiteen som jo allerede var et etablert samarbeids organ? - Komiteen innså at det med eu var en risiko for at den nordiske – og midt-nordiske – problematikken havnet i skyggen, og at nord-sørfokuset skulle bli permanent. Det var nødvendig å skape en ny politisk arena for øst-vestlige relasjoner, med ProMidNord som pådriver. Hvem inngår i ProMidNord? - Prosjektet er et partnerskap med bred oppslutning. Her finns det 26 organisasjoner fra våre tre land. Dessuten regionale myndigheter, kommuner, teknikkutviklere, universiteter, høyskoler m.fl. Landstinget i Västernorrland leder og samordner prosjektet. Dere har arbeidet med ProMidNord i snart to år. Hva har skjedd? - Jeg syns å se at det har gått opp et lys for flere og flere. Vi må vise fram vår region med styrke, med dens fordeler og problemer, og gjennom å snakke mer med hverandre, blir det lettere å få fram spørsmålene på et politisk nivå. Finns det noe annet i deres arbeide som du vil trekke frem? - Vi har ført regionens høyskoler og universiteter nærmere hverandre. Det foregår også en intensiv kunnskapsutveksling rundt energispørsmål. Det er svært mange som leter etter svar på fremtidens energiforsyning her, og gjennom samarbeid blir det lettere å skape en bærekraftig utvikling. Om drøyt et år er ProMidNord et avsluttet kapittel. Hva skjer da? - Jeg håper at ProMidNord kan være en katalysator for en gjenfødt og mer moderne Midt-Nordenkomite med europeiske fortegn. Men det trengs nok ytterligere en treårsperiode for at vi skal nå helt fram. Demokrati tar tid. 6 promidnord - christer nylén norsk
WP1 Strategi Det overordnede perspektivet En felles utviklingsstrategi som sier hva man vil og hvordan dette skal oppnås, er nødvendig for å skape en region som preges av konkurransedyktighet og bærekraftig utvikling. HANS GILLGREN Prosjektleder WP 1 Det viktige overordnede perspektivet Som arkitekt og samfunnsplanlegger har Sundsvall-beboeren Hans Gillgren viet tretti år til alt i fra detaljplaner til store regionale utviklingsprosjekter. Nå drives han av ønsket om å danne en tverrgående Norrlandsk front. – I alt for lang tid har det vært et ensidig nasjonalt fokus på hovedstadsområdene våre. Hva er visjonen for deres arbeid? - Å finne en felles forståelse i Midt-Nordenregionen som gjør at vi får nytte av å jobbe sammen. Både for å utvikle egne områder og for å bli sterke sammen. Det viktigste poenget, slik jeg ser det, er at vi i allianse med hverandre kan bli en betydelig pådriver også i et nasjonalt perspektiv. Kan du gi et eksempel? - Ta et så viktig spørsmål som kommunikasjon, både over landegrensene i Midt-Norden og innad i de enkelte landene. Det gir selvsagt større tyngde om representanter fra tre land vender seg mot politikerne og får i stand utbedring eller utbygging av kommunikasjonsnettet. Det være seg veier, jernbaner eller båttrafikk. Hvilke felles interesseområder har dere oppdaget hittil i prosjektet? - En av kvalitetene i det nordre Europa er rent miljø og frisk natur. Men det deler vi med hele Norden, hvilket gjør det vanskelig å profilere seg på det området. Vi leter også etter måter å fremme virksomhet, stimulere knoppskyting fra forsknings-prosjekter og å holde et høyt nivå på regionale universiteter. Men, igjen, dette er noe en gjør over hele verden. For oss handler det også om å finne mer unike profiler som er knyttet til vårt felles område. Som? - Personlig syns jeg at jordbruk og matproduksjon er fascinerende. Ta for eksempel det faktum at Österbotten er Finlands viktigste jordbruksområde, akkurat som Trøndelag er Norges viktigste jordbruksområde. Södra Österbotten har en stor del av Finlands drivhusproduksjon av grønnsaker, mens Trøndelag har en lang historie som viktig aktør i norsk næringsmiddelindustri. Storsjöbygden og Jämtland har profilert seg med sin osteproduksjon, mens Västernorrland er hovedområde for produksjon av