Nr.8 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

intervju - Tonivå-kommuner er den største ulykka som har rammet Skole-Norge Hun legger ikke noe imellom, Marianne Aasen (Ap), leder for kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget. Av Modolf Moen På kontoret til Arbeiderparti-politikeren Marianne Aasen tårner tykke papirbunker. I hjørnet står en presskanne. Den ferske lederen for Stortingets utdanningskomité trenger koffein for å rekke over alle gjøremålene. Statsviteren og den tidligere journalisten Aasen trådte i 2009 til som leder for kirke-forskningsog utdanningskomiteen, etter å ha blitt valgt inn på Stortinget fra Akershus. Aasen har allerede rukket å skaffe seg et ry som en frittalende skolepolitiker. Noen vil ha det til at hun uttaler seg vel bastant, andre roser henne for å være ærlig på hvor komplisert skolepolitikken er. - Jeg vet ikke om det nødvendigvis er et pluss. Men jeg liker ikke å svare ullent, sier Aasen. Tonivå-kommuner er en ulykke En av hennes fremste ambisjoner for Skole-Norge er, i følge Aasen selv, å jobbe for en hevet skolefaglig kompetanse hos skoleeier. Selv om hun innrømmer at dette kan være vel ressurskrevende i små kommuner, tror komitélederen at kompetanseheving blir et avgjørende grep for å bedre opplærings tilbudet. Den såkalte tonivåløsningen i enkelte kommuner, der rådmann i praksis er skolesjef, har hun liten sans for. - Jeg vil nærmest si at det er den største ulykka som har rammet Skole-Norge. Vi må være sikre på at kommunene har den nødvendige kunnskapen og kompetansen for å sørge for et godt skoletilbud, og dette gjøres best ved å ansette skolefaglig kompetente mennesker i kommuneadministrasjonen. - Rektor må avlastes Men det er ikke kun på skoleeiersiden at Skole-Norge behøver mer profesjonalisering, slik Aasen ser det. I likhet med Norsk Skolelederforbund mener hun at rektor og skolelederne lider under en alt for tung arbeidsbyrde. Flere yrkesgrupper inn i skolen er en god løsning, mener Aasen, og peker på at Oslo-skolen har lykkes med dette. - Det er klart at mange av de administrative funksjonene bør fjernes fra rektor. Hvordan ville det vært hvis Statoil-leder Helge Lund selv tok på seg ansvaret for helse- miljø- og sikkerhetsspørsmål på plattformene, og ikke delegerte ansvaret til plattformsjefene? spør Aasen med et smil om munnen. Hvis rektor ikke får tid til å lede læringsarbeidet, er det klart at dette rammer skoleresultatene, mener Arbeiderpartipolitikeren. Aasen mener likevel at skolelederrollens betydning for opplæringstilbudet er i ferd med å bli stadig mer vektlagt, og viser til rektorutdanningen som det beste eksemplet på dette. Like viktig som annen ledelse - At skoleverket innser betydningen av en god ledelse, er en veldig viktig utvikling. Skoleledelse er like viktig som all annen ledelse i samfunnet. Som rektor må du kunne skole, men lederegenskaper er også viktige. Innenfor for eksempel politiet eller helsesektoren har man erfaringsmessig forfremmet de dyktigste ansatte til ledere, såfremt de har de riktige personlige egenskapene, sier Aasen. Aasen mener at begrepet ”en lærende organisasjon” passer bedre til skoleverket enn en nesten hvilken som helst annen instans. - Skolene har mye til felles med innovative IKT-bedrifter, egentlig. Så hvordan skal man lede en lærende organisasjon? Til en slik leder må det settes krav om egenskaper som gjør andre mennesker gode, understreker komitélederen. Tidlig innsats er tidlig kunn skap Aasen er en tilhenger av å vektlegge kunnskap sterkere i skolen, helt ned i de laveste årstrinnene. Dette bør gjøres ved å endre ansettelsespolitikken i et langsiktig perspektiv, mener hun. - Vi må verdsette kompetanse hos lærerne. Å ansette noen med tung fordypning i nordisk til å undervise en førsteklasseklasse i norsk, kan være å fortrekke fremfor en kandidat med kun allmennlærerutdanning. Det vil ta tid å befri seg fra oppfatningen om at barneskolen er ”tantete”, mener 18 Skolelederen • 8-10
