Nr.8 - Skolelederforbundet

More documents

Recommendations

Info

hun vi må trekke lærdom av finnenes evne til å trekke inn sine egne kulturelle særpreg i opplæringen. - En god skole er en skole med visjon, som har egne mål og identitet. Men ser vi på hva den norske skolen trenger helhetlig, så kan det være en kobling til det særnorske. Ta naturen, for eksempel. Vi nordmenn er friluftsmennesker av rang. Turopplevelser som en del av opplæringen kan være en vei å gå, læring knyttet til reiseliv og turisme blir viktig for Norge fremover, mener Aasen. Tilpasset opplæring er vanskelig Midtlyng-utvalgets forslag til mer tilrettelagt og spesialtilpasset opplæring er en utfordring for skoleverket, mener Aasen. - Dette er et av de problemene jeg synes er vanskelig å skissere enkle løsninger på. Når det gjelder tilpasset opplæring, så er jeg faktisk minst bekymret for oppfølgingen de med alvorlige funk sjonsnedsettelser får. Den er gjerne bedre enn de tiltakene som settes inn for elever med mindre problemer, som kanskje trenger litt ekstra innsats i perioder. Det er for disse elevene Aasen er mest bekymret, for her svikter systemet ofte, i følge henne. Mange elever skulle blitt bedre fulgt opp for å knekke lesekoden tidlig, eksemplifiserer hun. Marianne Aasen liker jobben som komitéleder. Hun trekker særlig frem hvor inspirert hun blir av å møte alle krefter i skoleverket, det være seg lærere, elever eller skoleledere. - Det er spennende å møte både rektor og lærere, og få høre både ris og ros for politikken vi fører. I skoledebatten er det viktig å avklare forventninger. Hva forventer skoleledelsen og personalet av sine ansatte og foreldrene, hva forventer foreldrene av skolen og barna. Veien mot en bedre skole er å avklare forventninger, sier Marianne Aasen, leder i kirke- utdannings- og forsknings komiteen. n HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen – humorolog – og skoleleder – har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: jaoreine@online.no) Det fortelles om en ganske så selvbevisst overlege ved et av våre større sykehus som besøkte en kiosk på andre siden av veien. Dette skjedde for en del tiår siden, da rangordningen nok var noen hakk tydeligere enn tilfellet er nå. Da overlegen syntes at det gikk litt langsomt i køen, ba han om å få bli ekspedert med det samme, men fikk tilbake en bestemt beskjed om å vente på tur. Da sa han til ekspeditøren: ”Er du klar over hvem du snakker med?” ”Ja”, var svaret, ”er ikke du en av de statsansatte arbeiderne på andre siden av veien her?” Vi kaller gjerne denne type humor for humor nedenfra eller avvæpnende humor. Den produseres – spontant eller bevisst – av mennesker som blir vurdert å befinne seg i en underlegenhetsposisjon og rettes mot den eller de som sitter i en eller annen form for maktposisjon. En annen variant er der hvor det produseres humor om mennesker i en maktposisjon for å ”jekke dem litt ned” i andres øyne og samtidig få ut noe av egen frustrasjon. Innenfor internasjonalt humorfaglig miljø har denne humorformen ganske treffende fått betegnelsen ”down up” i motsetning til ”top down”, som betegner den type humor som mennesker i maktposisjon kan fristes til å bruke, for eksempel for å få ansatte til å opptre slik de ønsker. I noen grad fins begge disse formene i våre pedagogiske arbeidsmiljøer. Ikke minst kan faren være stor for at det utvikler seg såkalte ”bakrom” på våre skoler, der ansatte får dekket – og kanskje også i noen grad får anledning til å dyrke - sine behov for å ta ut frustrasjon i forhold til så vel sine ledere som til ”makter og myndigheter”. I noen grad kan nok slike behov være legitime. En dansk rektor sa det en gang slik: ”En rektor må være nok på skolen til at det går an å snakke til ham/henne, men også såpass mye borte at det går an å snakke om han/henne.” Samtidig kan det helt klart være en fare for at det lett kan sette seg en destruktiv ”down up”-kultur og ditto kommunikasjon som det er viktig å unngå blir et fremtredende trekk ved arbeidsmiljøet. Hva så med deg som skoleleder? Hva er din største utfordring i denne sammenheng? I tidsskriftet HUMOR – International Journal og Humor Research, som utgis av The International Society for Humor Studies fant jeg en artikkel med tittelen: ”Cooking with humor: In-group humor as social organization.” Der pekes det på humorens muligheter for å bidra