sursild. Finnene er gode med de store dimensjonene, mens Svenskene er gode med de små. Nordmennene har litt av begge deler. Her ser jeg store samarbeidsmuligheter. Har du noe drømmeprosjekt innen matproduksjon? - Nja.. jeg har en god ide som viser litt av hvordan man kan tenke. Da man kranglet om hvorvidt eus næringsmiddelmyndighet skulle ligge i Parma eller Helsingfors, gikk Silvio Berlusconi ut og sa at finnene ikke bryr seg om mat. I Midt-Norden kunne vi utfordre et område i Italia – en slags matturné – for å vise at den nordiske matkulturen er like bra som den søreuropeiske. Jeg tror det er en god ide ut fra mange synsvinkler. Dels er det oppsiktsvekkende og gir medieoppmerksomhet, dels gir det oss i Midt-Norden en mulighet til å samarbeide og få frem det beste vår felles region har å by på. Dere snakker også om å snu den nord-sørlige kommunikasjonen til en øst-vestlig kommunikasjon. Forklar. - Det bør bli letter å reise øst- og vestover. Vi svensker vet knapt hva som finnes i Finland. At Österbotten, som ligger så nær oss, er Finlands Skåne og at Koskenkorva produseres der, kjenner ikke folk i Midt-Sverige og Midt- Norge til. Kan man vise til det, er det første stege for å få gehør for at det finnes interessante områder for turisme og næringslivsutveksling. Hvilke kompetanser finnes i prosjektet? - Vi har folk med bakgrunn innen kultur, energi og miljø. Jeg ønsker å få inn folk som har kjennskap til andre felles trekk, for eksempel matproduksjon. Finns det noen konkrete eksempler på hva dere har fått i stand så langt? - Vi har gjort et antall fordypningsstudier, blant annet om trafikk og kommunikasjon. Men fremfor alt har vi lært hverandre å kjenne på ulike nivåer. Selvsagt hadde det vært moro å kunne trekke frem renoverte jernbanelinjer, en ny fergelinje over Bottenhavet eller økt turisttilstrømning, men det tror jeg er vel optimistisk i dette prosjektet. Vi har påbegynt en felles diskusjon om hva det er som er viktig i området. Ennå har vi ikke satt ned foten og sagt: Dette skal vi samarbeide om i framtiden. Tror du at dere kommer dit? - Det håper jeg, ellers blir det tungt i fortsettelsen. Vårt mandat er å inspirere beslutningstakerne slik at de ser de mulighetene vi ser. Er du fornøyd med arbeidet så langt? - Ja, vi legger stein for stein, og det går fremover. Men selvsagt skulle jeg ønske at det var sterkere politisk vilje til å arbeide for regional utvikling i hele Midt-Norden. Det er for få ledende politikere som trekker frem at dette er viktig. 8 wp1 - hans gillgren norsk
Page 1: Organisasjon og kontakter i ProMidN
Page 4 and 5: INDEX promidnord Christer Nylén, B
Page 8 and 9: WP2 Miljø Med naturen på vår sid
Page 10 and 11: WP4 KAREN HAVDAL Oppvekst Demokrati
Page 12 and 13: PROMIDNORD Styrka genom samarbete C
Page 14 and 15: WP2 Miljø Med naturen på vår sid
Page 16 and 17: WP4 KAREN HAVDAL Uppväxt Demokrati
Page 18 and 19: PROMIDNORD Voimaa yhteistyöstä Pr
Page 20 and 21: WP2 Ympäristö Luonto puolellamme
Page 22 and 23: WP4 KAREN HAVDAL Nuoret Demokratian
Page 24 and 25: mid nordic days 2006-2007 & voices
Page 26 and 27: ANNA RUTH Født i 1975, bor og arbe
Page 28 and 29: ILKKA HALSO Født 1965, bor og arbe
Page 30 and 31: MARTIJN VAN BERKUM & OSKAR LINDSTR
Page 32 and 33: TELLERVO KALLEINEN & OLIVER KOCHTA-
Page 34 and 35: SAMI RINTALA Født 1969, bor og arb
Page 36 and 37: TOMAS ERIKSSON Født 1975, bor og a
Page 38 and 39: WP2 Miljø Miljøbevissthet som kon
Page 40 and 41: WP4 Oppvekst Demokratiets unge kraf
Page 42 and 43: WP1 Rumslig plan för mittnorden ut
Page 44 and 45: WP3 Energi Energi som viktig resurs
Page 46 and 47: WP5 Kultur Kultursamarbete på tvä
Page 48 and 49: WP2 Ympäristö Ympäristöasiat ki
Page 50 and 51: WP4 Nuoret Demokratian nuoret voima
Page 52: Team curator: Rickard Borgström ex

mid nordic days - PÃ¥ svenska

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?