Nr.8 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

leder på vegne av fellesskapet, og det tilsier også at du må utøve lederskap og styringsrett. Hva hvis en forgjenger i lederrollen ikke har gjort jobben han/hun burde gjøre? Det har utviklet seg en kultur som er vanskelig å rydde opp i – kan du la det passere? Nei, du kan ikke innføre en sedvane på ikke å gjøre jobben ordentlig … Du har plikt til å ta upopulære grep. Det kan være nødvendig å si opp medarbeidere eller gi advarsler. Hvis du ikke utøver ledelse, får ikke elevene den undervisningen de skal ha. Da når man ikke skolens formål, og her er målsettingen kjempehøy, jfr. formålsbestemmelsen. – Du kan ikke tilby elevene de nest beste lærerne; du må skaffe de beste du kan få tak i, sa Eriksen. En dom En skole hadde en klasse med kjempestore problemer. Læreren ble sterkt mobbet, spesielt av en elev. Læreren beordret eleven ut av klasserommet, men vedkommende nektet. Læreren tar fatt i eleven og får han ut med makt. Brukte han for mye vold? Ja, sa eleven. Nei, sa læreren. Eleven meldte lærerens voldsbruk til rektor, som umiddelbart gav læreren avskjed. Læreren brakte saken inn for domstolen og vant fram i Lagmannsretten. Retten sa at det kanskje var utøvet for mye vold, men skoleledelsen hadde vært klar over de store disiplinproblemene i klassen uten å gjøre noe. Læreren hadde blitt stående alene. Avskjeden ble derfor kjent ugyldig fordi skoleledelsen ikke hadde gjort det den var forpliktet til. Retten til å utøve styringsrett Det finnes ingen lov om styringsrett, den baserer seg på en ulovfestet regel. Den er vanskelig å lovfeste, og den vil også endre seg over tid i samsvar med samfunnsendringer. Det er tegn som tyder på at den gradvis og stykkevis er i ferd med å utvides noe. Styringsretten er vanskelig fordi det er interessemotsetninger. Arbeidsgiverne vil ha størst mulig styringsrett for å drive effektivt. De vil bruke lærerne mest mulig fleksibelt. Lærerne har interesse av at de har en forutsigbar og trygg stilling. Lovgiver og domstolene må balansere inter essene. – Styringsretten er mye mer omfattende enn man tror. Juridisk sett har man styringsrett nok, men skolelederne er ikke gode nok til å utøve den. Av og til er dere litt for konfliktskye, påpekte Bjørn Eriksen. Styringsretten er en restmyndighet. Det som er bestemt i lovgivning, tariffavtaler og arbeidsavtaler er bindende for begge parter. Man kan ikke tøye styringsretten der hvor lovgiver har bestemt én løsning. Det kan også være at ulovfestet rett begrenser styringsretten, jfr at man i Vestfold har hevd på fridag etter St Hans-aften, noe som ikke er lovfestet. Utøvelse av kontroll Eriksen hevder at skoleledere ikke er gode nok på å kontrollere. I intervjuene med 19 rektorer, var det bare to som opplyste at de jevnlig var inne i klassene. Man er forpliktet til å drive egenkontroll, og er skolen for stor, må kontrollen utføres på avdelingsledernivå. Lærerne skal kontrolleres. – De fleste lærere er kjempegode, men noen ligger ”under listen”. Lærere har – historisk sett – hatt et særlig godt stillingsvern. Dette kan ha ført til unnfallenhet fra ledere i forhold til å gjøre noe med de få som ikke fungerer. Så langt Eriksen har oversikt over er det ingen lærere som har blitt sagt opp fordi de er dårlige pedagoger. Dersom lederen skal gå til et slikt skritt, er imidlertid kontradiksjon et meget viktig prinsipp; Alle har krav på å bli hørt og være med i prosessen og få legge fram sitt 6 Skolelederen • 8-10