til å utfordre autoritær makt. Likeledes demonstreres det tydelig hvor avhengig en leder er av å bli oppfattet av de ansatte som en legitim medspiller i prosessene fram mot måloppnåelse for at han eller hun skal kunne bruke humor som et middel til å få til den ønskede måloppnåelsen. Det er da snakk om den type humorkommunikasjon som baserer seg på gjensidig tillit og respekt. Humoren ovenfra, derimot, i form av lederens bruk av kommunikasjonsmakt ”top dowm”, er i utgangspunktet som regel dømt til å mislykkes, i hvert fall dersom målet er å få til de gode prosessene sammen på arbeidsplassen. Og det er vel det det til syvende og sist handler om? 20 Skolelederen • 8-10
Ja til hjernekraft Få yrkesgrupper har større mulighet til å påvirke folks liv enn lærere. Verdens viktigste yrke kan glede seg over flere studenter i høst. Av: Kari Bu, kulturredaktør i =Oslo I sommer møtte jeg Thorvald Stoltenberg for å snakke om ruspolitikk. Han begynte med å snakke om skolen. Blant rusavhengige har han sett mange forskjeller og ett fellestrekk: de mistrivdes på skolen, og følte ikke at de ble sett eller fikk brukt sine talenter der. I Finland får bare 10–15 prosent av søkerne plass ved det populære lærerstudiet. Landets lærere har en status som står i stil med deres viktighet. «Vi har lite naturressurser og må stole på vår hjernekraft,» sa filosofen Pekka Himanen da jeg møtte ham i fjor, med et hint til Olje-Norge. Finske lærere tjener ikke spesielt bra, men de er klar over sin betydning. Nå er noe iferd med å skje også i Norge. Lærerutdanningen fikk åtte prosent flere kvalifiserte søkere i år. Lærere er blitt mer positivt synlige i media, med kampanjen «Har du det i deg?» og flere realityserier fra klasserommet. Talkshowdronning og milliardær Oprah Winfrey har lenge sagt at lærere har verdens viktigste yrke. På sin webside skriver hun: «Ett av de av gjørende øyeblikk i mitt liv kom i fjerde klasse, det året jeg var elev av Mrs. Duncan. For første gang var jeg ikke redd for å være smart.» Lærerinnen Mary Duncan har hatt stor innflytelse på hva Oprah formidler i sitt TV-show, som vises i 145 land. «Det handler om å gjøre en forskjell i noens liv, slik Mrs. Duncan gjorde i mitt. Å få noen til å se lyset i seg selv,» sier Oprah i et intervju med American Academy of Achievement. Barn som ser lyset i seg selv, tåler motgang bedre. Og de har neppe behov for å heve seg over andre ved å mobbe. Mindre mobbing gir mindre grunn til å ty til rus. Flere =Osloselgere har fortalt meg at rusmiljøet var det eneste miljøet på skolen som aksepterte dem. Andre miljøer – inkludert lærerne – straffet de som skilte seg ut. De fleste voksne skjønner at det ikke er noe mål å være lik andre. Men barn og lærere får få muligheter til å skjønne det. Skolebarn skal gjennom samme pensum, på samme måte og helst i samme hastighet. I arbeidslivet er det omvendt. Ulike yrker krever vidt forskjellige kunnskaper og interesser. Det er også vanskelig å få jobb om man ikke skiller seg ut blant søkerne. Derfor håper jeg at mange av høstens kvalifiserte lærerstudenter ikke er redde for å skille seg ut. Barn med spesielle problemer kan fort bli barn med spesielle talenter hvis de får lære slik de lærer best. En av høstens nye lærerstudenter formidler sine tanker og ideer på bloggen fri minutt.net. Han trivdes ikke selv på skolen, og valgte å ta videregående som privatist. Uten undervisning fikk han ti seksere på vitnemålet, den første i en alder av tolv. Barn som «har det i seg» krever lærere som «har det i seg» – ellers blir skolen bare et hinder for det de kan utrette. n Kari Bu er kulturredaktør og forfatter av ungdomsromanen Inniverset. Hun er også en ivrig blogger – sjekk http://karibua.wordpress.com/. Skolelederen • 8-10 21
Page 1 and 2: Nr. 8 Oktober 2010 • www.nslf.no
Page 3 and 4: Skolelederen Nr. 8 - 2010 - 24. år
Page 5 and 6: Rektors rett og plikt til styringsr
Page 7 and 8: syn. Det nakne diktat er sjelden no
Page 9 and 10: Prosessene var viktige, og det var
Page 11 and 12: til rektorstillinger. Med teamledel
Page 13 and 14: skoler i Ecuador Det ble lagt opp t
Page 15 and 16: KRONIKK Mobbing i skolen kan avdekk
Page 17 and 18: tiden enn andre. Alle trenger å bl
Page 19: Aasen, men det går an ved å anset
Page 23 and 24: Permisjon fra opplæringen Vi har f

Nr.8 - Skolelederforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?