Aasen, men det går an ved å ansette tyngre kompetente lærere. Tidlig innsats handler ofte om et sterkere trykk på læring, mener hun. Vil aldri lempe på teorikravene Aasen vil ikke høre snakk om at den norske skolen er for teoritung, og at dette er noe av årsaken til det høye frafallet fra yrkesfag i videregående. - Hovedårsaken til frafallet er at basisferdighetene er for dårlige. Elevene som faller fra er ofte for dårlige til å lese, skrive og regne, rett og slett. Hvis noen innbiller seg at det vil gå bra med disse uansett, fordi det finnes mange praktiske alternativer til skolen, tar de rett og slett feil. I følge arbeiderpartipolitikeren finnes det ikke den fagbedrift i dag som ikke setter krav til formell utdannelse og teoretiske kunnskaper. - Går du inn på et smelteverk i dag, er alt så elektrifisert at du nærmest må være ingeniør for å kunne betjene verktøyene. Skal du være servitør, krever dette gode språkkunnskaper. Kort sagt, i dag kreves stor omstillingsevne i det praktiske yrkeslivet, og gjerne flere fagbrev. Hva er teori? Aasen vil også problematisere selve teoribegrepet. Hva er teori? Og hvor går grensen mellom hva som er teoretisk kunnskap og hva som er praktiske ferdigheter? - Er engelsk et teoretisk eller et praktisk fag? Skal du jobbe på et autorisert bilverksted, må du gjerne kunne tysk også, med tanke på alle de tekniske håndbøkene. Å redusere teorimengden i fagutdanningene er en tilnærming til skolen som jeg ikke liker. Komitélederen vedgår likevel at det mange steder er en utfordring å gjøre de teoretiske fagene relevante nok og integrerte nok i den praktiske skolehverdagen. På de gode yrkesfaglige opplæringstilbudene smettes teorien inn under praktisk arbeid, sier Aasen, og gir et konkret eksempel. - Mathelseelever som jobber med kjøtt, og som samtidig jobber etter slaktereglene, kan lettere se relevansen mellom regler og praksis. Å vektlegge den teoretiske kompetansen mindre vil på sikt kunne true norsk velferd, hevder Aasen. - Det finnes to milliarder kinesere og indere med høy arbeidsmoral som er klare til å ta over jobbene våre, hvis de får anledning. Vi kan ikke i dagens kunnskapssamfunn ha en skole som slakker på teorikrava, sier Aasen. Ikke herme etter Finland Den fremste arven fra Clemet-skolen er vektleggingen av resultatmåling i skolen, forklarer Aasen. Komitélederen er opptatt av å diskutere hva norsk skole skal prioritere nå som skolemålinger for alvor er i tiden. Hun ser et motsetningsforhold mellom resultatjaget og skolens andre samfunnsoppdrag. - Skal norsk skole først og fremst jobbe for bedre resultater, eller for å skape selvstendige barn og unge som er klare for voksenlivet. Det må norsk skole finne ut av. Vi har en antiautoritær skole i Norge, og våre elever leder på demokratiforståelse og trivsel. Vi skal være forsiktige med å adoptere tenkningen fra andre skolesystemer som for eksempel Finland for å bedre våre resultater, mener Aasen. - Finland er veldig gode på å integrere kulturfag og estetiske fag i opplæringen, men når de kommer til mobbing og psykososiale forhold, har de en ganske annen oppfatning enn her hjemme. I Finland ser de på mobbing som noe som er elevenes ansvar, ikke personalets. Mobbing er i følge finnene normale gnisninger mellom mennesker, som barna selv skal finne ut av og løse. Vektlegge det særnorske Selv om Skole-Finlands syn på mobbing ikke faller i god jord hos Aasen, mener Ny bok Torlaug Løkensgard Hoel, Gunnar Engvik og Brit Hanssen (red.) Ny som lærer – sjansespill og samspill Kr 340,– I denne boka setter erfarne forskere og pedagoger søkelyset på hvordan nye lærere skal lære å være lærere – og utvikle sin profesjonalitet. Det er mye man skal forholde seg til som ny lærer, enten man arbeider i barnehage, skole eller videregående opplæring. Denne boka setter søkelyset på noen av disse forholdene: • lærerarbeid • kolleger • fag og elever • skolen som organisasjon • profesjonsutvikling • ledelsen ved skolen • kvalifisering i yrket Boka får du kjøpt i bokhandelen eller på www.tapirforlag.no Skolelederen • 8-10 19
Page 1 and 2: Nr. 8 Oktober 2010 • www.nslf.no
Page 3 and 4: Skolelederen Nr. 8 - 2010 - 24. år
Page 5 and 6: Rektors rett og plikt til styringsr
Page 7 and 8: syn. Det nakne diktat er sjelden no
Page 9 and 10: Prosessene var viktige, og det var
Page 11 and 12: til rektorstillinger. Med teamledel
Page 13 and 14: skoler i Ecuador Det ble lagt opp t
Page 15 and 16: KRONIKK Mobbing i skolen kan avdekk
Page 17: tiden enn andre. Alle trenger å bl
Page 21 and 22: Ja til hjernekraft Få yrkesgrupper
Page 23 and 24: Permisjon fra opplæringen Vi har f

Nr.8 - Skolelederforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?