syn. Det nakne diktat er sjelden noen god løsning! Man skal utøve sin ledelse på saklig grunnlag. Alle beslutninger må tas til skolens beste; d.v.s. elevenes beste. Alt må ses i forhold til det. Ansettelser Når det gjelder ansettelser, har rektor styringsrett til å bestemme om en stilling skal lyses ledig eller ikke – samt bestemme stillingens innhold. Hvilken kompetanse vil jeg ha? Det er en selvfølge at det drøftes med fagforeningen, men skolelederen har siste ord. Eriksens klare råd er at rektor må prøve ut den han/hun ansetter. Sett dem til teamarbeid og observer dem i undervisningssituasjon. Rektor er forpliktet til å ansette den som er best kvalifisert og da kommer en ikke utenom en observasjon av personlig egnethet. Faglig bakgrunn er ikke nok, en lærer må beherske klasserommet, må kunne ledelse, kommunisere og samarbeide godt. – Selv når det gjelder fortrinnsrett, skal rektor sørge for å ansette de som er best kvalifisert. Her skal en også sørge for å teste ut kvalifikasjonene; man må ha de personlige kunnskapene som skal til for å undervise, sa Bjørn Eriksen. Man må basere seg på dokumentasjon og håndfaste ting – ikke synsing og rykter. Hvis noen har en historie med mye sykdom over lang tid, kan det være vanskelig å gi den arbeidsprestasjon som skal til for å nå skolens formål til elevenes beste. Det er likevel (fylkes-) kommunen som har arbeidsgiveransvar. Om rektor velger ikke å anbefale ansettelse av en som har fortrinnsrett, kan han/hun overstyres. Advarsel og oppsigelse Advarsel og oppsigelse ligger ikke under rektors fullmakter, men han/hun har ansvaret for å sette en prosess i gang. Eriksen viste til eksempel på manglende prosess ved at man visste om udugelighet etter tre uker, og det likevel tok 5–6 år før vedkommende ble sagt opp. Rektor må sørge for en god prosess som avsluttes innen rimelig tid. Det bør sjelden ta mer enn tre til fire måneder. Nedbemmaning Det er på det rene at avvik fra ansiennitetsprinsippet kan skje etter en vurdering av arbeidstakers kvalifikasjoner hensett til bedriftens behov. Om en skole har for mange lærere, har man rett og plikt til å nedbemanne. Her har rektor styringsrett, men det er viktig å drøfte kriteriene med organisasjonene. Eriksen mener at en bør følge det samme syn på kvalifikasjoner som er referert over – dog er det mulig å legge inn noen sosiale hensyn. For eksempel hvis en lærer er 60 år, kan det være vanskelig å skaffe seg ny jobb. Det gjelder også i denne prosessen at rektor må snakke med hver enkelt for å få mest mulig kunnskap. Arbeidsmiljølovens paragraf 4.3 Enhver arbeidstaker skal ha et godt arbeidsmiljø. Det kan være noen arbeidstakere som ikke er velfungerende – og det går utover de andre. Hvis noen har en klandrende oppførsel, må lederen gripe fatt i dette. Leder har en forpliktelse til å sørge for at alle har det ok. Ingen skal få utfolde seg slik at andres arbeidsdag blir ødelagt eller at folk gruer seg til å gå på jobb. Det er uhyre viktig ikke å godta at noen i anonym form klager på en kollega. Rektor må kreve at vedkommende står fram hvis han/hun skal ha krav på vern. Ingen må høre på anonyme beskrivelser; konflikthåndtering må skje i åpne rom blant de som er involverte. – Du kan aldri som leder love 100 % anonymitet. Enhver har rett til å forsvare seg mot anklager. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp, sa Eriksen. Rektors frie rom Som før nevnt begrenses rektors styrings rett også av tariffavtalene. I forhold til arbeidstidsbestemmelsene kan en si at rektor bare har styringsrett over 2/3 av årsverket. Rektor har full styringsrett over møter, fagfordeling, tidspunkt og timeplan. Det er en plikt å møte når man blir innkalt av sjefen. Rektor har ganske stort armslag i skolehverdagen. I alle viktige dagligdagse oppgaver har rektor full rådighet. Det skal drøftes, og noen ganger forhandles, men til slutt er rektor sjefen. n Skolelederen • 8-10 7
Page 1 and 2: Nr. 8 Oktober 2010 • www.nslf.no
Page 3 and 4: Skolelederen Nr. 8 - 2010 - 24. år
Page 5: Rektors rett og plikt til styringsr
Page 9 and 10: Prosessene var viktige, og det var
Page 11 and 12: til rektorstillinger. Med teamledel
Page 13 and 14: skoler i Ecuador Det ble lagt opp t
Page 15 and 16: KRONIKK Mobbing i skolen kan avdekk
Page 17 and 18: tiden enn andre. Alle trenger å bl
Page 19 and 20: Aasen, men det går an ved å anset
Page 21 and 22: Ja til hjernekraft Få yrkesgrupper
Page 23 and 24: Permisjon fra opplæringen Vi har f

Nr.8 - Skolelederforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?