Nr.8 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

Her er en stolt norsk klasse foran en av skolene de har samlet inn penger til å få bygget. (foto: Ole Faye) laget et fint program for oss, forteller en av de norske elevene. – Vi møtte mange hyggelige og imøtekommende mennesker, oppsummerte en gutt i IS-klassen. Besøket inkluderte også en rundreise i landet, fra Amazonas, via Andesfjellene og ut til Galapagos, for å samle inntrykk av natur og kultur. Å se med egne øyne hvor bra skoleprosjektet hadde blitt var fantastisk! Ja, faktisk hadde klassen samlet inn så mye penger at de kunne besøke to skoler som hadde mottatt støtte fra prosjektet. Det var viktig at skolene måtte bygges solid med betong. De var tidligere bygget med bambus, og det holder dårlig mot vær og vind. – De var veldig takknemlige for det vi hadde gjort. Jeg har aldri sett noen som har vært så glade, sa en av jentene i klassen. Et besøk i slummen i Guyaquil sto også på programmet. Elevene hadde fått beskjed om å kle seg fint for å vise respekt for menneskene de møtte – og stor var overraskelsen da mange av beboerne delte ut små gaver til dem! Det gjorde sterkt inntrykk å se at mange ikke hadde det så bra. Men også at mange hadde det bra til tross for at de må klare seg med lite. Elevene sa etterpå at det var dette møtet de husket best fra turen. fordi det i klassen var representert forskjellige livssyn. Men vi snakker om å bygge skoler, ikke kirker; så dette har løst seg fint. Det kan også nevnes solidaritetsklassen vekker oppsikt og interesse utenfor skolen, og mange kompetente gjesteforelesere har stilt opp gratis for å bidra med sine kunnskaper i undervisningen. Godt samhold Andreas Dybwad forteller at prosjektet har skapt et veldig godt og naturlig samarbeid mellom foreldre og barn i klassen. De har jobbet mye sammen på kveldstid og elevene har vært avslappet til å ha foreldrene i nærheten. Foreldrene har også blitt knyttet nærmere til skolen. Det blir valgt et styre for ISklassen, og den er registrert i Brønnøysundregisteret. Elevene er også fornøyd med klassen sin:– Vi har blitt mye bedre kjent med hverandre som klasse og har et veldig positivt klassemiljø fordi vi har et prosjekt sammen, sier en av elevene. Støtte fra rektor – Dette er et spennende prosjekt som jeg støtter fullt ut. Det å trekke noe av verden og virkeligheten inn i klasserommet stemmer bra med målene i lærerplanen. Vi har flotte ungdommer som gjerne bidrar når de får muligheten til det, sier rektor Ingrid Sejersted. Hun synes også det har vært et poeng å ivareta det engasjementet som lærerne bak prosjektet har vist. Et engasjement som Skolelederen til fulle fikk erfare i samtalen med Dybwad og Hiorth! De deler også gjerne ideene og erfaringene sine med andre. Ta gjerne kontakt med dem – ordføreren i Bærum har til og med satt av midler slik at de kan få drive slik informasjonsvirksomhet. Det er derfor kostnadsfritt å få dem på besøk! Det er laget en dvd og en nettside (www.isklassen.no) om prosjektet. En ny IS-klasse har startet opp dette skoleåret. De er i gang med å planlegge nye innsamlinger og nye innsamlingsprosjekter. n Samarbeidspartner Det har vært viktig for skolen å finne en bistandssamarbeidspartner som har lave administrasjonskostnader og som er NORAD-støttet. – Valget falt på Misjons alliansen, forteller Hiorth, og det er kanskje ikke helt uproblematisk Drivkreftene bak opprettelsen av IS-klassen ved Bekkestua er sosiallærer Eivind Hiorth og inspektør Andreas Dybwad. Det er laget pins og gensere i forbindelse med prosjektet. Containeren i bakgrunnen er det skolen som eier. Den fyller elever og foreldre opp med innsamlede tomflasker en gang i måneden – og har dermed samlet inn 30.000 kroner! (foto: T. Smedstad) 14 Skolelederen • 8-10
KRONIKK Mobbing i skolen kan avdekkes og stoppes Mobbetallene holder seg stabile fra år til år. Hvorfor det, når skolen med kunnskap og innsats både kan avdekke og stoppe mobbing hvis den vil? En hovedgrunn til at mobbetallene forblir høye, er en generell manglende kunnskap om hvordan skolen i det daglige arbeidet kan avdekke mobbing, stoppe den, og forebygge slik at den ikke oppstår. En annen hovedgrunn er manglende eller i beste fall utydelige prioriteringer for å få til nødvendig endring. Å prioritere betyr å velge noe fremfor noe annet. Her kan både statlige myndigheter, kommuner og fylker som skoleeiere, samt skoleledere bli mer markante. Av: Paul Viktor Wiker Skjult mobbing Det foregår mye mer mobbing i skolen enn lærere og foreldre flest vet om. I den årlige elevundersøkelsen svarer en av fire elever at de opplever mobbing. De fleste bare en gang i blant, mens hver tjuende elev blir mobbet ukentlig eller oftere. En forutsetning for å få gjort noe med de høye mobbetallene er at skolen fortløpende vet hva den skal gjøre noe med. Det kan synes som en stor utfordring. Mye av mobbingen er skjult, og finner sted i visshet om at den med stor sannsynlighet kan forbli skjult. Mangelfull mobbelov En tredje årsak til høye mobbetall ligger i et mangelfullt lovverk. I følge mobbeloven (Opplæringslovens § 9a) så plikter læreren å handle dersom hun ”får kunnskap eller mistanke” om mobbing og undertrykkende atferd. Skolen har med andre ord ingen selvstendig plikt til å kartlegge aktivt og regelmessig hvordan enkelteleven har det og hva som skjer av mobbing og undertrykking. Slikt sett kan skolen med god samvittighet si at ”vi visste ikke”. Det er ikke godt nok. Skolen bør, med skoleleder i førersetet, ha et selvstendig ansvar for aktiv og regelmessig kartlegging av mobbing og annen destruktiv atferd. Skoleleder bør være initiativtager, pådriver, innsamlingssentral for informasjon og tilrettelegger for lærere. Skoleledere og lærere som forventer at holdningsarbeid skal få bukt med mobbe problemet, eller at den som blir mobbet skal si i fra om mobbing, forregner seg. Den som blir mobbet er ofte den siste til å si i fra. Holdningsarbeid er på sin side viktig for å normdanne, men er ikke et tilstrekkelig redskap for verken å forebygge eller å få slutt på mobbing. Arbeid mot
Page 1 and 2: Nr. 8 Oktober 2010 • www.nslf.no
Page 3 and 4: Skolelederen Nr. 8 - 2010 - 24. år
Page 5 and 6: Rektors rett og plikt til styringsr
Page 7 and 8: syn. Det nakne diktat er sjelden no
Page 9 and 10: Prosessene var viktige, og det var
Page 11 and 12: til rektorstillinger. Med teamledel
Page 13: skoler i Ecuador Det ble lagt opp t
Page 17 and 18: tiden enn andre. Alle trenger å bl
Page 19 and 20: Aasen, men det går an ved å anset
Page 21 and 22: Ja til hjernekraft Få yrkesgrupper
Page 23 and 24: Permisjon fra opplæringen Vi har f

Nr.8 - Skolelederforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?